Tag: stillhet

Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

5 tips for nærvær og glede i ferien – med en plakat du kan skrive ut. God sommer!

Nederst på siden kan du laste ned tipsplakaten som du kan printe ut og henge på veggen.
Nederst på siden kan du laste ned tipsplakaten som du kan printe ut og henge på veggen.

I dag har jeg lyst til å dele mine 5 tips for ferien med deg. Dette er noen enkle leveregler som vi har hengt opp på hytta for å minne oss selv på små ting vi synes er viktig i ferien. Du finner dem nedenfor, og i tillegg har jeg laget en tipsplakat i A4 som du kan laste ned og skrive ut om du vil. Du finner den nederst på siden.

Og forresten, levereglene er fine når ferien er over også.

Her er mine 5 tips for en ferie med nærvær og glede

1Ta en pause fra sosiale medier

Logg av fra sosiale medier og vær til stede der du er nå. Skjerm skaper lett avstand til oss selv og til andre. Ta hensyn. Begrens bruken av sosiale medier til f.eks. én innlogging per dag (om du må) – eller legg dem helt bort til ferien er over.

2Bruk pusten til å finne ro

Stopp opp. Pust dypt inn og langsomt ut. Gjør det så ofte du kan, hver dag.

3Oppsøk stillhet

Unn deg minst 10 minutter stillhet hver dag. Vær helt rolig uten å gjøre noe. Eventuelt kan du gjøre yoga eller meditasjon. Lytt innover til kroppens visdom og anerkjenn alt du får kontakt med. Også det som oppleves som vondt.

4Kjenn på takknemlighet

Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Alt fra de små detaljene til de store hendelsene. Del dem gjerne med en du er glad i.

5Slipp kontrollen – vær leken

Tillat deg selv å romme det som er her og nå, akkurat slik det er. Fokuser på det du kan gjøre noe med. Slipp alt annet. Sommerværet kan du ikke gjøre noe med. Tillat deg selv å finne glede i både regn, sol og vind. Vær leken med det som er. Bruk din mentale energi på å velge om du vil ta på regntøy eller løpe naken i sommerregnet, om du vil kjøle deg ned med en is eller ta et forfriskende bad, om du vil fly drage i vinden eller bare stå og la vinden ruske i deg, mens du kjenner at du lever.

 

Jeg ønsker deg en riktig god sommer – og som alltid, et godt NÅ!

signatur Geir

Ta imot min gave til deg

Klikk for å laste ned gratis plakat innen 20.08.2013Her kan du laste ned en tipsplakat i A4 format med de fem ferietipsene. Den er sommerlig og pen å se på, og kjekk å printe ut og henge på veggen som en huskelapp.

Alt du må gjøre for å laste ned plakaten er å spre tipsene videre på sosiale medier ved å klikke på knappen for “Pay with a Tweet or Facebook” nedenfor. Husk å gjøre det før du logger av fra sosiale medier for ferien. Takk for at du deler.

Last ned din gave her

 

Les også

Klikk for flere øvelser & tips

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness

Med bind for øynene. Om sanser, tillit og trening

Stillhet i en klostergård i Italia
Her startet jeg. Ikke akkurat en avgrunn, men skummelt nok. (Foto: Casa di preghiera Gesu Maestro)

Da jeg var i kloster i Italia, bestemte jeg meg for å undersøke hva som skjer når jeg, bokstavlig talt, ikke kan se. Jeg vet ikke helt hvor idéen kom fra, innenfor de klostermurene fikk jeg mange rare innfall, men det startet på gårdsplassen utenfor huset der vi bodde. Det var en flat, firkantet plass med en passende Jesus-statue i midten, og jeg bestemte meg for å lukke øynene og prøve å gå rundt plassen i blinde.

Stillhet i en klostergård i Italia
Her startet jeg. Ikke akkurat en avgrunn, men skummelt nok. (Foto: Casa di preghiera Gesu Maestro)

Jeg lukket øynene, tok et skritt frem… og holdt bokstavlig talt på å velte. Det viste seg at jeg mistet all balanse uten synssansen. Med det fulgte en ny interessant oppdagelse: Jeg ble redd for å falle selv om jeg visste at jeg sto på en flat plass, ikke foran en dyp avgrunn. Og jeg hadde ingen tillit til at de sansene jeg fremdeles hadde kunne vise meg veien.

