Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Ross Jackson og Occupy World Street

Hvordan kan vi skape en økonomi som gir arbeid og velferd for alle uten å overskride jordas økologiske tålegrenser? Dette var spørsmålet som skulle besvares på et dagsseminar på Litteraturhuset 18. september 2012. Seminaret var i regi av Grønn Hverdag og Dialogforum for ny økonomi. Jeg var der, og det var mye interessant, fascinerende og oppløftende å høre. Men fikk vi noe klart svar på spørsmålet? Kanskje ikke! Og kanskje er det ikke noe klart og enkelt svar på det, men en rekke gode tiltak som tilsammen vil gi oss et svar i fremtiden?

Occupy World Street by Ross JacksonEn som både tegnet opp en skisse over dagens situasjon og forsøkte å komme med noen løsninger var den Canadiske systemanalytiker, aktivist og tidligere valutamekler Ross Jackson. Han har nylig skrevet boken Occupy World Street som blant annet skisserer et forslag om at små stater som Norge går foran og etablerer globale Gaia-institusjoner. Gjennom demokratisk styring av kapitalen vil slike institusjoner muliggjøre globalt samarbeid for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet, suverene nasjonalstater og levende lokalsamfunn. Det er dette Jackson kaller The Gaian League.

Tanken om Norge som et foregangsland i en slik Gaian League er edel nok, men responsen fra salen var klar; Norge som nasjon og våre politikere er ikke klare for en slik oppgave – ennå. Ross Jackson måtte innrømme at det han hadde fått av tilbakemeldinger i Norge de siste 48 timer hadde fått ham til å tenke at hans idé om Norge var feil. Det kan være han har rett i det.

Her finner du video av Ross Jacksons to foredrag på seminaret, samt presentasjonene til samtlige innledere.

Nedenfor har jeg giengitt Ross Jackson sin egen tekst oversatt til norsk.

Norge og “Gaian League”

av Ross Jackson

For vanlige samfunnsborgere verden over blir det klarere for hver dag at det neoliberale økonomiske/politiske system som har dominert i verden de siste 30 år ikke fungerer for størsteparten av menneskeheten. Kjernen i systemet er fri flyt av kapital og varer samt deregulering og privatisering. Dette fungerer utmerket for det Occupy Wall Street bevegelsen kaller de “1%”, hvis inntekt i USA økte med 200% (inflasjonsjustert) i perioden fra 1979-2007, mens de 90% på bunnen økte med kun 1%. Men for resten av oss betyr det konkursrammede land og et ødelagt økosystem som truer vår eksistens.

Det Neo-liberale Prosjekt

Det folk flest ikke er så klar over er at dette resultatet er nøyaktig det som var målet da det “Neo-Liberale prosjektet” (som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz har kalt mere “religion” enn “økonomi” ) ble lansert i verden av den rike Amerikanske høyrefløyen på 1980 tallet. Idag ropes det verden rundt etter et alternativ til det rådende systemet som er basert mere på menneskelige behov enn de store selskapenes behov. Men det vil ikke komme noen slike forslag fra de som har makten i USA, og indirekte i hele verden, nemlig den amerikanske “korporasjonsmakten”, som har, i praksis, tatt over kongressen med støtte i amerikansk høyesterett, og som tilsynelatende er fornøyd med å se global sivilisasjon (inklusive USA) gå under, så lenge den beholder makten.

Gaian League

I min nye bok, Occupy World Street, prøver jeg å gå rett på dette problemet med en kritikk av det gjeldende økonomiske systemet, et konkret alternativ og en plan for å igangsette den. Alternativet er det jeg kaller Gaiansk Økonomi, som består av 2 hovedkomponenter. Først en økonomisk/politisk filosofi som definerer miljøvern og menneskerettigheter som øverst på regjeringens prioriteringsliste – foran økonomisk vekst, arbeidsplasser, produktivitet… foran alt. Vi snakker om å kunne overleve her! I praksis betyr det en gjennomført innføring av økologisk økonomi, en veletablert men marginalisert gren av økonomien.

