I denne videoen forklarer Dr. Bruce Lipton hvordan du kan bryte ut av faste mønstere og bruke hele hjernen din ved hjelp av noen enkle tips.
Tag: selvutvikling
Scott Dinsmore sluttet i en jobb som fikk ham til å føle seg elendig. Han brukte de neste fire årene til å gruble over hvordan han skulle finne en jobb som var både morsom og meningsfull.
I sitt TEDx-foredrag forteller han hvordan du finner ut hva som virkelig betyr noe for deg – og så begynner å gjøre noe med det.
Scott Dinsmore er grunnleggeren av nettsamfunnet Live Your Legend, en karriere- og nettverksplatform med over 100.000 medlemmer over hele verden som inspirerer og støtter hverandre i å finne sin lidenskap og gjøre et levebrød av det. Medlemmer møtes også fysisk i månedlige LYL Locals i 206 byer i 57 land, inkludert Norge.
Scott Dinsmore døde i september 2015 i et steinras på Kilimanjaro under sin ett års jorden rundt reise med sin kone Chelsea.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Etter mer enn 25 år i ivrig tjeneste som sykepleier klarer ikke Cathrine Larsen mer. Hun har tatt et modig valg om å følge sitt hjerte. Ryggen har også et ord med i laget. Den vil ikke mer, og forteller henne nesten daglig at denne form for jobb ikke fungerer lenger. Cathrine har bestemt seg. Nå vil hun leve et annet liv. Dette er hennes historie om å leve autentisk – og fire viktige steg på veien.
Sterke opplevelser
Mange har gjort seg tanker om hvordan det må være å jobbe som sykepleier. Noen får opp romantiske bilder av å hjelpe mennesker i nød, andre har bilder preget mer av skrekk og gru. Med unntak av de som faktisk har lagt igjen blod, svette og tårer i sykehuskorridorene er det svært få som vet hva det egentlig vil si å være sykepleier.
– Mine pasienter forteller meg ofte at de nå vet SÅ mye mer om det å være sykepleier… og de fleste er imponerte, forteller Cathrine meg.
Hva er det du sitter igjen med etter alle disse årene som sykepleier?
– Jeg sitter først og fremst igjen med et hav av erfaringer, innsikt og kunnskap om mennesker i sykdom og krise, om alt som kan skje i livet som man ikke regner med. Og så har jeg utrolig mange sterke, vakre, grensesprengende, slitsomme, lærerike, ufattelige, takknemlige, forferdelige og nydelige opplevelser som sykepleier. Men noe av det aller viktigste jeg tar med meg etter alle disse årene er forståelsen av hvor viktig helse er, og takknemligheten for at jeg er frisk. Hver dag. Uten helse fungerer nemlig ingenting. Nada. Alt dette ønsker jeg nå å dele med den som vil ta imot.
Jeg opplever at Cathrine føler dypt og inderlig for et fag som handler om å hjelpe folk til å bli friske. Jeg tror det har vært viktig for henne å være der og å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner på et sykehus. Det er tydelig at hun brenner for oppgaven hun har valgt, noe mange av oss kan relatere oss til. Men livet er i stadig endring.
– Har du opplevd at noe i livet virkelig har engasjert deg? spør hun retorisk. At det har føltes så riktig å holde på med fordi det gir deg noe som er viktig for deg? Og så en dag stemmer det ikke lenger, men føles som det ikke lenger er det du skal?
– Det er der jeg er nå, med det å være sykehussykepleier, sier Cathrine. Det er flere år siden jeg kjente det første gangen, allikevel har jeg hengt med, fordi det har gitt meg en økonomisk sikkerhet jeg har ment var viktig. Men nå kan jeg altså ikke mer. HELE MEG stritter i mot. Jeg skal og MÅ gjøre noe annet.
Å følge en drøm
Så hva ønsker en sykepleier som vil gjøre noe annet?
– Nå vil jeg jobbe med forebyggende helse. Utallige ganger har jeg tenkt, med disse svært syke menneskene mellom hendene, hva kunne vært gjort for 5, 10, 15, 20 år siden som kunne vært med å lindre eller forhindre dette? Det er MYE vi kan gjøre, på mange plan, som vil holde oss friske! Der vil jeg være. Jeg unner ingen å ha det slik mange sykehuspasienter har det.
– De siste årene har jeg tatt flere utdannelser som gjør at jeg har en hel del jeg kan sette i gang med. Mye har jeg delvis drevet med allerede, men nå blir det mer. Mye mer. For eksempel har jeg en stund drevet privat hjemmesykepleie. I tillegg til å være sykepleier er jeg utdannet co-active coach, jeg er sertifisert theta healer, utdannet auraformidler og Art of Living lærer. Jeg har undervist yoga, pusteteknikker og kunnskap om sinnet i mange år.
Det spruter av energi når Cathrine forteller. Jeg kan virkelig føle drømmen hennes om å starte en karriere hvor hun får hjelpe mennesker til å holde seg friske gjennom forebyggende aktiviteter i stedet for å reparere dem etter at de er blitt syke. Hun fortsetter å fortelle.
– Jeg vil bruke mine kreative sider som har ligget brakk i altfor mange år, men som nå ikke lenger lar seg holde tilbake. Jeg vil skrive, jeg vil synge, jeg vil male, jeg vil ta bilder og jeg vil LEVE, med frihet til selv å bestemme hva jeg gjør når, og med min samlede energi tilgjengelig for gode, livsbejaende, helsebringende oppgaver. Jeg har en plan!
Planen
En plan høres ut som en god idé. Min erfaring er at vi skaper vår egen fremtid gjennom en tydelig intensjon og klare bilder. Når vi i tillegg ”fargelegger” disse bildene med gode, varme følelser – for eksempel i en meditasjon – så skaper vi aktivt den virkeligheten vi ønsker oss. Hva er din plan, Cathrine?
– Jeg har gitt mange noe jeg tidligere har kalt healing-massasje, men som jeg nå tilbyr under navnet anti-stress massasje. Dette er noe jeg vil bygge videre på. Planen er at mine kunnskaper og erfaringer skal komme mange mennesker til nytte, og hjelpe mange flere med å holde seg friske. Men det er jo når alt kommer til alt også et regnestykke dette. Tid og penger.
På nettsidene dine står det at du også kan lese energier og jobbe med blokkeringer. Det er liten tvil om at du vet hva du vil, Cathrine, og nå lurer jeg på hvordan du har tenkt å få det til?
– Jeg jobber nå i 100 prosent stilling på sykehuset. For å kunne trappe ned må jeg bygge opp ”på andre siden”. Fire anti-stress massasje klienter i uka gjør det mulig for meg å gå ned til 70 – 80 prosent stilling, noe som igjen frigjør tid til å bygge opp mer. Innen utgangen av 2014 jobber jeg ikke lenger på sykehus! Jeg trenger bare fire massasjeklienter i uka for å gjennomføre første skritt. Det er fullt mulig!
