Jeg er opptatt av nærvær og anerkjennende kommunikasjon i relasjoner. For tiden underviser jeg i dialog og konflikthåndtering som frivillig kursholder i Oslo Røde Kors, ved siden av jobben min i Norges KFUK-KFUM-speidere.
Jeg er grunnlegger av LeveBevisst.no og ansvarlig for innholdet her.
I møtet mellom to mennesker foregår det mye både på innsiden og utsiden av hver person. Noe blir sagt høyt. Mye forblir usagt eller bare indirekte ytret. Mange har derfor erfart at å lytte er den aller viktigste ferdigheten vi kan trene på. Men hva er det viktig å lytte etter? Hvor ligger nøkkelen til tillit og vekst i relasjonen? Det skal vi se på nå.
Resten av artikkelen kan du lese på min nye blogg om kommunikasjon og utvikling av tillitsfulle relasjoner.
I 2012 betalte 2,2 millioner mennesker inn over 1,7 milliarder kroner til over 18.000 prosjekter i 177 land ved hjelp av crowdfunding på Kickstarter.com, ifølge dem selv. Men hva betyr det, og hvor kan du delta? Svarene kommer her.
Crowdfunding – det å få fans og andre interesserte til å stille med finansieringen for et prosjekt i forkant, istedet for å bruke tradisjonelle midler som forlag, plateselskap, investorer osv. – er et konsept som de siste årene har fått økt fart, takket være internett og folk som løfter frem gode prosjekter i sosiale medier.
Crowdfunding er nok et engelsk begrep som sniker seg inn i vår hverdag. Det norske ordet for crowdfunding, slik det brukes i Wikipedia på norsk, er folkefinansiering. Det beskrives slik:
Folkefinanisering er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser. Det kan være enkeltmennesker eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen, og oftest bruker de internett som kanal for å finne sympatisører som vil støtte seg.
Man kan søke støtte til mange forskjellige saker gjennom folkefinansiering, alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer sine favorittartister og kunstnere, til politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter og produksjon av gratis software.
Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad.
Folkefinansiering fremmer giverdemokrati (gaveøkonomi) ved å gjøre det lett for folk å støtte direkte akkurat de sakene de er opptatt av, samtidig som det blir enklere for små aktører å få støtte til sine prosjekter.
Kvaliteten på dine relasjoner påvirker din helse mer enn du kanskje aner. Mennesker med gode relasjoner og et godt sosialt nettverk har lavere risiko for sykdommer, er friskere og lever lengre enn mennesker uten et godt sosialt liv, påstår lege Lissa Rankin i sitt TEDx foredrag. I foredraget forteller hun om placeboeffekten og om legens påvirkning på pasientens helse gjennom kommunikasjon og egne holdninger. Se hennes bevisstgjørende foredrag og lær noe nytt om din helse. Jeg har lagt videoen nederst i artikkelen her.
Også den norske legen Audun Myskja påstår i sin artikkel Placeboeffekten og håpets fysiologi at relasjonen til din lege eller helsepersonell kan være av særlig stor betydning. Legens holdninger, og legen selv, er det kraftigst virkende placebo, skriver Myskja. Her kan du laste ned og lese Myskjas artikkel i PDF.
Helbredende nytenkning
Det beste norske innlegget jeg har lest i en stadig pågående meningsutveksling rundt alternativ medisin og placebo er en kronikk i Aftenposten fra 2009 forfattet av sju leger, samtlige med minst ett professorat på universiteter og høyskoler rundt i Norge. De skriver blant annet om placebo og healing
Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon- og nerveaktivitet.
For lege Audun Myskja handler det ikke om alternativ medisin, men om integrert medisin. Audun Myskja skriver følgende i sin artikkel Integrert medisin – visjon og virkelighet:
Eksempelvis har vi i eldreomsorgen en rekke studier som viser at behandleres og familiemedlemmers syn på pasienten ikke bare påvirker trivsel og selvbilde, men også behandlingsresultatet. Et integrert perspektiv er derfor, i min forståelse, ikke bare knyttet til å unngå miljøfarlige stoffer, men å legge vekt på relasjoner og ressurser.
Myskja mener derfor at utvikling av det integrerte medisinske system på et sykehjem handler om å kartlegge ressursene som finnes der sett som et ”integrert system”, og så ta dem i bruk.
Ut fra dette perspektivet, sier Audun Myskja, er ikke essensen i integrert medisin primært å føre inn en rekke nye metoder i medisinen: Det innebærer en holdningsendring, i retning av å legge vekt på alle de sammenhenger et menneske står i og blir påvirket av, et genuint Integrert perspektiv. Jeg forstår Myskja slik at det å se helhetlig på fenomenet placebo må være en del av et slikt integrert perspektiv.
Det selvhelbredende systemet i vår kropp som Audun Myskja snakker om i sine artikler er det samme som lege Lissa Rankin snakker om i sitt TEDx foredrag, som du kan se nedenfor. En av hennes konklusjoner er også at gode relasjoner og dyp tilknytning til andre menneskser er enda viktigere for å holde seg frisk enn f.eks. å slutte å røyke. Figuren til høyre er helsemodellen hun beskriver i sin nyeste bok Mind over medicine, og som hun omtaler i foredraget på TEDx. Som du ser er både din indre pilot (ditt autentiske Selv), relasjoner og mening i liv og arbeid grunnstenene i modellen.
Nå kan du se Lissa Rankin sitt foredrag på TEDx.
PS!
Etterpå er det fint om du vil legge igjen en kommentar og dele dine tanker, følelser og erfaringer med oss andre. Takk.
Hel ved er et uttrykk vi ofte bruker om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier. Det er hva jeg forbinder med å være autentisk. Men noen ganger er det så enkelt som at “hel ved” refererer til skikkelig godt brennbart materiale som kan gi deg den varmen du trenger på en sprengkald vinterdag.
For tre vintre siden anskaffet vi oss egen hytte med vedfyring. Min kunnskap om ved og fyring var liten, noe jeg knapt skjønte selv. Ingen læring er som den du får fra egne feil, men en god lærebok er heller ikke å forakte. Dette var året da Lars Mytting kom med sin fabelaktige bok “Hel ved”. Jeg fikk den til jul av min elskede to år senere. Alt til sin tid. Først skulle jeg gjøre noen egne feil.
Learning by doing mistakes
Den første vinteren kjøpte jeg billig ved i 40 liters sekker fra en lastebil med polske nummerskilt. Det var feil nummer én. Veden var alt for fuktig og ga dårlig varmeeffekt. Da lærte jeg å aldri mer kjøpe billig ved med ukjent opprinnelse.
På sensommeren – når trærne er på sitt mest fuktige og det derfor er lite gunstig å felle dem – valgte jeg å iverksette mitt første vedprosjekt. Jeg fikk hjelp av en som kunne traktere en motorsag uten fare for skade på lemmer og utstyr. Vi felte, kvistet og slindret de slanke trestammene. Deretter satte vi raiene opp mot en fjellvegg der de skulle få stå til neste sommer for å tørke. Slik lærte jeg at å slindre en trestammen betyr å fjerne barken i meterlange strimler 2-3 steder på stammen slik at fuktigheten slipper ut. Barken på et løvtre er nemlig vanntett.
Heldigvis var jeg fornuftig nok til å legge noen gamle planker på bakken som de fleste raiene fikk plass til å stå på, men ikke alle. De som havnet utenfor plankene og ble stående på bakken trengte ikke mer enn et knapt år på å bli halvt råtne og veldig maurbefengt. De stokkene måtte bare kasseres. De var ubrukelige som ved.
Den andre vinteren kjøpte jeg tørr og fin bjerkeved levert i storsekk på pall fra den lokale vedbonden. Hele familien ble satt i sving med å bringe veden fra pallen på parkeringsplassen til vedskjulet under huset. Et rødt plastakebrett fungerte utmerket som frakteanordning. Jeg likte den vesle jobben med å få veden i hus, og jeg elsker fortsatt å stå ute ved hoggestabben å kløyve opptenningved med zen-presisjon. Meditasjon kan gjøres på så mange måter, og dette er én av dem.
Nesten selvforsynt er ikke nok
Denne vinteren, den tredje på egen hytte, gleder jeg meg over å fyre med egen ved. Ikke all veden ble like godt tørket, mange av kubbene er små og mange er tynne som grener. Men det er mine grener og mine kubber. Jeg har selv felt, kappet og kløyvet veden. Jeg har selv lagt den til tørk, stablet og båret den. Nå brenner den i ovnen og gir familien varme på kalde vinterdager.
Så langt har jeg ikke bestilt ved fra den lokale vedbonden denne vinteren, men jeg ser at lageret ikke vil rekke til våren. Det er en vedsjauers plikt å sørge for varme til familien. Heldigvis er telefonnummeret til bonden lett tilgjengelig. Får bare håpe han har mer ved igjen når jeg går tom.
Med motorsag skal skogen temmes
Jonsered motorsag og skogshjelm
I forrige uke kjøpte jeg egen motorsag. En svensk Jonsered i rød og sort farge ble det. De tre dominerende motorsagene på det norske markedet er tyske Stihl (gul og sort), svenske Husqvarna (orange) og Jonsered. De to sistnevnte er praktisk talt like og begge eies av Elektrolux-konsernet. Alle tre er så jevngode i bruk og kvalitet at da jeg spurte forhandleren om hvilken han ville anbefale svarte han “hvilken farge liker du?”. Jeg liker rød.
En generøs nabo med stor eiendom og mye skog har gitt meg fri tilgang til å tynne skogen. Forøvrig har jeg lært at det ikke er vanskelig å få tilgang til skog. Det er mange som trenger hjelp til å tynne. Tilveksten av skog i Norge er større enn det vi klarer å ta ut av virke hvert år. Landet gror igjen.
Neste vinter er målet å være helt selvforsynt med tørr ved som har varmet meg tre ganger: Først ved felling og kapping, så ved kløyving og stabling, og til slutt ved fyring. Og i tillegg til varmen gir jobben meg også en intens glede, en nærhet til hver kubbe som legges i ovnen og en tilfredsstillelse over å ha sørget for nødvendig varme til familien. Du får ikke det ved å skru på en panelovn.
