Jeg er opptatt av nærvær og anerkjennende kommunikasjon i relasjoner. For tiden underviser jeg i dialog og konflikthåndtering som frivillig kursholder i Oslo Røde Kors, ved siden av jobben min i Norges KFUK-KFUM-speidere.
Jeg er grunnlegger av LeveBevisst.no og ansvarlig for innholdet her.
For noen år siden ”oppdaget” jeg kraften i tilstedeværelse. Kraften i å være fullt og helt HER og NÅ, oppmerksom på øyeblikket og det som ER. Jeg oppdaget hva tilstedeværelse innebærer, hvilke dybder og nyanser det er i tilstedeværelse og hvordan tilstedeværelse er selve portalen til et godt, harmonisk og skapende liv. Det var en livsendrende oppdagelse!
Å si at jeg oppdaget tilstedeværelse er egentlig feil. I beste fall gjenoppdaget jeg det. Men mer korrekt er vel at
Noen ganger blir vi svar skyldig. Noen ganger gjør det noe med oss. Dette skjedde meg i dag.
Jeg satt sammen med mine to gutter og kikket på en musikkvideo på YouTube. Sangen synges av Declan Galbraith, en gutt på ca. 10-11 år. Sangen heter Tell me why! Jeg synes selv sangen er veldig fin, og utmerket fremført av en så ung gutt (i dag er han ca. 18 år gammel så vidt jeg har skjønt). Jeg har sett videoen og hørt sangen mange ganger. Den er melodiøs og med fin tekst. Men den er selvsagt på engelsk. Min fire år gamle sønn skjønner derfor ikke hva han synger om, og spørsmålet er uunngåeling: Pappa, hva synger han om? Jeg begynte å oversette teksten i refrenget
Noen ganger kan jeg kjenne at jeg blir fyllt av negativ energi. Jeg fylles av følelser som vi gjerne kategoriserer som negative følelser (f.eks. frustrasjon, iritasjon, sinne, oppgitthet osv.). I dag skjedde det igjen, og stressnivået i kroppen min økte med samme.
Det var slett ikke meningen å ta inn over meg all denne negative energien. Jeg ønsket ikke disse følelsene. Jeg hadde det jo så fint da jeg kom hjem fra jobb. Arbeidsdagen i dag har vært perfekt med to flotte coachingsamtaler med kunder jeg etter hvert kjenner godt. Vi var i god flyt med latter, smil og spennende samtaletemaer. Den gode følelsen fra en givende arbeidsdag hadde jeg lyst til å ta med meg når jeg skulle legge meg – og likevel skjedde det noe galt. Hva var det som skjedde?
Det skulle ikke så mye til. Først en samtale med en middagsgjest om et tema som omhandlet en felles bekjent. Vi fant dessverre mye felles å kritisere og fokuset ble dratt mot det negative i saken og alt det vi var uenige med vår bekjente i. Jeg burde visst bedre. Det var ingen god måte å snakke om saken og om en person som selv ikke var tilstede. Men jeg lot meg rive med, og det skapte fort en negativ spiral. Så dreier samtalen over på et nytt tema. Nok en dårlig sak. Rommet fylles av enda mer negativ energi. Jeg begynner å bli sliten.
Når gjesten har gått kjenner jeg meg nesten utmattet av negative følelser og stress rundt de forskjellige samtaletemaene. Hvor ble det av den herlige “I feel good”-følelsen jeg tok med meg hjem fra jobb? Det var jo den energien jeg ville ta med meg inn i natten! Og det ville jeg fortsatt. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre følgende lille renseprosess på meg selv for å kvitte meg med de negative energiene og erstatte dem med de gode følelsen igjen. Prosessen er svært enkel, tar bare noen få minutter og kan brukes av alle som ønsker å tømme “søppelbøtten” og gi plass til glade tanker.
Øvelsen er egentlig veldig enkel – og svært så effektfull. Jeg håper du kan bruke den selv. Etter min egen lille renselsesprosess her i kveld følte jeg meg så utrolig mye lettere (og inspirert) at jeg straks måtte skrive denne bloggen. Sånn kan det gå når man tømmer “bøtta” og “reloader” med positiv energi.
