Author: Geir H. Hagberg

Jeg er opptatt av nærvær og anerkjennende kommunikasjon i relasjoner. For tiden underviser jeg i dialog og konflikthåndtering som frivillig kursholder i Oslo Røde Kors, ved siden av jobben min i Norges KFUK-KFUM-speidere.

Jeg er grunnlegger av LeveBevisst.no og ansvarlig for innholdet her.

Categories
Øvelser & Tips

Hva er videoutfordringen?

Vignett Videoutfordringen

Vignett Videoutfordringen

Videoutfordringen er et prosjekt der jeg har utfordret meg selv til å skulle lage én video i uka i inntil 10 uker fremover. (red; det ble seks videoer).

Jeg spiller inn én ny video hver mandag og publiserer den på tirsdag. Jeg snakker om det jeg har fokus og energi på akkurat i øyeblikket. Videoen spilles inn på direkten, uten manus og uten redigering. Rett fra hjertet.

Målet med videoutfordringen er å lære meg å bruke video i min formidling. Jeg vet jeg har mye å lære, og du kan hjelpe meg ved å gi meg kommentarer på både form og innhold. Jeg skal også dele mine egne erfaringer og læring underveis slik at du også kanskje lærer noe om bruk av egne videor på blogg. Du finner erfaringer og lærdom fra dagens video under hver video.

Takk for hjelpen – og takk for din interesse for videoutfordringen.

Her er link til alle vidoene i Videoutfordringen

hilsen

Categories
Øvelser & Tips

Tar du videoutfordringen?

Vignett Videoutfordringen

Vignett VideoUtfordringenI dag starter jeg et lite prosjekt her på LeveBevisst.no som jeg kaller videoutfordringen. Videoen i dag er introduksjonen, altså den første videoen i denne serien. Dette er en måte å utfordre meg selv på ved å måtte snakke om et tema rett fra hjertet hver uke på video. Det kan bli spennende å se hva som kommer, for video er i alle fall kommet for å bli… Tar du utfordringen også?

Vær så snill å bære over med meg for dårlig belysning, litt svak lyd og ikke de aller flotteste kulisser. Introduksjonsvideoen ble tatt opp på impuls inne på soverommet til fireåringen hjemme hos oss. Kameraet jeg bruker nå er rett og slett min iPhone som jeg har satt opp på et lite stativ bygget av LEGO-klosser (det var sånn jeg havnet på barnerommet for dette opptaket).

Meningen er at det skal komme en slik video hver uke. Neste kommer likevel allerede i morgen for at den skal være relevant (det vil du skjønne i morgen). Deretter satser jeg på å komme meg inn i en fast ukentlig rutine. Følg med om du orker…

Hva kjenner du på selv når du ser og hører dette? Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Viva Chile! – men glem ikke de andre

Foto: Scanpix (hentet fra Dagbladet.no)

Endelig, etter et fangenskap på 69 dager ca. 700 meter under bakken, er nå gruvearbeiderne i Chile reddet. Gleden og jubelen over en vellykket redningsaksjon sendes direkte av fjernsynsstasjoner over hele verden. Saken har fått enormt mye medieomtale. Noen mener den har fått alt for mye i forhold til størrelsen og rekkevidden av ulykken.

Til sammenligning dør det ca 12.000 personer i gruveulykker rundt om på jorda hvert år. De fleste av disse hører vi aldri om. Større, og kanskje viktigere, tragedier skjer andre steder på jorden akkurat nå. Tragedier som vi ikke hører om fordi ulykken i Chile tar all vår oppmerksomhet. Er det galt? Jeg har gjort meg noen tanker.

Continue reading “Viva Chile! – men glem ikke de andre”
Categories
Mennesker Planeten vår

Hva kan en 11 åring lære meg om mat?

Foto av Veronica Samycia - gresskarsuppeMat er viktig!
Det er noe vi alle vet ut fra et rent overlevelsesperspektiv.

I tillegg mener jeg at mat er et viktig tema med tanke på hvordan vi dyrker maten, hva slags mat vi putter i oss, hvordan vi tilbereder maten, hvordan vi fordeler maten mellom oss i verden, vår takknemlighet for maten – og hvilke gleder vi skaper med mat og god drikke.

Det er mye å si om alt dette. Mye mer enn jeg rekker å nevne i denne bloggen. Derfor vil det bli flere blogger fremover om mat. Også av gjestebloggere som

Continue reading “Hva kan en 11 åring lære meg om mat?”
Categories
Samfunn i endring

Én dag på jorden, søndag 10.10.10

I dag står det 10. oktober 2010 – eller 10.10.10 – på kalenderen vår.
Hva betyr det for oss? Hva vil vi det skal bety?
Det er igjen helt opp til oss alle. Og helt opp til deg!

Continue reading “Én dag på jorden, søndag 10.10.10”

Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Øvelse: Gjør alt veldig sakte

Gjør alt veldig sakte

Verden vi lever i består av informasjon. Noe av denne informasjonen plukker vi opp, men svært mye av den får vi ikke tak i. Hvor mye informasjon du fanger opp avgjøres i stor grad av hvilken fart du har når du observer verden.

Når vi gjør ting veldig fort går alt litt på automatikk. Da er vi ofte ikke til stede i det vi gjør, og vi mister kraft og glede. Derfor er det fint å gjøre det til en vane å sette ned tempoet av og til. Det handler denne øvelse om.