Mens jeg sitter her og skriver slukker ilden i ovnen. Kulda kommer sigende og minner meg på viktigheten av arbeidet som gjøres ett år i forveien. Nå har jeg lært at den beste tiden å felle trærne på er senvinteren. Da er treet på sitt tørreste. Så må det kappes, kløyves og stables så raskt som mulig. Stablene må få god gjennomlufting og gjerne stå sydvendt i sola gjennom hele sommeren for å sikre god og tørr ved. På høsten, før regnet setter inn, flyttes veden inn i et tørt vedskjul. Nå kan vinteren og de blå dagene komme. Du er forberedt.
En både praktisk og trivelig bok
Solgt i 129.000 første året.
Takket være Lars Mytting og hans evne til både å fengsle meg med sine historier om vedfolk og til å formidle gammel og ny kunnskap om trær, felling, stabling, redskaper og fyring så vil jeg med fornyet kunnskap og heltent engasjement gå løs på oppgaven med å fylle vedlageret for neste vinter. God trening gir det også. Tørr ved havner ikke i hus sånn helt av seg selv. Noen velger Elexia. Jeg velger en god vedsjau.
Hvis du er middels interessert i ved, vedhistorie og varme vinterkvelder, og i tillegg setter pris på rikt fortalte historier om autentiske mennesker med et nært og ekte forhold til denne fornybare og miljøvennlige naturressursen, da vil jeg anbefale boken Hel ved av Lars Mytting. Den varmer helt inn i hjertet.
Ps!
Jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle sitte og felle tårer når siste side var lest, men det gjorde jeg. Og det var ikke bonuskapitlet om hogstredskaper som fremkalte tårer. Det var de nære skildringene av mennesker og deres liv – og vedstablene som fulgte dem helt til det siste.
Her får du en guidet hjertemeditasjon som hjelper deg å åpne hjertet mot verden samtidig som du kjenner fred og harmoni i deg selv. Meditasjonen varer ca. 20 minutter.
Det er min gode venn Peter Svenning som står for guidingen i denne varme og fine meditasjonen. Hans lune stemme guider deg trygt inn i det altomfattende hjerterommet, slik han har guidet tusenvis av andre før deg.
Jeg er takknemlig for at Peter lar meg dele denne meditasjonen gratis med deg her på LeveBevisst.no. Vanligvis selger han en tilsvarende guidet hjertemeditasjon for $17 på hjemmesiden sin, men denne får du helt gratis. Hvis du ikke er vant med hjertemeditasjon anbefaler jeg at du leser veiledningen nedenfor før du lytter til meditasjonen.
Få tilsendt en gratis 5-stegs guide til Leadership by Heart
Peter og jeg utviklet lederskapsprogrammet Leadership by Heart sammen i 2010. I dag driver Peter dette videre som et online Leadership by Heart Academy. På hjemmesiden sin gir Peter nå bort en gratis 5-stegs guide til Leadership by Heart.
Pusten er sentral i denne meditasjonen, og selv om den fysiske luften går gjennom nesen og halsen så kan du tenke deg at du puster ut og inn gjennom hjertet.
Med hjertet mener vi det energisenteret i brystet som ligger rundt hjerteregionen. Ved å rette oppmerksomheten din på dette området av brystet kan det kjennes ut som om du puster gjennom hjertet. Det er ikke så vanskelig. Bare slapp av og følg Peters guiding underveis.
God fornøyelse! hjertelig hilsen
Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
PS! Hvis du skulle komme til å kjøpe noe fra Peter via linker på denne siden så får LeveBevisst.no en salgsprovisjon som hjelper oss å holde driften i gang. Takk.
Etter mer enn 25 år i ivrig tjeneste som sykepleier klarer ikke Cathrine Larsen mer. Hun har tatt et modig valg om å følge sitt hjerte. Ryggen har også et ord med i laget. Den vil ikke mer, og forteller henne nesten daglig at denne form for jobb ikke fungerer lenger. Cathrine har bestemt seg. Nå vil hun leve et annet liv. Dette er hennes historie om å leve autentisk – og fire viktige steg på veien.
Sterke opplevelser
Cathrine Larsen
Mange har gjort seg tanker om hvordan det må være å jobbe som sykepleier. Noen får opp romantiske bilder av å hjelpe mennesker i nød, andre har bilder preget mer av skrekk og gru. Med unntak av de som faktisk har lagt igjen blod, svette og tårer i sykehuskorridorene er det svært få som vet hva det egentlig vil si å være sykepleier.
– Mine pasienter forteller meg ofte at de nå vet SÅ mye mer om det å være sykepleier… og de fleste er imponerte, forteller Cathrine meg.
Hva er det du sitter igjen med etter alle disse årene som sykepleier?
– Jeg sitter først og fremst igjen med et hav av erfaringer, innsikt og kunnskap om mennesker i sykdom og krise, om alt som kan skje i livet som man ikke regner med. Og så har jeg utrolig mange sterke, vakre, grensesprengende, slitsomme, lærerike, ufattelige, takknemlige, forferdelige og nydelige opplevelser som sykepleier. Men noe av det aller viktigste jeg tar med meg etter alle disse årene er forståelsen av hvor viktig helse er, og takknemligheten for at jeg er frisk. Hver dag. Uten helse fungerer nemlig ingenting. Nada. Alt dette ønsker jeg nå å dele med den som vil ta imot.
Jeg opplever at Cathrine føler dypt og inderlig for et fag som handler om å hjelpe folk til å bli friske. Jeg tror det har vært viktig for henne å være der og å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner på et sykehus. Det er tydelig at hun brenner for oppgaven hun har valgt, noe mange av oss kan relatere oss til. Men livet er i stadig endring.
– Har du opplevd at noe i livet virkelig har engasjert deg? spør hun retorisk. At det har føltes så riktig å holde på med fordi det gir deg noe som er viktig for deg? Og så en dag stemmer det ikke lenger, men føles som det ikke lenger er det du skal?
– Det er der jeg er nå, med det å være sykehussykepleier, sier Cathrine. Det er flere år siden jeg kjente det første gangen, allikevel har jeg hengt med, fordi det har gitt meg en økonomisk sikkerhet jeg har ment var viktig. Men nå kan jeg altså ikke mer. HELE MEG stritter i mot. Jeg skal og MÅ gjøre noe annet.
Å følge en drøm
Så hva ønsker en sykepleier som vil gjøre noe annet?
– Nå vil jeg jobbe med forebyggende helse. Utallige ganger har jeg tenkt, med disse svært syke menneskene mellom hendene, hva kunne vært gjort for 5, 10, 15, 20 år siden som kunne vært med å lindre eller forhindre dette? Det er MYE vi kan gjøre, på mange plan, som vil holde oss friske! Der vil jeg være. Jeg unner ingen å ha det slik mange sykehuspasienter har det.
– De siste årene har jeg tatt flere utdannelser som gjør at jeg har en hel del jeg kan sette i gang med. Mye har jeg delvis drevet med allerede, men nå blir det mer. Mye mer. For eksempel har jeg en stund drevet privat hjemmesykepleie. I tillegg til å være sykepleier er jeg utdannet co-active coach, jeg er sertifisert theta healer, utdannet auraformidler og Art of Living lærer. Jeg har undervist yoga, pusteteknikker og kunnskap om sinnet i mange år.
Det spruter av energi når Cathrine forteller. Jeg kan virkelig føle drømmen hennes om å starte en karriere hvor hun får hjelpe mennesker til å holde seg friske gjennom forebyggende aktiviteter i stedet for å reparere dem etter at de er blitt syke. Hun fortsetter å fortelle.
– Jeg vil bruke mine kreative sider som har ligget brakk i altfor mange år, men som nå ikke lenger lar seg holde tilbake. Jeg vil skrive, jeg vil synge, jeg vil male, jeg vil ta bilder og jeg vil LEVE, med frihet til selv å bestemme hva jeg gjør når, og med min samlede energi tilgjengelig for gode, livsbejaende, helsebringende oppgaver. Jeg har en plan!
Planen
En plan høres ut som en god idé. Min erfaring er at vi skaper vår egen fremtid gjennom en tydelig intensjon og klare bilder. Når vi i tillegg ”fargelegger” disse bildene med gode, varme følelser – for eksempel i en meditasjon – så skaper vi aktivt den virkeligheten vi ønsker oss. Hva er din plan, Cathrine?
– Jeg har gitt mange noe jeg tidligere har kalt healing-massasje, men som jeg nå tilbyr under navnet anti-stress massasje. Dette er noe jeg vil bygge videre på. Planen er at mine kunnskaper og erfaringer skal komme mange mennesker til nytte, og hjelpe mange flere med å holde seg friske. Men det er jo når alt kommer til alt også et regnestykke dette. Tid og penger.
På nettsidene dine står det at du også kan lese energier og jobbe med blokkeringer. Det er liten tvil om at du vet hva du vil, Cathrine, og nå lurer jeg på hvordan du har tenkt å få det til?
– Jeg jobber nå i 100 prosent stilling på sykehuset. For å kunne trappe ned må jeg bygge opp ”på andre siden”. Fire anti-stress massasje klienter i uka gjør det mulig for meg å gå ned til 70 – 80 prosent stilling, noe som igjen frigjør tid til å bygge opp mer. Innen utgangen av 2014 jobber jeg ikke lenger på sykehus! Jeg trenger bare fire massasjeklienter i uka for å gjennomføre første skritt. Det er fullt mulig!
En viktig ting Cathrine har gjort er å be sine venner på Facebook om hjelp. Uten å vite hva det var hun trengte hjelp til var det 25 personer som sa ja til å hjelpe henne. Hun har etterpå bedt om hjelp til å spre nyheten om at hun nå tilbyr anti-stress massasje.
– Det å spørre om hjelp er SÅÅÅ verdt det. Alle vil gjerne hjelpe, jubler Cathrine.
Hun nådde målene sine for januar og flytter nå straks inn i eget kontor og behandlingsrom i Tønsberg. Hjemmesiden hennes er under rekonstruksjon og hun jobber på spreng mellom vakter i full stilling, barn og daglige gjøremål.