For det andre må vi etablere nye internasjonale institusjoner som kan erstatte WTO, IMF og Verdensbanken, fordi disse er alle skapt for å gjennomføre neoliberal økonomi, og er derfor en del av problemet. Jeg kaller denne nye organisasjonen for Gaian League. Medlemmer skal avgi sin suverenitet til Gaian League på to og bare to områder; miljøpolitikk og menneskerettigheter. Alt annet er desentralisert i en verden med et mangfold av uavhengige stater, hver i kontroll av sin egen økonomi og prioriteringer.

Å komme dit

Å etablere en ny overnasjonal organisasjon er ingen enkel oppgave. I praksis ser jeg for meg at de første medlemmene vil være relativt få, kanskje bare 6 eller 7 land, hvor andre blir medlemmer senere. Dette er måten alle store internasjonale organisasjoner begynte (e.g. League of Nations, FN, EU). Grunnleggerne må innføre økologisk økonomi som statlig politikk, og etablere et antall nye institusjoner som tar avgjørelser. Det er kritisk at de presenterer prosjektet til verden som en struktur som er formet for å imøtekomme behovene til hele verdenssamfunnet, og ikke bare deres egne behov. Mitt forslag inkluderer 8 nye institusjoner: en handelsorganisasjon, en clearing union, en utviklingsbank, et Kongress, en rettsinstans, et direktorat, en ressurs styre og en valgt råd med “vise eldre”.

Hvem kan lede an?

Som nevnt, har USA i praksis gitt opp enhver form for globalt lederskap, og følger sine egne kortsiktige interesser uansett konsekvensene. EU, riktignok mere oppmerksom på bærekraft, følger i praksis USAs håpløse politikk med å fremme videre økonomisk vekst som en løsning istedenfor å se det som problemet som forårsaker overutnyttelse av økosystemet. Globalt lederskap må komme fra et annet sted på nåværende kritiske tidspunkt. Jeg foreslår at det kan komme fra noen mindre, mere fleksible utviklingsland og noen av de mindre industrialiserte land, som samarbeider om å etablere Gaian League.

Norge som leder?

I min bok nevner jeg Norge som et land som har alle de nødvendige egenskapene til å kunne ta ledelse – en høyt utviklet global bevissthet, en klar forståelse av behovet for miljøvern og å beskytte menneskerettighetene, og en hang til uavhengighet i internasjonale saker. Svært viktig er det også at Norge ikke er medlem av EU. Mitt adopterte land – Danmark – som også kan virke som en ideell kandidat ved første blikk, kan ikke like lett ta på seg rollen som grunnlegger pga dansk EU medlemskap. Utfordringen for Danmark er at som grunnlegger av Gaian League måtte de melde seg ut av både WTO og EU, fordi begge disse organisasjonene forbyr bruk av kapital kontroll og proteksjonisme, som er nødvendige betingelser for at medlemmer skal bli bærekraftige (dvs. de må kunne ekskludere produkter som er produsert til en lavere miljøstandard, og de må kunne styre private investeringer inn og ut av landet).

Verden roper etter ansvarlig lederskap i en tid hvor menneskehetens overlevelse er truet. Det er mitt håp at noen få av de mindre uavhengige landene vil høre ropet, og ta lederskap på vegne av 7 billioner verdensborgere.


Aktuelle lenker
Categories
Samfunn i endring

“For den som har, skal få, og det i overflod” (video)

Goder og byrder er ujevnt fordelt i de fleste samfunn. Slik har det kanskje alltid vært uten at det nødvendigvis rettferdiggjør en slik skjevfordeling. I Matteusevangeliet i Bibelen står det: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har” (Matteus 25, 29). Opphopning av goder blir derfor ofte kalt Matteusprinsippet.

Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Slik gir du et lån som gjør en forskjell

For en stund tilbake kom jeg over en fantastisk flott webbasert tjeneste omtalt i et nyhetsbrev fra Storebrand. Men det var først i dag at jeg sjekket den nærmere og tok “action” som det heter.