Det er litt som å gå tur i skogen: Hvis du løper avgårde på stien får du stort sett bare med deg informasjon om de steinene og røttene du prøver å unngå å snuble i. Dersom du setter ned tempoet til rask gange oppdager du også noe av det som er utenfor stien, slik som et brukket tre, en stor maurtue, et lite vann osv. Hvis du setter ned tempoet enda en gang og går i rolig tempo, vil du fange opp enda mer informasjon om det som er rundt deg. Hvis du ønsker å fange opp alle detaljer og oppdage enda mer av alt det spennende som skjer i skogen, kan du begynne å bevege deg med museskritt. Da vil masse ny informasjon strømme til deg. Du vil legge merke til maurene som krysser stien, kanskje hører du en fugl som letter inni skogen, du ser en harepus eller du oppdager sopp, bær og små markblomster. Er du heldig kan du kanskje høre trærne snakke til deg…

Mange ting som sansene våre vanligvis ikke får med seg blir med ett åpenbart for oss når vi setter ned tempoet. Men også tankene våre blir tydeligere for oss når vi setter ned farten. Og vi får bedre kontakt med følelsene våre og kan lettere tappe dem for den informasjonen de har til oss om våre behov. Også den intuitive informasjonen blir tydeligere for oss eller lettere å få tak i når tempoet inni oss settes ned. Og den letteste måten å sette ned tempoet inni oss er å sette ned tempoet utenfor oss – altså i det vi gjør.

Slik gjør du

  1. Velg en hvilken som helst aktivitet på en helt vanlig dag:  Ta en dusj og vaske håret. Kle på deg. Spise maten din. Gå til bussen (beregn god tid). Gå til kopimaskinen, kopiere, sortere og stifte. Gå å hente en kopp kaffe og drikke den. Tømme oppvaskmaskinen. Henge opp tøy. Lage mat. Osv.
  2. Gjør aktiviteten akkurat slik du alltid pleier å gjøre den, men sett ned hastigheten på alle dine bevegelser til en fjerdedel av vanlig tempo, eller saktere. Start med å halvere farten, så halverer du farten igjen (det blir kvart fart).
  3. Bli oppmerksom på alle detaljene involvert i aktiviteten, bevegelsene til de enkelte muskler, hva som skjer i kroppen din, alt du kan fange opp med sansene dine (se, høre, lukte, smake, føle), tankene og følelsene som følger med osv.
  4. Gjennomfør øvelsen over flere minutter (3-8 minutter er fint).
  5. Fortsett deretter dagen din på vanlig måte.

Gjør gjerne øvelsen flere ganger hver dag i 7-10 dager. Er du heldig vil du gjenoppdage en hel verden av fabelaktige sanseinntrykk gjemt bort i de minste aktiviteter. Er du ekstra heldig vil du også oppdage viktige ting i deg selv – og om deg selv.

God oppdagelsesferd!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Mindfulness Utvalgte artikler

Hvorfor fokusere på pusten?

– Unnskyld, er denne juicen en Iron Man slik jeg bestilte?
– Åh, nei! Det er en Vitamine Shock.
– Ok. Da er det vel det jeg trenger da…
– Vil du ha en Iron Man istedet?
– Nei takk. Nå vil jeg heller være åpen for å prøve noe nytt. Jeg prøver Vitamine Shock.

Servitøren på Bagel & Juice vender seg hurtig mot neste kunde. Jeg setter meg i et hjørne med sofa og gode puter. En rask, men bevisst, tanke skjenkes maten og drikken rett fremfor meg: Takk for dette som jeg nå får nyte, og for næringen det gir.

Continue reading “Hvorfor fokusere på pusten?”
Categories
Mennesker Mindfulness Øvelser & Tips

Lav fart gir bedre beslutninger

Bildet fant jeg på www.123RF.comJeg blir så glad når jeg en sjelden gang hører mannlige ledere fortelle meg at de har lyttet til følelsene sine, hentet ut den informasjonen følelsene gir dem og tatt konsekvensen i form av et viktig valg. Og at de etterpå står for valget sitt, som de har formidlet til omverden med indre kraft og integritet. De har med andre ord fulgt hjertet. De har utøvet tydelig lederskap.

Hvorfor bare glad når mannlige ledere gjør dette, lurer du kanskje?

Jeg blir selvsagt like glad når kvinnelige ledere gjør det. Jeg blir like glad når hvem som helst gjør det, uansett kjønn, alder og posisjon. Men akkurat i dag var det en mannlig leder jeg snakket med, og som inspirerte meg til å dele min glede.

Continue reading “Lav fart gir bedre beslutninger”
Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Hva er virkelig for deg?

Hva er virkelig for deg?

Hva er virkelig for deg?I forrige uke holdt jeg et seminar om lederskap og nærvær for 24 engasjerte ledere i Arendal. Vi erfarte tilstedeværelse sammen, delte våre opplevelser og tanker, og reflekterte sammen rundt effektene av større nærvær i lederskapet – og i livet generelt. Opplevelsene de forskjellige personene hadde var ulike. Det vil de alltid være fordi øvelsene vi gjør tillater hver enkelt å dykke akkurat så dypt, kjenne på akkurat så mye eller erfare akkurat det ene som den personen er klar for akkurat der og da. Og vi anerkjenner hver enkelt for deres opplevelse av virkeligheten. Virkeligheten er subjektiv.

