Her er et spørsmål stilt til Deepak Chopra som kan være aktuelt for flere av oss.
Tag: refleksjon
Kathrine Aspaas har lenge hørt til elitelaget i norsk presse som finansjournalist og kommentator i Aftenposten. Så brøt hun og kom tilbake etter tre år med en gave til oss alle, boken Raushetens tid. Fra misunnelse til beundring.
Hun byr på en overflod av raushet og livsvisdom. Boken er like frodig, morsom og talentfull som Kathrine selv. Under boklanseringen nylig fikk vi til overmål glede oss over at hun er en habil jazzsangerinne og musiker.
“Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.” Kathrine Aspaas
Høydepunktet i boken er kapitlet om pressen. Hvorfor skal pressen alltid være ute etter å avsløre dritt? Hvorfor fremheve all negativiteten som samlet gir et falskt bilde av virkeligheten, et nyhetsbilde som er helt ute av proporsjoner? Les kapittel 5 og nyt det.
Svakheten i boken er at det mangler et kapittel om hjertet og den nye hjerteforskningen. Det ville ha moderert kapitlet om hjernen og hjerneforskningen. Men det er ikke så farlig, det hadde bare gitt ytterligere argumenter for bokens hovedpoeng.
Raushetens tid er ikke en dyptpløyende bok og den bringer lite nytt for dem som har fulgt godt med, men den gir oversikt og innsikt. Dette er først og fremst en bok om åpenhet, om lettelsen og friheten som bor i åpenheten. Boken er glitrende og rampete skrevet, men først og fremst personlig, ærlig og klok.
Aktuelle linker
- Her finner du alle våre bokomtaler
- Mer om Kathrine Aspaas
- Følg Kathrine Aspaas på Twitter (@kathrineaspaas)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Jeg har begynt å gi livet mening
Skrevet av Tor Bertil Namskau
Gjesteskribent på LeveBevisst.no
I søken etter meningen med livet, har jeg kommet til at jeg antagelig aldri vil finne meningen med livet. Jeg har derfor begynt å gi livet mening. For meg og kanskje for andre.
I forsøket på å gi mening til mitt og andres liv, ser jeg at det å gjøre noe for andre kanskje er det viktigste for meg. Når det jeg gjør har betydning for andre, da får jeg en betydning i en verden av utfordringer og muligheter.
Jeg har innsett at mine og andres utfordringer gir meg uante muligheter. Jeg blir ofte skremt og redd av både utfordringene og mulighetene, men jeg føler stor glede når jeg klarer å bekjempe min frykt, og går noen skritt inn i det ukjente, ut i en verden av muligheter.
Når jeg ser hvor stor betydning det har for meg at jeg får anledning til å bety noe for andre, ønsker jeg å bidra til at flere kan få oppleve det samme. Kanskje kan vi sammen bety enormt mye for et enkelt menneske, eller kanskje for mange enkeltmennesker?
Hvorfor er jeg her?
Siden menneskets opprinnelse tror jeg vi har forsøkt å finne svar på det evige spørsmålet: Hvorfor er vi her? Jeg vet ikke om det finnes noe fasitsvar på et så stort spørsmål, men jeg vet at mange har forsøkt å formulere noe om det.
Jeg erfarer det igjen og igjen,
når jeg retter oppmerksomheten
mot det lille skjøre øyeblikket som er nå,
at uro blir snudd til fred,
og ønsket om å gjøre
blir snudd til gleden ved å være;
som når jeg sitter ved sengekanten
og holder hånden til en liten gutt
som stille sovner inn i natten.
Hvordan kunne jeg ønske å være et annet sted?
Hva kan overhodet være viktigere
enn å holde denne lille hånden i kveld?
Jeg kan redde verden i et annet øyeblikk, tenker jeg.
Dette øyeblikket er hans – og mitt.
Vi er ett.
Og vi er alt som er akkurat nå.
Det holder for meg.
Det holder for ham.
Jeg kjenner takknemlighet.
Liknende artikler
Prinsipper for verdighet
Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner hos ulike mennesker. På www.globaldignity.org har de formulert fem verdighetsprinsipper som et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke ment som en definisjon av begrepet verdighet, men som et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.
- Every human being has a right to lead a dignified life.
- A dignified life means an opportunity to fulfill one’s potential, which is based on having a human level of health care, education, income and security.
