Dette korte klippet er hentet fra filmen Samsara, en ny dokumentarfilm helt uten tale fra filmskaperne Ron Fricke and Mark Magidson. Filmen er spilt inn i 25 land over en femårs periode. Den er én av bare en håndfull filmer de siste 40 årene som er spilt inn i 70 millimeter.
Framtiden i våre hender har satt opp en liste med sine 10 beste miljøtips, og øverst på listen står det: Spis mindre kjøtt og animalske produkter.
Grunnen til dette miljøtipset er at maten vår står for opptil 30 prosent av klimagassutslippene på grunn av vårt høye forbruk av kjøtt, melk, ost, egg og smør. Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til alakting, enn å dyrke mat som vi kan spise direkte.
“I løpet av livet spiser hver nordmann i gjennomsnitt seks kyr og okser, 27 griser, 22 sauer og lam, 2,6 hjortedyr og 1.147 kyllinger og annet fjærfe. Kjøttsulten er i ferd med å bli et enormt klimaproblem.”
Fra artikkel i Dagsavisen (juni 2013)
Kanskje det er en god idé å innføre en kjøttfri dag i uken? Det har vi gjort hjemme hos meg. Vi har valgt mandag som kjøttfri dag, men det spiller selvsagt ikke noen rolle hvilken dag du velger. Derimot er det lurt å ha en fast dag fordi det da er lettere å huske på og å innarbeide en god rutine.
Kjøttfri mandag er en kampanje fra Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. De forteller at hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken, så tilsvarer det utslippene til 360.000 biler!
Grønne oppskrifter på Framtiden i våre hender
Før du går ut og shopper i dag, hør hva Harvard professor Michael Norton har å fortelle om koblingen mellom pengebruk og lykke. Det er ganske interessant fordi han faktisk motstrider det velkjente utsagnet “du kan ikke kjøpe lykke for penger”. Kanskje han har rett? Finn ut selv og del din reaksjon i kommentarfeltet nedenfor.
Du vet hva som skjer når yndlings duppedingsen din slutter å virke. Du kaster den og kjøper en ny.
I beste fall leverer du den nå inn til resirkulering, men uansett kjøper du en ny. En helt ny. Selv om det høyst sannsynlig bare var én liten komponent i duppedingsen som egentlig gikk i stykker. Resten av komponentene virket helt fint og blir unødvendig kastet. I et stadig voksende berg av elektronisk avfall står mobiltelefonen for en økende andel.
Phonebloks er navnet på et prosjekt som tenker mobiltelefon på en helt ny måte. Idéen er enkel, men genial. Telefonen er bygget opp nesten som av legoklosser, og du kan skifte ut bare den komponenten som går i stykker og beholde resten. Dermed øker den totale levetiden på telefonen.
Det fører også til at du kan tilpasse din telefon helt etter dine egne behov. Komponentene kan lages av ulike leverandører slik at du kan velge om du vil kjøpe for eksempel telefonens kamera fra Apple, Samsung, Phillips eller Nikon og høytalerkomponenten fra for eksempel Sony, Samsung, B&W eller kanskje du vil lage den selv?
Men Phonebloks er foreløpig bare en inspirerende idé. Prosjektet trenger støtte og hjelp fra de rette menneskene og de rette bedriftene for å klare å skape en mobiltelefon som er verdt å ta vare på.
For å få med de rette menneskene trenger prosjektet å bli hørt og sett gjennom det de kaller crowdspeaking. Det betyr at så mange vanlige mennesker som mulig gir sin stemme og sier at de ønsker en slik telefon. Hvis du er én av dem kan du gi din støtte til prosjektet på denne kampanjesiden. Til nå har nesten 800.000 mennesker gitt sin stemme til prosjektet.
Se filmen om Phonebloks nedenfor og la din stemme bli hørt via kampanjesiden.
I går ble jeg ringt opp av en journalist i Aftenposten som vil lage en sak om planlagt teknisk foreldelse av produkter (planned obsolescence). Han hadde lest bloggen min og sett dokumentarfilmen som du også kan se her. Nå ville han vite hva jeg tenkte om dette temaet.