Hva som er virkelig for deg avhenger av din bevissthet, det vil si hva du er åpen for å erfare og hva du er oppmerksom på. Her er et par eksempler fra seminaret i går:

Erfaring gjennom øvelser

Vi gjennomførte en visualiseringsøvelse der deltakerne fikk reise til sitt freds paradis – et sted der de føler seg trygge, finner total ro og harmoni og er i fred med seg selv. Denne delen av øvelsen går greit for de aller fleste. Visualisering er ikke så fremmed eller skremmende for folk flest. Du visualiserer tross alt svært ofte uten en gang å tenke på det. For eksempel når du ser for deg hvordan det nye kjøkkenet skal bli etter oppussingen eller du drømmer deg til fjerne himmelstrøk på neste ferie. Bildene kommer automatisk opp for ditt indre.

Den neste delen av øvelsen handler derimot ikke om visualisering alene, men om noe mye mer. Jeg ba deltakerne om å invitere sitt fulle potensial til sitt freds paradis. Ditt fulle potensial er navnet jeg bruker om ditt egentlige jeg, ditt åndelige motstykke til din manifesterte kropp, alt du kan være og alt du egentlig ER. Jeg inviterte deltakerne til å kommunisere med sitt fulle potensial og spørre om det hadde en beskjed til dem. Det har det nesten alltid. Dette er en virkelighet som ikke alle er klare for å erfare. Det er en virkelighet som sprenger grensene for vår tradisjonelle firedimensjonale opplevelse av rom og tid.

Sitat av Dr. Victor Vernon Woolf / Holodynamics

Gjør det opplevelsene til de som erfarer å møte sitt fulle potensial mindre virkelig at ikke alle opplever det? Blir det mindre sant? Mitt svar til det er nei. Jeg anerkjenner den opplevelsen av virkeligheten som hver enkelt har, som sann for dem, fordi hva som er virkelig for oss bestemmes av vår bevissthet. Og jeg kan ikke påtvinge andre mennesker en bevissthet. Bevisstheten vår utvider seg, vokser eller ekspanderer som følge av våre erfaringer. Derfor tror jeg vi lever på jorden for å erfare, for å lære slik at vår bevissthet kan ekspandere. Siden alt i universet henger sammen energetisk betyr slik vekst at også vår kollektive bevissthet ekspanderer.

To ytterpunkter

På seminaret i går hadde vi to ytterpunkter av opplevelser under denne øvelsen. Én delte med oss at hun fikk kontakt med sin avdøde bestemor i sitt freds paradis. Dette var ikke noe jeg hadde instruert om i øvelsen. Bestemoren ga henne en beskjed, sa hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten. En annen mente at det jo er greit nok å fantasere at du møter ditt fulle potensial, og sikkert hyggelig å ha en fantasi om at du kommuniserer med din avdøde bestemor – men det er jo ikke virkelig, mente hun. Vi annerkjente hennes opplevelse av virkeligheten.

Så hva er virkelig for deg? Det er opp til deg, din åpenhet og din oppmerksomhet på hva som befinner seg i deg og rundt deg. Alt jeg kan gjøre for mine seminardeltakere er å gi dem muligheter til å oppleve noe nytt, gi dem trygghet for det ukjente ved at vi deler våre ulike erfaringer og anerkjenne det som ER. Nøkkelen til dypere opplevelser og nye erfaringer er alltid tilstedeværelse, eller nærværet i deg selv. Graden av din tilstedeværelse påvirker hvor stor del av virkeligheten du oppfatter. Det er altså ikke slik at noe ikke er virkelig – rent objektivt sett – bare fordi du ikke har oppmerksomhet på det, men det er kanskje ikke virkelig for deg. Og det anerkjenner jeg.

PS!
En deltaker konkluderte til slutt med følgende: Så hvis jeg øver meg på dette, går til mitt freds paradis og inviterer mitt fulle potensial flere ganger så vil jeg sannsynligvis få kontakt til slutt jeg også, ikke sant? Jeg tenker at utsagnet indikerer en åpning for det, ja. Hva tror du?

 

Aktuelle artikler
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Til stede? – jeg var jo der!

Stadig treffer jeg mennesker som oppfatter tilstedeværelse som det å være fysisk til stede i rommet:

– Selvfølgelig er jeg til stede! Jeg er jo her.

Jeg treffer også ledere som oppfatter synlig ledelse som det at lederen går rundt i gangene så medarbeiderne ser ham:

– Jeg er veldig synlig som leder. Min dør står alltid åpen og hver dag går jeg rundt og hilser på folk i organisasjonen. Men i perioder er jeg litt mye bortreist.

Da er det ikke rart medarbeidere og kolleger ikke føler seg sett eller møtt.

For tilstedeværelse handler ikke om å være fysisk i rommet, men hvordan du er i møtet med andre. Tilstedeværelse handler om å være oppmerksom på det som foregår akkurat her og nå, i dette øyeblikket. Det handler om å møte mennesker fra hjerte til hjerte, med full oppmerksomhet. Det møtet kan like gjerne skje på telefon.

Derfor handler heller ikke synlig ledelse om å være fysisk tilgjengelig slik at folk kan se deg. Synlig lederskap betyr at du er tydelig på dine og organisasjonens (målets) behov og at du evner å kommunisere det på en ærlig og autentisk måte. For å kjenne dine egne behov må du være oppmerksom på hva som skjer inni deg, på hva som er ditt. Det krever som regel at tempoet settes ned. At du øver deg på stillhet i deg selv. For å lytte til andres behov må du være åpen, oppriktig nysgjerrig, oppmerksom og uten egen agenda. Når du klarer det i ditt møte med andre mennesker opplever de å bli møtt. Og det handler ikke om du var fysisk i rommet eller ikke.