– Men jeg koser meg og kjenner at friheten jeg allerede føler smaker godt. Fra 3. mars går jeg ned i 80 prosent stilling på sykehuset, og alt jeg gjør utenom sykehuset føles ikke som jobb.
Fire steg som hjelper deg å nå drømmen din
Energien og pågangsmotet til Cathrine er til å ta og føle på. Jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å få til det hun drømmer om. Det som gjør meg overbevist er at jeg ser hvordan hun følger fire tydelige steg på veien mot suksess. Her er de fire stegene jeg ser at hun følger:
Hun har stoppet opp og lyttet godt til hva kroppen og hjertet forteller henne. Det handler om å være bevisst til stede i livet sitt med oppmerksomhet på det som foregår både inni meg og rundt meg.
Hun har tatt konsekvensen av det hun har blitt oppmerksom på og tatt et modig valg. Det å faktisk ta valget er helt vesentlig for å få noe til. Med valget følger en klar ogtydelig intensjon om hva hun vil skape. Det setter retning og gir kraft.
Cathrine har satt seg noen klare mål. Fire klienter i uka. Gå ned til 70-80 prosent stilling. Innen ett år er hun ute av sykepleien. Målene hjelper henne å gjennomføre de nødvendige aktivitetene for å oppfylle drømmen.
Til slutt har hun vist sårbarhet og bedt om hjelp blant venner og kjente. Vi kan alle trenge støtte, inspirasjon og oppmuntring til å følge hjertet. Veldig få klarer seg helt alene, og det er ingen skam å be om hjelp.
Cathrine Larsen er en av stadig flere mennesker som utgjør en aldri så liten autentisk revolusjon. Mennesker som lytter til egne følelser og behov, får kontakt med sin lidenskap og tar bevisste valg. Det er mennesker som vil leve rett fra hjertet – ekte, nært og lidenskapelig – til beste for seg selv og for verden. Akkurat slik Cathrine vil.
Jeg liker opprøret mot skolen som utfolder seg i media i disse dager. Det er et opprør mot et regime med måling, evaluering og karaktergivning som noen steder har tatt helt av. Intensjonen bak evalueringen er nok god og velment, men konsekvensene er kanskje ikke tilstrekkelig gjennomtenkt?
Jeg oppfatter dette som et lederskap drevet av behovet for styring og kontroll. Et alternativ ville vært et lederskap drevet av tillit og medbestemmelse.
Situasjonen i skolen
I det siste har aviser og blogger vist oss eksempler på elever i ungdomstrinnet som har flere hundre læringsmål i løpet av noen få uker, elever i barnetrinnet som blir evaluert av læreren på opptil 70 kompetansemål hvert halvår, og skoler hvor elevene hver uke evaluerer seg selv med henholdsvis surt ansikt, strekmunn eller smileansikt. Hva gjør det med et barn – eller en voksen for den saks skyld – som må evaluere seg selv med et surt ansikt gang på gang? Tror vi virkelig at det stimulerer til læring?
Forsker og blogger Hege Hermansen har skrevet et blogginnlegg om meningsløs målstyring versus læringsfremmende vurdering der hun stiller spørsmål ved formålet for vurderingen i skolen. Skal vurderingen støtte opp om elevers læringsprosesser, eller skal den brukes til å klassifisere elever for dokumentasjons- og rapporteringshensyn? Hege Hermansen sier forskning viser at disse formålene ofte står i strid med hverandre.
I kjernen av denne striden ligger et prinsipielt spørsmål om hvilket formål vurdering i skolen skal ha.
Det er ikke vanskelig å forstå at enkelte skoleeiere og skoleledere ønsker målbare parametere de kan styre etter. Jeg tror det er godt ment. Det gir dem en følelse av kontroll og av å “ta grep”. Spørsmålet er om mer kontroll er et egnet ledelsesprinsipp når målet er læring og vekst? De fleste foreldre erfarer at den sterkeste faktor for vekst og utvikling av deres barn er tillit og kjærlighet. Kontroll er det motsatte av tillit. Medbestemmelse har, i alle fall hos mine barn, en tendens til å motivere mer enn sterk styring.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det slett ikke er alle skoler som driver en så utstrakt bruk av måling og vurdering som det de gjør i Sandefjord. En undersøkelse avisen Klassekampen har utført blant 15 av de 17 største kommunene i landet viser at bare fire av dem benytter seg av skriftlige halvårsvurderinger av elevene. Det gjelder Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger.
At motstanden mot dette målehysteriet er stor vises ved at opprøret kommer fra både rektorer, lærere, elever og foreldre som ser det dysfunksjonelle i dette systemet. For den utstrakte målingen er en systemfeil, og den blir tredd nedover hodet på gode lærere som dermed får innskrenket sin selvbestemmelse og sitt mulighetsrom for pedagogisk tilpasning.
Jeg mener Sandefjord, Oslo, Bærum og Stavanger må tenke nytt om skole og utdanning. Det er på tide å se barna, ikke bare tallene. Dette handler både om bevissthet og organisering, slik jeg ser det.
Paralleller i næringslivet
Parallelt med debatten om målstyring og karaktergivning i skolen skjer det også ting i næringslivet. Bedrifter som Telenor, Statoil og Schibsted har alle innført karaktergivning av sine ansatte. BI-professor Bård Kuvaas mener det kan skyldes dårlig kompetanse på menneskelig psykologi, og at det virker prestasjonshemmende.
Selskapet Making Waves gjorde noen nyttige erfaringer da de til slutt valgte å gå fra strategien om karaktergivning og kontroll til selvbestemmelse og dialog.
Da selskapet skulle innføre karaktergivning var det en oppvakt ansatt som stilte det forløsende spørsmålet som alle ønsket svar på: “Har du vurdert de negative konsekvensene ved et slikt system?”. Ledelsen ble svar skyldig. “Dette er jo overvåkning, det motsatte av å spille sammen“, sa en annen ansatt. “Skal du redusere meg til et tall“, spurte andre.
Det ble helomvending i Making Waves. HR-direktørHans Olav Hellem har skrevet en blogg der han deler rikt om selskapets erfaringer og blant annet sier følgende:
Vi tror karakterer bare egner seg til å sortere, ikke motivere. Beskjeden om at du leverer dårligere enn forventet vil strengt tatt ikke motivere til annet enn å slutte.
Microsoft har gått bort fra karaktermodellen fordi konsernsjefen Steve Balmer mener karaktersystemet hindrer nytenkning. Han sier de ansatte ble «lært opp til å se trærne, men ikke skogen». For å få de ansatte til å tenke mer helhetlig, innså Ballmer at selskapet måtte legge mer vekt på samarbeid.
Flere slike eksempler viser at bruken av karaktersystemer for ansatte i bedrifter er på vikende front internasjonalt. Da er det rart at bedrifter og den offentlige skolen i Norge heller vil innføre mer av det.
Kan evaluering skape frykt?
I mange år som kursholder og lederutvikler har jeg blant annet hjulpet mennesker med å slippe noe av kontrollbehovet sitt, til å anerkjenne det som er her og nå og til å bruke empatisk kommunikasjon og dialogisk metode for å bygge tillit og personlig vekst.
Jeg har alltid møtt mine kursdeltagere og klienter med et åpent hjerte og en intensjon om at jeg vil dem vel. Min erfaring er at nettopp det skaper det rommet for vekst som vi alle lengter etter. Det ser jeg også hos mine barn som er i skolealder.
Hvis jeg hadde gitt mine kursdeltagere beskjed om at jeg ville evaluere dem med en karakter på slutten av kurset ville jeg stoppet all læring og vekst på stedet. Bevisst eller ubevisst ville det ført til en intern sammenligning av prestasjoner blant deltagerne, som igjen kunne vekket frykten for ikke å være god nok. Den frykten ligger hos veldig mange av oss.
Kursdeltagerne kunne nok lært den lille teorien jeg formidler, men selve veksten ligger i det de åpner opp for i seg selv. Hvor mange ville våget å åpne seg og være sårbare hvis sårbarheten ville bli evaluert? Frykt lukker oss. Tillit åpner oss.
Jeg tror ikke på måling og kontroll i skolen heller, men på selvbestemmelse, åpenhet og dialog om hensikt, mål og prestasjoner. Jeg tror at den beste måten å forbedre både læring og prestasjoner på er gjennom å endre basisen for våre relasjoner. Bygger relasjonen på mistro og frykt eller på tillit og en intensjon om å ville hverandre vel? Signalet for det kommer fra lederskapet hos skoleeier. Sterk grad av målstyring er fryktbasert lederskap, og det har gått ut på dato.
Det er min erfaring at det er tillit gjennom autentiske relasjoner som skaper best grobunn for utvikling av mennesker og deres bidrag til samfunnet. Både i skole og næringsliv. Lederutfordringen er derfor å gå fra frykt til tillit.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Helse er en av de største postene på Norges nasjonalbudsjett. Enorme summer og mye menneskelig energi brukes på å reparere. Langt mindre brukes på å forebygge. I dag vil jeg dele noen kilder til informasjon om hvordan vi selv kan bidra til bedre helse gjennom bruk av mindfulness og endret bevissthet.
Det er økende bevis for at en helhetlig bevissthet og oppmerksomt nærvær (mindfulness) har forebyggende effekt med positiv påvirkning på helsa vår. Nye forskningsstudier viser oss hvordan tankene og følelsene våre kan føre til molekylære endringer i genene og dermed påvirke helsen vår direkte.
I dag vil jeg rette oppmerksomheten mot en artikkel på TunedBody.com som omtaler en forskningsstudie publisert i journalen Psychoneuroendocrinology. Artikkelen inneholder også uttalelser av Dr. Bruce Lipton som forteller om sammenehengen mellom vår bevissthet, vår underbevissthet og hjernens oppgave med å tilpasse virkeligheten til vårt underbevisste trossystem. Vi styres 95-99% av vår underbevissthet, noe svært mange ikke er klar over.
Hvis det er underbevisstheten vår som styrer oss, kan vi da gjøre noe med det? Ja, min erfaring er at vi kan det gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og ulike metoder for å transformere blokkeringer og begrensende overbevisninger i vår underbevissthet. Dette har jeg også selv snakket med Dr. Bruce Lipton om da han var i Norge for et par år siden.