Jeg blir rett og slett så glad for denne flotte tjenesten at jeg må dele informasjonen om den med deg.

Bak tjenesten står Kiva.org, en non-profit organisasjon med hovedkvarter i San Fransisco, California. De har satt opp et system som lar meg gi små lån på $25 og oppover til fattige mennesker rundt om i verden uten tilgang til vanlige banktjenester. Disse menneskene kan nå få låne kapital til å starte eller utvide en virksomhet de kan livnære seg og sin familie på. Her ser du hvem jeg har lånt penger til så langt.

Slik virker det

En rekke mikrofinans institusjoner over hele verden sørger for administrasjon av lånene ved hjelp av de pengene mennesker som deg og meg stiller til rådighet via Kiva. Hver eneste dollar jeg låner ut via Kiva går uavkortet til lånetakeren. Kivas drift finansieres av donasjoner, sponsorer og støtte fra fond og stiftelser.

Se denne korte introduksjonsvideon til hvordan Kiva virker. Det er enkelt for deg og meg, men kanskje livsnødvendig for mottakeren.

Jeg håper du nå er motivert til å låne ut litt penger til noen som virkelig trenger det. For deg og meg er det snakk om lite penger. 25 USD tilsvarer ca. 150 norske kroner. Og du får høyst sannsynlig alt tilbake igjen. Men renter får du ikke, og det trenger du neppe heller.

 

Categories
Planeten vår

Slukk lyset for klimaet

Lørdag 31. mars er det igjen tid for å slukke lyset i alle hjem mellom kl. 20.30 og 21.30. Det blir koselig når stearinlysene og peisen er eneste lyskilde, men det er ikke det som er viktig.

Earth Hour handler om mer enn å skru av lyset en time. Det er en oppfordring om å leve et mer bærekraftig liv. Og det kan vi alle gjøre dersom vi bare ønsker å bli mer oppmerksomme på hvordan det egentlig står til med naturen og økosystemene vi er så uløselig knyttet til og avhengige av for å leve godt. Ja, faktisk for å leve i det hele tatt.

Det er hevet over en hver tvil at vi ikke kan fortsette å leve slik vi gjør nå særlig mye lenger. Selv det globale næringslivet, representert gjennom 29 ledende globale selskaper i World Business Council for Sustainable Development, har gjennom sitt prosjekt Vision 2050 slått fast at “business as usual” ikke er et mulig valg. Det vil i så fall føre til at vi i 2050 vil forbruke ressursene til 2,3 jordkloder. Og vi har som kjent bare én.

Så la Earth Hour på lørdag 31. mars bli en time til påminnelse og refleksjon over hva DU kan gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn og levesett.

Så hva kan du gjøre? Her er noen forslag:

Ta en utfordring

I år ønsker Earth Hour at du utfordrer dine venner, kollegaer eller gjerne hele verden, i miljøvern. Derfor har de laget en egen kampanje der du kan ta utfordringen under slagordet: Ta en utfordring. Det er din planet. Kampanjen er en morsom måte å skape oppmerksomhet på for et svært viktig tema. Gå ikke glipp av det!

På lørdag slukker vi lyset i én time.
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på bærekraft og naturen vi er en del av.
Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.

Med ønske om en god Earth Hour

Les også
Categories
Samfunn i endring

Prinsipper for verdighet

Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner hos ulike mennesker. På www.globaldignity.org har de formulert fem verdighetsprinsipper som et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke ment som en definisjon av begrepet verdighet, men som et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.

  1. Every human being has a right to lead a dignified life.
  2. A dignified life means an opportunity to fulfill one’s potential, which is based on having a human level of health care, education, income and security.
  3. Dignity means having the freedom to make decisions on one’s life and to be met with respect for this right.
  4. Dignity should be the basic guiding principle for all actions.
  5. Ultimately, our own dignity is interdependent with the dignity of others.

Categories
Planeten vår

Vær en bevisst forbruker!