PS!
Jeg ser også til stadighet at begrepet nærvær brukes som det motsatte av sykefravær. Det er et poeng i det fordi nærvær, i betydningen tilstedeværelse eller mindfulness, er dokumentert å være helsebringende og livsforlengende (ref. Nobelprisen i medisin 2009). Men når det snakkes om nærvær som motsatt av sykefravær (ref. Ukeavisen Ledelse) er det så vidt jeg har observert ikke oppmerksomhet på øyeblikket, det å være her og nå, det legges mest vekt på. Det er synd, fordi større vekt på nærværende lederskap virkelig kunne endret norsk arbeidsliv.

Categories
Samfunn i endring

Kan vi endre verden på fire år?

Four years. Go

Four years. GoHer kommer en video du må se! Og spre!
Kan vi endre verden på fire år? Ja, hvis også du blir med.

Det er publisert så mye forskning i fagfellevurderte tidsskrifter – det strengeste kriteriet for vitenskapelig publisering – om hvilke følger dagens levesett vil ha på vår fremtid og vår eksistens, at det er vanskelig å overse. Hver enkelt av oss har hørt om de ulike krisene vi står overfor – energikrise, finanskrise, miljøkrise, massiv utrydning av dyrearter og biologisk mangfold, utrensking av fiskeriressursene, mangel på rent vann, urettferdighet, sult, terror, krig, folkevandringer osv. Men har du tenkt på at alle krisene henger tett sammen og forårsaker hverandre? Har du tenkt på hva som skal til for å snu utviklingen?

Forskerne mener vi har et mulighetsvindu på fire år (fra 2010) til å skape et vippepunkt som snur utviklingen fra den krisen vi ikke ønsker oss, til en fremtid vi kan leve med. Klarer vi det ikke står vi overfor en økologisk og sosial kollaps på denne planeten. Hvis du fortsatt betviler dette – eller lukker øynene for det – ber jeg deg være så snill å oppdatere deg på fakta.

Hva skal til for å endre retning?
Konvensjonell tenkning ser ut til å mene at vi ikke kan forvente at noe vil skje før smertene og skadene av en slik kollaps blir så store at vi blir skremt til å gjøre noe. Problemet er bare at da er det trolig allerede for sent. Derfor kan vi ikke vente! Vi må våkne opp nå! Vi må gjøre noe nå!

For å unngå en slik kollaps trenger vi at flest mulig mennesker våkner opp til en ny bevissthet og er villig til å forplikte seg til å gjøre sitt for å endre retning. Det gjelder også organisasjoner selvfølgelig. Det er ikke lenger nok å tro at våre politikere skal løse dette for oss. Vi må alle gjøre vårt for å endre vår kollektive bevissthet. Det er det kampanjen Four Years. Go. gjør noe med. Fire år er ikke lenge. Men fire år er nok til å endre retning hvis vi alle går inn for det – sammen.

Mitt bidrag er bl.a. å være redaktør og skribent på Levebevisst.no, mitt arbeid som lederutvikler med Lederskap fra hjertet og mitt virke som livsutfolder der jeg støtter mennesker i å leve mer bevisst, utfolde sitt potensial, vokse åndelig og bli i stand til å transformere sine og andres blokkeringer. I tillegg vil jeg spre kampanjen Four Years. Go – og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!

Se videoen nå.
Del den med alle du kjenner via Facebook, Twitter og annet. Benytt delemuligheten nedenfor.
Vær med å gjør en forskjell.

Det gjelder vår fremtid. Vi har fire år på oss til å snu utviklingen. GO!

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Ta et bevisst valg – vis handling!

I dag vil jeg oppfordre deg til å vise bevissthet i praksis ved å delta på Regnskogfondets underskriftskampanje på nettet. Aksjonen kalles “Flytt tusenlappen min!”. Det jeg ønsker er å rette din oppmerksomhet mot oljeboring i regnskogen. Hvis du er enig i aksjonen kan du selv ta et bevisst valg og vise handling nå. Takk for ditt engasjement.

Dette handler aksjonen om

Det norske Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har eierandeler tilsvarende ca. kr. 1.000,- per nordmann i det spanske oljeselskapet Repsol. På Regnskogfondets nettside blir det opplyst at dette selskapet driver oljeleting i en del av Amazonas der det lever ukontaktede indianere. For disse menneskene vil oljeboring bety livsfare. De vil risikere å dø av sykdommer som er vanlige blant oss, men som de ikke har noen naturlig beskyttelse mot. Kulturen og levemåten deres vil aldri bli den samme igjen.

I følge Regnskogfondet har de i flere år arbeidet for at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol, og samtidig sende en tydelig beskjed til alle andre selskaper om å respektere urfolk og naturverdier.

Nå kan du gjennom underskriftskampanjen på Regnskogfondets nettsider være med å yte press på norske myndigheter om forvaltning av Oljefondet. I oktober 2010 telles underskriftene opp og overleves finansminister Sigbjørn Johnsen sammen med et brev der det bes om at vår tusenlapp investeres i noe som bedre tjener mennesker og jorden vår.