Aller først må jeg si at temaet planlagt teknisk foreldelse er noe jeg ikke vet særlig mye om. Det var Arild Hermstad, leder av Fremtiden i våre hender, som gjorde meg oppmerksom på temaet da han spurte sine Facebook-venner om noen husket navnet på dokumentaren som gikk på NRK 2 i fjor høst? Det var det noen som gjorde, og én person delte linken til dokumentaren på YouTube. Det er den du kan se i min blogg. Utover det som blir presentert i denne dokumentaren vet jeg ikke mye mer om dette temaet, men jeg må innrømme at jeg selv ble litt overrasket over at en så godt dokumentert kartellvirksomhet etablert i 1924 mellom nederlandske Phillips, tyske Osram og franske Compagnie des Lampes har fått påvirke lyspæreproduksjonen i nesten 100 år uten at det er blitt mer snakk om det.
Journalisten kunne fortelle meg at etter å ha sett dokumentarfilmen ringte han Osram og ba om en kommentar. Osram nektet for at det forelå noen kartellvirksomhet, kunne han fortelle, og så ville han vite hva jeg tenkte om det. – Hvilket annet svar kunne du forvente? spurte jeg.
Kartellvirksomhet er forbudt og enhver som er eller har vært involvert i det vil måtte nekte på det for ikke å gjøre seg selv strafferettslig ansvarlig. Dokumentarfilmen påstår at referater, dokumenter og avtaler fra kartellet ligger i tilgjengelige arkiver, og dermed er det vanskelig å benekte at et slikt kartell har eksistert. Om det fortsatt er virksomt skal ikke jeg uttale meg om, men det trenger det kanskje heller ikke å være siden lyspærer med kort levetid er blitt innarbeidet som standard i bransjen?
Da journalisten som ringte meg spurte Osram om den spesielle lyspæren som har lyst kontinuerlig i 110 år i en brannstasjon i California, fikk han følgende svar: – Den er en produksjonsfeil.
Dette synes jeg er et ganske artig svar. En lyspære som lyser i 110 år, og dermed gjør det en lyspære skal gjøre, er en produksjonsfeil, mens lyspærer fra Osram og andre produsenter som lyser i kun et tusentall timer altså ikke er en produksjonsfeil? Er ikke det svaret indirekte en bekreftelse på kartellvirksomhetens mål, der enhver lyspære som lyste over 1.000 timer ble sett på som en feil og ble straffet med bøter fra kartellet? Her er, etter min mening, Osram virkelig ute og sykler. Jeg gleder meg til flere gravende journalister hiver seg over lyspærebransjen og andre bransjer for å finne sannheten om planlagt teknisk foreldelse av produkter og innprogrammerte feil som får oss forbrukere til å måtte kjøpe nye produkter raskere enn det strengt tatt skulle være nødvendig.
Journalisten fra Aftenposten ville vite om jeg hadde noen forslag til hva vi forbrukere kan gjøre? Har forbrukerne noen påvirkningsmulighet, spurte han? Ja, det mener jeg vi har. Slik jeg ser det er det primært to grunner til at forbruksindustrien frem til nå har hatt så stor makt på oss forbrukere:
Begge disse to faktorene er nå i ferd med å endre seg radikalt.
1) Først må forbrukerne bli oppmerksomme på problemet gjennom saklig og ryddig informasjon om hvordan ting henger sammen. Alt for få vet ennå om det som faktisk foregår og hvordan systemene våre har fått utvikle seg. Her trengs enda mer informasjon ut til folk flest. Jeg er ikke interessert i fargerike konspirasjonsteorier, de skaper bare mer frykt. Det vi trenger er saklig informasjon som opplyser folk til å handle ut fra kjærlighet til fellesskapet vi alle er en del av.
Den viktigste jobben akkurat nå, tror jeg, er å gjøre flere mennesker oppmerksomme på de ulike problemstillinger som truer opprettholdelsen av et sunt, fredfullt og rettferdig samfunn.