“To the best of our knowledge, this is the first paper that shows rapid alterations in gene expression within subjects associated with mindfulness meditation practice,” says study author Richard J. Davidson, founder of the Center for Investigating Healthy Minds and the William James and Vilas Professor of Psychology and Psychiatry at the University of Wisconsin-Madison.
“Most interestingly, the changes were observed in genes that are the current targets of anti-inflammatory and analgesic drugs,” says Perla Kaliman, first author of the article and a researcher at the Institute of Biomedical Research of Barcelona, Spain (IIBB-CSIC-IDIBAPS), where the molecular analyses were conducted.
Siden dette er min første blogg siden i fjor må jeg først få ønske deg godt nytt år!
Godt er det fordi du nettopp har fått 365 nye dager (minus 7 nå) med mange flere nye muligheter til å være DEG SELV akkurat slik du ønsker å være. Nøyaktig hvor mange muligheter du faktisk har skal du straks få vite.
Det hele er litt som en veldig stor julekalender med én luke for hvert øyeblikk i resten av ditt liv. Du vet aldri hva som skjuler seg i neste øyeblikk, hvilken følelser som vil dukke opp, hvilke tanker som vil entre scenen eller hvilke behov som melder seg. Men du vet at du må åpne hver eneste luke – i rask rekkefølge. Og hvert øyeblikk er en gave til deg.
Et psykologisk øyeblikk sies å vare i tre sekunder. Med 31.536.000 sekunder i et år gir det deg hele 10 millioner 512 tusen øyeblikk å utnytte i 2014. Det er mange muligheter!
Hvis vi tenker at du kommer til å velge å sove i 3.504.000 av disse øyeblikkene (tilsvarer 8 timer søvn i døgnet) har du likevel sju millioner åtte tusen våkne øyeblikk, og like mange muligheter, til å være den du aller mest ønsker å være, bare i år.
Spørsmålet er: Hvem ønsker du aller mest å være?
Et godt råd som jeg støtter fullt ut er dette: Vær deg selv. Alle andre er opptatt.
Hvordan vil du utvikle deg selv og bli mer DEG i 2014?
Ønsker du, som meg, å bli mer autentisk og nær i dine relasjoner i 2014? Jeg har allerede startet året med å delta på en helgeworkshop sammen med flere av mine lesere for å utvikle vår evne til å skape autentiske relasjoner. Det var spennende, og jeg vil ha mer av det. Selvutvikling er en pågående prosess som aldri stopper hos meg. Her er det enda mer å lære! Det er det kanskje for deg også?
Nå er jeg nysgjerrig på hva du tenker om din vekst og utvikling i året som kommer? Derfor inviterer jeg deg til å dele noen av dine tanker og ønsker for hvordan du vil utvikle deg selv og bli mer autentisk i løpet av året.
Det som er delt med mange har sterk kraft.
Kommentarfeltet er åpent… takk for at du delere.
Jeg tror på å dele. Derfor vil jeg dele noe helt fantastisk flott med deg.
Si ifra når du er klar for å ta i mot!
Jeg tror at den kraftigste og mest meningsfylte måten å endre verden på er gjennom å endre våre relasjoner til hverandre. Når vi mennesker møtes helt uten masker, fri fra roller og uten behov for sterke meninger, så skjer det noe med oss. Noe som er bra.
I alle fall skjedde det noe med meg da jeg deltok på det som kalles circling. Nedenfor kan du se en kort video om circling før du leser videre under videoen.
Jeg opplevde circling for første gang i september. En stor gruppe mennesker jeg ikke hadde truffet tidligere tilbragte en helg sammen på Paramita meditasjons- senter midt i Oslo sentrum. Vi skulle oppleve circling i flere runder i små grupper på 7-8 personer. Det skulle vise seg å bli veldig fint.
Det var noe nesten hellig som oppsto i det rommet som skaptes når vi bare var der for hverandre uten å skulle oppnå noe, uten å skulle vinne noe, uten noe å skjule og uten frykt for ikke å bli godtatt akkurat slik vi er. Det skjedde noe vakkert med meg som åpnet opp for mitt autentiske Selv. Jeg fikk mulighet til å oppdage noe nytt ved meg selv. Jeg slapp ut, slapp fri og følte meg hel. Kanskje fordi den dype tilknytningen som oppsto lot meg få oppleve noe min sjel lengtet etter?
Morten var en av de deltagerne jeg selv var med og “sirklet”. Det var helt magisk. Hør bare hva han selv forteller om sin opplevelse.
Thank you everyone for an amazing day! I had my most profound spiritual experince so far being circled – a special thank you to my group for being part of what allowed that experience to take place.
– Morten
Hva er circling?
Circling er en form for meditasjonspraksis som oppstår i relasjon til andre mennesker. Litt spøkefult refereres det til som “mindfulness 2.0” fordi det virkelig handler om å være fult og helt oppmerksom og til stede sammen med andre. Det er en opplevelse du bør unne deg selv hvis du har mulighet. Har du først opplevd slike autentiske møter vil du gjerne ha mer av det. Og det tror jeg er godt for verden. Hør bare hva Sije som også deltok sier.
I loved my weekend with you beautiful people. I thank you from the bottom of my heart, and I feel a great desire in keeping up connection with other people in my life. There is also a sense of sadness in leaving the circle, and a fear of not experiencing it again with you. It feels like I want for it to last, and take root in my life.
– Silje
Circling ble første gang holdt i Norge i september 2013. To svært dyktige fasilitatorer var kommet til Norge for å guide oss trygt gjennom prosessene. Sean Wilkinson og John Thompson er to svært rolige og nærværende mannfolk som var så autentiske i sin egen prosess under workshopen at det innga all den tillit deltakerne trengte for å slippe seg selv løs. De viste forbilledlig fasilitering.
I januar 2014 kommer Sean og John tilbake til Norge for å fasilitere en ny runde med circling. Jeg skal være med denne gangen også, for dette er helt etter mitt hjerte og virkelig en praksis jeg tror vi trenger mer av.
PS!
Jeg er selv ikke involvert i Authentic Norway som arrangerer circling i Norge, men jeg kjenner flere av dem som er med der. Jeg tjener heller ingen ting på å fortelle deg om dette. Derimot kommer jeg selv til å delta i januar. Så kanskje vi sees? Fortell meg gjerne om du har lyst til å bli med. Benytt kommentarfeltet nedenfor. Takk.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Ved siden av meg i sofaen ligger Sofus. Han er en svart kastrert hannkatt som elsker å bli kost med, og som trives med å ligge i nærheten av oss når han skal hvile og sove. Jeg pleier å stryke ham på magen til han sovner. Mens han sover lar jeg hånden bare ligge der og kjenne på varmen hans og på de små rykningene i kroppen hans når han drømmer. Det i seg selv synes jeg er nesten magisk.
Jeg skulle gjerne visst hva Sofus tenker og føler om vår relasjon. For tenk om jeg kunne snakke med Sofus. Tenk om jeg kunne forstå hva han sa, og han kunne forstå meg. Det ville vært fantastisk, men høres nesten utenkelig ut, gjør det ikke?
Tidligere har jeg skrevet om å lede hester med intensjon som en form for enveis kommunikasjon med dyret ved hjelp av energi. Men i dag vil jeg dele noe enda mer fantastisk. I dag vil jeg anbefale deg å se en 50 minutters dokumentar om The Animal Communicator, en dame som faktisk snakker med dyrene i en toveis dialog. Forskerne som følger henne er forbløffet og nysgjerrige. De sørger for at hun ikke vet noe om dyrene hun møter på forhånd. Etterpå sjekker de den informasjonen hun har fått fra dyrene med fakta som hun ikke visste om – og det stemmer.
Noe av det mest interessante, synes jeg, er hvordan dyr med en aggressiv og vanskelig atferd viser seg å enten være i sorg, føler mangel på respekt eller har andre følelser som vi også kan se fører til tilpasningsvansker og uønsket atferd hos mennesker. Vi er kanskje ikke så ulike dyrene likevel? Og uansett så kan vi lære mye av å forsterke vår tilknytning og forbindelse til dyr og til naturen i sin helhet.
Filmen The Animal Communicator beveget meg dypt, og den har inspirert meg til å utforske muligheten for å kunne kommunisere med Sofus på et dypere plan. Mjaaau!
PS! I visningsvinduet klikker du det lille ikonet til høyre for høytalerikonet for å se filmen i fullskjerm. Hvis bildet ikke strekker seg ut og fyller hele skjermen klikker du på ikonet merket “Scale on/off” til høyre for fullskjerm ikonet.
Filmfakta og engelsk beskrivelse
Produksjonsår 2012 Varighet 52 minutter Språk Engelsk (uten norsk teksting)
Anna Breytenbach has dedicated her life to what she calls interspecies communication. She sends detailed messages to animals through pictures and thoughts. She then receives messages of remarkable clarity back from the animals.
Anna can feel the scars hidden under a monkeys fur, she can understand the detailed story that is causing a birds trauma, she transforms a deadly snarling leopard into a relaxed content cat – the whole animal kingdom comes alive in a way never seen before – wild birds land on her shoulders, fish gather around her when she swims, and wild unfamiliar baboons lie on her body as if she is one of their own.
This is the first full length documentary film on the art of animal communication.
Mange barn trives i skolen. Kanskje de fleste, men slett ikke alle. Den norske skolen er tilpasset flertallet, det er det ingen tvil om.
Det jeg vil sette fokus på i dag er de barna som ikke er helt A4, de som ikke er blant de fleste, eller “folk flest”. De barna som av ulike grunner sliter og har det vondt i møtet med skolen, og derfor oppfører seg annerledes.
Hva er galt med dette barnet?
Å gå på skole og lære skulle være preget av trygghet, nysgjerrighet, utforsking, prøve og feile, anerkjennelse, rom for personlig vekst, drømmer om fremtiden og de beste rammer for å utfolde sitt fulle potensial. Når en førsteklassing hater skolen og vil brenne alle skoler etter bare seks måneder i det offentlige skolesystemet tenker jeg at noe er galt. Det tenker nok skolen også. De tenker kanskje at det er noe galt med barnet?
Når et barn oppfører seg annerledes enn normen er det lett å si at det er barnet det er noe galt med. Men er det virkelig tilfelle? I både aviser og i blogger dukker det opp historier om barn som ikke blir forstått av skolens lærere og ledelse.