Av Katrine Kleppe
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Mange klager over dyr økologisk mat, men er du klar over at vi i Norge aldri har brukt mindre penger på mat? 11, 9% av lønnen vår går til mat og vi kaster i snitt 20- 25% av det vi kjøper. Mm, dette er ganske oppsiktsvekkende, ikke sant? (Kilde: Faktabrosjyre,papriutg. fra OIKOS)

Kanskje med rette mener noen at maten generelt burde bli dyrere,slik at vi faktisk spiste opp det vi kjøpte. Uansett, det er bra for miljøet og lommeboken din at du spiser opp maten du kjøper.

FBI har vært på saken, les mer her, og siden sist har det skjedd mye med dagligvaren. Jeg kunne til min store glede se på nyhetene, søndag 14. november 2010 at Norgesgruppen og andre dagligvarekjeder nå endelig har fått klarsignal fra Mattilsynet. Mat skal nå kunne fryses og fordeles mellom de som ikke har like mye som meg. Se innslaget fra Dagsrevyen her

Da jeg var på kurs med Oikos ble det vist til ulik forskning om fordeling av mat i verden. Fra den irske potetdøden på 1800 tallet og frem til nå, viser det seg at det aldri er for lite mat i verden, men fordelingen er skjev. Irland hadde nok mat også den gangen, men kornet ble sendt til England.  Norge ser vi jo det samme. Dagligvaren kaster mens andre sulter. Skjev fordeling fører til at andre må lide. Men verden går vidre og det gjør meg opptimistisk.

Se klippet fra NRK og vær bevisst!  Jeg vet at innen ett halvt år vil jeg bevisst spørre den butikken jeg går i om maten faktisk blir levert ut og ikke bare kastet. Som forbruker har du mye mer påvirkningskraft enn det du tror. Jeg jobber i Meny og ser hver eneste dag hvordan kunden former butikken. Alt handler om valg, også her. Hva velger du å bruke pengene dine på? Hva velger du å putte i munnen? Hvilke konsekvenser har mine valg for fremtiden? Velger jeg å være meg dette bevisst, eller velger jeg og ikke bry meg? Valget er ditt, alltid.

Oikos har hatt flere kampanjer hvor forbrukerne bevisst går inn å spørr dagligvarebutikkene etter øko og usprøyta mat. Oikos gjør dette fordi det VET at det er forbrukerne som egentlig sitter med makten.

Vær en bevisst forbruker og vær med å gjør en forskjell!


Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Så mye spiselig mat kaster vi hvert år!

Å kaste mat handler selvsagt om moral, men det handler også om miljøet vårt. Derfor er dette viktig for alle som ønsker å leve mer bevisst. Jeg håper det du får høre i dagens videoblogg gjør deg litt mer bevisst på hva din husholdning kaster – og da særlig hva dere kaster av mat. Det er det jeg snakker om i denne videobloggen. Du vil få servert noen sentrale fakta om matavfall i Norge, og så vil du få noen tips om hva du kan gjøre for å være med å redusere det enorme berget av mat som vi kaster hvert år. Nederst i bloggen (under videoen) finner du flere nyttige linker til mer fakta, gode råd, boktips og oppskrifter på restemat.

Her er dagens videoblogg

PS! Antall tonn matavfall som oppgis i videoen er totalt. Av dette utgjør ca. 300.000 tonn spiselig mat.

Noen gode matressurser
Andre aktuelle linker

Takk for at du kaster mindre!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Vet du hva som skjedde i dag?

Logo Global DignityI dag har jeg hatt gleden av å være sammen med ungdommer fra klasse 1 E på Grefsen videregående skole i Oslo. Det var ikke lenge vi hadde sammen, ca. to timer totalt hvorav én time med denne klassen alene i deres klasserom. Akkurat i dag, 20. oktober, har elever og frivillige veiledere – slik som meg – gjennomført Global Dignity Day på videregående skoler over hele Norge, og i 40 andre land verden over. Det er et stort prosjekt og et stort løft for å heve bevisstheten blant ungdom om et viktig tema: Verdighet.

Categories
Samfunn i endring

Ungdom, verdighet og alle oss andre (video)

I dagens videoblogg er det temaet verdighet og prosjektet Global Dignity Day med Kronprins Haakon som frontfigur, som har fått min oppmerksomhet.