God opplevelse!
hjertelig hilsen
For en herlig dag! Solen skinner over kritthvit snø, ute er det tre minusgrader (ikke kaldt og ikke vått) og jeg har god tid til å følge ungene i barnehagen før første kundemøte kl. 10.30. På vei til kafeen hvor jeg sitter nå mottok jeg en sms fra min kone med verdens beste melding i tre ord. Kaffen i glasset lukter akkurat passe brent og smaker rundt og fint med den varme melken og litt brunt sukker. Coffé Mokarabia, Real Italian Espresso, reklamerer de med på et skilt utenfor. Jeg er ikke i tvil om at det stemmer. Mitt hjerte synger av full hals; I’m feeling good! Universet er i ferd med å gi meg nok en fantastisk dag. Eller, hvem gir egentlig hvem hva?
I kveld sitter jeg i et gammelt slottsaktig hus i Stockholms skjærgård sammen med sju venner fra Norge. Det er en kald og forblåst kveld så vi har holdt oss innendørs. Hva bruker man da tiden til? Jo, vi har opplevd noe nytt og “rart” sammen. Eller kanskje ikke egentlig så rart? Og heller ikke nytt for kroppen min! Men en ny bevisstgjøring for meg. Og den vil jeg dele med deg.
Opplevelsen jeg nettopp har vært med på har jeg også hatt mange ganger tidligere i det siste halvåret. Jeg har bare ikke skjønt hva det var som skjedde! Da har det gjerne foregått slik: Jeg har stått rett opp og ned med øynene lukket og fokusert bare på pusten, eller på ingen ting. Jeg har vært helt til stede i øyeblikket. Rolig. Fredfull. Som regel har jeg stått ved siden av sengen til min ettåring og hjulpet ham å finne roen for å sovne. Noen ganger har jeg stått med ham i armene, og han har sovnet der. Og det som har skjedd etter en stund er at kroppen min har begynt å skjelve. Riste! Som om jeg hadde fått et anfall av noe. Men det har jeg ikke. Første gangen jeg opplevet dette begynte jeg virkelig å lure på hva som skjedde. Jeg ble ikke redd, bare observerte hva som skjedde og skjønte absolutt ikke hva det var. Siden har jeg bare latt det skje, latt kroppen riste og skjelve i noen minutter til jeg selv har stoppet det. Litt rare opplevelser syntes jeg da – og så viser det seg å være en helt naturlig kroppsprosess.
Det jeg lærte i dag var at spenninger som setter seg i kroppen etter f.eks. frykt naturlig vil slippe fri når kroppen skjelver og rister. Å riste, eller skjelve, er noe alle dyr gjør automatisk for å kvitte seg med spenninger som ikke har fått utløp gjennom “fight or flight” reaksjonen som frykt er ment å sette igang. Hos oss mennesker har vi “glemt” å skjelve av oss disse spenningene gjennom århundrer med nedtrykking av denne typen atferd. Det er kanskje ikke så lurt? For energi fra frykt som ikke blir brukt til å sloss eller flykte får da ikke lenger noe naturlig utløp og de demmes opp i kroppen som spenninger.
Det vi gjorde i kveld var bare noen små enkle øvelser som gjorde noen av musklene våre sånn akkurat passe slitne, for deretter å åpne opp for og tillate kroppen å begynne å skjelve av seg selv. Jeg sto f.eks. i sittestilling med bøyde knær og ryggen inntil en vegg, og pustet rolig en liten stund (maks fem minutter). Pass på at du har et underlag du ikke sklir på, eller stå barbent slik vi gjorde. Dette gjorde musklene akkurat så passe slitne at kroppen begynte å riste av seg selv. Så sto jeg der og ristet litt. Et tips; husk å gi deg før du blir utmattet i muskelaturen. Etterpå prøvde vi en annen variant der jeg la meg på ryggen nede på gulvet. Jeg bøyde bena slik at fotsålene lå mot hverandre og knærne stakk ut til hver side. Du trekker altså føttene litt opp mot skrittet. Nå gikk det mye raskere. Kroppen begynte først å skjelve, så virkelig å riste. Og så kom latteren. Til slutt lå alle sju rundt på gulvet og gapskrattet. Det var herlig. Befriende. Og kroppen ristet. Og spenninger slapp. En helt utrolig opplevelse. Og helt naturlig – kroppens egen medisin som vi bare har “glemt”.
Nå vet jeg altså hvorfor kroppen min har begynt å skjelve og riste når jeg har stått opp og ned og slappet helt av i tilstedeværelse. Neste gang skal jeg i enda større grad nyte hvert eneste sekund av det – og samtidig vite at dette er kroppens egen naturlige reaksjon for å kvitte seg med oppdemmede spenninger. La det skjelve!