Derfor er det så viktig at journalister, dokumentarfilmprodusenter og ikke minst bloggere tar tak i og forteller om alle de ulike områder av vårt samfunn som ikke fungerer slik de burde. Det er mye å ta tak i, og mye som må rettes opp innenfor alt fra skole og utdanning, helse og farmasi, bank og finans, produksjon og salg, rettferdig fordeling, vårt politiske system osv, osv.
Noen mener at blogger er den aller viktigste påvirkningsfaktoren i vår moderne medietid fordi bloggerne kan skrive helt fritt og uten å være kontrolert av andre agendaer, som kommersielle interesser. Vi kan spre informasjonen i alle kriker og kroker, og kanskje til og med være til inspirasjon for journalister i de vanlige mediene?
Så kom igjen alle bloggere, begynn å skriv! Still kritiske spørsmål. Del det du vet. Fortell hva du tenker. La oss vite hvilket samfunn du drømmer om.
Om du ikke har en egen blogg kan du starte med å legge igjen kommentarer på blogger som denne. Dette er viktig!
2) Vi som forbrukere må finne virkningsfulle måter å gå sammen for å yte press på produsenter, politikere og andre med innflytelse på hvordan ting fungerer. Her har teknologier som internett, sosiale medier og mobile løsninger gjort det mye enklere for oss forbrukere å finne hverandre, samle oss og yte felles press. Noen eksempler her er de globale underskriftskampanjene til Avaaz.org og de ulike nasjonale kampanjene til Fremtiden i våre hender, Grønn hverdag m.fl. som klarer å presse industrien til å endre sin praksis, bytte ut skadelige ingredienser i sine produkter osv.
Vi forbrukere har makt når vi står sammen, som når flere millioner mennesker i 436 byer i over 50 land nylig demonstrerte mot Monsanto med sine genmodifiserte organismer og patentering av naturen. Bare i Oslo stilte over 1.000 mennesker opp (link til video) i ”March against Monsanto”. Det kunne vært enda flere om bare flere hadde vært oppmerksomme på problemstillingen og visst hva dette handler om.
Jeg opplever at et viktig element i vår tid er å kaste lys på alle skygger og få frem det som skjuler seg i mørke kriker og kroker. Det være seg både dine egne indre mørkerom og de som skjuler seg i det offentlige rom. På mange måter er dette to sider av samme sak. Det handler om transformasjon av noe gammelt så noe nytt kan få blomstre. Dette er en tid for å bli oppmerksomme på det som er virkelig her og nå. Dette er en tid for å leve bevisst.
Verdens eldste fungerende lyspære henger i en brannstasjon i Livermore, California (foto: Michael Macor / The Chronicle). Der har den lyst uavbrutt siden 1901, i over 110 år. Så lenge kunne alle lyspærer vart om ikke et kartell bestående av Phillips, Osram med flere hadde bestemt at levetiden på en lyspære ikke skulle overstige 1.000 timer. Det kalles planlagt foreldelse og er måten industrien sørger for at vi konsumerer fler varer enn nødvendig i et stadig raskere tempo.
Planlagt foreldelse har eksistert siden 1920 ved at produsenter bevisst begynte å forkorte varers levetid for å øke etterspørselen. Vår bruk og kast mentalitet er et resultat av nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering. Lyspæren var bare det første produktet som ble offer for planlagt foreldelse i et samfunn styrt av vekstøkonomi. Vekst for vekstens skyld er blitt viktigere enn miljøhensyn og naturlige behov. Og resultatet? Tonnevis med avfall som vi blant annet sender til Afrika, den vestlige verdens store søppelkasse.
Denne engelske dokumentaren med navnet “Pyramids of waste. The lightbulp conspiracy” ble sendt på NRK2 i 2012. Den gjorde meg både skuffet, provosert og kampvillig. Riktignok har min familie allerede hoppet av forbrukskjøret, vi driver utstrakt gjenbruk og jeg har opprettet en lokal Facebookgruppe for bytte/gi bort og nabotjenester, men det er ikke nok og det hjelper lite når produkter er designet for å gå i stykker i utgangspunktet.