En viktig ting Cathrine har gjort er å be sine venner på Facebook om hjelp. Uten å vite hva det var hun trengte hjelp til var det 25 personer som sa ja til å hjelpe henne. Hun har etterpå bedt om hjelp til å spre nyheten om at hun nå tilbyr anti-stress massasje.
– Det å spørre om hjelp er SÅÅÅ verdt det. Alle vil gjerne hjelpe, jubler Cathrine.
- Les også: Våger du å be om hjelp?
Hun nådde målene sine for januar og flytter nå straks inn i eget kontor og behandlingsrom i Tønsberg. Hjemmesiden hennes er under rekonstruksjon og hun jobber på spreng mellom vakter i full stilling, barn og daglige gjøremål.
– Men jeg koser meg og kjenner at friheten jeg allerede føler smaker godt. Fra 3. mars går jeg ned i 80 prosent stilling på sykehuset, og alt jeg gjør utenom sykehuset føles ikke som jobb.
Fire steg som hjelper deg å nå drømmen din
Energien og pågangsmotet til Cathrine er til å ta og føle på. Jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å få til det hun drømmer om. Det som gjør meg overbevist er at jeg ser hvordan hun følger fire tydelige steg på veien mot suksess. Her er de fire stegene jeg ser at hun følger:
- Hun har stoppet opp og lyttet godt til hva kroppen og hjertet forteller henne. Det handler om å være bevisst til stede i livet sitt med oppmerksomhet på det som foregår både inni meg og rundt meg.
- Hun har tatt konsekvensen av det hun har blitt oppmerksom på og tatt et modig valg. Det å faktisk ta valget er helt vesentlig for å få noe til. Med valget følger en klar og tydelig intensjon om hva hun vil skape. Det setter retning og gir kraft.
- Cathrine har satt seg noen klare mål. Fire klienter i uka. Gå ned til 70-80 prosent stilling. Innen ett år er hun ute av sykepleien. Målene hjelper henne å gjennomføre de nødvendige aktivitetene for å oppfylle drømmen.
- Til slutt har hun vist sårbarhet og bedt om hjelp blant venner og kjente. Vi kan alle trenge støtte, inspirasjon og oppmuntring til å følge hjertet. Veldig få klarer seg helt alene, og det er ingen skam å be om hjelp.
Cathrine Larsen er en av stadig flere mennesker som utgjør en aldri så liten autentisk revolusjon. Mennesker som lytter til egne følelser og behov, får kontakt med sin lidenskap og tar bevisste valg. Det er mennesker som vil leve rett fra hjertet – ekte, nært og lidenskapelig – til beste for seg selv og for verden. Akkurat slik Cathrine vil.
PS!
Her finner du mer informasjon om Cathrine Larsen og om den omtalte anti-stress massasjen.
Jeg liker opprøret mot skolen som utfolder seg i media i disse dager. Det er et opprør mot et regime med måling, evaluering og karaktergivning som noen steder har tatt helt av. Intensjonen bak evalueringen er nok god og velment, men konsekvensene er kanskje ikke tilstrekkelig gjennomtenkt?
Jeg oppfatter dette som et lederskap drevet av behovet for styring og kontroll. Et alternativ ville vært et lederskap drevet av tillit og medbestemmelse.
Situasjonen i skolen
I det siste har aviser og blogger vist oss eksempler på elever i ungdomstrinnet som har flere hundre læringsmål i løpet av noen få uker, elever i barnetrinnet som blir evaluert av læreren på opptil 70 kompetansemål hvert halvår, og skoler hvor elevene hver uke evaluerer seg selv med henholdsvis surt ansikt, strekmunn eller smileansikt. Hva gjør det med et barn – eller en voksen for den saks skyld – som må evaluere seg selv med et surt ansikt gang på gang? Tror vi virkelig at det stimulerer til læring?
Forsker og blogger Hege Hermansen har skrevet et blogginnlegg om meningsløs målstyring versus læringsfremmende vurdering der hun stiller spørsmål ved formålet for vurderingen i skolen. Skal vurderingen støtte opp om elevers læringsprosesser, eller skal den brukes til å klassifisere elever for dokumentasjons- og rapporteringshensyn? Hege Hermansen sier forskning viser at disse formålene ofte står i strid med hverandre.
I kjernen av denne striden ligger et prinsipielt spørsmål om hvilket formål vurdering i skolen skal ha.
Det er ikke vanskelig å forstå at enkelte skoleeiere og skoleledere ønsker målbare parametere de kan styre etter. Jeg tror det er godt ment. Det gir dem en følelse av kontroll og av å “ta grep”. Spørsmålet er om mer kontroll er et egnet ledelsesprinsipp når målet er læring og vekst? De fleste foreldre erfarer at den sterkeste faktor for vekst og utvikling av deres barn er tillit og kjærlighet. Kontroll er det motsatte av tillit. Medbestemmelse har, i alle fall hos mine barn, en tendens til å motivere mer enn sterk styring.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det slett ikke er alle skoler som driver en så utstrakt bruk av måling og vurdering som det de gjør i Sandefjord. En undersøkelse avisen Klassekampen har utført blant 15 av de 17 største kommunene i landet viser at bare fire av dem benytter seg av skriftlige halvårsvurderinger av elevene. Det gjelder Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger.
At motstanden mot dette målehysteriet er stor vises ved at opprøret kommer fra både rektorer, lærere, elever og foreldre som ser det dysfunksjonelle i dette systemet. For den utstrakte målingen er en systemfeil, og den blir tredd nedover hodet på gode lærere som dermed får innskrenket sin selvbestemmelse og sitt mulighetsrom for pedagogisk tilpasning.
Jeg mener Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger må tenke nytt om skole og utdanning. Det er på tide å se barna, ikke bare tallene. Dette handler både om bevissthet og organisering, slik jeg ser det.
Paralleller i næringslivet
Parallelt med debatten om målstyring og karaktergivning i skolen skjer det også ting i næringslivet. Bedrifter som Telenor, Statoil og Schibsted har alle innført karaktergivning av sine ansatte. BI-professor Bård Kuvaas mener det kan skyldes dårlig kompetanse på menneskelig psykologi, og at det virker prestasjonshemmende.
Selskapet Making Waves gjorde noen nyttige erfaringer da de til slutt valgte å gå fra strategien om karaktergivning og kontroll til selvbestemmelse og dialog.
Da selskapet skulle innføre karaktergivning var det en oppvakt ansatt som stilte det forløsende spørsmålet som alle ønsket svar på: “Har du vurdert de negative konsekvensene ved et slikt system?”. Ledelsen ble svar skyldig. “Dette er jo overvåkning, det motsatte av å spille sammen“, sa en annen ansatt. “Skal du redusere meg til et tall“, spurte andre.
Det ble helomvending i Making Waves. HR-direktør Hans Olav Hellem har skrevet en blogg der han deler rikt om selskapets erfaringer og blant annet sier følgende:
Vi tror karakterer bare egner seg til å sortere, ikke motivere. Beskjeden om at du leverer dårligere enn forventet vil strengt tatt ikke motivere til annet enn å slutte.
Det er kanskje ikke så rart at 32% av elevene i dag ikke fullfører videregående skole? Kanskje virker skolen som en lang og meningsløs evaluering som bryter ned lærelysten fremfor å bygge den opp?
