Categories
Mennesker Samfunn i endring

Når er våre følelsesutbrudd en overreaksjon?

Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.

Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:

Categories
Mindfulness

Våger du å oppsøke stillheten?

Mange mennesker søker stillheten. Noen lengter etter den, men vet ikke hvordan de skal finne den. Andre igjen tenker ikke en gang på om stillhet er noe de ønsker eller trenger. Vi er alle forskjellige, og på ulike steder på vår reise.

Jeg selv oppsøker stillheten så ofte jeg kan. Det vil si mangefoldige ganger hver dag – noen ganger bare gjennom et par dype pust, før verden raser videre. For som småbarnsfar må jeg ærlig innrømme at det ofte står sin prøve å klare å finne den virkelig dype stillheten på hjemmebane. I alle fall så lenge ungene er våkne.

Min venn på Facebook, Geir Ålien, skrev nylig følgende sitat på sin profil:

Dare to be quiet.

In that silence God will speak.

Jeg kjenner ikke opphavet til sitatet, men jeg liker det. Det stemmer med mine egne erfaringer. Selv tolker jeg sitatet dit at det ikke bare handler om å tie eller ha det stille rundt meg – f.eks. være alene i et stille rom – men derimot å våge stillheten inni meg. Det betyr at tankene stilner, at kroppens uro stilner, at følelsene stilner, og at jeg kun observerer det som skjer i meg uten å dømme det. Da kommer jeg i kontakt med det gudommelige i meg, min egen livskraft og kjærlighet. Du kan også ha denne stillheten inni deg, selv om det er fullt kaos rundt deg. Det krever bare litt trening.

Å våge å oppsøke stillheten kan være en stor barriere for noen. Det krever mot. Mot til å møte det du får kontakt med i stillheten. Min erfaring er at når du først har brutt barrieren åpner det seg et skattkammer i deg selv. Du kan få kontakt med både traumer, blokkeringer, det som er vikitg for deg og en dypere visdom som blir formidlet til deg. Om du velger å omtale denne visdommen som at Gud snakker til deg, eller at ditt fulle ptoensial snakker til deg, eller om du bare kaller det din egen indre stemme spiller egentlig ikke noe særlig rolle. Velg selv det som passer deg og din livsanskuelse. Det viktige er å få kontakt med det som kan veilede deg, støtte deg, utvikle deg og gi deg trygghet i en ellers utrygg og urolig verden.

Det er denne indre stillheten som vil gjøre noe med deg, og omsider med menneskene rundt deg. For som Eckhart Tolle sier:

Stillheten vil forvandle verden.

Ha et godt og stille NÅ.

PS!
Eckhart Tolle er en av vår tids store åndelige filosofer, og hans bøker “Det er NÅ du lever” og “En ny jord” har betydd mye for meg. Jeg anbefaler bøkene hans for den som fortsatt er på reise. Og det er vi vel alle?

Relaterte artikler
Categories
Mennesker

Slik håndterer du late kolleger

Late kolleger?Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.

Stever Robbins er ekspert på produktivitet og entreprenørskap. I magasinet Forbes gir han tips om hvordan du kan håndtere situasjoner med late kolleger. Til noens skuffelse går ikke rådene ut på å få andre til å endre seg.

Robbins første tips er rett og slett at du ikke skal la deg distrahere. Du vinner mye på å ignorere at kollegaer bruker store deler av dagen på Facebook eller iPhone. Stever Robbins konstaterer imidlertid at vi mennesker er rare når det kommer til dette punktet. Han sier til Forbes at mange er villige til å bruke mer tid på å irritere seg over at kollegaer ikke gjør jobben sin enn på å gjøre sin egen jobb.

Et annet tips er å ikke ta etter. Det er lett å tenke at hvis kollegaen kan være lat i arbeidstiden, så kan du også være det. Men er det egentlig det du vil?

Å ikke la seg irritere og påvirke er én side av saken. Det er imidlertid heller ikke lurt å dekke en kollega som lurer seg unna. Ikke lek barnevakt, råder Robbins.

La oss utdype Robbins sine gode tips

Robbins første tips er i grunnen en øvelse i å være bevisst til stede i nået (mindful). Du observerer dine egne tanker og følelser knyttet til din kollegas unnasluntring som, ja nettopp, dine egne tanker og følelser. Så anerkjenner og rommer du dine tanker og følelser, uten å dømme. Det med ikke å være dømmende er et vesentlig poeng i mindfulness. Deretter slipper du tankene og følelsene og fortsetter med det du skal gjøre.

En slik tilstedeværende atferd gjør det mulig for deg å følge Robbins andre tips. Det gir deg nemlig anledning til å kjenne etter hva ditt eget behov er i sakens anledning, og følge det. Og ditt egentlige behov er kanskje ikke å gjøre det samme som du misliker at din kollega gjør?

Når vi bruker tid og krefter på å irritere oss over andres opptreden er vi ikke til stede i situasjonen – vi agerer ut fra ego. Det er lite konstruktivt og skaper stress.

Når du er bevisst til stede i livet og tar ansvar for det som er ditt, følger du Robbins tredje tips om ikke å leke barnevakt. Å påta seg ansvar for andre menneskers atferd, enten det er familie, venner eller kolleger, tapper deg bare for energi og skaper stress. Konsentrer deg heller om å ta ansvar for det som er innenfor din kontroll. Det betyr deg selv.

Bevisst tilstedeværelse, ansvarlighet, tydelighet og fokusert handlekraft er alle viktige elementer i å lede fra hjertet. Peter F. Drucker er tydelig når han sier at den eneste personen en leder egentlig trenger å lede, er seg selv. Nettopp derfor startet jeg og min kollega lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart. Samfunnet vårt er i endring, og lederskap fra hjertet er lederskap for en ny tid.

Ha et godt nå!

Aktuelle linker