Det fikk meg til å tenke over tillit litt mer generelt. Kanskje jeg mangler tillit også i større sammenheng?

Siden jeg gjerne tyr til bøker når jeg prøver å forstå noe, har jeg oppdaget at det er skrevet lange utredninger om hva tillit egentlig er. Tillit er selve limet i samfunnet, sies det. Det handler om å stole på noen eller noe, å ha tiltro til enkeltpersoner og systemer. Uten tillit til menneskene rundt deg, siger frykten inn i livet. Det gjør den også hvis tilliten til samfunnsinstitusjonene svikter, hvis du slutter å stole på politi eller helsevesen. Men noen fremholder at tillit er også en holdning til selve livet, en tro på at ting kommer til å gå bra, at det som skjer har en form for mening eller i det minste vil gi en eller annen innsikt som kan være meningsfull. Ved dette siste måtte jeg stoppe opp. Mens det er ganske lett for meg å si at jeg stoler på naboen, legen min og Staten, har jeg egentlig denne siste type tillit, til livet?

Svaret er nei. Eller, i hvert fall ikke mer enn tja. Når livet virkelig rammer, synes jeg ikke det virker særlig meningsfullt og jeg er slett ikke så sikker på at ting kommer til å ordne seg. Ikke bare det. Jeg bruker en god del tid på å bekymre meg over ting som ikke har skjedd fordi jeg tror det kommer til å gå skikkelig dårlig, selv om det ofte viser seg å bli ganske bra.

Da jeg sto der og vaklet på klostergårdsplassen i fjor høst, ante alt dette meg. Jeg kjente at jeg gjerne ville ha mer tillit i livet mitt. Siden jeg ikke er religiøs og kunne støtte meg til at «Guds veier er uransakelige», bestemte jeg meg for å gå praktisk til verks. Jeg gjorde blindebukk-stuntet om til en øvelse der jeg undersøkte hva som skulle til for at jeg skulle begynne å stole på de andre sansene mine enn synet. Jeg formet et spørsmål som jeg har tatt med meg hjem til hverdagen og nå anvender i langt større sammenhenger:

Hvor sakte må jeg gå for å føle meg trygg?

Stille vandring på en klosterskogsti
Til slutt kunne jeg gå støtt og målrettet gjennom denne skogen. (Foto: Alexandra D. Strand)

Med bind for øynene viste det seg at jeg måtte gå veldig, veldig sakte, særlig i starten. Men gradvis trådte de andre sansene frem. Først hørselen som gjorde at jeg kunne orientere meg etter bilveien utenfor klostermuren, så følsomheten under føttene som fortalte meg når jeg var på vei ut i grøfta. Ganske raskt klarte jeg ikke bare å holde balansen, men å gå ganske stødig rundt gårdsplassen. Da testet jeg ut blindgjengeriet langs klosterveiene og i stadig mer ulendt terreng. Etter noen dagers eksperimentering gikk jeg på en sti gjennom skogen, rimelig jevnt og stødig, og havnet akkurat der jeg hadde tenkt meg. Da hadde jeg ikke bare lært å stole på hørsel, luktesans og hudens følsomhet. Jeg fikk også kontakt med en slags intuisjon som gjorde meg merkelig trygg på hvor jeg befant meg.

Det hender jeg trener tillit med bind for øynene her hjemme også. Men viktigere er det at denne øvelsen gjorde meg oppmerksom på tillit som drivkraft og hvilepute i livet. Den gjorde meg også nysgjerrig på de andre sansene og sidene ved meg enn de som dominerer til vanlig, blant annet trådte stillheten frem og ba pratsomheten dempe seg. Og sist, men ikke minst, ble jeg klar over at det å sette ned farten og virkelig følge med der jeg er, ofte får meg til å føle meg tryggere.