Målesystemer på vikende front
Microsoft har gått bort fra karaktermodellen fordi konsernsjefen Steve Balmer mener karaktersystemet hindrer nytenkning. Han sier de ansatte ble «lært opp til å se trærne, men ikke skogen». For å få de ansatte til å tenke mer helhetlig, innså Ballmer at selskapet måtte legge mer vekt på samarbeid.
Flere slike eksempler viser at bruken av karaktersystemer for ansatte i bedrifter er på vikende front internasjonalt. Da er det rart at bedrifter og den offentlige skolen i Norge heller vil innføre mer av det.
Kan evaluering skape frykt?
I mange år som kursholder og lederutvikler har jeg blant annet hjulpet mennesker med å slippe noe av kontrollbehovet sitt, til å anerkjenne det som er her og nå og til å bruke empatisk kommunikasjon og dialogisk metode for å bygge tillit og personlig vekst.
Jeg har alltid møtt mine kursdeltagere og klienter med et åpent hjerte og en intensjon om at jeg vil dem vel. Min erfaring er at nettopp det skaper det rommet for vekst som vi alle lengter etter. Det ser jeg også hos mine barn som er i skolealder.
Hvis jeg hadde gitt mine kursdeltagere beskjed om at jeg ville evaluere dem med en karakter på slutten av kurset ville jeg stoppet all læring og vekst på stedet. Bevisst eller ubevisst ville det ført til en intern sammenligning av prestasjoner blant deltagerne, som igjen kunne vekket frykten for ikke å være god nok. Den frykten ligger hos veldig mange av oss.
Kursdeltagerne kunne nok lært den lille teorien jeg formidler, men selve veksten ligger i det de åpner opp for i seg selv. Hvor mange ville våget å åpne seg og være sårbare hvis sårbarheten ville bli evaluert? Frykt lukker oss. Tillit åpner oss.
Jeg tror ikke på måling og kontroll i skolen heller, men på selvbestemmelse, åpenhet og dialog om hensikt, mål og prestasjoner. Jeg tror at den beste måten å forbedre både læring og prestasjoner på er gjennom å endre basisen for våre relasjoner. Bygger relasjonen på mistro og frykt eller på tillit og en intensjon om å ville hverandre vel? Signalet for det kommer fra lederskapet hos skoleeier. Sterk grad av målstyring er fryktbasert lederskap, og det har gått ut på dato.
Det er min erfaring at det er tillit gjennom autentiske relasjoner som skaper best grobunn for utvikling av mennesker og deres bidrag til samfunnet. Både i skole og næringsliv. Lederutfordringen er derfor å gå fra frykt til tillit.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Bli best. Det er to viktige ord for tiden. Jeg tror de er helseskadelige. Livsfarlige. For ikke å snakke om absurde. For hva er det å være best? Best i forhold til hva? Og hvem?
Hele samfunnet vårt er bygd opp rundt idéen om forbedring. Bare vi blir litt bedre, da. Velge bedre politikere, bygge bedre broer, tilrettelegge for bedre vekst og bli bedre i senga. Hvis ikke ungene artikulerer tilfredsstillende bra før de har fyllt et par uker må de skjerpe seg og bli bedre. Gi dem ritalin eller en helvetesuke først som sist, send dem på joggetur klokka halv fem hver morgen. Siden jeg ikke har blitt best, må jeg for guds skyld sørge for at avkommet blir det. Best, hører du!
Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint av å skrive dette. Hvordan føles det i kroppen din når du tror på tanken som sier at det er viktig å bli best? Inni meg føles det helt for jævlig. Trangt, urolig og vondt. Det føles som om det ikke er greit å være meg.
Nå er jeg 32 år. Jeg kommer nok til å holde på i mange år til, kanskje helt til jeg dør, med å avlære alt jeg har lært om at det ikke er greit å være meg.
Men kjære, hva ville skjedd med samfunnet vårt da, spør du kanskje, det ville tatt seg ut om alle løp rundt og var seg! Kaos og anarki, den ville vesten — alt annet enn det velsmurte velferdslandet vi er så heldige å bo i.
Du er jo allerede deg. Du har aldri vært noe annet. Du tar bare på deg klær, lag på lag av rare og unaturlige klær, som du påstår er deg. Jeg gjør det, jeg også. Men innimellom kommer det små glimt, små eksplosjoner av lengsel, eller kanskje følelsen av å huske. Jeg er jo noe mer. Dette kan bare umulig være alt. Jeg er ikke alle disse klærne. Det må vel være noe mer her.
Det er noe mer her. Og det har vært her hele tiden. Ingen av oss trenger å bli best for å være det. Faktisk er det mye lettere å komme i kontakt med det — med DEG — hvis du ikke prøver å bli best, men heller gjør det motsatte. Stopp for eksempel helt opp. Bare stopp. Legg ned våpnene og mobilene. Ta en pause. Vend oppmerksomheten innover. På samme måte som du kan fokusere oppmerksomheten på tuppen av pekefingeren, kan du også fokusere den innover. Bare prøv, kroppen din kan dette, den har alltid kunnet dette.
Pust.
Er du der?
Du er jo der!
Les også
- Dialog med livet. Om å gi slipp og leve i resonans. (av Dag Andersen)
- Pappakraft (av Åsmund Seip)
- Kan jeg få litt fred her? (av Geir Harald Hagberg)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Jeg tror på å dele. Derfor vil jeg dele noe helt fantastisk flott med deg.
Si ifra når du er klar for å ta i mot!
Jeg tror at den kraftigste og mest meningsfylte måten å endre verden på er gjennom å endre våre relasjoner til hverandre. Når vi mennesker møtes helt uten masker, fri fra roller og uten behov for sterke meninger, så skjer det noe med oss. Noe som er bra.
I alle fall skjedde det noe med meg da jeg deltok på det som kalles circling. Nedenfor kan du se en kort video om circling før du leser videre under videoen.
Jeg opplevde circling for første gang i september. En stor gruppe mennesker jeg ikke hadde truffet tidligere tilbragte en helg sammen på Paramita meditasjons- senter midt i Oslo sentrum. Vi skulle oppleve circling i flere runder i små grupper på 7-8 personer. Det skulle vise seg å bli veldig fint.
Det var noe nesten hellig som oppsto i det rommet som skaptes når vi bare var der for hverandre uten å skulle oppnå noe, uten å skulle vinne noe, uten noe å skjule og uten frykt for ikke å bli godtatt akkurat slik vi er. Det skjedde noe vakkert med meg som åpnet opp for mitt autentiske Selv. Jeg fikk mulighet til å oppdage noe nytt ved meg selv. Jeg slapp ut, slapp fri og følte meg hel. Kanskje fordi den dype tilknytningen som oppsto lot meg få oppleve noe min sjel lengtet etter?
Morten var en av de deltagerne jeg selv var med og “sirklet”. Det var helt magisk. Hør bare hva han selv forteller om sin opplevelse.