Hvilke tanker, følelser eller bilder dukker opp i deg når du tenker på verdighet? Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.


 

Videoutfordringen uke 1

Vignett Videoutfordringen

Dette er første uke av prosjektet videoutfordringen som du kan lese mer om her. Videoen spilles inn på direkten, uten manus og uten redigering. Rett fra hjertet.

Erfaringer og lærdom i dag

Jeg tror jeg har fått til litt bedre lyd på dagens video enn på introduksjonsvideoen i går. Men det er fortsatt kun iPhone og et selvbygget LEGO stativ som gjør fotojobben. Og så ser jeg at jeg har litt å gå på i forhold til å få til en skarpere presentasjonsform, men skit la gå.

 


Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Én dag på jorden, søndag 10.10.10

I dag står det 10. oktober 2010 – eller 10.10.10 – på kalenderen vår.
Hva betyr det for oss? Hva vil vi det skal bety?
Det er igjen helt opp til oss alle. Og helt opp til deg!

Categories
Samfunn i endring

Kan vi endre verden på fire år?

Four years. GoHer kommer en video du må se! Og spre!
Kan vi endre verden på fire år? Ja, hvis også du blir med.

Det er publisert så mye forskning i fagfellevurderte tidsskrifter – det strengeste kriteriet for vitenskapelig publisering – om hvilke følger dagens levesett vil ha på vår fremtid og vår eksistens, at det er vanskelig å overse. Hver enkelt av oss har hørt om de ulike krisene vi står overfor – energikrise, finanskrise, miljøkrise, massiv utrydning av dyrearter og biologisk mangfold, utrensking av fiskeriressursene, mangel på rent vann, urettferdighet, sult, terror, krig, folkevandringer osv. Men har du tenkt på at alle krisene henger tett sammen og forårsaker hverandre? Har du tenkt på hva som skal til for å snu utviklingen?

Forskerne mener vi har et mulighetsvindu på fire år (fra 2010) til å skape et vippepunkt som snur utviklingen fra den krisen vi ikke ønsker oss, til en fremtid vi kan leve med. Klarer vi det ikke står vi overfor en økologisk og sosial kollaps på denne planeten. Hvis du fortsatt betviler dette – eller lukker øynene for det – ber jeg deg være så snill å oppdatere deg på fakta.

Hva skal til for å endre retning?
Konvensjonell tenkning ser ut til å mene at vi ikke kan forvente at noe vil skje før smertene og skadene av en slik kollaps blir så store at vi blir skremt til å gjøre noe. Problemet er bare at da er det trolig allerede for sent. Derfor kan vi ikke vente! Vi må våkne opp nå! Vi må gjøre noe nå!

For å unngå en slik kollaps trenger vi at flest mulig mennesker våkner opp til en ny bevissthet og er villig til å forplikte seg til å gjøre sitt for å endre retning. Det gjelder også organisasjoner selvfølgelig. Det er ikke lenger nok å tro at våre politikere skal løse dette for oss. Vi må alle gjøre vårt for å endre vår kollektive bevissthet. Det er det kampanjen Four Years. Go. gjør noe med. Fire år er ikke lenge. Men fire år er nok til å endre retning hvis vi alle går inn for det – sammen.

Mitt bidrag er bl.a. å være redaktør og skribent på Levebevisst.no, mitt arbeid som lederutvikler med Lederskap fra hjertet og mitt virke som livsutfolder der jeg støtter mennesker i å leve mer bevisst, utfolde sitt potensial, vokse åndelig og bli i stand til å transformere sine og andres blokkeringer. I tillegg vil jeg spre kampanjen Four Years. Go – og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!

Se videoen nå.
Del den med alle du kjenner via Facebook, Twitter og annet. Benytt delemuligheten nedenfor.
Vær med å gjør en forskjell.

Det gjelder vår fremtid. Vi har fire år på oss til å snu utviklingen. GO!

Aktuelle linker

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Ta et bevisst valg – vis handling!