- Dignity means having the freedom to make decisions on one’s life and to be met with respect for this right.
- Dignity should be the basic guiding principle for all actions.
- Ultimately, our own dignity is interdependent with the dignity of others.
Nylig var Mayaindianerne på besøk i Norge, som ett av fire steder i verden de mener er viktig for utvikling av menneskeheten. Mayaindianerne var representert ved the Mayan Elders som bærer visdommen fra deres forfedre og en beskjed til oss alle om den tiden vi lever i nå. Jeg var så heldig å få overvære en rundebordskonferanse med the Mayan Elders i regi av Guatemalas ambasade i Norge og Norsk Taijisenter. Rundebordskonferansen varte i to timer og ble avholdt mandag 26. september 2011 på Norsk Taijisenter, i det vakre Havnelageret i Oslo.
Kort oppsummert er dette Mayaenes budskap til oss
- Vi må koble oss til hverandre og til naturen (Moder jord) så vi gjenoppretter balanse. Når alt kommer til alt kan vi ikke spise penger!
- Ditt første og viktigste ansvar er til deg selv. Det neste ansvaret er til din familie. Deretter til ditt samfunn, og til slutt til universet.
- Vi må forlate den fryktkulturen vi nå lever i.
- 2012 vil bringe balanse, harmoni, kjærlighet og lykke.
Her har jeg også funnet en kort video med en melding fra en av the Mayan Elders.
Tradisjonell ildseremoni
Dagen etter rundebordskonferansen avholdt Mayaene sin tradisjonelle ildseremoni i Middelalderparken i Gamlebyen. Ildseremonien er et hellig rituale til ære for Pachamama (Moder jord) der vi alle fikk ofre blomster, frukt eller grønnsaker til jorden.
I følge Mayaindianerne selv er det andre gang i historien at denne hellige ildseremonien blir gjennomført utenfor deres eget land. Det føltes derfor som en stor ære å få overvære seremonien. Flere jeg kjenner kunne etterpå fortelle at de kjente utrolig sterke energier under seremonien, og at jorden bokstavelig talt pulserte kraftig når de la hendene på bakken. Dessverre satt jeg oppå en mur og hadde en liten gutt å holde fast, så jeg fikk ikke selv langt hendene på bakken. Kanskje neste gang…
Aktuelle linker
- Overgangen til 2013 – med håp i sikte
- Video: The end of the world (musikkvideo)
- Transformasjonen har startet: En fantastisk reise
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Jeg har gledet meg til denne boken lenge. Eller ”lenge” er et spørsmål om oppfatning av tid. Helt siden Jon Schau fortalte meg at han skrev på Jons bok 2, og vi satt og snakket sammen om det som har blitt til det første kapitlet i boken; om oppdagelser, ofte solgt som påbud. Det var en gang på våren 2011. Den gangen leste Jon Schau høyt for meg det som skulle bli bokens forord. Jeg husker det godt. Det gjorde noe med meg. Jeg ble helt stille, og jeg kjente takknemlighet for opplevelsen.
Nå ligger den ferdige boken foran meg. Jeg er spent. Vil forordet treffe meg på den samme måten igjen? Vil resten av boken følge opp? Vil Jons samtaler med Gud berike meg? Berøre meg? Bevege meg? Det er bare én måte å finne det ut på. Jeg må oppleve hva som skjer med meg når jeg leser.
Da jeg fortalte Jon Schau at jeg ville skrive en omtale av boken hans sa han straks: ”Vær helt ærlig!” Det vil jeg være.
Allerede etter forordet måtte jeg lese høyt for kjæresten min – som jeg fortsatt kaller hun jeg er gift med – så vi kunne reflektere sammen rundt innholdet. Jeg skjønte da at dette kunne bli en lang og spennende bok.
Jons bok 2 er egentlig en passe tynn bok. Bare 142 sider. I tillegg er det mange steder langt mellom setningene. Med andre ord; det er få ord. De er få, men svært ofte veldig presise. Det betyr at ordene inneholder mye som jeg stadig må fordøye, tenke på, smake på, reflektere over, og noen ganger dele med kjæresten min så vi kan snakke om det. Og plutselig er kapitlet tre ganger så langt, innholdet dobbelt så dypt, og jeg ett skritt nærmere meg selv. La deg derfor ikke lure av bokens beskjedne ytre mål. Det er det som er inni som teller.