Thank you everyone for an amazing day! I had my most profound spiritual experince so far being circled – a special thank you to my group for being part of what allowed that experience to take place.
– Morten
Hva er circling?
Circling er en form for meditasjonspraksis som oppstår i relasjon til andre mennesker. Litt spøkefult refereres det til som “mindfulness 2.0” fordi det virkelig handler om å være fult og helt oppmerksom og til stede sammen med andre. Det er en opplevelse du bør unne deg selv hvis du har mulighet. Har du først opplevd slike autentiske møter vil du gjerne ha mer av det. Og det tror jeg er godt for verden. Hør bare hva Sije som også deltok sier.
I loved my weekend with you beautiful people. I thank you from the bottom of my heart, and I feel a great desire in keeping up connection with other people in my life. There is also a sense of sadness in leaving the circle, and a fear of not experiencing it again with you. It feels like I want for it to last, and take root in my life.
– Silje
Circling ble første gang holdt i Norge i september 2013. To svært dyktige fasilitatorer var kommet til Norge for å guide oss trygt gjennom prosessene. Sean Wilkinson og John Thompson er to svært rolige og nærværende mannfolk som var så autentiske i sin egen prosess under workshopen at det innga all den tillit deltakerne trengte for å slippe seg selv løs. De viste forbilledlig fasilitering.
I januar 2014 kommer Sean og John tilbake til Norge for å fasilitere en ny runde med circling. Jeg skal være med denne gangen også, for dette er helt etter mitt hjerte og virkelig en praksis jeg tror vi trenger mer av.
Ble du nysgjerrig på circling?
Her finner du all informasjon om arrangementet i Oslo 4-5. januar 2014.
PS!
Jeg er selv ikke involvert i Authentic Norway som arrangerer circling i Norge, men jeg kjenner flere av dem som er med der. Jeg tjener heller ingen ting på å fortelle deg om dette. Derimot kommer jeg selv til å delta i januar. Så kanskje vi sees? Fortell meg gjerne om du har lyst til å bli med. Benytt kommentarfeltet nedenfor. Takk.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Tenåringen Logan LaPlante forteller oss om sin skole utenfor det ordinære skolesystemet (i USA). Han kaller det hackschooling, og målet er å bli – LYKKELIG.
- Les også: Når barn lider fordi skolen ikke forstår dem: De sa hun var slem, og andre historier
- Se også videoforedraget: Derfor mener Sir Ken Robinson vi må reformere skolesystemet
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
My Love is a state of Being
Du får inn 11 millioner sanseinntrykk i løpet av ett sekund. Da kan det være lurt å lære seg noen teknikker for å redusere stresset i hverdagen. Med mental trening er det mulig, forteller kognitiv terapeut Viggo Johansen.
Radiointervju med Viggo Johansen
Ansvarlig redakør Knut Jeppsson i lokalradioen Kanal 1 intervjuet Viggo Johansen om bord på inBalance HelseCruise på Stena Saga i september 2011. LeveBevisst.no ved Geir Harald Hagberg var initiativtaker til dette arrangementet og gjengir her intervjuet i sin helhet.
Klikk her for å høre intervjuet med Viggo Johansen (TID: 4:32)
I fjor høst var jeg i kloster. Riktignok bare i en uke, men tatt i betraktning at jeg aldri har trodd på noen gud og har et temmelig anstrengt forhold til religiøse institusjoner, så var det valget ganske overraskende.
Forklaringen er at jeg trodde jeg var der for å skrive. Riktignok så jeg stillheten som en fin ramme da jeg meldte meg på stillhetsretreat og skrivekurs med forfatterne Kristin Flood og Merle Levin, men det var muligheten til å lære mer om skriving som trakk mest. Og så viste det seg at det var stillheten som var poenget, mens skrivingen bare var et verktøy for å utforske den.
Nonneklosteret Casa di preghiera Gesu Maestro ligger en times tid utenfor Venezia, ved foten av Alpene og med vidt utsyn over Posletta. Den staselige hovedbygningen, opprinnelig et gammelt herskapshus, ligger på en frodig eiendom med høye trær og åpne gressletter, omgitt av murer og gjerder som holder klosteret atskilt fra omverdenen. Nonnene har også fått bygget en gjestefløy der besøkende som oss kan overnatte.
Jeg skal ikke si så mye om hva jeg opplevde denne uken. Rent fysisk var det et deilig opphold med daglige skriveøkter på det celleliknende rommet mitt, der det bare var plass til en smal seng og et lite skrivebord, kombinert med innsiktsfulle innspill fra Kristin og Merle som ledet oss gjennom stillheten, enkle, gode måltider tilberedt av nonnene med råvarer fra klosterets egne kjøkkenhage og, ikke minst, mine egne vandringer innenfor klostermurene.
Den fysiske opplevelsen var likevel ikke den viktigste. Det å være stille, å ikke si et ord, i mange dager og omgitt av andre mennesker som også er stille, det var … hva skal jeg si?… helt spesielt. Jeg opplevde at stillheten ga rom, både til alt det inni meg som vanligvis ikke får oppmerksomhet og til nye måter å knytte bånd til mennesker rundt meg. Så for meg åpnet stillheten dører jeg ikke visste var lukket.
Men stillhetretreat? I Italia?! Er ikke det egentlig et ganske skammelig utslag av å ha for mye penger og for lite å gjøre? Kan man ikke bare gjøre som nordmenn har pleid; dra til fjells, gå tur, hugge ved? Professor i sosialmedisin Per Fugelli sa nylig til ukebladet Alt for damene at denne trenden å kjøpe seg stillhet egentlig er ganske poengløs, at livskvalitet handler om «alle de tusen onsdagene livet består av, ikke åtte dagers stillhet». (Alt for damene, nr. 4/2013)
Det er liten tvil om at stillhetsretreat i Italia vitner om en viss økonomisk velstand. Det er også vanskelig å være uenig med Fugelli i at det gode livet må bygges hver dag. Men selv ser jeg ikke dette som sløsing eller uttrykk for middelklassens dekadente kjedsomhet. For meg har oppholdet i stillhet vært en investering, faktisk en forunderlig god investering. Når jeg først var så priviligert at jeg hadde penger til å ta en uke fri og reise til Italia, så kunne jeg ikke brukt dem med et høyere utbytte. For meg var disse dagene i stillhet nettopp det som skulle til for å få mer ut av disse tusen onsdagene som livet består av.
Denne bloggen er også publisert på Mitt Snitt – et fristed.
Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Levende helse – på sporet av nøkkelen
Her kan du se hele den norske filmen til Terje Toftenes / New Paradigm Films om vår levende helse. Filmen er nå tilgjenglig for streaming direkte fra LeveBevisst.no
Se filmen og støtt vårt arbeid
Trykk på “Preview” for å se trailer eller trykk “Rent Movie” for å se hele filmen. Streaming koster 49 kroner, og du kan betale med kredittkort eller PayPal-konto. Når du ser filmen her, eller kjøper filmen fra lenke på denne siden, får LeveBevisst.no en liten provisjon som hjelper oss å holde driften av nettmagasinet igang. Takk for støtten – og kos deg med filmen.