Vis ditt engasjement og ta et bevisst valg nå!
Klikk her for å gå til Regnskogfondets underskriftskampanje

—————————————————————

Sist jeg oppfordret deg til å vise bevissthet i praksis på denne måten var ved å bli med på en aksjon på Facebook mot Statoil sitt tjæresandprosjekt i Canada (i bloggen Når skal vi forlate oljealderen?). Dette blir nok ikke siste gangen heller at jeg oppfordrer deg til å ta bevisste valg og vise handling. Takk for at du bryr deg!

—————————————————————

Categories
Mindfulness Utvalgte artikler

Savnet etter den jeg egentlig ER

Savnet etter hvem jeg egentlig ERHva er det som gjør at et menneske kan oppfattes så totalt forskjellig av to andre mennesker? Eller, hva er det i oss som maner frem så ulike sider av ett og samme menneske fra det ene øyeblikket til det andre? Det kan sikkert være flere svar på det, men her er ett jeg gjenkjenner ofte.

La meg belyse det hele med et eksempel:

En kvinne jeg har fått høre om, la oss bare kalle henne kvinnen, blir oppfattet som to nærmest helt forskjellige personer av to av mine venner, la oss kalle dem venn A og venn B.

– Venn A forteller meg at kvinnen er selvopptatt, ynkelig, sutrete og at hun alltid klager over hvor galt alt er i livet hennes.
– Venn B omtaler kvinnen som lyttende og interessert, åpen for innspill og reflektert over egen livssituasjon.

Nå spør du deg kanskje om det virkelig kan være samme kvinnen de to vennene snakker om? Det er det, men hvordan er det mulig?

En dyp erkjennelse

Før jeg svarer på det vil jeg sitere en dame jeg følger på Twitter, med brukernavn Kaja Marie, som tvitret følgende for noen dager siden:

Savnet mitt er egentlig ikke et savn etter deg,
men savnet etter den jeg var i nærheten av deg.

I dette ligger det en dyp og sann erkjennelse om kjærligheten i å tillate et annet menneske å være den det savner å være – den det egentlig ER.

I denne tillatelsen ligger en tosidighet, og den begynner alltid med meg selv.

For at jeg skal kunne tillate et annet menneske å være den det egentlig ER, må jeg først tillate meg selv å være fullt og helt den jeg egentlig ER – frigjort fra mitt ego.

Dette ego’et vil alltid vurdere, fordømme, konkurrere eller forsvare seg for å overleve. Og fordi denne mentale konstruksjonen i oss identifiserer seg med det du har (materielle ting), det du gjør og det andre mennesker tenker om deg har det et behov for å hevde seg selv ved å være bedre enn alle andre. Det eneste ego’et ikke klarer å identifisere seg med er det du egentlig ER. Når jeg lar meg styre av mitt ego gir jeg heller ikke rom for andre til å være seg selv fullt og helt.

Når jeg derimot er helt tilstedeværende i meg selv er jeg i kontakt med en dyp og grunnleggende ressurs som er i oss alle, nemlig kjærlighet. I denne tilstanden er det ikke plass for noe ego.

Slik mørket forsvinner når lyset tennes, forsvinner ego’et i en tilstand av tilstedeværelse.

Tilbake til eksemplet vårt

Det er derfor lett å tenke seg at når kvinnen i vårt eksempel – som selv kanskje ikke er bevisst sin (manglende?) tilstedeværelse – møter venn A‘s ego, maner dette frem ego’et hos kvinnen også. Det blir et møte mellom to personers ego, der ingen av de to tillater verken seg selv eller den andre å være den de egentlig ER. Det er et spill mellom to mennesker der ingen er virkelig til stede. Men det er ikke sikkert noen av dem er bevisst hva som faktisk skjer. I dette tilfellet kan det virke som kvinnen har et behov for å forsvare sine valg overfor venn A ved å vise til hvor vanskelig livet hennes er. Venn A på sin side styrker sin egen identitetsfølelse ved å gjøre seg bedre enn kvinnen og fordømme hennes valg og handlinger. Det er en tap-tap situasjon.

Når kvinnen derimot møter venn B – en bevisst tilstedeværende person – åpner venn B‘s nærvær for at også kvinnen kan få kontakt med den hun egentlig ER. En helt annen side av kvinnen får tillatelse til å tre frem. Kvinnen møtes med kjærlighet som vil henne vel. Hun blir sett og akseptert for sine valg uten å måtte forsvare dem, og hun reflekterer den samme kjærligheten tilbake til venn B. I nærværet med hverandre får begge være den de savner å være. Det blir en vinn-vinn situasjon.

Vår tilstedeværelse påvirker alle våre relasjoner. Den avgjør også i hvilken grad potensialet i relasjonen får utfolde seg. Slik vil vår egen indre tilstand bestemme både hvordan vi oppfatter et annet menneske, og hvorvidt vi faktisk tillater det andre mennesket å vise seg fra sin beste side, som den personen det egentlig ER.

Derfor prøver jeg selv alltid å puste dypt og være oppmerksom på min egen indre tilstand når jeg møter andre mennesker. Særlig merker jeg hvor viktig dette er hvis vi er uenige på sak og temperaturen i samtalen stiger. Men jeg innrømmer det med en gang: Jeg får det ikke alltid til. Likevel kan jeg ikke la være å prøve.

Aktuelle linker

Categories
Øvelser & Tips

En øvelse i takknemlighet

Ønsker du å føle deg bedre, oppnå målene dine lettere, få bedre helse og økt velvære?