Det kan i mange tilfeller synes som om skolen ikke vil forstå. Er det slik at de ikke ønsker, eller orker, å se på barnet på nytt (re-spektere) fordi det vllle kreve at de selv forandret seg? I noen tilfeller kan det virke som skolen er mer opptatt av å ta vare på systemet enn på eleven. Da er det ikke lett å være et lite barn med noen spesielle behov.
Det kan være mange grunner til at et barn oppfører seg annerledes enn de fleste andre. Noen har angst og føler seg ikke trygge på skolen, slik som jenta i historien “De sa hun var slem…“. Noen føler seg ikke møtt eller forstått, og blir fysisk utagerende slik Hans Olav Lahlum ble. Noen kjeder seg fordi de er spesielt evnerike. Noen sliter med problemer på hjemmebanen eller med mobbing utenfor klasserommet. Andre barn har sin helt spesielle bagasje de bærer på. Mange barn er ikke helt A4.
Felles for alle (også voksne) er at vi finner våre egne “overlevelsesstrategier” for å føle oss trygge. Uansett om overlevelsesstrategien er å krype på gulvet og mjaue som en katt, å stå i giv akt som en soldat, å stikke av (skulke), å slå læreren eller å bli en mobber, så er denne atferden ikke problemet i seg selv. Det er bare et symptom på det egentlige problemet. Et problem som eleven kan oppleve ikke blir forstått av skolen.
Er problemet skapt av sin egen løsning?
Når barn oppfører seg “vanskelig” har jeg erfart at det ALLTID ligger et behov bak. Som regel behovet for trygghet og for å bli sett. I dypeste forstand er det behovet for å bli elsket som den vi er.
Noen barn tilpasser seg så mye at de mister seg selv i forsøket på å oppnå andre menneskers kjærlighet. De blir lydige elever og senere gode kunder hos terapeuter, psykologer og leverandører av selvutvikling. Hvor mange gjelder dette tro? Andre barn nekter å gi slipp på den de er, eller smerten ved tilpasning er så stor, at de tyr til atferd som skolen ikke håndterer. Dette er de “vanskelige” elevene.
Et barn som lager bråk i klassen er ikke slemt. Det har det vondt. Det trenger ikke kjeft, straff, diagnose eller medlidenhet. Det trenger å bli møtt og anerkjent. Det trenger å bli tatt på alvor som et spesielt individ, ikke sett på som en vare med feil på i skolens samlebånd.
Er løsningen så enkel at det bare handler om hvordan vi møter barnet? Eller rettere sagt hvor i oss selv vi kommer fra når vi møter barnet? Er disse barna og deres “problemer” rett og slett en gave til oss andre? En mulighet for oss til å gå innover i oss selv, til å gjenkjenne oss selv i barnet og til å utvikle autentiske og tillitsfulle relasjoner med oss selv og alle andre? Jeg tror at det er slik det er fordi jeg erfarer at det er slik.
Vi trenger ikke flere reformer. Vi trenger en transformasjon.
Jeg stiller spørsmål ved om skoleledere i dag makter å se denne utfordringen og muligheten tilstrekkelig, eller om de er mer opptatt av å forsvare seg selv og ta vare på systemet de er en del av? Er både elever og lærere offer i et skolesystem som ikke gir nok rom for å se det enkelte barn akkurat slik det er fordi fokuset ligger på systemiske reformer, og ikke på å utfolde det fulle potensial i hvert enkelt individ?
Jeg vet at mine spørsmål og synspunkter er subjektive. At jeg har begrenset innsikt og bare kjenner til deler av det som nok er et mer komplekst bilde av den norske skolen. Likevel, jeg har noen erfaringer som gjør inntrykk og jeg leser om andres erfaringer som er delvis gjenkjennbare.
Vår egen historie orker jeg ikke å fortelle om før vi får avstand til den, selv om vi nå har det bedre takket være en fantastisk lærer som vi har en konstruktiv dialog med. Til nyttår mister vi henne. Da må vi bli kjent med den tredje læreren på litt over ett år.
Nedenfor finner du noen av historiene jeg har funnet. Særlig historien “De sa hun var slem…” er en sterk historie fortalt av en mor som har kjempet en lang kamp for datteren mot et system som kanskje er modent for å transformeres? Det får bli tema en annen gang…
Har du egne erfaringer og historier du vil dele med oss andre?
Har du historier vi kan lære av, historier som kan vekke oss eller historier som kan oppmuntre oss og gi oss håp? Benytt kommentarfeltet nedenfor. Ta ansvar for dine egne opplevelser og unngå å henge ut folk. Alle gjør så godt de kan innenfor den virkeligheten vi lever i.
And there they were. On stage. Together. In Oslo. Two amazing people, deeply inspiring and almost ridiculously brave. And yet human beings, like me, like you. Charles Eisenstein and Polly Higgins (Wish20 End ecocide2020). You could say they discussed law and economics and politics. But they used words like Beauty. Sacred. Love. Connection. Words that form a fundament for our new story. It’s the story of the more beautiful world our hearts know is possible.
Ordene tilhører min venn Åsmund Seip, og er hentet fra hans Facebook profil. Han beskriver sin opplevelse av Charles Eisenstein og Polly Higgins da vi hørte dem på Månefisken i Oslo mandag 11. november 2013. Vi satt på første rad, for vi ville ikke miste et ord. Vi lyttet med hjertet hvor det vi hørte ga gjenklang. Det var fantastisk flott å høre de to i en vakker og engasjert dialog, både med hverandre og med den fullsatte salen. To av hovedprinsippene de delte med oss var “vi må endre historiene vi forteller om verden” (Eistenstein) og “first, do no harm” (Higgins). Du kan se Polly Higgins sitt foredrag på TED lenger ned i denne artikkelen.
Polly Higgins innehar for tiden den ærefulle posisjonen som Arne Næss professor ved Universitetet i Oslo. Hennes arbeid som advokat for næringslivet i London åpnet øynene hennes for de ødeleggelser av naturen en bedrift kan tillate seg i jakten på profitt. Hun engasjerte seg i det som nå er hennes arbeid, å få på plass en internasjonal lov mot ecocide (forbrytelser mot naturen) som den femte forbrytelsen mot fred.
Her er Polly Higgins’ egen definisjon av ecocide:
Ecocide is the extensive damage to, destruction of or loss of ecosystem(s) of a given territory, whether by human agency or by other causes, to such an extent that peaceful enjoyment by the inhabitants of that territory has been or will be severely diminished.
Nå kan du se og høre foredraget Polly Higgins holdt på TEDxExeter i mai 2012
Statoil ville blitt dømt for sitt tjæresand projekt
Et internasjonalt lovverk mot ecocide vil kunne endre deler av den økonomiske modellen vår. Når det blir straffbart å tjene penger på å ødelegge naturen og økosystemene vi er avhengige av, så vil ressursene allokeres til andre områder. For eksempel ville oljesandprosjektet i Alberta, Canada – som er det største ecocide-området i verden med 45.000 kvadratkilometer ødelagt natur – blitt dømt etter denne lovgivningen og dermed ikke vært mulig å gjennomføre. Ressursene ville da kanskje heller blitt rettet mot utvikling av fornybar energi?
Det er noe stort ved denne flotte damen fra Skotland som egenhendig og med enormt mot tar på seg oppgaven å stoppe massive ødeleggelser av natur og økosystemer gjennom internasjonale rettsprinsipper. For som Polly selv sier, det trengs bare én statsleder fra ett av FN medlemslandene for å fremme forslaget om et slikt lovverk.
Din støtte teller
Men ingen statsledere er villige til å fremme et slikt forslag for FN uten at de vet at de har støtte i store deler av befolkningen. Lobbyistene fra næringslivet kommer til å komme raskt på banen, og de er sterke. Derfor er det så viktig at vanlige mennesker som deg og meg over hele verden viser at vi står bak et slikt forslag gjennom å snakke om det, skrive om det og ikke minst ved å støtte aksjonen Wish20 End ecocide2020 med vår signatur.
Du kan støtte aksjonen Wish20 eller signere og legge igjen en rapport på aksjonens hjemmeside. Det er også bra om du signerer denne kampanjen på Awaaz.org. Dette er en bevisst praktisk handling du kan gjøre nå – og som kan være med på å endre verden på et svært viktig område.
IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over.
IKEA har montert mer enn 300 000 solcellepaneler på sine bygninger verden over. Se video om deres satsing på bærekraft nederst i artikkelen.
Hvis du har vært innom et IKEA varehus i løpet av de siste årene har du sikkert fått med deg “den uendelige listen” til IKEA. Det er en liste over store og små forbedringer IKEA gjør for at deres virksomhet skal bli stadig mer bærekraftig. Kontinuerlig forbedring er ett av mange prinsipper som de fleste chartere og handlingsprogrammer innenfor bærekraft er enige om.
Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn (ref. Wikipedia). Å ta bærekraft på alvor er et nødvendig samfunnsansvar for oss alle.
Dette samfunnsansvaret tar IKEA på alvor. De går for det 100%, i motsetning til alt for mange andre bedrifter og virksomheter som går mer eller mindre halvhjertet inn for det, slik jeg opplever det.
I mange tilfeller kan det virke som bedrifter fortsatt ser på samfunnsansvar (CSR, Corporate Social Responsibility) som et ad-on til deres egentlige formål – å tjene mest mulig penger koste hva det koste vil (ofte omtalt som “maximising shareholders value”).
Forbrukere derimot reagerer ofte positivt på bedrifter som bryr seg om mer enn å tjene penger. Så mye har bedriftene skjønt. Men det holder ikke å skaffe seg et par CSR prosjekter og snakke pent om miljø som en del av markedsføringsstrategien, mens den egentlige hensikten om å øke profitten fortsatt styrer både strategien og kulturen i selskapet. Da blir det ikke autentisk, og heller ikke bærekraftig.
Jeg tror vi er nødt til å få flere selskaper som IKEA som snur det hele rundt og ser at hensikten til en hver virksomhet må være å tjene fellesskapet og bedriften på best mulig måte gjennom å gi samfunnet noe det trenger nå og samtidig ta sin del av ansvaret for fremtiden ved å etterstrebe en positiv påvirkning på mennesker og miljø.