Filmfakta
Produksjonsår 2011
Varighet 70 minutter
Språk Norsk og Engelsk (med norsk teksting)
Vil du heller kjøpe en fysisk DVD til å ha i videohylla kan du gjøre det her (affiliate link)
For ikke lenge siden ble jeg tipset om et TED-foredrag med sosialpsykologen Amy Cuddy med tittelen: «Your body language shapes who you are». Det er vel verdt å bruke 21 minutter på, og jeg vil gjerne dele det med deg her.
Cuddy snakker om hvordan vår kroppsholdning har en direkte effekt på sinnet og på hormoner som har med dominans og stressnivå å gjøre.
Hun har selv vært med på å gjennomføre forsøk som viser at 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning («High-Power Pose») gir tydelige, målbare utslag. Det samme er tilfelle med kraftløse kroppsholdninger («Low-Power Poses»).
I videoen nedenfor ser du bilder med eksempler på ulike holdninger, og du får også høre Cuddys personlige historie, som gjør inntrykk.
Kun 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning – og du vil få en mer kraftfull tilstedeværelse som gjør deg bedre i stand til å vise hvem du er og hva du står for.
Enten det er snakk om en presentasjon, et jobbintervju, et foredrag, å komme med innspill på et møte, eller noe annet der du skal stå fram.
- Les også: Takknemlighet gir velvære
Dette er Cuddys oppfordring
«Fake it ‘til you BECOME it.»
Lat som, og gjør det igjen og igjen (selv om du er vettskremt) inntil du BLIR det.
«Tiny tweaks can lead to big changes.»
Små forskjeller kan føre til store endringer.
Mitt ønske for deg er at du med kraft og trygghet kan stå fram som den strålende personen du er, og vise alt det gode du har å by på.
Beste hilsen
Anne Helene Grøntoft
Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Aksepter og transformer
Kjernen i transformasjonen til det neste kulturtrinn, er overgangen fra det egobaserte, kjempende mennesket til det transpersonlige mennesket. Og kjernen i metoden, selve transformasjonsprosessen, er at vi ser og aksepterer mennesket slik det faktisk er, her og nå. Vi anerkjenner den bakenforliggende intensjonen. Så lar vi det hele stige opp og transformeres til en høyere frekvens. Vi tilgir, omfavner, omslutter – og gjennom det omdanner vi og sender ut igjen det vi har transformert som en positiv, kjærlig kraft.
Vi inngår i en form for dialog med det vi vil omdanne. Vi ser det, anerkjenner at det i utgangspunktet lå en positiv intensjon bak, så lar vi det finne en annen form, omdannes til noe som ivaretar den gode hensikt på en bedre måte.
Metoden er den motsatte av å angripe, av å nedkjempe det vi misliker, av å føle oss små og redde, av å beskytte oss – det motsatte av egostrategien der vi kjemper for å beholde våre goder og holde borte det vi ikke liker. Selv ikke egoismen kjemper vi mot. Vi innarbeider et nytt tanke- og reaksjonsmønster som etter hvert gjør at det gamle går i glemmeboken.
Det finnes mange varianter av dette i ulike tradisjoner og terapiformer. Vi kan gjøre det rent meditativt, som pusteøvelser, individuelt og i gruppe. Vi kan bruke det for å fjerne egne blokkeringer, for å transformere oss selv eller for å hjelpe andre, individer eller hele samfunnet.
Tonglen
Den buddhistiske tonglen-teknikken er en kraftfull, enkel og tydelig variant. Det er en meditativ pusteøvelse der vi aktiviserer hjertechakra som et ”transformasjonskammer”. Øvelsen går ut på å etablere et nytt mønster stikk motsatt egoets. Jeg tar på meg all verdens lidelse og elendighet, all frykt, sinne og sorg slik at de andre skal slippe. Alt dette puster jeg inn i hjertet, lar det omdannes, og puster ut kjærlighet, fred og alt som godt er.
Det er garantert ufarlig, det eneste som svekkes er egoismen. Men det er naturlig for de fleste å begynne med noen vi er glad i, for så etter hvert å utvide til stadig større grupper. De fleste føler motstand i starten, dette strider mot et mønster som er både nedarvet og inngrodd. Det er en øvelse som må gjentas til det oppfattes som helt naturlig, et nytt mønster som skal etableres, et bevissthetsfelt som skal reprogrammeres. Det skal innøves og repeteres til det erstatter egoprogrammet, som etter hvert svinner bort.
Dette virker, det transformerer deg og dine relasjoner til andre mennesker og til verden, det gir et bedre liv. Og denne transformasjonen påvirker det store kollektive feltet som du og dine relasjoner inngår i. Men det må erfares, dette blir bare en påstand til du selv har erfaring.
Felles kjerne
Tonglen som konkret teknikk er en buddhistisk tradisjon, men om dette som metode er tydeligst i buddhismen, er det som budskap tydeligst i kristendommen: ”Du skal elske din neste som deg selv”. Mange vil være enige i at dette er selve kjernen i både Buddhas og Jesus budskap, ja i alle de store religionene.
Hvordan dette grunnprinsippet for transformasjon brukes, må tilpasses det enkelte individ og den enkelte gruppe. Mange kan ha et terapeutisk behov for å fjerne noen mentale blokkeringer eller traumer før de kan komme i gang med egen praksis. Noen ganske få har kommet så langt at de på sitt beste fungerer på et transpersonlig plan. Disse kan bruke svært kraftfulle teknikker for å transformere samfunnet og gjennom det selv få direkte kontakt med det store enhetsfeltet.
For alle er det en fordel å arbeide i en gruppe av likesinnede, kombinert med individuell praksis.
Ikke snillhet
Dette kan høres veldig snilt ut, men det er det ikke. Snillhet er en egenskap knyttet til egostadiet. Snillhet handler om at vi gir avkall på noe til fordel for andre. Det vi skal frem til er ikke snillhet, det er klokskap. Det transpersonlige mennesket har et annet utgangspunkt enn det kjempende egomennesket.
Det nye utgangspunktet er et utvidet selvbilde og verdensbilde, en opplevelse av at vi alle er ett, at det atskilte, kjempende individet er en illusjon. Det er noe nytt og større vi skal oppdage og erfare. Transformasjonen er en frigjøringsprosess, vi sprenger en snever ramme. Egoet er ikke en trygg festning, det er et fengsel. Vi oppdager det når vi har sprengt rammen, vi blir tryggere, sterkere, friere, lykkeligere og mer selvstendige.
Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
- Del 1 i serien heter Vi skal bygge et felt, del 1
- Del 2 i serien heter Vi skal bygge et felt, del 2
- Del 3 i serien heter Om kinestetiske målinger
- Del 4 i serien heter Emosjonell energi som drivkraft
- Tillegg til artikkel 3 og 4: Vi tok feil om kinestetiske tester
Les også
- Artikkelserien Transformasjonen har startet (av Dag Andersen)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Å lære seg å leve med frykten
Sist helg ble jeg utfordret av kjæresten min. Hun visste godt at jeg ikke er så glad i fjellvegger. Likevel ga hun meg et klatrekurs til jul. Jeg har hatt et par dårlige opplevelser med klatring i fjellvegger som har satt sine spor. Når min kjære nå ga meg et klatrekurs i gave var det godt ment. Hun vil meg vel, og jeg vet det. Dette var min sjanse til å overvinne frykten. Jeg grep den.