Noen kapitler er korte. Veldig korte. Bare én eller tre setninger. Andre er på flere sider.
De korteste kapitlene kaller Jon Schau for essenser. For meg fremstår de nærmest som små visdomsord fra Jon, presentert som komprimerte ”sannheter” om livet og virkeligheten. Det er ikke alltid det fungerer så bra for meg. De små ”sannhetene” treffer meg ikke alltid like godt som resten av boken. De får meg ikke nødvendigvis til å gjenkjenne meg selv eller noe fra mitt liv. De berører meg ikke slik jeg hadde ønsket der og da. Det kan bli litt som å lese seg gjennom en sitatbok. Da kommer jeg plutselig til et metningspunkt der sitatene til slutt bare er ord, uten mening. Uansett hvor dype og gode de er. Jons essenser bør derfor ikke leses i raskt tempo. De krever litt tid og innsats av leseren. Ja, kanskje også at du kommer tilbake til dem. I alle fall merker jeg at jeg finner tilbake til flere av dem etter første gjennomlesning av boken. Så noe må det være i dem som jeg ikke merket ved første øyekast.
Vil du kjøpe boken til Jon Schau?
Når du kjøper Jons bok 2 fra linker på LeveBevisst.no får vi en liten salgsprovisjon som går til å dekke våre kostnader. Takk for at du støtter arbeidet vårt.
De litt lengre kapitlene på 1-3 sider som er Jons samtaler med Gud liker jeg veldig godt. Disse samtalene opplever jeg som både mer personlige, nære, relevante og morsommere å lese enn essensene. Ikke morsomme i betydningen fulle av humor, noe du kunne vært forledet til å tro siden Jon Schau er komiker, men morsomme fordi de ofte forteller noe som jeg gjenkjenner som mitt eget. De handler om MEG, og min opplevelse av meg. Og her er vi inne på noe annet morsomt med Jons bok 2, nemlig Jons Schaus måte å omtale det jeg selv kaller mitt fulle potensial, eller den jeg egentlig ER. Jon Schau kaller det Meg eller MEG. ”Vi har alle noe i oss som vi kaller Meg”, sier Jon. Eller som i første kapittel der han på side åtte skriver: ”Jeg oppdaget at MEG og Gud er det samme…”
Det er ingen tvil om at jeg har hatt mange fine opplevelser mens jeg har lest Jons bok 2. Jon Schau gir raust av seg selv. Det gir en nærhet og varme som inviterer meg til å åpne opp meg selv. Til å søke innover – mot sannheten i mitt hjerte. Noe har gitt gjenkjennelse, noe har ført til undring, noe har gitt a’ha opplevelser og større forståelse, noe har skapt motstand og noe har ført til latter og glede. Jeg tror det er slik Jon Schau har ønsket at boken skal være. Da har han lykkes.
Boken kan leses på mange måter. Velg den som passer deg best. Det viktigste, synes jeg, er at boken krever tid. Ikke til selve lesingen, men tid til din egen opplevelse.
God opplevelse!
Aktuelle linker
- Du kan bestille Jons bok 2 på Capris.no
- Her finner du Jons første bok
- Her er Jon Schaus hjemmeside
- Boken er utgitt på HippieMedia
- Her finner du alle våre bokomtaler
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Når brikkene faller på plass
Jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort i mitt liv, for det er mine valg som har gjort meg til den jeg er nå.
— fritt etter gammelt indianer ordtak
Når jeg ser meg tilbake synes alle brikkene å falle elegant på plass. Alt leder frem til den jeg er nå. Jeg ser hvordan ting jeg gjorde og bilder jeg tenkte for mange år siden har sin naturlige og nødvendige plass på min reise. Til tider så det ut som det aldri skulle bli noe av det jeg drømte om, aldri skulle bli noe resultat av det jeg gjorde. Som om det var bortkastet. Til tider har det skapt frustrasjon og stress. Kanskje kjenner du deg igjen?
Nå er han fri.
Lørdag 21. mai ble en spesiell dag med svigerfar. Uten ord. På Bærum sykehus. Ordene kom til meg i etterkant.
Mitt liv står aldri stille.