Det korresponderer også med Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 som definerer bærekraftig utvikling (sustainable development) som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
Hva om det å tjene mye penger heller kunne være et ad-on til en høyere hensikt, en slags bonus for å gjøre ting riktig, og ikke motsatt? Forstå meg rett. Det å tjene penger er en del av det å drive bærekraftig. Å drive en virksomhet for kreditors regning er uetisk, og ikke bærekraftig. Men det er når det å tjene mye penger for pengenes skyld overskygger en høyere hensikt som tjener fellesskapet, at jeg mener det blir galt. Og der opplever jeg at mange bedrifter er i dag. Det holder ikke lenger.
Jeg er overbevist om at det er nettopp de virksomhetene som forfølger en høyere hensikt om å etterlate et positivt avtrykk i verden som også kommer til å tjene mest penger. Og slik bør det være.
En virksomhets samfunnsansvar og engasjement for bærekraft må være autentisk, helhjertet og integrert i hele virksomhetens kultur, strategi og drift. Det holder ikke lenger med CSR som et halvhjertet ad-on til grådighetens profitt-jag. Vi må våge å gå for bærekraft 100%.
Er du leder i posisjon? Lær av IKEA. Se TED-foredraget nedenfor og bli inspirert.
Det nærmer seg Halloween og mange familier gleder seg. Stemningen med lys og uthulte gresskar, godteri og familiehygge virker forlokkende og uskyldig. Likevel er det mange familier som gruer seg fordi feiringen mange steder ikke lenger oppleves så hyggelig og inkluderende som den kunne vært. Dette skrev jeg om i 2010. På slutten av den bloggen tipset jeg om den alternative feiringen HalloVenn som jeg selv oppdaget litt for sent det året.
HalloVenn – Norges største vennefest
Året etter ble det arrangert HalloVenn i vårt nabolag, til stor begeistring for våre unger og oss voksne. Det var stor oppslutning fra nabolaget, og det tipper jeg det blir i år også. Med over 60 HalloVenn-Partyer over hele Norge, vil det være mange barn og voksne som feirer vennskap og godhet torsdag 31. oktober. Her får barn og voksne kose seg sammen i trygge rammer. De ulike HalloVenn-festene arrangeres av lokale frivillige lag og foreninger uten kommersielle interesser. På den måten bygges fellesskap og tilhørighet i lokalmiljøet. Personlig synes jeg dette er et positivt tiltak med gode verdier i seg som vennskap, trygghet og fellesskap.
Hvis det ikke finnes HalloVenn der du bor kan du jo ta initiativ til å arrangere det neste år. Det er en bevisst og praktisk handling som bidrar til et bedre samfunn. Invitasjonen fra grunnleggeren av HalloVenn, Svein-Robert Solberg, lyder slik:
Har dere lyst til å være med å forandre Norge?
Gjennom HalloVenn kan dere være med å utgjøre en forskjell der dere bor!
Ved å arrangere HalloVenn-Party kan dere gi byen/bygda deres noe de syns er kjempebra! Alle som har arrangert HalloVenn-Party, har opplevd suksess!
HalloVenn er en relasjonsskaper og brobygger hvor alle mennsker er velkommen uansett hudfarge, kultur og tro. Norge trenger møteplasser for mennesker. HalloVenn-Party er en god møteplass!
Jeg har stor tro på at vi kan forandre Norge. La oss stå sammen – bli med i HalloVenn-familien!
HalloVenn-grunnlegger
Svein-Robert Solberg
Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig god Halloween eller HalloVenn neste uke!
Du vet hva som skjer når yndlings duppedingsen din slutter å virke. Du kaster den og kjøper en ny.
I beste fall leverer du den nå inn til resirkulering, men uansett kjøper du en ny. En helt ny. Selv om det høyst sannsynlig bare var én liten komponent i duppedingsen som egentlig gikk i stykker. Resten av komponentene virket helt fint og blir unødvendig kastet. I et stadig voksende berg av elektronisk avfall står mobiltelefonen for en økende andel.
Løsningen kan hete Phonebloks
Phonebloks er navnet på et prosjekt som tenker mobiltelefon på en helt ny måte. Idéen er enkel, men genial. Telefonen er bygget opp nesten som av legoklosser, og du kan skifte ut bare den komponenten som går i stykker og beholde resten. Dermed øker den totale levetiden på telefonen.
Det fører også til at du kan tilpasse din telefon helt etter dine egne behov. Komponentene kan lages av ulike leverandører slik at du kan velge om du vil kjøpe for eksempel telefonens kamera fra Apple, Samsung, Phillips eller Nikon og høytalerkomponenten fra for eksempel Sony, Samsung, B&W eller kanskje du vil lage den selv?
Men Phonebloks er foreløpig bare en inspirerende idé. Prosjektet trenger støtte og hjelp fra de rette menneskene og de rette bedriftene for å klare å skape en mobiltelefon som er verdt å ta vare på.
For å få med de rette menneskene trenger prosjektet å bli hørt og sett gjennom det de kaller crowdspeaking. Det betyr at så mange vanlige mennesker som mulig gir sin stemme og sier at de ønsker en slik telefon. Hvis du er én av dem kan du gi din støtte til prosjektet på denne kampanjesiden. Til nå har nesten 800.000 mennesker gitt sin stemme til prosjektet.
Se filmen om Phonebloks nedenfor og la din stemme bli hørt via kampanjesiden.
Her er noen aktuelle linker og artikler om Phonebloks
Noen ganger klarer en reklamefilm på tre minutter å uttrykke mer følelser og verdier i kraftfull innpakning enn nesten noen helaften spillefilm fra Hollywood klarer å gjøre. Den reklamefilmen jeg deler med deg i dag gjør nettopp det. Så kan vi stille oss spørsmålet om avsenderen av budskapet – i dette tilfellet telekommunikasjonsselskapet True Move H – selv klarer å leve opp til verdiene de formidler i reklamen, men det er ikke mitt anliggende i dag. Det jeg hengte meg opp i er det avsluttende slagordet deres: Giving is the best communication.
Det slagordet treffer meg fordi jeg tror vi forteller mye om oss selv med hva vi er villige til å gi. Og da tenker jeg ikke bare på å gi penger, mat eller ting slik som i reklamefilmen, men aller mest på hva – og ikke minst hvordan – vi kommuniserer når vi er villige til å gi av oss selv ved å være autentiske og sanne. Det vi da kommuniserer går langt utover de ordene vi velger å bruke, hvis vi bruker ord i det hele tatt. Ofte kan nærværet si mer enn 1000 ord. Vårt nærvær er gaven.
Og hva oppnår vi når vi gir av oss selv på denne måten? Vi oppnår tillit, åpenhet og vekst. Vi oppnår en dyp tilknytning som varer. I reklamefilmen nedenfor handler det om liv eller død. Det er dramatisk, men så er ofte livet dramatisk.
Å bidra til å skape tillitsfulle relasjoner og dyp tilknytning er blitt min misjon i livet. Jeg vet at tillitsfulle relasjoner ikke oppstår helt av seg selv. Derfor lærer jeg bort 5 grunnprinsipper som hjelper deg på veien. Det innebærer blant annet oppmerksomt nærvær og anerkjennende kommunikasjon. Nå kan du bli med meg på helgekurs i oktober og få førstehånds erfaring + verktøyene du trenger for å skape tillit og vekst i dine relasjoner. Hva ville det bety for deg om du var en mester i å skape tilknytning?
Som du nok har fått med deg har jeg i det siste skrevet flere artikler om gaveøkonomi og hvordan du kan delta i den. Det var en av leserne mine som sendte meg link til reklamefilmen med referanse til gaveøkonomi. Filmen er sterk, og selv om jeg satt på en kafe da jeg så den første gang ble det umulig for meg å holde tårene tilbake. Det er mulig jeg bare er veldig sentimental eller i overkant empatisk? Du kan se filmen nedenfor og vurdere selv.
PSS!
I gaveøkonomiens ånd har vi satt av to plasser på kurset “Slik skaper du tillit og vekst – i deg selv og hos andre” til deltagere som ikke har midler til å betale full kursavgift, men som ønsker å lære verktøyene. Du kan lese mer om det på denne siden.
I dag ble jeg inspirert til å snakke om hvordan du kan gjøre et verdivalg som virkelig teller.
Jeg pleier vanligvis ikke å snakke om politikk på LeveBevisst.no, men denne gangen kan jeg ikke la være. Det er simpelthen for viktig for fremtiden vår, og ikke minst for fremtiden til våre barn og barnebarn.
Jeg har selv to barn, og jeg kjenner hvor vikitig det er for meg at de får muligheten til å leve i en verden med ren natur, ren mat, god helse og en mer helhetlig livsanskuelse med reell respekt for mangfold og ulike behov.
Jeg liker ikke at noen store aktører i næringslivet skal få berike seg på bekostning av klodens klima, rent vann, biologisk mangfold og like menneskerettigheter for alle. Jeg liker heller ikke løsninger som så tydelig bærer preg av frykt for det fremmede og klare ønsker om å separere oss fra alle med en annerledes kulturbakgrunn enn vår egen. Noen kaller det for fremskritt. Jeg kaller det kulturelt tilbakeskritt.
Nå på mandag 9. september er det Stortingsvalg. Da ønsker jeg meg slutt på frykt- og grådighetssamfunnet.
Du kan bidra til at det blir et reelt verdivalg
De tradisjonelle blokkene – venstresiden mot høyresiden – tilbyr egentlig ikke noe reelt verdivalg. De vil gjerne ha deg til å tro det, men faktum er at nesten alle de tradisjonelle partiene stort sett er enige om én felles verdi – mer av det samme. Det er business as ususal, med litt ulike valg av virkemidler. Men pila peker i den samme retningen, mot fortsatt vekst. Og det er ikke mot en bærekraftig fremtid.
Det må en radikal endring til i både forbruk, jordbruk og matproduksjon, og ikke minst i valg av energikilder. Oljealderen må – og vil – ta slutt før oljen tar slutt. Det må Norge som oljeeksporterende land begynne å omstille seg for. Ifølge Tony Seba, en energi ekspert fra Stanford University, vil solkraft gjøre fossilt brennstoff avleggs innen 2030. Det er ikke så veldig lenge til.