Vi trenger et massivt bevissthetsskift hos både forbrukere og i industrien. Du kan starte med å se dokumentarfilmen nedenfor – og så kan du spre den til alle dine venner på sosiale medier. Det er bare bevisste forbrukere som kan legge press på industrien så de blir nødt til å legge om sin produksjonsstrategi. Har du gode forslag til hvordan andre kan være med å yte press på industrien? Vennligst legg igjen en kommentar. Takk for at du bryr deg!
What you are about to see is a piece of what is to be a documentary about the people and progress of the visionary Sahara Forest Project – a groundbreaking effort to “green” the deserts.
> KLIKK HER for å lese mer om prosjektet og gi din støtte på Kickstarter
Når du gir $25 eller mer vil du få ditt navn i rulleteksten på den ferdige dokumentarfilmen.
You can help make this important documentary come true by supporting it at Kickstarter. Thank you!
Jeg liker ikke å kaste ting. Verken det jeg tror jeg selv kan få bruk for senere eller ting jeg tror andre kan få bruk for. Det ligger et grunnleggende element av samvittighet i det hos meg, men de senere årene har det også blitt et spørsmål om miljøbevissthet – mer gjenbruk, redusert transport og ressursbruk og mindre avfall. Realiteten er at med dagens forbruksmønster forbruker vi allerede ressurser tilsvarende 1,4 planeter. Vi har bare én, og akkurat nå låner vi fra fremtiden.
Det er ikke så vanskelig å legge opp til et mer bærekraftig forbruk og samtidig gjøre det du innerst inne kjenner er riktig. Det krever bare at du selv vil det og at du ser mulighetene i ditt nærmiljø og i teknologien vi bruker hver dag.
Her viser jeg deg noen muligheter for lokal gjenbruk av fullt brukbare gjenstander som møbler, sportsutstyr, bøker og magasiner, klær m.m. som du ikke lenger trenger, men som naboen din kan få bruk for.
For ca. en måned siden satt jeg med to store kasser fulle av gamle ringpermer fra utdaterte regnskaper. Alt papiret ble makulert og gitt til papirgjenvinning, men ringpermene synes jeg det var for galt å kaste. De var liksom ikke noe å selge på Finn.no heller. Så hvordan kunne jeg finne noen som hadde bruk for dem? Og helst noen som enkelt kunne komme innom og hente dem?
Jeg fikk en idé om å fortelle alle naboene våre på Løren i Oslo om permene, og samtidig la andre få mulighet til å gi bort ting de ikke trengte. En kveld etablerte jeg den åpne Facebookgruppen Løren – Bytte / Gi bort / Nabotjenester og inviterte de 5-6 naboene jeg var venner med på Facebook. Det tok ikke mange dagene før det rant på med nye medlemmer av gruppen, og fire uker senere har gruppen nærmere 200 medlemmer. Alle fra nærmiljøet, i gangavstand fra hverandre.
Nå er det full aktivitet på gruppen, og barnesko, bøker, terrassevarmere, bord og sofaer, ski og annet gis bort og får nye glade eiere. Dermed får gjenstandene forlenget levetid og naboer som før ikke visste om hverandre blir kjent. I tillegg tilbyr flere nabotjenester som lufting av hunder og pass av barn. Dette er lokal bytteøkonomi med moderne teknologiske løsninger.
Mange har gjenstander stående i garasjer og på loft som de synes er for verdifulle til å gi bort. Kanskje ønsker du å få litt igjen for en sofa du betalte ganske mye for en gang, eller for skiene som jentungen bare brukte tre ganger før han vokste fra dem? Da kan du organisere et lokalt garasjesalg sammen med flere naboer. Finn et egnet sted, et passende tidspunkt og spre ordet. La alle som vil selge noe komme med sine ting og sette opp sin egen ”salgsbod”. Ha det gøy! Dette krever litt mer organisering enn en Facebook gruppe, men så får dere det sosiale samværet med på kjøpet. Et garasjesalg må jo ha en liten kafe med salg av vafler, kaker, saft og kaffe, synes du ikke?