Det skal det heller ikke gjøre, for da slutter det å være liv. Liv er bevegelse, kontinuerlig endring, vekst og læring.
Likevel.
Stillheten setter meg i kontakt med livet. Igjen og igjen.
I dag har vært en slik dag. En stille dag. En ettertenksom dag. En dag for meditasjon, refleksjon og min indre stemme. Den som bare vet. Den som ikke nøler, vurderer eller er redd. Den som gir meg inspirasjon.
Jeg savnet den stemmen. Jeg har trengt den i det siste. Men alt har gått så fort; så mange møter, så mange gjøremål. Det var ikke rom for stemmen. Jeg ga den ikke rom. Støyen fra hverdagen fylte rommet, og mitt liv. Stemmen trenger stillhet.
Jeg så til slutt ingen annen utvei enn å sette av tid til stemmen. Kalenderen min var tettpakket. Plutselig ringer en samarbeidspartner og vil flytte en avtale. Da åpnet det seg en hel dag i kalenderen min. Jeg valgte fort å fylle den igjen. Jeg skrev: Geir’s dag: Rom for stillhet.
Når kroppen er stille jobber sjelen
Når jeg setter av dagen til stillhet betyr det at jeg ikke planlegger noen aktiviteter på forhånd. Jeg starter gjerne dagen med meditasjon ved bare å sitte i stillhet med oppmerksomhet på pusten min. Etter det får det komme det som kommer. Det er bare å slappe av og la en visdom som er større enn meg få virke.
En slik dag blir aldri kjedelig. Aldri uinteressant. Derfor er notatboken alltid ved min side så jeg kan skrive ut det som skjer inni meg. Jeg har nemlig oppdaget at stemmen min blir tydeligere med papir og blyant enn med tastatur. Det er ingen universell sannhet i det, men det er sant for meg.
Når jeg tillater meg selv å lytte til stemmen får jeg alltid nye innsikter, ideer, inspirasjon og hjelp til å ta bevisste valg. For meg er derfor stillheten en gullgruve.
På jakt etter gull
Hvor ofte fyller du kalenderen din med stillhet?
Gi deg selv noen minutter med stillhet akkurat nå, og kjenn etter i deg selv: Savner du stillheten?
Hva skjer med deg når du gir deg selv stillhet uten gjøremål?
Det er bare én måte å finne det ut på. Sett av tid i kalenderen.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Per Espen Stoknes, førstelektor på BI, har skrevet en bok med tittelen Penger & Sjel – En ny balanse mellom finans og følelser. Boken fås kjøpt på nettet (se link lenger nede) og det er en god omtale av boken på www.m24.no
I boken Penger & Sjel ser Stoknes på menneskers forhold til penger gjennom historien. Første del av boken tar for seg det emosjonelle forholdet mellom mennesker og penger, og forsøker å spore opprinnelsen til de følelsene penger vekker. I del to ser forfatteren på hvordan kulturen får oss til å tenke om penger, mens del tre beskriver dagens økonomiske teori og praksis.
Min erfaring fra næringslivet
I næringslivet har jeg mange ganger hørt at virksomhetens viktigste mål er “å tjene mest mulig penger”. Vi har også sett at det i samfunnsstyringen har blitt fokus på penger. Selv sykehusdrift har et økonomisk fokus. Vi skal omregne individets evne til å tilbakebetale til samfunnet det sykehusoppholdet koster, og da blir det som det blir… Vi ender opp med spørsmålet; hvor mye er ditt liv verdt i penger.
På den andre siden får penger oss til å bryte grenser som vi ikke skulle ha brutt. Og da blir det prissamarbeid, korrupsjon, innsidehandel, og andre finurlige tilpassninger til virkeligheten som gir litt ekstra avkastning.
Korrupsjon i Norge
De siste par årene har korrupsjon kommet i fokus og i media på en ny måte. For få år siden hørte vi at “slikt noe foregår ikke i Norge”. Men det foregår overalt hvor det er penger. Vi har sett at det kan være lukrativt å være sjef på et vannverk, legge asfalt på norske veier, osv.
Et par oppslag i aftenposten viser at dette omfatter både offentlige og private ansatte, og endatil skattesjefer (riktignok i Danmark denne gangen).