Vi trenger en myk overgang fra vår oljeøkonomi til en økonomi basert på grønne jobber, og den overgangen må vi starte på raskere enn de fleste partiene i Norge ser ut til å ønske seg.
Slik jeg oppfatter det, er Miljøpartiet de grønne den eneste garantisten for at dette temaet blir tilstrekkelig raskt løftet opp på den politiske agendaen. Det handler om Norges fremtid, og om en global klima-fremtid. Derfor vil jeg stemme på Miljøpartiet de grønne på mandag.
Kaster jeg bort stemmen min?
Det er mulig du tenker at en stemme til de grønne er en bortkastet stemme fordi de er så små, og fordi de ikke har en god nok politikk på alle områder? Jeg forstår at det er lett å tenke slik. Det har jeg også gjort. Men jeg tror ikke det er et riktig bilde nå.
Miljøpartiet de grønne ligger i år an til å få minst én representant inn på tinget. Med din og min stemme kan de fort passere sperregrensen og få utjevningsmandater. Da kan de få en Stortingsgruppe på mellom 6-10 personer. Uansett blir de ikke store nok til å styre uten et korrigerende samarbeid med mer erfarne partier. Derimot kan de bli store nok til å vise alle norske politikere, uavhengig av parti, hvilke verdier for fremtiden som er viktig for en økende andel av det norske folk. De kan dermed bidra til å sette ny kurs i politikken.
De tre partiene med sterkest miljøpolitikk er Miljøpartiet de grønne, Venstre og SV. Av disse mener jeg Miljøpartiet de grønne er det eneste som egentlig representerer en ny bevissthet og nye verdier i den norske politikken fordi deres miljøpolitikk ikke bygger på mer av det samme, men faktisk endring.
Selv med én prepresentant på Stortinget vil Miljøpartiet de grønne utgjøre en forskjell. Og passerer de sperregrensen kan de bli en svært viktig endringskraft som fremtidige generasjoner vil takke oss for. Din stemme på mandag er en stemme for fremtiden.
Min oppfordring til deg er derfor: Tenk Nytt – Stem Grønt.
Hver gang du gjør en tjeneste for familiemedlemmer, venner, naboer eller noen du ikke kjenner, så tar du del i det vi kaller gaveøkonomien. Det er lett å finne måter å bidra på, og det er gøy, befriende og skaper fellesskap.
Nedenfor gir jeg deg 25 forslag til hvordan du kan ta del i gaveøkonomien i ditt lokalmiljø.
Vil du vite mer om hva gaveøkonomi går ut på?
Jeg anbefaler deg å bruke 12 minutter på å se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forklarer gaveøkonomien og dens implikasjoner på samfunnet. I min forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi gjennom pengeøkonomien har mistet vår tilknytning til lokalmiljøet, og jeg fortalte om Charles Eisenstins sin siste bok, Sacred economics, som du kan lese gratis på nettet. Om du vil ha en litt kortere innføring i gaveøkonomien kan du lese denne artikkelen av Charles Eisenstein i magasinet Yes!
Her er 25 måter du kan ta del i gaveøkonomien på
Organiser et vedlikeholdsteam av mennesker som er praktisk anlagt og kan hjelpe til med små reparasjoner og vedlikehold hos deg selv og andre i lokalmiljøet.
Gjør hageutstyr, gressklipper, elektrisk verktøy, biljekk og andre verktøy som brukes sjelden tilgjengelig for dine naboer og venner så ikke alle behøver å eie alt. Hvis det er du som mangler noe, be noen i lokalmiljøet om å få låne i stedet for å kjøpe.
Sett opp en åpen gruppe på Facebook for ditt lokalmiljø der dere kan bytte eller gi bort klær, sportsutstyr og gjenstander dere ikke trenger lenger, og tilby eller etterspørre nabotjenester og lån av utstyr. Unngå å åpne gruppen for kjøp/salg, da blir det fort et pengebasert marked lik det vi er vant til. En slik gave-gruppe er utrolig virkningsfull og skaper veldig fort en gi-bort-og-hjelpe-hverandre mentalitet i nabolaget.
Gi bort ting du ikke trenger på Finn.no (Torget>Gis bort) eller til et lokalt loppemarked.
Plukk sopp og ville bær. Vurder hvor mye du trenger selv og gi resten til venner, naboer og andre som kan trenge det.
Tilby folk i lokalmiljøet eller andre venner å plukke frukt og bær fra hagen din (hvis du har) i stedet for å la nedfallsfrukten råtne.
Hvis du ikke har egen frukthage, tilby deg å hjelpe noen som har frukthage med å høste frukten. Sannsynligheten er stor for at du vil få litt av innhøstingen. Du kan også starte eller bli med i en fruktdugnad lik den de har i Horten.
Dyrk dine egne grønnsaker og gi noe av avlingen bort.
Har du mye dyrkingsplass kan du tilby andre å dyrke egne grønnsaker på en del av din jord. Da blir det mer sosialt å jobbe i hagen og dere kan dele kunnskaper.
Del overskuddsfrø og stiklinger med andre. Dette kan du gjøre helt på egen hånd eller gjennom organiserte tiltak slik som hos Majobo.
Tilby deg å være coach eller mentor for en ungdom som trenger ekstra støtte.
Ta litt ekstra vare på et barn som går gjennom en vanskelig periode (f.eks. foreldrene skilles, tap av familiemedlem osv) eller som faller litt utenfor det sosiale fellesskapet blant barna. Inviter barnet hjem på middag med dine egne unger, i dine egne barns bursdager eller til å bli med deg og barna dine på kino. Stopp opp og prat litt ekstra med barnet når du treffer det, vis interesse og spør om det er noe barnet trenger.
Organiser en gjensidig gratis barnevaktordning i nabolaget. Alle foreldre trenger å få en frikveld en gang i blant. Fordelen med en barnevakt fra nabolaget er at det er kort vei for barnevakten og at dere blir bedre kjent.
Bli foster-foreldre og vær en ekstra ressurs for et barn som virkelig trenger det. Dette krever en søknadsprosess, men er en fantastisk gave å gi til vanskeligstilte barn.
Spør en ungdom om hjelp til å finne ut av en nyinnkjøpt teknisk gadget, sette den opp og få den til å snakke med nettverket. Ungdommen vil elske å kunne hjelpe en voksen, noe som gir mestringsfølelse. Og du slipper å dra deg i håret av fortvilelse over teknologisk fremgang.
Involver deg i frivillig arbeid og gi av din tid og ditt nærvær. I Røde Kors kan du f.eks. bidra med leksehjelp, som flyktningguide, i hjelpekorpset eller som besøksvenn. I Norge er vi generelt flinke til frivillig arbeid i skolekorps, speider, idrett osv. Det er bra for fellesskapet.
Tilby deg å lære opp andre i noe du selv er god til, f.eks. spille et instrument, binde fluer, strikke, dyrke grønnsaker og stelle blomster, lage websider, sette opp en blogg, pusse vinduer, lage mat, m.m. Når du selv gir til andre er det også lettere for deg å be om hjelp til noe du ikke kan.
Lag gatefest eller borettslagsfest der alle bidrar med en matrett, kake, drikke eller snacks. Tilbered festen sammen. Benytt hagemøbler lånt fra alles terrasser og balkonger.
Gi kolleger på jobben en skuldermassasje.
Gi flaskepanten din til Røde Kors lotteriet som du finner på panteautomatene.
Ha alltid noen mynter i bukselomma som du lett kan ta opp og gi til en tigger eller en gatemusikant du går forbi.
Del bil med én eller flere naboer.
Gi donasjoner til utviklere av gratistjenester og free-ware som du bruker på nettet, som f.eks. Wikipedia.org, Mozilla.org og LeveBevisst.no
Bidra til den globale gaveøkonomien med bidrag til mikrolån som gir mennesker i hele verden en sjanse til å lykkes med sin virksomhet og dermed forsørge sin familie. Du finner mer på Kiva.org
Har du flere forslag er det bare å legge dem til i kommentarfeltet – som en gave til oss andre. Takk.
Denne sommeren har vært en vekker for meg. En påminnelse om noe av det vi har mistet på veien fra små lokalsamfunn til livet i de store byene. Jeg erkjenner at jeg var blitt så vant til et moderne by-liv at jeg ikke lenger var oppmerksom på hva jeg savnet. Kanskje gjelder det for deg også?
Jeg skulle gjerne skrevet en fremragende bok om min lille oppdagelse, men det trenger jeg ikke gjøre. En mann som kan mye mer om dette temaet enn meg har allerede gjort det, og han gir bort boka i gave til deg. Jeg kommer tilbake til ham lenger nede i teksten.
For meg er ferien nå slutt og jeg er tilbake i byen. Det kjennes på godt og vondt fordi kontrasten til ute på ”landet” hvor jeg har tilbragt ferien føltes så stor i år. Er den større enn vanlig? Sannsynligvis ikke. Det er nok bare jeg som har blitt mer oppmerksom på hva det dreier seg om – og det stikker dypt kjenner jeg.
Hva om dette handler om noe viktig?
Jeg tror det jeg kjenner på handler om noe av det vesentlige i våre liv, hvordan vi lever sammen med våre familier, hvordan vi forholder oss til lokalmiljøet, til naboer, til hverandre, til oss selv. Det handler om relasjoner, men ikke hvilke som helst type relasjoner. Det handler om tilknytning. En dyp, ærlig og ekte tilknytning til meg selv, til mine nærmeste og til menneskene i mitt lokalmiljø. En slik tilknytning som fører til at jeg føler kjærlighet til menneskene jeg omgås, til naturen og til hele eksistensen. Du kjenner kanskje følelsen selv?
Jeg har sjelden kjent på så mye takknemlighet og glede som jeg har gjort mens vi har bodd på landstedet vårt i sommer. Kontrasten til byen ble derfor større enn vanlig da vi kom hjem. La meg forklare.
Det er mye fint med byen. Kafeer, kulturtilbud og et pulserende liv kan være inspirerende og gi påfyll. Det er likevel svært lite ved Oslo jeg har savnet i sommer.