Der det finnes et korps eller et idrettslag finnes det som regel også et loppemarked. Å levere gamle, men fullt brukbare ting til ditt lokale loppemarked er også en fin måte å støtte ungdomsarbeidet i ditt lokalmiljø. Bare husk at tingene du leverer inn skal være brukbare. Et loppemarked påføres store kostnader med å kaste alt det som ikke blir solgt. Og så er det lurt å merke av i kalenderen når loppemarkedet holdes. Det kan jo være du finner noe du trenger selv også…
Dersom du verken er på Facebook, orker å organisere et garasjesalg eller vet hvor det finnes et loppemarked, så har du alltid tjenesten Finn.no. Der kan du både kjøpe, selge og gi bort gjenstander du ikke lenger trenger. Å sette inn en annonse for salg av ting og tang koster fra kr. 25,- En annonse for å gi bort noe er gratis. Min erfaring er at for kurante gjenstander med riktig pris er du nesten garantert å bli kvitt gjenstanden i løpet av én dag. Finn.no er et suverent marked for kjøp og salg. Tjen heller noen kroner på det du ikke lenger trenger enn å kaste det.
Uansett hvilken av de nevnte mulighetene du bruker så er du nesten garantert en positiv opplevelse. Det er gøy å kjøpe, selge eller gi bort ting på denne måten fordi du treffer så mange positive og fornøyde mennesker. Det blir noe helt annet enn å handle i en vanlig butikk. Jeg tror det å drive personlig kjøp, salg og bytting av varer vekker noe grunnleggende i oss og i vår måte å omgås hverandre på. Det er så naturlig å bytte ting med hverandre. Det kjennes godt å se et annet menneske bli glad for det du ikke trenger lenger, og det kan gi deg selv stor glede å overta noe du trenger fra en nabo eller noen i lokalmiljøet. Det er i alle fall min erfaring. Men ta ikke mitt ord for sant, skaff deg heller din egen erfaring…
Av og til har vi ting som rett og slett er ødelagt og som må kastes. Du kan fortsatt tenke miljø og resirkulering. Ikke kast ødelagte leker, det sprukne akebrettet, bøker, små-elektrisk, malingrester osv i restavfallet ditt. Dette er ting som kan resirkuleres på en mer bærekraftig måte. Sørg for å samle opp slike gjenstander hjemme og lever dem på en gjenbruksstasjon eller på en av de mange lokale miljøstasjonene. Elektronisk avfall kan leveres til forhandler av samme produkt uten å kjøpe nytt.
Vær en bevisst forbruker fra A til G – fra Anskaffelse til Gjenbruk
“grønn” hilsen fra
Nipun Mehta er grunnlegger av Service Space i California som inspirerer til og promoterer frivillig arbeid. På denne videoen deler Nipun Mehta noen refleksjoner rundt hvordan vår kultur får mennesker til å tro at de trenger å skaffe seg ting for å føle seg fullkomne. Han minnes en eldgammel ide om at ved å gi blir du fullkommen. Har vi noe å lære her?
Filmen er hentet fra Global Onesss Project og gjengitt under Creative Commons lisens
Opplever vi starten på kapitalismens selvmord, eller er krisen i verdensøkonomien bare én av de mange forbigående kriser? Er finanskapitalismens suicidale tilbøyeligheter redningen for miljøet? Kapitalismen vil uansett ikke overleve dette hundreåret.
Professor Kalle Moene hadde nylig en viktig artikkel i DN (5. januar) der han pekte på den sannsynlige sammenhengen mellom krisen i verdensøkonomien og den raskt økende ulikheten mellom de rikeste og folk flest. De siste 25 årene eller så, har de få aller rikeste blitt ekstremt mye rikere, mens middelklassen både i USA og det meste av Europa har stagnert og kompensert dette med å øke sin gjeld. Sammenhengen mellom disse to faktorene er det vel mange av oss som har tenkt på, det nye er at økonomiprofessorene fremhever den.
Pengemengden, eller mer presist tallene i bankenes og finansinstitusjonens computere, vokser uhemmet, kolossale formuer hoper seg opp hos noen få, men debet og kredit skal balansere, andres gjeld må pumpes opp tilsvarende. Derfor har bankene gitt ut stadig mer tvilsomme lån. Men økt gjeld kan du i lengden bare leve med dersom du har økt inntekt, det krever økonomisk vekst, ellers får du renters rente som gjør at gjelden til slutt kveler økonomien din. Så når den kunstig oppblåste økonomien stagnerer, kommer gjeldskrisen.