Når frykten setter seg
Første gang jeg fikk en skikkelig skrekkopplevelse i en fjellvegg var jeg ung, og kanskje dumdristig? Min bestevenn og jeg var på telttur i vakre omgivelser utenfor Bergen. På en av turene oppover i fjellet finner min venn en passende fjellvegg som han mente vi skulle klatre. Han hadde klatret en del med sin far så dette skulle gå fint. Veggen var neppe mer enn 5-6 meter høy, men så hadde vi heller ikke noe klatreutstyr. Med andre ord, for meg var det friklatring uten erfaring og uten opplæring. Nevnte jeg at jeg var ung og kanskje dumdristig? Halvveis oppe i fjellveggen står jeg skikkelig fast. Jeg ser ikke hvor jeg kan finne neste feste, og jeg klarer ikke å gå ned igjen til det forrige. Først blir jeg bare rådvill, leter etter en løsning, men gir ikke opp. Så begynner jeg å bli sliten. Armene dirrer og bena ”jazzer” hemningsløst. Jeg innser plutselig alvoret. Frykten tar meg og jeg blir skikkelig redd. Fortvilet roper jeg på hjelp fra vennen min som er høyere oppe i veggen. Han er rolig, gir meg noen tips, og uten at jeg overhodet kan huske hvordan, så fikk han meg opp den veggen. Alt jeg husker er at jeg var jævlig redd (unnskyld uttrykket). Har du først stått midt i en fjellvegg uten sikkerhetsutstyr og kjent frykten for å falle, muligheten for å dø, så setter det seg i kroppen. Og det sitter lenge.
Kroppen husker godt
Mange år senere var jeg igjen på guttetur med en god venn. Vi skulle rafte i Sjoa, og vi skulle rappellere og klatre i et fjell. Denne gang med sikkerhetsutstyr og instruktør på stedet. Dette kunne jo ikke gå galt. Allikevel kjente jeg en indre uro. Kroppen min husket noe jeg selv hadde forsøkt å glemme. Halvveis oppe i fjellveggen begynte musklene å bli slitne. Bena ”jazzet” og armene vibrerte som et massasjeapparat. Dette hadde jeg opplevd før. Og kroppen husket det. Den husket også følelsen knyttet til det. Frykten for å falle ned og dø! Jeg ble livredd, igjen. ”Få meg ned”, ropte jeg, og det gjorde de. Denne gangen var jeg festet i topptau, forskriftsmessig sikret, og egentlig aldri i noen reell fare. Men det visste ikke kroppen min. Den husket bare min tidligere erfaring og frykt fra en fjellvegg utenfor Bergen.
Å bygge tillit
”Alle er redd for å falle” konstaterte klatreinstruktøren. Kjæresten min og jeg sto lydhøre og spente. ”Det er et instinkt. Frykten for å falle holder oss i live og er derfor viktig” fortsatte han. Vi hadde fått en veldig god instruktør. En som kjente til fryktmekanismen og visste at tillit er nøkkelen til å leve med instinktiv frykt. Det er tilliten til sikkerhetsutstyret som skal hjelpe oss amatørklatrere til å våge å utfolde oss i klatreveggen, ta noen sjanser, strekke oss litt lenger og til å nå toppen. Tillit er nøkkelen til å ha glede av klatringen, akkurat som i resten av livet. Derfor trente vi på tillit, gradvis. Vi lærte å sikre hverandre, og vi lot oss falle ut fra veggen gang på gang for å kjenne at utstyret og klatrekompisen holdt oss trygge – hver gang. Jeg startet litt nervøst med å falle fra to meter opp i veggen etter at jeg hadde konstatert at klatrekompisen nede på bakken var klar. Så økte vi høyden. Til slutt kastet jeg meg ut fra veggen fra ni meters høyde uten å si ifra først, og det var greit. Jeg stolte på utstyret og på en fremmed kursdeltager på bakken. Tilliten var etablert. Nå var jeg fri.
Å leve med frykten
Det å lære seg å stole på utstyret og på gode hjelpere (klatrekompisen som står nede og sikrer) tar ikke bort den grunnleggende frykten for å falle. Den lille frykten er klatringens ”memento mori” – husk på døden. Den frykten holder deg skjerpet, fokusert og i kontakt med det du holder på med. Så lenge du ikke lar frykten overta kontrollen, slik den gjorde for meg i mine tidlige klatreopplevelser. Å lære seg å ha tillit til utstyret, til omgivelsene, til livet, vil i seg selv ikke fjerne den grunnleggende frykten for å dø. Det gjør det mulig å leve med den.
Slik kan jeg også leve med annen frykt, for eksempel frykten for å gjøre noe dumt, for å bli avvist, for ikke å lykkes osv. Når jeg lærer meg å ha tillit til livet kan jeg lettere leve med frykten min. Jeg kan stole på at livet vil meg vel, at jeg bare får så mye motstand som jeg kan takle, at løsningene dukker opp når jeg bare våger å ta spranget. Enten jeg velger å klatre i en vegg, holde et foredrag jeg aldri før har holdt, si ”ja” til en ny jobb eller stole på et menneske jeg nesten ikke kjenner. I det daglige er denne tilliten til livet det sikkerhetsutstyret jeg trenger for å leve fullt og helt. For å kjenne at det bruser. For å virkeliggjøre mine drømmer, og for å utfolde mitt fulle potensial.
Hvis du savner slik tillit til livet kan det være en god idé å forsøke å trene den opp. Det er fullt mulig, og klatrekurs er bare én av mange mulige måter å gjøre det på. Men uansett hvordan du gjør det så vil det handle om å utfordre din komfortsone, og så huske på hver gang det går bra. Derfor er det alltid lurt å feire sine små og store seire. De gangene du har vært modig og gjort noe – stort eller smått – som utfordret din komfortsone og din frykt. Da bygger du tillit til livet.
Ha tillit til livet, og livet smiler til deg 🙂
Les også
- Jeg har begynt å gi livet mening (Tor Bertil Namskau)
- Eg trekte pusten, og eg visste at eg trekte pusten (Helge Torvund)
- Finnes det en kilde til ondskap? (Geir Harald Hagberg)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Si ja til det du vil ha. Godt nytt år!
Med disse verselinjene fra vår venn Geir Ålien ønsker vi alle våre lesere velkommen til et inspirerende og givende 2013.
Vi deler Geir Åliens filosofi fullt og helt; si ja til det du vil ha, og la resten gå. Gjerne med et smil.
Godt nytt år!