Da kan det være lurt å trene opp din bevissthet om det å være takknemlig. Det gjør du ved systematisk å øke din oppmerksomhet på små og viktige ting i livet ditt, slik at de begynner å fylle deg med glede.

Prøv følgende lille øvelse

Skaff deg en liten notatbok som du tar frem hver kveld, eller i det minste et par ganger i uken. Før du legger deg setter du deg ned i stillhet i et par minutter. Rett oppmerksomheten mot pusten din og kjenn innover i deg selv. Deretter skriver du ned 3-5 ting du er takknemlig for den dagen.

Øverst på arket kan du skrive: “I dag er jeg takknemlig for…”

Her er noen få eksempler plukket litt tilfeldig fra min egen notisbok:

  • …at påskeliljene på terrassen slo ut i blomst i dag og gjorde meg glad
  • …den hjelpen jeg fikk av naboen
  • …at cherrytomatene i hagen var modne akkurat når jeg trengte dem
  • …det magiske øyeblikket jeg hadde med sønnen min i ettermiddag”
  • …den fine samtalen jeg hadde med min kollega i dag

Som du ser behøver det ikke være store ting du er takknemlig for. En liten opplevelse, et kort lykkeblaff, en gest fra en person eller en mulighet som bød seg fortjener alle din takknemlighet. Det gjør også de store tingene…

  • …at universet gir meg alt jeg trenger
  • …jobben jeg har fått som lærer meg så mye
  • …kjæresten min som alltid er der for meg
  • …at jeg fortsatt har livet, og det er godt

Hva du er takknemlig for akkurat i dag vet bare du. Og etterhvert er jeg sikker på at det blir heller vanskelig å begrense seg til bare noen få ting å skrive ned hver kveld.

Har du noen å dele din takknemlighet med?

Dersom du har en partner, ektefelle eller god venn du kan gjøre denne øvelsen med kan dere dele deres takknemlighet med hverandre. Gi hverandre først et par minutter i stillhet. Rett oppmerksomheten mot pusten og kjenn innover i deg selv.

Når dere er klare begynner f.eks. du å fortelle hva du er takknemlig for. Den andre lytter uten å kommentere eller stille spørsmål (dette er viktig). Etterpå bytter dere, og du lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Bare vær der for hverandre under delingen. Det er ikke nødvendig å snakke mer om det etterpå, men selvsagt kan dere gjøre det dersom begge ønsker det. Respekter hverandres behov – og dere vil få noen fine delingsstunder sammen.

Lykke til med øvelsen!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

PS!
Nå skal jeg finne frem min lille bok å skrive ned mine fem ting jeg er takknemlig for i dag. Jeg er f.eks. takknemlig for at du leste dette!

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!

Hvis du likte å lese dette vil du kanskje også like disse:

Categories
Mennesker

Takknemlighet gir velvære

vis din takknemlighet ofteStadig flere mennesker blir igjen bevisst kraften i takknemlighet. Det handler om å vise takknemlighet for alt det livet har å by på, og å vise glede over alt det du har. Dette er jo ikke noe nytt i seg selv, men nå har forskere innen positiv psykologi funnet mer ut om hva takknemlighet gjør med oss.

Når du våkner om morgen kan du velge å glede deg over at du bor i et tørt og varmt hjem, at du har mat til frokost, at familien din er der, at solen skinner (eller kanskje at plenen blir vannet av naturen selv) og mange andre små og store ting som du kanskje har tatt for gitt tidligere? Selv når det føles som om livet ikke smiler til oss kan vi alltid finne noe å være takknemlige for. Du kan alltid glede deg over at du faktisk lever!

I USA er det for lengst blitt trendy med takknemlighet, og selvsagt har det

Continue reading “Takknemlighet gir velvære”
Categories
Mindfulness

Takk for maten – og den blir god!

For noen dager siden oppsto det en merkelig liten samtale under lunsjen med en ledergruppe jeg jobbet med.

– Hva skjedde med bordbønnen?, lurte en av lederne. Disse ordene vi alle måtte si høyt rundt middagsbordet da vi var barn, før vi fikk lov til å hugge innpå mors kjøttkaker, fars grønnsakssuppe eller hva som nå ble servert.

Blant disse lederne var det mange som vokste opp med dette lille familieritualet, den gang alle var samlet til middag og ingen fikk gå fra bordet før alle hadde spist ferdig. Én av lederne kunne fortelle at de fortsatt samlet seg til middagsbordet og holdt en liten takkestund hjemme hos ham. Jeg måtte innrømme at

Continue reading “Takk for maten – og den blir god!”
Categories
Øvelser & Tips

Øvelse: Pust, og smil fra hjertet

Dette er en hyggelig liten øvelse for å bli bevisst øyeblikket og komme ”på plass” igjen hvis du for eksempel sitter i et møte eller er i et middagsselskap og ønsker at du var et annet sted. Selv gjør jeg den hver gang jeg sitter i bilen og stopper på rødt lys.

Øvelsen kan for øvrig gjøres hvor som helst, når som helst og uten at noen andre merker annet enn at du blir mer tilstede. Og en liten bonus; de kommer kanskje til å smile til deg!