I dag vil jeg oppfordre deg til å vise bevissthet i praksis ved å delta på Regnskogfondets underskriftskampanje på nettet. Aksjonen kalles “Flytt tusenlappen min!”. Det jeg ønsker er å rette din oppmerksomhet mot oljeboring i regnskogen. Hvis du er enig i aksjonen kan du selv ta et bevisst valg og vise handling nå. Takk for ditt engasjement.

Dette handler aksjonen om

Det norske Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har eierandeler tilsvarende ca. kr. 1.000,- per nordmann i det spanske oljeselskapet Repsol. På Regnskogfondets nettside blir det opplyst at dette selskapet driver oljeleting i en del av Amazonas der det lever ukontaktede indianere. For disse menneskene vil oljeboring bety livsfare. De vil risikere å dø av sykdommer som er vanlige blant oss, men som de ikke har noen naturlig beskyttelse mot. Kulturen og levemåten deres vil aldri bli den samme igjen.

I følge Regnskogfondet har de i flere år arbeidet for at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol, og samtidig sende en tydelig beskjed til alle andre selskaper om å respektere urfolk og naturverdier.

Nå kan du gjennom underskriftskampanjen på Regnskogfondets nettsider være med å yte press på norske myndigheter om forvaltning av Oljefondet. I oktober 2010 telles underskriftene opp og overleves finansminister Sigbjørn Johnsen sammen med et brev der det bes om at vår tusenlapp investeres i noe som bedre tjener mennesker og jorden vår.

Vis ditt engasjement og ta et bevisst valg nå!
Klikk her for å gå til Regnskogfondets underskriftskampanje

—————————————————————

Sist jeg oppfordret deg til å vise bevissthet i praksis på denne måten var ved å bli med på en aksjon på Facebook mot Statoil sitt tjæresandprosjekt i Canada (i bloggen Når skal vi forlate oljealderen?). Dette blir nok ikke siste gangen heller at jeg oppfordrer deg til å ta bevisste valg og vise handling. Takk for at du bryr deg!

—————————————————————

Categories
Planeten vår Samfunn i endring

Når skal vi forlate oljealderen?

Jeg mener oljeindustrien er ganske skitten. Punktum.

Det kommer jeg til å mene helt til bransjen kan overbevise meg om noe annet. Selv om jeg har snakket med mennesker i oljeselskaper som påstår at bransjen er svært flink til å rense, kvalitetssikre, ta hensyn osv. så er jeg fortsatt ikke overbevist om at den er annet enn skitten for miljøet. Samtidig som den er nødvendig. Vi trenger energi. Men må vi tømme oljen før vi finner alternativer?

Deepwater Horizon i brann i Mexicogulfen

Akkurat nå står USA overfor en enorm oljekatastrofe i Mexicogulfen. Det er 11 døgn siden plattformen Deepwater Horizon eksploderte. Etter å ha brent i et par døgn sank den. Plattformen er eiet av britiske BP, som forøvrig påstår at Beyond Petroleum summerer opp hva de står for. Vi kunne jo håpet at det betyr at BP sikter mot en tid etter oljen, men det gjør det ikke ifølge dem selv.

Akkurat nå renner det ut ca. 100.000 fat olje hver dag fra den havarerte plattformen Deepwater Horizon. Forsøk på å stoppe sølet har ikke lyktes, og det vil ta minst 90 dager å bore en avlastningsbrønn som kan stoppe lekkasjen. Det vil i mellomtiden gi enorme miljøskader. På BP sine nettsider kan vi lese hva selskapet sier de står for:

We help the world meet its growing need for heat, light and mobility. We strive to do that by producing energy that is affordable, secure and doesn’t damage the environment.

Akkurat nå tror jeg BP sliter litt med å innfri den siste delen av det de står for.