2013
Vi flyter inn i et nytt år
Ingen stor forskjell fra i går
Det åpner seg opp litt og litt
Ta i mot det som er ditt
Ikke alt det nye er bra
Si ja til det du vil ha
Det andre kan du la gå
slik at du det gode kan få
– Geir Ålien
Du kan følge Geir Ålien på Facebook for flere visdomsfulle dikt
Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Meditasjon trenger ikke være vanskelig. Det trenger heller ikke ta lang tid. Du kan gjøre det på et minutt, eller du kan gjøre det på et øyeblikk – med litt trening. Start med ett minutt. Denne videoen er en glimrende guide som også får deg til å smile 🙂
Nyt øyeblikket. Nå, og nå, og nå, og nå…
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Filmen The Celestine Prophecy er en filmatisering av James Redfields bestselgende bok Den niende innsikt (originaltittel: The Celestine Prophecy), som senere ble etterfulgt av boken Den tiende innsikt (1996).
Den niende innsikt (1993) har en spennende historie i reneste Indiana Jones stil. Vi følger hovedpersonens åndelige oppvåkning under en reise til Perus regnskog hvor han prøver å finne og forstå profetien nedtegnet i et eldgammelt manuskript. Profetien inneholder ni grunnleggende innsikter som menneskene er forutbestemte til å erfare. Den forutsier en global oppvåkning som stiger frem fra alle de gamle religiøse tradisjonene og påvirker oss i retning av en dypere åndelig opplevelse. Kanskje nettopp det vi står overfor i dag?
Filmen The Celestine Prophecy varer i 1 timer og 39 minutter. Filmen kom i 2006.
Her kan du se den offisielle traileren til filmen
Dette sier Janne Løken på det alternative kurs-og rekreasjonssenteret Miruja om filmen:
“For lettere å forstå de forandringene som skjer om dagen anbefaler jeg alle å se filmen “The celestine prophecy”. Den skildrer veldig godt hva som skjer, energimessig. Finn energikilden i deg selv istedenfor å ta av andre, gi alltid energi, og tenk med hjertet og ikke egoet.”
Klikk her for å kjøpe filmen The Celestine Prophecy
Når du kjøper filmer og bøker fra linker på LeveBevisst.no får vi en liten salgsprovisjon som går til å dekke våre driftskostnader. Takk for at du støtter arbeidet vårt.
Aktuelle linker
- Her kan du kjøpe filmen
LeveBevisst.no får en liten provisjon av salget til dekning av våre kostnader. - Utfyllende omtale av boken på Wikipedia (på engelsk)
- Celestine Prophecy: Behind the Scenes (YouTube)
- The Celestine Prophecy Movie (websiden)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Mindfulness, eller oppmerksomhetstrening, er en måte å trene bevisstheten på. Det krever både fokus, vilje og øvelse. Altså krever det en viss innsats fra din side om du ønsker å oppnå fordelene ved mindfulness. Da er det bare rett og rimelig at du vil vite hva du får igjen for denne innsatsen. Her får du fire gode grunner til å trene på mindfulness.
Grunn 1: Kvaliteten på det du foretar deg blir bedre
Når du er bevisst til stede er du fokusert på den oppgaven du utfører her og nå. Vi tror ofte at vi er effektive fordi vi klarer å gjøre flere oppgaver samtidig (for eksempel snakke i telefonen samtidig som du går gjennom budsjettet for neste år). Vi kaller det multitasking, et magisk ord som liksom skal løse tidsklemma for oss. Men visste du at hjernen din bare kan ha oppmerksomhet på én ting av gangen? Så når du gjør to eller flere ting samtidig vil oppmerksomheten din hele tiden hoppe frem og tilbake mellom de ulike oppgavene. Ingenting av det du foretar deg får da din hele og fulle oppmerksomhet. Din oppmerksomhet, og din skaperkraft, blir fragmentert og hakkete. Og det blir også kvaliteten på det du utfører.
Ønsker du kvalitet i det du foretar deg er det altså lurt å trene seg i fokusert og villet oppmerksomhet – mindfulness – og monotasking i stedet for multitasking.
Grunn 2: Kvaliteten på din kommunikasjon og dine relasjoner blir bedre
For å kommunisere tydelig må du klare å skille mellom hva som er fakta, hva som er dine forestillinger og fortolkninger, hva du føler i situasjonen og hvilke dype behov du trenger å bli møtt på. Vi kaller det å separere budskapet. Det klarer du bare å gjøre når du er bevisst til stede og oppmerksom på dine egne tanker, følelser og behov mens du kommuniserer. Når du ikke er til stede vil du blande sammen fakta, forestillinger og følelser i en smørje som du gjerne kaster ut som fakta; ”slik er det!”. Det skaper som regel motstand og utydelig kommunikasjon. I tillegg klarer du da sjelden å fange opp ditt egentlige behov i situasjonen. Mindfulness hjelper deg til å få kontakt med og hente ut informasjon fra dine egne følelser. Denne informasjonen sier noe om dine dype behov så du kan sette ord på dem, og bli møtt på dem.
Min erfaring etter å ha trenet mennesker i kommunikasjon i snart 15 år er at bevisst tilstedeværelse er selve nøkkelen til tydelig og helhjertet kommunikasjon, og til gode relasjoner. All verdens teknikker og modeller for god kommunikasjon er fånyttes uten tilstedeværelse. Dette alene burde være god nok grunn til å trene på mindfulness.
Grunn 3: Du kan bare nyte det du er oppmerksom på
Har du prøvd å nyte en skogstur med familien, mens du hele tiden tenker på en uløst arbeidsoppgave på jobben? Hvor mye glede har du av den skogsturen da? Når tankene dine er et annet sted enn der du er, er du ikke egentlig til stede. Oppmerksomheten din er da rettet mot noe annet enn det som er her og nå, altså får du ikke med deg det fine som skjer nå. Da mister du noe av gleden ved livet. Det pågår så mange automatiske tankeprosesser i hodet vårt, og så mange følelser raser gjennom oss hele tiden, at vi ofte ikke får øye på de små fine detaljene i livet. De du bare kan oppdage – og nyte – når du er bevisst til stede i øyeblikket. Det kan være synet, smaken og lukten av et måltid tilberedt med kjærlighet – for deg. Det kan være det magiske lyset i overgangen mellom natt og dag. Det kan være den skjøre stillheten mellom to pust i en samtale. Eller freden i ditt eget indre midt i et skrålende barneselskap.
Listen er uendelig, og når du trener på mindfulness blir den bare lengere og lengere.
Grunn 4: Du kan bare endre det du er oppmerksom på
Det kan være ting du ønsker å endre på i livet ditt. Det betyr at du er oppmerksom på dem, og det er bra. Det kan også være ting ved livet ditt du ikke liker, men som du ikke vet hvorfor skjer. Du er kanskje ikke oppmerksom på hva som foregår i deg selv, hvilke automatiske tankemønstre du har, hva følelsene dine prøver å fortelle deg eller hvilke instinkter som påvirker dine handlinger. Da kan du heller ikke gjøre noe med det. Du kan bare endre de tankene og handlingene du er oppmerksom på, og du kan bare møte de behovene du er villig til å kjenne etter at du har.
Trening i mindfulness hjelper deg med å rette oppmerksomheten mot det som er her og nå, slik at du kan endre livet ditt i den retningen du ønsker. Det kan være verdt litt ekstra innsats.
