I kveld sitter jeg i et gammelt slottsaktig hus i Stockholms skjærgård sammen med sju venner fra Norge. Det er en kald og forblåst kveld så vi har holdt oss innendørs. Hva bruker man da tiden til? Jo, vi har opplevd noe nytt og “rart” sammen. Eller kanskje ikke egentlig så rart? Og heller ikke nytt for kroppen min! Men en ny bevisstgjøring for meg. Og den vil jeg dele med deg.
Ufrivillig skjelving i kroppen
Opplevelsen jeg nettopp har vært med på har jeg også hatt mange ganger tidligere i det siste halvåret. Jeg har bare ikke skjønt hva det var som skjedde! Da har det gjerne foregått slik: Jeg har stått rett opp og ned med øynene lukket og fokusert bare på pusten, eller på ingen ting. Jeg har vært helt til stede i øyeblikket. Rolig. Fredfull. Som regel har jeg stått ved siden av sengen til min ettåring og hjulpet ham å finne roen for å sovne. Noen ganger har jeg stått med ham i armene, og han har sovnet der. Og det som har skjedd etter en stund er at kroppen min har begynt å skjelve. Riste! Som om jeg hadde fått et anfall av noe. Men det har jeg ikke. Første gangen jeg opplevet dette begynte jeg virkelig å lure på hva som skjedde. Jeg ble ikke redd, bare observerte hva som skjedde og skjønte absolutt ikke hva det var. Siden har jeg bare latt det skje, latt kroppen riste og skjelve i noen minutter til jeg selv har stoppet det. Litt rare opplevelser syntes jeg da – og så viser det seg å være en helt naturlig kroppsprosess.
Det jeg lærte i dag var at spenninger som setter seg i kroppen etter f.eks. frykt naturlig vil slippe fri når kroppen skjelver og rister. Å riste, eller skjelve, er noe alle dyr gjør automatisk for å kvitte seg med spenninger som ikke har fått utløp gjennom “fight or flight” reaksjonen som frykt er ment å sette igang. Hos oss mennesker har vi “glemt” å skjelve av oss disse spenningene gjennom århundrer med nedtrykking av denne typen atferd. Det er kanskje ikke så lurt? For energi fra frykt som ikke blir brukt til å sloss eller flykte får da ikke lenger noe naturlig utløp og de demmes opp i kroppen som spenninger.
Hvordan få kroppen til å skjelve når du ønsker det?
Det vi gjorde i kveld var bare noen små enkle øvelser som gjorde noen av musklene våre sånn akkurat passe slitne, for deretter å åpne opp for og tillate kroppen å begynne å skjelve av seg selv. Jeg sto f.eks. i sittestilling med bøyde knær og ryggen inntil en vegg, og pustet rolig en liten stund (maks fem minutter). Pass på at du har et underlag du ikke sklir på, eller stå barbent slik vi gjorde. Dette gjorde musklene akkurat så passe slitne at kroppen begynte å riste av seg selv. Så sto jeg der og ristet litt. Et tips; husk å gi deg før du blir utmattet i muskelaturen. Etterpå prøvde vi en annen variant der jeg la meg på ryggen nede på gulvet. Jeg bøyde bena slik at fotsålene lå mot hverandre og knærne stakk ut til hver side. Du trekker altså føttene litt opp mot skrittet. Nå gikk det mye raskere. Kroppen begynte først å skjelve, så virkelig å riste. Og så kom latteren. Til slutt lå alle sju rundt på gulvet og gapskrattet. Det var herlig. Befriende. Og kroppen ristet. Og spenninger slapp. En helt utrolig opplevelse. Og helt naturlig – kroppens egen medisin som vi bare har “glemt”.
Nå vet jeg altså hvorfor kroppen min har begynt å skjelve og riste når jeg har stått opp og ned og slappet helt av i tilstedeværelse. Neste gang skal jeg i enda større grad nyte hvert eneste sekund av det – og samtidig vite at dette er kroppens egen naturlige reaksjon for å kvitte seg med oppdemmede spenninger. La det skjelve!