Se amatørvideo her med flybilder fra ulykkesområdet

Oljeindustriens Tsjernobyl-ulykke
Interessant nok mener Fredrick Hauge i Bellona at denne oljekatastrofen i Mexicogulfen kan gi samme effekt på synet på oljeutvinning til havs som ulykken i Tsjernobyl hadde på atomkraft. Atomreaktor ulykken i det tidligere Sovjetunionen gjorde atomkraft politisk umulig i mange år. Denne oljekatastrofen bør dermed også få følger for våre hjemlige beslutninger om oljeutvinning i nordområdene.

Et annet svært skittent oljeprosjekt er det vårt eget Statoil som står for
Det gjelder utvinning av olje fra tjæresand i Canada. Etter hva jeg har forstått er dette det skitneste og mest miljøskadelige oljeprosjektet noe sted i verden.

Bli med på aksjonen “Vi eier Statoil – og vil ha Norge ut av tjæresanden!”

Aksjonen “Vi eier Statoil” på Facebook er satt igang av WWF og Greenpeace og har allerede fått over 2000 tilhengere. Målet er å påvirke generalforsamlingen i Statoil til å vedta å trekke seg ut av tjæresandprosjektet. Men statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt en tillit til at styret i Statoil på best mulig måte forvalter statens interesser og ønsker derfor ikke å blande seg inn i selskapets tjæresandaktiviteter. Det er synd, for ting tyder på at Statoil ikke klarer å ta inn over seg de moralske dilemmaene knyttet til tjæresandutvinningen og klimaforpliktelser, og derfor ikke er kapable til å ta de rette beslutningene, sies det på aksjonens side på Facebook.

Jeg mener det ville være tegn på et bevisst valg med sikte på en større helhet og flere verdier enn kun bunnlinjen og Statens oljeinntekter om Statoil tok ansvar og trakk seg ut nå. Du kan også støtte aksjonen på Facebook og få bilde med hjelm.

Navn for fremtiden
Det er ikke lenge siden vi hadde en navnestrid i Norge om hva det sammenfusjonerte selskapet Statoil-Hydro skulle hete. Det lå et enormt potensial i situasjonen. Et potensial for å velge et navn som pekte fremover, ut av oljealderen og inn i en bærekraftig fremtid med fornybar energi. Et nytt navn kunne gitt et nytt løft for selskapet, et håp og et løfte til omverden om en renere fremtid. Et annet navn kunne kanskje forpliktet selskapet på en annen måte i tjæresandprosjektet også? Men våre politikere er ikke særlig visjonære – for å si det veldig forsiktig. De er rett og slett trege, driftsorientert og feige. De valgte å kalle selskapet Statoil. Back to square one.

Jeg mener vi bør sette mye mer penger, forskning og innsats inn på å forlate oljealderen så fort som mulig. Norge har til og med både penger og kompetanse til det. Men har vi viljen? Verden går videre. Vår kunnskap om effektene av en oljedrevet verden blir stadig mer åpenbare. Global oppvarming. Forurensning av lokalmiljøet. Ødelagt natur. Utryddelse av dyrearter, m.m. Verden trenger stadig mer energi. Olje kan ikke løse problemene for oss, og bør det kanskje heller ikke.

Menneskene forlot ikke steinalderen fordi det var tomt for stein!
Når skal vi forlate oljealderen?

———————————————————

Noen aktuelle linker

Categories
Mennesker

Pappa, hva synger han om?

Declan Galbraith synger "Tell me why". Se videoen og hør sangen.

Noen ganger blir vi svar skyldig. Noen ganger gjør det noe med oss. Dette skjedde meg i dag.

Jeg satt sammen med mine to gutter og kikket på en musikkvideo på YouTube. Sangen synges av Declan Galbraith, en gutt på ca. 10-11 år. Sangen heter Tell me why! Jeg synes selv sangen er veldig fin, og utmerket fremført av en så ung gutt (i dag er han ca. 18 år gammel så vidt jeg har skjønt). Jeg har sett videoen og hørt sangen mange ganger. Den er melodiøs og med fin tekst. Men den er selvsagt på engelsk. Min fire år gamle sønn skjønner derfor ikke hva han synger om, og spørsmålet er uunngåeling: Pappa, hva synger han om? Jeg begynte å oversette teksten i refrenget