- http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4016791.ece
- http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4017638.ece
Jo… jeg tror at penger lukter, og at penger bærer med seg både sjelesorg og uro. Men penger kan gi ro og stolthet, om vi evner å ha kontroll over pengene, og ikke la pengene ha kontroll over oss. Når du sviker det du måtte forstå av din sjel, eller det du måtte forstå av ditt samfunn, så vil du antagelig ikke kjenne gleden ved å ha penger.
Vilhelm Moberg har sagt:
“Om en rik idiot sier man: Han er rik.
Om en fattig idiot sier man: Han er idiot”.
Men uansett hva du kaller en sviker, så er han en sviker.
I næringsliv og i offentlige etater bør vi formulere like tydelig virksomhetens forhold til svindel og korrupsjon, som andre formuleringer i visjoner, strategier, mål, HMS regler, osv. Eksemplene over viser tydelig hva som skjer med virksomhetens omdømme om vi feiler på dette området.
Aktuelle linker
Kjærlighet når de fortjener det minst?
I kveld kom jeg over noe en av mine Facebook-venner hadde delt på sin vegg. Det var det bildet du ser til høyre her fulgt av følgende billedtekst:
Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det.
Da jeg leste det var det allerede lagt igjen følgende kommentar fra en mann og far:
Livet gir og livet tar
Finnes det negativ energi?
For ganske lenge siden lærte jeg en øvelse for å rense meg selv for negativ energi. Jeg har brukt øvelsen mange ganger, og den virker. Jeg har fått tilbakemeldinger fra andre som også sier at den virker. Øvelsen har jeg delt her tidligere, og den leses av mange som f.eks. har Googlet “rensing av negativ energi”. Øvelsen handler om å tillate seg å slippe uønskede følelser. I øvelsen har jeg omtalt det som negativ energi, noe jeg kanskje ikke ville gjort i dag. Jeg har vært gjennom mye, og lært mye, siden jeg delte denne øvelsen. Nå har jeg gjort meg noen refleksjoner.
Vet du hva som skjedde i dag?
I dag har jeg hatt gleden av å være sammen med ungdommer fra klasse 1 E på Grefsen videregående skole i Oslo. Det var ikke lenge vi hadde sammen, ca. to timer totalt hvorav én time med denne klassen alene i deres klasserom. Akkurat i dag, 20. oktober, har elever og frivillige veiledere – slik som meg – gjennomført Global Dignity Day på videregående skoler over hele Norge, og i 40 andre land verden over. Det er et stort prosjekt og et stort løft for å heve bevisstheten blant ungdom om et viktig tema: Verdighet.
Takknemlighet gir velvære
Stadig flere mennesker blir igjen bevisst kraften i takknemlighet. Det handler om å vise takknemlighet for alt det livet har å by på, og å vise glede over alt det du har. Dette er jo ikke noe nytt i seg selv, men nå har forskere innen positiv psykologi funnet mer ut om hva takknemlighet gjør med oss.
Når du våkner om morgen kan du velge å glede deg over at du bor i et tørt og varmt hjem, at du har mat til frokost, at familien din er der, at solen skinner (eller kanskje at plenen blir vannet av naturen selv) og mange andre små og store ting som du kanskje har tatt for gitt tidligere? Selv når det føles som om livet ikke smiler til oss kan vi alltid finne noe å være takknemlige for. Du kan alltid glede deg over at du faktisk lever!
I USA er det for lengst blitt trendy med takknemlighet, og selvsagt har det
Nå trenger vi nytt lederskap!
Jeg liker ikke å krisemaksimere.
Noen kriser er det likevel vanskelig å komme utenom: Finanskrise, energikrise, miljøkrise (forurensning og artsmangfold), global oppvarming, vannkrise (rent drikkevann er ikke en selvfølge utenfor Norge), økende politikerforakt, galopperende sykefravær, osv. Kanskje alle krisene prøver å fortelle oss noe? Kanskje det er på tide med ny bevissthet? Jeg tror det er på tide med mer lederskap fra hjertet!
Enhver krise holder på et stort potensial. Det er derfor vi trenger kriser og problemer – for å kunne utløse potensialet som ligger i dem. Nå er krisene så mange og så globale at vi også trenger nytt lederskap. Det er jeg overbevist om! Vi trenger et lederskap som evner å forholde seg til det som er virkelig her og nå, og til å transformere motstand til ressurser.