Har du opplevd dette, eller noe lignende selv?
Del det gjerne med oss andre i en kommentar nedenfor.
Takk
hjertelig hilsen
I kveld har jeg igjen sittet i sofaen og hatt en fin samtale med min kone om det å dele av seg selv. Vi skriver begge blogg (min kones betraktninger finner du på bloggen Mitt Snitt) og vi deler dermed våre opplevelser, tanker og personlige utvikling med “hele verden”. “Det å skrive så personlig kan jo være litt skummelt i begynnelsen…” sier min kone. Og jeg må si meg enig i det. Så vi snakker litt om hva som egentlig skjer i oss når vi deler våre egne tanker, følelser, meninger og visjoner så åpent som vi gjør i bloggene våre.
I dag har jeg vært gjennom transformasjon av bevissthet i større systemer. Det systemet vi har tatt for oss her i Sedona i dag er familien vi er en del av. Ikke bare vår slekt bakover, men også andre deler av familiesystemet slik som din svigerfamilie, fraskilte ektefeller, stebarn osv. (teksten fortsetter under videoen)
Prosessen vi bruker her er en del av den holodynamiske måten å jobbe på der utgangspunktet er at alt består av informasjon i bevegelse, alt har sin egen bevissthet og alt drives av sitt eget potensial. Dessuten at vi lever i et holografisk univers som består av mange flere dimensjoner (minst 10) enn de tre dimensjonene vi til daglig ser rundt oss. Når du fullt og helt tilstedeværende kan du også få tak i informasjonen som ligger i flerfoldige dimensjoner av vår virkelighet. Da er det ikke noe problem å flytte seg ut av tid og rom (time-space continium) for dermed å finne mønstre som følger genene i familien.
Mer om alt dette senere. Jeg håper du ble litt nysgjerrig! Da kan du jo følge med på www.vulkanos.no for våre gratis Pusterom som våren 2010 kommer til å handle om Holodynamics og transformasjon av bevissthet. Velkommen.
Jeg trakk teppet over kroppen og lot hodet hvile mot den lille puten. Det er aldri veldig lett å sove på et fly synes jeg, men jeg ønsket i alle fall å hvile kroppen, tankene og sjelen en liten stund. Jeg så på klokken og la merke til at det allerede var leggetid for de to små guttene der hjemme. Tankene mine gikk hjem til Iver og Marius, og jeg tillot meg å kjenne på hvor glad jeg er i dem. Jeg lukket øynene og pustet dypt og rolig. Det tar meg ikke mange sekundene før kroppen er stille.
Med ett er jeg hos Iver. Jeg ser hvordan han ligger i sengen opp ned og bak frem som bare barn kan gjøre. Jeg ser på ham og hører den rolige pusten hans og de små smattelydene hver gang han suger litt på smokken. Jeg kjenner hvordan min kjærlighet
Jeg åpnet akkurat øynene og strekker litt på kroppen. I det jeg ser opp står en smilende flyvertinne ved siden av meg og strekker frem er brett med cranberry juice. Som sendt fra himmelen tilbyr hun forfriskninger til min tørre strupe. Thank you, sier jeg og griper et av de små plastglassene med den knallrøde drikken. Det smaker godt.
Jeg sitter på en flight med British Airways til Phoenix i Arizona. Jeg skal på en workshop om transformasjon av bevissthet og utfoldelse av potensial. Workshopen varer i ni dager og hele reisen holder meg borte fra familien i tolv dager.
Da jeg var hjemme i pappaperm med min første sønn holdt jeg på å bli gal. Helt sant. Ingen ting gikk som jeg hadde tenkt og planlagt. Når jeg endelig fikk lagt gutten til å sove på dagen slik at jeg kunne sette meg ned med det jeg egentlig ville gjøre – som vanligvis var noe jobberelatert siden jobben min også var hobbyen min – så kunne du banne på at han våknet minst 20 minutter før jeg hadde tenkt han skulle våkne. 20 minutter!! Kan du ikke sove da gutt?? Og hver gang vi var klare til å trille ut en tur, så begynte det å regne. Og jeg hatet regn! Det var en helt jævlig sommer. Men også svært lærerik. Jeg kunne jo ikke akkurat klandre en tre måneder gammel baby. Og været er som det er. Det eneste jeg kunne forandre på var i grunnen meg selv. Noe min kone fortalte meg utallige ganger. Og jeg tok hintet.