Har du opplevd dette, eller noe lignende selv?
Del det gjerne med oss andre i en kommentar nedenfor.
Takk
hjertelig hilsen
7 replies on “Når jeg får helt skjelven…”
Takk for nyttig innlegg.
Ja jeg opplever stadig at jeg rister og får skjelvinger. Dette har som regel vært etter meditasjoner eller andre “åpnebaringer”. Det har vært spesielt merkbart etter episoder der jeg har gjenkjent noe viktig, oppdaget nye sammenhenger eller har fått “ny” forståelse.
I disse ristefrekvensene så “raser” energiene i kroppen, jeg kan ofte fryse etter slike ristinger. Men kropp og sjel har det deilig etterpå (ofte etter en liten “høneblund”).
Jeg har ikke før hatt noe ord eller kjennskap til hva dette primært har vært, men har opplevd at dette er vitkig og kroppens måte å forhold seg til det som skjer “mentalt”.
Hei Geir
Ja dette er kjent stoff for meg i alle fall. Jeg har opplevd det ifm meditasjon og yoga. I yoga bruker man dette bevisst i noen sammenhenger hvor man, som dere tydeligvis gjorde i helgen, gjennom konkrete øvelser/teknikker fremprovoserer dette for å frigjøre energiblokkeringer i kroppen. her er en link som sier noe om dette. http://www.meditationexpert.com/yoga-kung-fu/y_vibrations_caused_by_yoga_meditation_techniques_are_chi_channels_opening.htm
Ha en super dag.
Tone
God kveld!
Ja jeg opplever med gjevne mellomrom at kroppen min skjelver. Særlig når jeg skal gjennom noe jeg er nervøs og redd for, begynner hele kroppen å skjelve. Det skjer også etter jeg har vært gjennom tøffe episoder. Det beste ved dette er at jeg får en fantastisk ro etterpå.
Hei Siren.
Takk for din kommentar, som plutselig minnet meg om noen hendelser jeg faktisk hadde glemt at jeg har. Jeg får litt skjelven noen ganger når jeg snakker med mennesker om ting som er veldig viktig for meg og som jeg (kanskje?) er litt usikker på hvordan jeg skal få uttrykt. Plutselig begynner kroppen å skjelve, om enn ganske beskjedent. Jeg tror ikke noen andre legger merke til det og for meg oppleves det akkurat da som litt ubehagelig – men sikkert viktig for kroppens indre prosesser.
Hei geir,
spennende observasjoner og opplevelser. Jeg fikk liknende erfaringer etter tre dagersw reise i sjelen, sammen med Rune Amundsen på en forblåst holme utenfor Florø. – Rune skal ha et miniseminar lørdag 10.april med kreative dypopplevelser, for 8-10 stykker. Ta kontakt om du har lyst til å delta. – janpetrus
Hei,Geir!Jeg har opplevd opplevd kroppslig skjelvinger etter sterke migreneanfall;hvor det har vært nødvendig å oppsøke lege for å få bukt med hodepinen.Dette er skremmende å oppleve,fordi kroppen overtar kontrollen og smertene gjør en kjemperedd.Therese
Hei Therese.
Takk for at du deler dine opplevelser med skjelving etter migrene. Hva sier legen din om dette? Jeg opplever også skjelving som at kroppen “overtar” kontrollen i den forstand at det skjer uten min bevisste vilje, som regel ganske kort for min del.
Kan skjelvingen hos deg antyde at kroppen prøver å “riste av seg” noe som har satt seg i kroppen (noe emosjonelt), og kan dette noe være nettopp det som fører til migrenen? Jeg vet selvsagt ikke hva som er tilfelle hos deg, derfor stiller jeg bare spørsmål her.
Min erfaring med smerter er at det noen ganger hjelper å gå inn i en meditativ bevissthetstilstand (tilstedeværelse) og så puste gjennom smerten og anerkjenne den istedetfor å ha motstand mot den. Da hender det at smerten plutselig gir seg (men ikke alltid). Det kan være verdt et forsøk, og uansett er ikke det noe å være redd for.