Problemstillingen er ikke ny, og regnestykket er enkelt. Med syv prosent rente vil en gjeldpost fordoble seg på ti år – og igjen på nye ti år. Det kanskje mest interessante bidraget til å løse problemet kommer fra Hammurabi som styrte Babylon 1700 år før Kristus. Han anbefalte jubelår da all langsiktig gjeld ble ettergitt, så kunne man starte spillet på nytt. Det var mulig den gang fordi Hammurabi var lovgiver og regjerte over en relativ avgrenset og selvstendig økonomi. I dagens globale økonomi er radikale politiske løsninger i praksis en umulighet.
Erfaringen viser at et kapitalistisk marked som ikke er regulert innenfor politiske rammer fører til store ulikheter og etter hvert grov utnytting. Det skjedde i Europa i industrialiseringens tidlige fase. Men den gang var økonomiene nasjonale. Arbeiderne kunne organisere seg, få politisk makt og sette juridiske og økonomiske rammer som sikret en sosialt bærekraftig økonomisk vekst. I dagens globale marked finnes intet globalt parlament til å fatte slike lover og ingen global regjering til å gjennomføre dem.
Den geopolitiske situasjonen er i dag, ut fra vanlig sunn fornuft, slik at de nødvendige politiske rammer for en økonomisk utjevning og en sosialt bærekraftig økonomi ikke vil komme i overskuelig fremtid. Det kreves en fundamental endring av rammebetingelsene for det politiske spillet. Den kan bare komme fra folket, fra en verdensopinion. Endringen må bestå i at vi slutter å beundre rikdom, at grådighet blir sett på som et negativt avvik, en psykiatrisk diagnose. En slik holdningsendring er nok mulig i Norge, men er den mulig i USA eller i de raskt voksende nye industrilandene?
Innenfor rammen av en kapitalistisk økonomisk logikk er løsningen på det aller meste økonomisk vekst, og da på sikt realøkonomisk vekst, hvilket betyr økt forbruk. Det er dette alle nå streber etter for å unngå gjeldskrise, arbeidsledighet og i neste omgang sosial uro. Men samtidig vil denne veksten, om den kommer, føre til en økologisk katastrofe i siste halvdel av dette hundreåret. Det som på kort sikt er løsningen er på lang sikt problemet.
Dessverre tyder tallene på at selv en global depresjon bare vil gi oss en marginal utsettelse på klimaendringene. Jørgen Randers har i boken 2052, A global Forecast for the Next Forty Years, (side 251) pekt på at selv en dyp global depresjon som varer i 5 år ikke vil utsette jordoppvarmingen med mer enn ett år. Og sist gang det skjedde bidro det til politiske prosesser som endte i 2. Verdenskrig.
Problemet er bare løsningen dersom det fører til en holdningsendring, dersom grådigheten avslører sitt grimme ansikt og sine ødeleggende konsekvenser, for oss alle, de rike inklusive.
Kapitalismen er et økonomisk system som er baser på vekst, materiell vekst. Så vet vi at vekst i all evighet innenfor et avgrenset system som f eks en planet er en umulighet. Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt og det kan forstås ut fra vanlig teknisk innsikt og sunn fornuft. Det er bred enighet blant forskere om at veksten er i ferd med å møte den økologiske veggen. Et økonomisk system basert på vekst må uansett avvikles i løpet av dette hundreåret. Vi tvinges til å gå over fra et vekstbasert system til et kretsløpsbasert system. Det kan skje gjennom et sammenbrudd eller gjennom en transformasjon.
Spørsmålet er ikke om kapitalismen dør, men hvordan den dør. Går den under eller går den over, klarer den en relativt myk overgang til bærekraftig system?