Noe begynte vel å skje meg, selv om jeg tror det gikk litt sakte i starten. Det var først ca. to år senere at Eckhart Tolle gjorde meg oppmerksom på at det er noe som heter tilstedeværelse og at det handler om å leve bevisst i øyeblikket her og nå. Bevisst på hvem jeg ER. Bevisst på hva som foregår i meg med mine tanker, følelser og frykt. Bevisst mitt EGO som alltid er opptatt av noe annet enn det som ER her og nå. Som er opptatt av å få sitte i fred med en arbeidsoppgave som ingen vil etterspørre mens uerstattelig tid med det nyfødte liv skylles bort med regnet og frustrasjonen fra en totalt fraværende far.
Jeg hadde mye å lære! Om det som skjer akkurat her, akkurat nå. Inni meg. I mitt hode. I min kropp. Og mellom meg og den lille babygutten. På et plan jeg ikke helt hadde kontakt med på den tiden tror jeg han må ha spurt meg: “Pappa, når er akkurat nå helt ok?”.
Heldigvis vil jeg svare ham helt annerledes på det spørsmålet i dag enn for snart fire år siden. Da lillebror kom for ett år siden var det med en far som i alle fall prøver å være fullt og helt tilstedeværende uansett tid på døgnet. Akkurat nå er helt ok. Det som skjer det skjer og vi har det fint med det. Veldig fint!
Takk til barna mine som har lært meg den viktigste leksen: Akkurat nå er helt ok!
Is ‘Mind’ the place where science and spirituality meet? Is our innate power already so much a part of us; so close that we look straight passed it without a second thought. Is anyone’s ‘reality’ simply dependent on what they THINK is real? – Get some wisdom on this topic. It all starts and ends with YOU.
Dette er filmen du bør se dersom du er interessert i å lære mer om vitenskapen bak “The Secret”, eller The Law of Attraction / loven om tiltrekning og om hvordan vi med våre tanker skaper vår egen virkelighet.
Se traileren her og kjøp gjerne filmen selv. Jeg har lagt til lenker til flere nettbutikker nederst i bloggen. Denne filmen har jeg selv hatt mye glede av. Filmen er fasinerende og bevisstgjørende, og vil garantert gi deg noe å snakke om med den eller de du måtte velge å se filmen sammen med.
Filmen “What the bleep do we know” er dokumentarisk i stilen og tar for seg nyere vitenskap og åndelighet. Det er 14 bevissthetsforskere, neurologer, kvantefysikere og mystikere som har bidratt til det faglige innholdet i denne filmen. I en fantastisk flott regisert blanding av fiksjon, pedagogiske animasjoner om sammenhengen mellom våre tanker, følelser og påvirkningen på kroppen, tegneserier med Dr. Quantum som forklarer kvantefysikken, og ikke minst en rekke korte og utrolig interessante intervjuer med alle de nevnte vitenskapsmenn og kvinner, får vi en dypere innsikt i sammenhengen mellom våre tanker og den virkeligheten vi lever i – eller tror vi lever i.
Why do we continue making the same mistakes? Why are we having the same relationships? Why do we keep getting the same jobs over and over again? In this infinite sea of potential around us, how come we keep creating the same realities? Following the story of Amanda, a divorced photographer, the film dives into a fantastical “Alice in Wonderland” of chance meetings and unexplained phenomenon. As her daily, uninspired life begins to unravel, Amanda becomes more and more aware of the uncertain world of the quantum field hidden behind what we consider to be our normal, waking reality. Through her journey, Amanda realizes that by truly looking into the world and not just at it, her life will never be the same.
The quantum edition av denne DVD pakken inneholder hele 5 DVD’er med den originale kinoversjonen + masse ekstra materiell. Dette er DVD-boksen for deg som virkelig har lyst til å dykke dypt inn i dette stoffet. Filmen er ikke tekstet på norsk ennå så vidt jeg vet, og jeg har ikke klart å oppdrive denne quantum edition i salg i Norge. Kjøp den derfor like gjerne på Amazon.co.uk her: What The Bleep? Down the Rabbit Hole – 5 Disc Box Set
Dette er en suveren bok med originale bilder og tekst fra tre av personene bak filmen What the Bleep do We Know? Artig og lettlest. Kan leses i små deler av gangen.