Vanskelighetsgrad: LETT

Slik gjør du:

Continue reading “Øvelse: Pust, og smil fra hjertet”
Categories
Mennesker

Tabloidfellen og mitt manifest

Vignett - Ord fra hjertet med Geir Harald Hagberg

Vignett - Ord fra hjertet med Geir HagbergDet er gøy å skrive blogg når jeg skriver fra hjertet. Det er også spennende å følge statistikken og se hvilke av mine bloggposter som får flest lesere. Men statistikk kan gjøre noe med meg – jeg vil ha mer! Mitt ego får blod på tann og fristelsen til å skrive “tabloid” for å oppnå høye lesertall lurer i skyggen av hjertets glød.

Det ble plutselig ikke så vanskelig å forstå hvordan avisene våre – og andre medier – har blitt så tabloide at de helt har mistet den gløden, den interessen for det viktige budskapet, det som betyr noe, som de en gang var tuftet på i sine oppstartdager. Jeg tenker selvsagt særlig på avisene Dabladet og VG, selv om også NRK begynner å bli mer tabloide i sin kamp for nok seere til å forsvare finansiering gjennom TV-lisens. I dag har alle aviser profitthungrige eiere som setter strenge krav til lesertall og avkastning. Det er lett å få inntrykk av at egoene i kapitalmarkedet får styre over hjertet i journalistikken. Flere lesere gir mer penger. Og redaktørene, som gjerne vil være flinke piker eller gutter, og dessuten ønsker å beholde jobben sin, ja de følger opp med krav til sine journalister og strategier for desken basert på knallharde analyser av hva som selger – hva som skaffer flere lesere. I alle fall for en stund.

Men hva skjedde med innholdet, gløden, dybden og visdommen i det de trykker? Skriver de lenger noe som vil endre verden, eller i det minste de leserne de har? Ikke av det jeg kan se, men kanskje hvis du ser med andre briller enn mine? Eller hvis du synes fotball, kjendisskandaler og frykt for flått, veps, svindlere, sykdom etc. beriker eller utvikler din bevissthet og ditt perspektiv på livet. Det kan uansett virke som endel lesere også har fått nok. De svikter avisene, og tabloidpressen får stadig lavere salgstall. Kanskje leserne er blitt mer bevisste på hva som betyr noe for dem? Kanskje det er på tide å finne tilbake til hjertet, til kjernen av de verdiene avisen en gang ble tuftet på?

Det krever sannelig bevisste eiere, bevisste redaktører og bevisste journalister for å våge å tro på kraften i det jeg tror må være journalistikkens hjerte – det å formidle fordi budskapet er viktig og fordi opplysning skaper større toleranse i verden.

Men jeg har ingen avis, bare en enkel blogg. Så for meg er det heldigvis mye enklere. Her er det bare jeg som bestemmer.

Derfor lover jeg herved alle mine lesere at jeg skal la statistikk være statistikk – og at jeg bare skal skrive og dele ting jeg virkelig står inne for, og formidle det jeg brenner for og mener er viktig. Jeg vil følge mitt hjerte i alt jeg skriver, for jeg vet at det er det eneste som vil gi meg balanse, glede og lykke over tid – og dessuten det eneste som vil være autentisk.

Å følge sitt hjerte er den eneste bærekraftige tilnærmingen til livet.

————-

Liker du å skrive selv
– og vil utvikle din skrivekunst så du kan forandre verden med din skriving? Jeg fant nylig et virtuelt skrivekurs som heter World-Changing Writing Workshop-in-a-Box. Kursbeskrivelsen ga resonans hos meg, og jeg kommer til å gjennomgå kurset selv. Hvis jeg liker det er det mulig jeg vil omtale det her senere, men du kan jo selv sjekke det ut nå hvis du er interessert. Follow your heart!

Categories
Mennesker

Hvordan oppfatter vi lykke? Minne vs opplevelse

Mine foreldre og besteforeldre i min barndoms hage
Mine unge foreldre og besteforeldre rundt bordet i eplehagen. Ripsbuskene står rett utenfor høyre kanten på bildet.

– Nå er det rips, unger!
Det er bestemor som roper til oss ute i hagen.

Hun har dekket med fine skåler på den blomstrede duken.

Det hvite hagebordet med enkle stoler rundt står akkurat utenfor skyggen av epletreet, rett ved siden av de to store ripsbuskene som alltid bugner av røde, herlige, fristende bær. Bestefar sitter og smiler i stolen sin og følger med på at vi leker. Den lille stråhatten, som bestemor sikkert hadde kjøpt til ham i Spania, beskytter hans skallede hode mot den sterke solen. Alt er slik det skal være, og vi stormer til bordet og finner våre plasser. Bestemor deler ut nyplukkede rips i de fine skålene og heller søt og tykk vaniljesaus over. Jeg rører forsiktig rundt i skålen så den rød saften lager fine mønstre i den lysegule sausen. Det smaker både surt og søtt på en gang. Det er himmelsk. Det er min barndoms sommer, og det kan ikke bli bedre!

Continue reading “Hvordan oppfatter vi lykke? Minne vs opplevelse”
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Verdiskaping – tid for kvadruple bunnlinjer

BI-professor Torger Reve
BI-professor Torger Reve definerer verdiskaping på NRK P2 Nyhetssendingen (Foto er hentet fra Teknisk Ukeblad)

Nyhetssendingen på NRK P2 fulgte i dag morges opp saken om hvor i landet den største verdiskapingen skjer – i de store byene (les: Oslo) eller i distriktene. I går kunne vi høre en indignert sunnmøring uttale at den ordentlige verdiskapingen skjedde i distriktene (og da særlig på Sunnmøre forsto jeg ham rett) der det var produksjon av både båter, maskiner, møbler og en stor fiskeindustri.