Kapitalismen er styrt av markedsloven – overfor markedet må selv den grådigste og rikeste bøye seg. Skal kapitalismens død bli en himmelfart, at den opphøyes til noe nytt og bedre, krever det at markedet endrer seg. Til syvende og sist handler vår fremtid om en eneste ting: bevissthet – økt bevissthet.
For noen dager siden hadde Framtiden i våre hender en aksjon i Bergen sentrum. Aksjonistene «besvimte» utenfor H&M-butikken – akkurat slik mange av tekstilarbeiderne i Kambodsja dessverre gjør mens de syr klærne som bl.a. selges hos H&M. Tekstilarbeiderne besvimer pga dårlige arbeidsforhold. “Nå må H&M og andre kleskjeder våkne og sørge for skikkelige arbeidsforhold og lønn til arbeiderne!”, uttaler Framtiden i våre hender.
Men hva vil det bety for deg og meg om tekstilarbeiderne i Kambodsja og andre land skal få leve og jobbe under bedre forhold? Betyr ikke det at prisen på klærne vi liker å kjøpe vil gå opp?
Jo, det betyr det. Prisen for en verden der alle mennesker lever og jobber under anstendige forhold er at du og jeg må betale det varene faktisk koster. Når vi betaler en svært lav pris så skyldes det noe som kalles “externalizing cost”, som betyr at den reelle kostnaden ved å produsere varen er skjøvet over på de som utnyttes for å produsere varen, det miljøet som blir ødelagt i produksjonen osv. Noen andre betaler prisen for at vi skal kunne kjøpe mer og mer billigere og billigere. Det må det bli slutt på. Og jeg mener vi har råd til å betale litt mer. Det er liten grunn til at rike nordmenn skal spare noen få kroner på bekostning av helsen og levestandarden til våre brødre og søstre i andre deler av verden.
Jeg mener ikke å gi deg dårlig samvittighet når du nå er ute og handler julegaver, men det kan være verdt å tenke seg litt om når du handler. Jo mer bevisste vi blir som forbrukere og jo mer vi sier fra om hva vi mener, jo mer må kleskjedene, elektronikkforhandlerne og andre lytte til oss og ta ansvar for måten deres produkter blir produsert, fraktet og solgt på. Som forbrukere har vi makt, men vi må velge å bruke den. Aktivt.
Husk! Verden endrer seg ikke hvis ikke noen gjør noe. Vær én av noen!
Jeg er ingen ekspert på jordbruk og planter, men etter å ha sett denne BBC dokumentaren har jeg fått vite dette: Vårt såkalte moderne jordbruk har ingen fremtid foran seg. Det er alt for energikrevende. Det er totalt avhengig av fossilt brennstoff (olje) som vi vet vil ta slutt en dag. Det jobber mot naturen, og ikke med naturen. Det tar ikke vare på det biologiske mangfoldet. Det dreper jorda. Det gir oss mat full av gift og sprøyemidler. Og til slutt, gir det egentlig de største avlingene natuen kan vise til?
Jeg har nettopp sett en BBC dokumentar som har fått meg til å tenke litt. Men også gitt meg håp for fremtiden. Det håpet synes jeg det er viktig å dele med deg. Jeg anbefaler deg derfor å bruke 50 minutter av ditt liv på å se BBC dokumentaren A farm for the future. Det er mulig du lærer noe nytt eller får noen a’ha opplevelser. Det gjorde jeg.
Hele dokumentaren består av fem videoer på YouTube. Klikk play på videoen nedenfor og alle fem vil spille etter hverandre. God førnøyelse!
Her kan du se den originale videoen The Story of Cosmetics med Annie Leonard. Den er fra juli 2010 og fortsatt verdt å se, for Annie gjør en grundig jobb i alle sine filmer i The Story of Stuff Project.
Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hva som finnes i alle de kosmetikk- og hudpleieproduktene du bruker hver dag? Har du noen gang lest på innholdsfortegnelsen? Om du gjør det er det likevel ikke sikkert det gjør deg særlig mye klokere, med mindre du har en utdanning i kjemi og kan navnet på alle de ulike virkestoffene og hva de gjør med oss.