Hjertets kraft, eller kjærlighet om du vil, er den sterkeste vekstfaktor som overhodet eksisterer. Derfor er lederskap fra hjertet så mye mer effektivt, resultatskapende, nyskapende og konkurransedyktig enn frykt- og kontrollbasert lederskap. Menneskers fulle potensial kan bare utløses når det møtes med glede, omsorg, entusiasme og respekt. Eller kort og godt – kjærlighet. Det krever bevisst tilstedeværelse med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå.
Jeg vet at ordet kjærlighet ikke er det mest vanlige og brukte ordet i norsk næringsliv – ennå. Ikke ordet hjerte heller, for den saks skyld. Men du kan like godt venne deg til dem, for jeg tror du vil komme til å høre mye mer av dem i årene som kommer.
Vi står overfor et paradigmeskifte i menneskets bevissthet. Kort fortalt har bevissthetens evolusjon begynt å utløse potensialet i vår intuitive kraft. Av enkelte forskere blir det omtalt som “det største paradigmeskiftet i menneskehetens historie”. Min erfaring er at det stemmer.
Det påvirker oss alle. Det endrer vårt fokus på hva vi mener er viktig, hva vi ønsker oss ut av livet, hva vi krever av våre omgivelser, våre politikere og våre ledere, og ikke minst, hva vi krever for våre omgivelser, medmennesker, naturen, mangfoldet og universet som helhet. Men aller viktigst; Det endrer vår måte å forholde oss til livet på ved å gi oppmerksomhet til det som er virkelig her og nå.
Verden skriver dagsorden! Det har du helt sikkert erfart allerede! Som leder må du tilpasse deg selv og bedriftens evne til å møte markedets nye krav basert på markedets nye bevissthet. For å oppnå ekstraordinære resultater i dette paradigmet må du ta i bruk ekstraordinære metoder. Hele organisasjonens bevissthet må endres. Og det hele begynner med deg selv. Er du klar for å lede fra hjertet?
Les også
Legger du merke til kunsten?
”Neste stasjon, Jernbanetorget”, sier en behagelig kvinnestemme over høytaleranlegget. Den unge jenta med hvite øreplugger og en iPhone i hånden reiser seg fra setet ved siden av meg. Fortsatt like opptatt av den lille skjermen signert Apple beveger hun seg sakte mot dørene. Hun står og svaier litt med T-banens bevegelser i det den glir stille inn på stasjonen.
Jeg reiser meg også. Dette er mitt stopp nå etter at Vulkanos flyttet inn i nye kontorlokaler på Jernbanetorget 2. En ny reisevei gir nye opplevelser. Nye inntrykk. Nye impulser. Hvis jeg bare er oppmerksom og bevisst nok til å få det med meg. Når sant skal sies er jeg ikke alltid det. Jenta med ørepluggene og oppmerksomheten plantet i en liten skjerm fra Apple kunne like gjerne vært meg.
For noen år siden ”oppdaget” jeg kraften i tilstedeværelse. Kraften i å være fullt og helt HER og NÅ, oppmerksom på øyeblikket og det som ER. Jeg oppdaget hva tilstedeværelse innebærer, hvilke dybder og nyanser det er i tilstedeværelse og hvordan tilstedeværelse er selve portalen til et godt, harmonisk og skapende liv. Det var en livsendrende oppdagelse!
Å si at jeg oppdaget tilstedeværelse er egentlig feil. I beste fall gjenoppdaget jeg det. Men mer korrekt er vel at
Pappa, hva synger han om?
Noen ganger blir vi svar skyldig. Noen ganger gjør det noe med oss. Dette skjedde meg i dag.
Jeg satt sammen med mine to gutter og kikket på en musikkvideo på YouTube. Sangen synges av Declan Galbraith, en gutt på ca. 10-11 år. Sangen heter Tell me why! Jeg synes selv sangen er veldig fin, og utmerket fremført av en så ung gutt (i dag er han ca. 18 år gammel så vidt jeg har skjønt). Jeg har sett videoen og hørt sangen mange ganger. Den er melodiøs og med fin tekst. Men den er selvsagt på engelsk. Min fire år gamle sønn skjønner derfor ikke hva han synger om, og spørsmålet er uunngåeling: Pappa, hva synger han om? Jeg begynte å oversette teksten i refrenget