Det er vanskelig å være uenig i at produksjon slik han nevner er verdiskaping. Og at mye av den skjer på Sunnmøre. Absolutt.

Men måten han avviste et IT-selskap i Nydalen som noe tull fordi det ikke er

Continue reading “Verdiskaping – tid for kvadruple bunnlinjer”
Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Lykke, barn og den lille jævelen i meg

Jeg er sliten og trett. Nei, ikke sliten. Utslitt.
Det bare ble en slik dag.

Vi skulle finne på noe hyggelig med barna. Det er lørdag. Vi skulle være lykkelige!

– La oss dra på tur i skogen, sa jeg.
– Og plukke bær, sa Kjæresten.
– Jeg liker ikke blåbær lenger, roper fireåringen.
Minstemann bare hyler. Han er på bedring etter tre dager med feber, og han sutrer.

For å gjøre en lang historie kort: Det ble ingen blåbær. Det ble et forsøk på en tur til Svartkulp med steking av pølser på primus til meg og guttene. Kjæresten får nøye seg med suppe etter sykkelulykken og knuste tenner. Det ble kanskje den mest mislykkede turen vi har hatt. Bare slitsom. Bare sutring. Ingen kos. Ingen lykke.

Nå er det kveld. Endelig er de to små i seng. Og de sover! Aldri er ungene så skjønne som når de sover, tenker jeg. Det virker som hele dagen bare har vært roping, kjefting og slåssing. Selvsagt var det ikke slik. Men det virker sånn akkurat nå. Jeg er sliten. Lei. Trøtt.

Det er ikke i et slikt øyeblikk jeg burde legge ut meldinger på Twitter. Men det gjør jeg. Slenger ut et spørsmål om man egentlig blir lykkelig av å ha barn? Om ikke frivillig barnløse er mer lykkelige? Egoet mitt får fullt spillerom. Jeg vil ha fred! Jeg vil ha rom! De barna gjør meg ulykkelig og ødelegger livet mitt…

Jeg skulle ha pustet dypt før jeg skrev noe. Gjenfunnet balansen. Det er ikke JEG som snakker. Det er en liten jævel inni meg som bare vil ha tid til seg selv. Noen burde stoppe ham.

Så ser jeg en Tweet av Steinar J. Olsen (@Stormberg) som sier: 3 barn. For et herlig strev!
Den lille jævelen bremser opp og tenker, det var en fin måte å si det på.

Jeg forteller Kjæresten min om dette. Hun ser på meg og spør: – Kjære, har du lest den bloggen jeg sendte deg link til? Har jeg lest den bloggen? Jeg har da hatt tusen andre ting å gjøre – og ungene gir meg jo aldri ro til å kose meg med blogglesing.

– Den handler om å ha barn og lykke, sier hun.

Noe treffer meg i det hun sier det. Akkurat slik jeg har det med så mange av de bøkene jeg kjøper og setter pent i bokhyllen. De kan stå der ulest i måneder, ja år, før jeg plutselig en dag går bort og plukker én ut. Setter meg ned. Leser. Og det treffer. Det treffer fordi det var akkurat det rette tidspunktet i mitt liv å lese akkurat den boken. Nå føles det slik igjen. Jeg kjenner at det er tid for å lese denne bloggen.

Det er Jennifer Lawler som har skrevet om sin datter Jessica. Hun er ikke som mine barn. De er friske og velfungerende. Jessica er annerledes. Jennifer sitt liv er annerledes. Og hun skriver fantastisk godt om det. Du må ha et hjerte av granitt for ikke å bli beveget. Og det er helt greit å gråte. Bloggen er ganske lang, og på engelsk, men verdt tiden det tar å lese den. Særlig hvis du er forelder. Utdraget under er bare innledningen, men du skjønner fort relevansen til det jeg Twittret om tidligere i kveld.

For Jessica
A couple of weeks ago, a friend of mine and I were talking about a study she’d just read, which concluded that people without children were happier than people with children; or, to put it more precisely, despite what conventional wisdom holds, the study found that having children did not increase anyone’s happiness.

At which all I could do was burst out laughing. Because, well. Duh.

Jeg leser bloggen For Jessica helt ferdig. Noen ganger ler jeg litt. For det meste leser jeg stille. Til slutt bare gråter jeg. Kjæresten min kommer bort og holder armene rundt meg. Hun vet hva jeg føler.

Den lille jævelen i meg har stoppet helt opp nå.
Jennifer klarte det.

Jeg kjenner på tomhet. Jeg kjenner en utrolig takknemlighet for mine barn. Og jeg kjenner meg utrolig skamful. Tweeten jeg la ut 30 minutter tidligere sletter jeg på flekken. I stedet skriver jeg denne bloggen. Det ble en kontrast til min forrige bloggpost om Sommer, lykke og knuste tenner. Det gjenspeiler kanskje livet mitt.

Aktuelle linker

Bloggen til Jennifer Lawler ble lest av 22.000 mennesker over hele verden på én dag. Den fikk 446 kommentarer før kommentarmuligheten ble stengt. Er det én blogg til du skal lese i dag så bør du lese denne.

Denne bloggen er nummer to i en serie om lykke.
De andre finner du her:
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!