Selv skjønner jeg ikke noe av alle de rare navnene på baksiden av produktene. Men for noen dager siden kunne NRK fortelle oss at det er allergifremkallende stoffer i noen av IKEA sine produkter. Det gjelder hudpleieserien til IKEA Family, som har vært ett år på det norske markedet. Jeg har selv disse produktene hjemme på badet, og har derfor valgt å invitere deg en tur inn på mitt bad i dagens Videoutfordring.
Etter at jeg spilte inn denne videoen kastet jeg meg selvsagt over flere av de produktene jeg bruker til daglig for å sjekke innholdet. Jeg kjøper flere produkter på Body Shop fordi de holder en høy standard når det gjelder etikk, miljø og menneskerettigheter. Men er min favoritt olivenbaserte dusjsåpe fri for parabener? Nei, det er den ikke! Den inneholder akkurat de samme to stoffene, Propylparaben og Methylparaben som IKEA sine produkter – i tillegg til tre andre parabener! Nå ble jeg litt skuffet Body Shop.
PS! Nå skal det nevnes at vårt Nasjonale Folkehelseinstitutt har (sitat) “foretatt en foreløpig vurdering av helserisiko og konkluderer med at dagens bruk av parabener i kosmetiske produkter kan regnes som trygg.” Men som forbruker kan det jo være verdt å merke seg formuleringene “foreløpig vurdering” og “kan regnes som trygg”. Derimot har EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCP) foreløpig konkludert med at methylparaben og ethylparaben er trygge, mens de andre parabenene (herunder propylparaben) er usikre og må vurderes nøyere.
Gjør dine egne bevisste valg. Det er din kropp og dine barn. Om vi i første omgang bare reduserte vår bruk av kosmetikk- og hudpleieprodukter ville det kanskje ikke skade verken oss eller naturen?
Å kaste mat handler selvsagt om moral, men det handler også om miljøet vårt. Derfor er dette viktig for alle som ønsker å leve mer bevisst. Jeg håper det du får høre i dagens videoblogg gjør deg litt mer bevisst på hva din husholdning kaster – og da særlig hva dere kaster av mat. Det er det jeg snakker om i denne videobloggen. Du vil få servert noen sentrale fakta om matavfall i Norge, og så vil du få noen tips om hva du kan gjøre for å være med å redusere det enorme berget av mat som vi kaster hvert år. Nederst i bloggen (under videoen) finner du flere nyttige linker til mer fakta, gode råd, boktips og oppskrifter på restemat.
Her er dagens videoblogg
PS! Antall tonn matavfall som oppgis i videoen er totalt. Av dette utgjør ca. 300.000 tonn spiselig mat.
Vær så god! – kokebok for deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig (Hvis du kjøper boken fra denne linken får LeveBevisst.no en liten provisjon som hjelper oss å finansiere dette nettstedet. Takk.)Takk for at du kaster mindre!
hjertelig hilsen
Noen ganger ser jeg eller hører jeg noe som virkelig gjør meg engasjert. Noe jeg mener er viktig og verdt å dele. Mat er viktig. Kunnskap om mat er enda viktigere! Og en som gjør noe med det er Jamie Oliver.
I kveld har jeg hørt Jamie Oliver fortelle lysende engasjert i et rasende tempo om vår ubevissthet rundt mat og våre matvaner. Jamie har en glød og en faglig tyngde når han snakker om våre matvaner og hvordan han vil endre dem. En glød som er verdt en pris. Og en pris har han fått. 10. mars 2010 mottok han den prestisjetunge TED Prize i Long Beach, California. TED står for Technology, Entertainment, Design og er et non-profit community bestående av noen av verdens mest innflytelsesrike tenkere og gjennomførere.
In his wish, Jamie called for the foundation to inspire a nutrition revolution through communication, education, social networking and by challenging corporate America and the food industry to help transform the culture of junk food into a culture of healthy eating.
“I wish for the TED community to create a movement to educate every child about food, inspire families to cook again and bring people together everywhere to fight obesity,” said Jamie. “My hope is that millions more people will learn, as so many have already, that it is a happier, healthier life that is built around eating good food, together with family and friends.”
Se Jamies kraftige og engasjerte tale på TED.