Er du klar til å begynne din mindfulnesstrening?
Hvis disse fire grunnene har gitt deg nok motivasjon til å begynne å trene på mindfulness vil jeg oppfordre deg til å begynne nå. Listen nedenfor gir deg noen steder å starte.
- Her finner du flere enkle øvelser i mindfulness du kan begynne å bruke allerede i dag.
- Du kan delta på kurs med meg for trening i både mindfulness, anerkjennende kommunikasjon og hvordan du skaper dyp tilknytning.
- Her finner du informasjon om introduksjon til mindfulness på jobben
- Her finner du informasjon om helhjertet kommunikasjon i organisasjoner
Uansett hvilken vei du velger til mer bevisst tilstedeværelse i livet så ønsker jeg deg lykke til på reisen. Det er verdt innsatsen!
Det finnes ulike måter å tenke om bevissthet på, og flere måter å beskrive utviklingen av vår bevissthet. En måte er å beskrive fire nivåer, eller faser, slik jeg skal gjøre her. Dette er selvsagt bare en forenkling for å hjelpe oss til å bli oppmerksomme på hva vi er bevisst i dag. Teksten er oversatt fra engelsk med ukjent opphav. Jeg går likevel god for innholdet, slik jeg erfarer det.
Forfatteren av originalteksten mener at det finnes fire nivåer av bevissthet, og at de fleste mennesker aldri kommer seg ut av første nivå. De er dømt til å lide i dette selvpålagte helvete av en indre verden, mener forfatteren. Her er de fire fasene i utviklingen av din bevissthet:
1. Ubevisst ubevissthet
I denne fasen er du ikke en gang klar over at du er ubevisst. Du tiltrekker deg negative hendelser i livet ditt i raskt tempo, som om du har utviklet en negativ energiball som ruller i utforbakke. Ingenting av det som skjer er din feil, og du ser alltid etter noen å legge skylden på.
2. Bevisst ubevissthet
Her er du bevisst dine negative tanker og de konsekvensene de kan medføre i livet ditt. Du ser kanskje dine negative mønstre, og har blitt bevisst hva det er du tiltrekker deg. Du liker kanskje ikke det du tiltrekker deg, men du har begynt å ta ansvar for det.
3. Bevisst bevissthet
Du bestemmer deg med viten og vilje for å fokusere rene og positive tanker på det du ønsker, og på å fjerne all motstand mot at det kommer. Og sikkert nok, det kommer. Det kan være at du bruker din skaperkraft til noe så enkelt som å visualisere og ønske deg en ledig parkeringsplass der du trenger den. Du skaper den med bevisst intensjon, du tillater den å realisere seg for deg, og du anerkjenner skapelsen din når den oppstår.
4. Ubevisst bevissthet
Når du kommer til dette punktet trenger du ikke lenger jobbe så hardt for å skape det du ønsker i ditt liv. Du har tillit til hvordan du skaper med intensjon og følelser, og du bruker bevisst tid hver dag på å pleie din intensjon og skaperkraft. Nye skapelser kommer til deg raskt og lett. Du har laget deg en positiv energiball som fortsetter å rulle fremover til din fordel. Andre mennesker sier at ”du har flaks”.
Har du erfaringer eller andre kommentarer?
Du er velkommen til å benytte kommentarfeltet nedenfor. Takk.
Categories
Kan stillheten lære meg noe nytt?
Denne uken er det høstferie her i Oslo. Mange familier benytter anledningen til å reise sammen til et sted de liker og hvor de finner ro. Noen finner ro på fjellet, noen ved sjøen, andre i utlandet på spennende reisemål. Jeg finner ro på hytta på Nesodden. Der skal jeg tilbringe de neste tre dagene helt alene i total stillhet (håper jeg). Kone og barn får ikke være med denne gangen. De må bli i byen med barnehage, aktivitetsskole og jobb frem til fredag ettermiddag. Da gjenforenes vi – og stillheten rundt meg brytes.
Jeg gleder meg til den totale stillheten på hytta. Bare meg, peisen og naturen. Kanskje en nabo som hilser på ute ved veien, men ingen gjester, ingen telefoner, ikke internett. Bare meg – og stillheten. Jeg lurer på hva stillheten vil gjøre med meg denne gangen? Jeg er nysgjerrig på hva jeg vil lære om meg selv, hva jeg kommer til å kjenne på og hvilken visdom som vil komme til meg. For noe vil skje gjennom tre dager med meditasjon og fokus på pusten. Det er jeg overbevist om. Stillheten vil forvandle verden, som Eckhart Tolle sier.
Hva kan stillheten lære deg?
Har du selv lyst til å kjenne på stillhet, harmoni og indre fred gjennom bevisst tiltedeværelse og meditasjon? Da kan du bli med meg på et åpent Pusterom i høst, eller du kan delta på en flott helgeworkshop hvor du virkelig får kontakt med stillheten, visdommen og livskraften i deg selv. Du kan også finne deg en øvelse i mindfulness som du kan bruke i hverdagen på egenhånd. Velg det som kjennes riktig for deg, så kan det ikke bli feil.
Med ønske om en god og harmonisk høstferie.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Våger du å be om hjelp?
Så vidt jeg har erfart finnes det ingen fasit for livet, ikke noe rett svar for hvordan ting skal skje. Men det finnes mindre gode, og gode, måter å håndtere det vi møter på.
Å møte livets nedturer med motstand, fornektelse og lukkethet kan fort føre galt av sted. Det har jeg selv erfart. Den erfaringen var viktig for meg. Den lærte meg å lytte mer til hjertet. Og den lærte meg å be om hjelp.
Å møte livets motgang med kjærlighet kan være å våge å si: “Jeg trenger hjelp!” Det er helt ok. Det er en anerkjennelse av at du har det vanskelig. Alt du fornekter vil vedvare. Derfor er anerkjennelse en vesentlig ingrediens i å snu situasjonen.
Det motsatte av å møte livet med kjærlighet er å møte livet med frykt. Da overtar ditt ego styringen av livet ditt. Egoet har en tendens til å ville overbevise deg om to myter:
- Å be om hjelp gjør meg sårbar, og dermed utrygg
- Det er bare mislykkede mennesker som ber om hjelp
Det er greit å huske på at ditt egos oppgave er å beskytte deg, altså holde deg trygg så du overlever. Det er en god egenskap. Men det hender at egoet er så ivrig i sin jobb at det motsatte skjer, og du avstår fra å be om hjelp som du trenger nettopp for å føle deg trygg. En annen side ved ditt ego er at det hjelper deg å føle stolthet over det du får til. Ulempen er at denne stoltheten kan bli så sterk at du føler nederlag ved å be om hjelp som du egentlig trenger.
Hvis du har lyst til å lese mer om de to mytene ved å be om hjelp kan jeg anbefale denne bloggen til Carol Finlayson.
Og en liten ting til slutt:
Jeg tror ikke vi er skapt for å klare alt selv. Det er kanskje derfor vi er så mange til å hjelpe hverandre her på jorden..?