Ute på ”landet”, som bare er 35 minutter fra der vi bor i byen, oppleves mye annerledes. Det mest opplagte er selvsagt at vi lever mer i pakt med naturen enn vi gjør i byen. Vi omgis av trær, blomster og spiselige planter, det er et yrende fugleliv, rådyr som vandrer over tomten, hester på tur langs veien, frosker som kvekker rundt huset og bare noen få minutter gange til mitt faste sted for morgenbad og meditasjon i vannkanten. Dette i seg selv gjør noe med meg. Men jeg tror det er noe mer som er annerledes enn i byen.
Jeg vil så gjerne trenge deg
Det er et mindre lokalmiljø rundt landstedet vårt enn i Oslo som helhet, noe som kanskje knytter menneskene som bor der sammen på en annen måte? Samtidig bor vi i et relativt lite lokalmiljø hjemme i Oslo også. Folk der bor tett innpå hverandre og ungene flyr inn og ut hos venner og naboer hele tiden. Det er vel og bra, men vi ”trenger” ikke hverandre.
Forstå meg rett, jeg trenger mennesker rundt meg for ikke å føle meg helt isolert og ungene trenger barn å leke med, men vi er ikke avhengig av en nabo for å få mat på bordet, eller få fikset noe i huset, reparert noe eller få livene våre til å gå rundt. Alle produkter og tjenester jeg trenger kjøper jeg fra profesjonelle aktører som jeg ikke har noe personlig forhold til. Jeg tar en telefon eller går i en butikk, betaler penger og ”problemet” mitt er løst. Enkelt ja, men det skaper ingen ekte tilknytning til de menneskene som skaffer meg det jeg trenger. Og i de aller fleste tilfeller er disse menneskene heller ikke en del av mitt lokalmiljø. De er anonyme mennesker bak en disk, på et sentralbord eller ansatte i en vaktmestertjeneste som stille og anonymt fikser alt som trengs av stell og vedlikehold i sameiet der vi bor.
Når tilknytningen til de menneskene jeg er avhengig av for å få mitt liv til å gå opp blir borte, svekkes også følelsen av kjærlighet og glede til både menneskene og til det de hjelper meg med.
Egg er ikke bare egg
Jeg tror noe av det jeg har fått oppleve i sommer, i lokalmiljøet rundt landstedet vårt, har vært en sterkere tilknytning til menneskene i det lokalmiljøet. Det er bare andre sommeren vi har dette stedet og vi er fortsatt i en oppdagelses- og bli-kjent-prosess med stedet og menneskene som bor der. Likevel har vi gjennom de tjenester, gaver og hjelp vi har mottatt og selv gitt i personlige relasjoner til lokale mennesker opplevd en stor grad av tilknytning til disse menneskene, og dermed til selve lokalmiljøet, som jeg ikke kjenner i byen.
Det er noe annet å gå bort til Per Arne borti svingen og hente ferske egg når vi skal bake, enn å gå på Rema. Jeg føler større takknemlighet over å få plukke ut brukte materialer fra en stor haug hos familien ved dammen, enn å handle nye materialer på Maxbo. Det føles helt annerledes å kjøpe friske usprøytede grønnsaker i en lokal gårdsbutikk der bondekona selv med stort engasjement og kjærlighet til grønnsakene forteller om grønnsaker jeg ikke kjenner til – og sender med meg smaksprøver – enn å handle i en kjedebutikk. Første gang jeg var hos henne kostet posen med grønnsaker 120 kroner. Jeg fikk med et kontonummer jeg kunne sette inn penger på. Det var full tillit, enda hun aldri hadde sett meg før. Fra praten rundt grønnsakene visste hun at jeg tilhørte lokalmiljøet. Det holdt. Det minner om slikt jeg kunne oppleve hos den lokale kjøpmannen da jeg vokste opp i Oslo på 70-tallet. Det er ikke slik lenger.
Hva skjer når vi ikke trenger hverandre lenger?
Hanene galer seg hese på gårdene rundt landstedet. I sommer har de vekket en følelse i meg. En følelse av at vi har mistet noe viktig på veien fra små lokalsamfunn med nærhet til menneskene som skaffer oss det vi trenger i livene våre, og til livet i de store byene der alt skaffes anonymt og veksles inn i penger. Ekte relasjoner er byttet ut med markedsøkonomi og standardiserte tjenester. Tilknytningen til de vi er avhengig av brytes og vi opplever avstand og seperasjon fra hverandre – og i ytterste konsekvens, kanskje seperasjon fra oss selv?
Denne seperasjonen opplever jeg som kanskje det største og mest fundamentale problemet i vårt samfunn i dag. Fravær av tillit og tilknytning fører til fravær av kjærlighet. Det gjør noe med kvaliteten på våre liv, og til slutt gir det seg utslag i krig, vold, grådighet og miljøproblemer, for å nevne noe.
Det er derfor jeg er så brennende opptatt av å skape rom og gode betingelser for å forsterke tilknytningen mellom mennesker gjennom kommunikasjon og lederskap fra hjertet. Men det handler ikke bare om tilknytning til oss selv, til familien og til kolleger og medarbeidere på arbeidsplassen, men til hele lokalmiljøet vi er en del av.
Last ned en gratis e-bok om hellig økonomi
I arbeidet med denne teksten kom jeg til å tenke på Charles Eisenstein som har skrevet boken Sacred economics. Jeg har tidligere delt en 12 minutters kortfilm med ham, og nå måtte jeg se en igjen. Det han forteller om er mye likt det jeg kjenner på, så jeg ble nødt til å laste ned boken hans og lese mer.
Til slutt kan du kjenne etter hvilket forhold DU har til denne problemstillingen? Hvordan opplever du tilknytningen til menneskene i ditt eget lokalmiljø? Hva gjør det med hvordan du utfolder deg som menneske? Jeg er nysgjerrig, åpen og lyttende til dine innspill og kommentarer på dette området. Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor, eller send meg en mail hvis du har noe du vil dele uten at det kommer på ”trykk”. Takk for at du leste helt hit.
Nederst på siden kan du laste ned tipsplakaten som du kan printe ut og henge på veggen.
I dag har jeg lyst til å dele mine 5 tips for ferien med deg. Dette er noen enkle leveregler som vi har hengt opp på hytta for å minne oss selv på små ting vi synes er viktig i ferien. Du finner dem nedenfor, og i tillegg har jeg laget en tipsplakat i A4 som du kan laste ned og skrive ut om du vil. Du finner den nederst på siden.
Og forresten, levereglene er fine når ferien er over også.
Her er mine 5 tips for en ferie med nærvær og glede
Ta en pause fra sosiale medier
Logg av fra sosiale medier og vær til stede der du er nå. Skjerm skaper lett avstand til oss selv og til andre. Ta hensyn. Begrens bruken av sosiale medier til f.eks. én innlogging per dag (om du må) – eller legg dem helt bort til ferien er over.
Bruk pusten til å finne ro
Stopp opp. Pust dypt inn og langsomt ut. Gjør det så ofte du kan, hver dag.
Oppsøk stillhet
Unn deg minst 10 minutter stillhet hver dag. Vær helt rolig uten å gjøre noe. Eventuelt kan du gjøre yoga eller meditasjon. Lytt innover til kroppens visdom og anerkjenn alt du får kontakt med. Også det som oppleves som vondt.
Kjenn på takknemlighet
Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Alt fra de små detaljene til de store hendelsene. Del dem gjerne med en du er glad i.
Slipp kontrollen – vær leken
Tillat deg selv å romme det som er her og nå, akkurat slik det er. Fokuser på det du kan gjøre noe med. Slipp alt annet. Sommerværet kan du ikke gjøre noe med. Tillat deg selv å finne glede i både regn, sol og vind. Vær leken med det som er. Bruk din mentale energi på å velge om du vil ta på regntøy eller løpe naken i sommerregnet, om du vil kjøle deg ned med en is eller ta et forfriskende bad, om du vil fly drage i vinden eller bare stå og la vinden ruske i deg, mens du kjenner at du lever.
Jeg ønsker deg en riktig god sommer – og som alltid, et godt NÅ!
Ta imot min gave til deg
Her kan du laste ned en tipsplakat i A4 format med de fem ferietipsene. Den er sommerlig og pen å se på, og kjekk å printe ut og henge på veggen som en huskelapp.
Alt du må gjøre for å laste ned plakaten er å spre tipsene videre på sosiale medier ved å klikke på knappen for “Pay with a Tweet or Facebook” nedenfor. Husk å gjøre det før du logger av fra sosiale medier for ferien. Takk for at du deler.
Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn (ref. 
Men det holder ikke å skaffe seg et par CSR prosjekter og snakke pent om miljø som en del av markedsføringsstrategien, mens den egentlige hensikten om å øke profitten fortsatt styrer både strategien og kulturen i selskapet. Da blir det ikke autentisk, og heller ikke bærekraftig.
Ute på ”landet”, som bare er 35 minutter fra der vi bor i byen, oppleves mye annerledes. Det mest opplagte er selvsagt at vi lever mer i pakt med naturen enn vi gjør i byen. Vi omgis av trær, blomster og spiselige planter, det er et yrende fugleliv, rådyr som vandrer over tomten, hester på tur langs veien, frosker som kvekker rundt huset og bare noen få minutter gange til mitt faste sted for morgenbad og meditasjon i vannkanten. Dette i seg selv gjør noe med meg. Men jeg tror det er noe mer som er annerledes enn i byen.
Jeg tror noe av det jeg har fått oppleve i sommer, i lokalmiljøet rundt landstedet vårt, har vært en sterkere tilknytning til menneskene i det lokalmiljøet. Det er bare andre sommeren vi har dette stedet og vi er fortsatt i en oppdagelses- og bli-kjent-prosess med stedet og menneskene som bor der. Likevel har vi gjennom de tjenester, gaver og hjelp vi har mottatt og selv gitt i personlige relasjoner til lokale mennesker opplevd en stor grad av tilknytning til disse menneskene, og dermed til selve lokalmiljøet, som jeg ikke kjenner i byen.
Ta en pause fra sosiale medier
Oppsøk stillhet
Kjenn på takknemlighet
Slipp kontrollen – vær leken