 

Denne bloggen er også publisert på Mitt Snitt – et fristed.

Klikk for mer informasjon om sommer-retreat 2013

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness

Bli kjent med en ny blogger – og hennes stillhet

Vignett - Ord fra hjertet med Geir Harald HagbergStillhet. Smak på ordet.

Pust dypt og kjenn etter i deg selv; hvor stille er det egentlig der inne?
Hvor ofte oppsøker du stillheten? Hva kjenner du på når det blir helt stille rundt deg, og hva skjer da inni deg? Kanskje er du som meg og synes det kan være vanskelig å finne rom for stillhet i en hektisk hverdag mellom jobb, innkjøp, unger og klesvask Kanskje er du ikke en gang oppmerksom på hvor mye støy det er inni hodet og kroppen din? Det er mange som ikke tenker over det og som blir litt overrasket når de får en anledning til å kjenne etter.

Et retreat er en slik anledning til å trekke seg tilbake fra hverdagen i noen dager for å komme dypere i kontakt med seg selv – i fellesskap med andre. Det oppleves av mange som en gave til seg selv, eller som vår nye blogger Gunhild J Ecklund beskriver det: En forunderlig god investering. I sin første blogg på LeveBevisst.no refererer hun til en uttalelse av Per Fugelli, og stiller spørsmål ved om trenden med å reise på retreat er et uttrykk for middelklassens dekadente kjedsomhet. Du kan lese hennes refleksjoner i bloggen Stillhetsretreat: En forunderlig god investering.

Hvis du selv ønsker en anledning til å oppsøke stillheten kan du delta på et av mine åpne Pusterom i Oslo, på en Lederskap fra hjertet workshop eller på vår nye Lederskap fra hjertet sommer-retreat i Sverige.

Hils på vår nye blogger

Gunhild J. Ecklund er historiker og sporadisk skribent med egen skrivestue på bloggen Mitt Snitt – et fristed. Etter mange år som forsker, er hun nå på vei over i andre deler av arbeidslivet, men fortsetter å bruke forskerens nysgjerrighet til å undersøke verden. Gunhild er interessert i økologi og permakultur, og for tiden er hun uvanlig opptatt av stillhet, et tema som jeg også har skrevet om flere ganger tidligere. Det vil komme flere blogger fra Gunhild i tiden fremover, mange om stillhet skulle jeg tro.

I tillegg vil jeg si at Gunhild er en kvinne jeg kjenner spesielt godt og føler ekstra mye for. Det er derfor vi er gift, og derfor det for meg føles ekstra godt å kunne ønske henne velkommen til LeveBevisst.no. Jeg håper du vil ta vel imot henne.

I dyp takknemlighet for stillheten

Hjertelig hilsen

Categories
Mindfulness

Stillhetsretreat: En forunderlig god investering

HøstfruktI fjor høst var jeg i kloster. Riktignok bare i en uke, men tatt i betraktning at jeg aldri har trodd på noen gud og har et temmelig anstrengt forhold til religiøse institusjoner, så var det valget ganske overraskende.

Forklaringen er at jeg trodde jeg var der for å skrive. Riktignok så jeg stillheten som en fin ramme da jeg meldte meg på stillhetsretreat og skrivekurs med forfatterne Kristin Flood og Merle Levin, men det var muligheten til å lære mer om skriving som trakk mest. Og så viste det seg at det var stillheten som var poenget, mens skrivingen bare var et verktøy for å utforske den.

Nonneklosteret Casa di preghiera Gesu Maestro ligger en times tid utenfor Venezia, ved foten av Alpene og med vidt utsyn over Posletta. Den staselige hovedbygningen, opprinnelig et gammelt herskapshus, ligger på en frodig eiendom med høye trær og åpne gressletter, omgitt av murer og gjerder som holder klosteret atskilt fra omverdenen. Nonnene har også fått bygget en gjestefløy der besøkende som oss kan overnatte.

Jeg skal ikke si så mye om hva jeg opplevde denne uken. Rent fysisk var det et deilig opphold med daglige skriveøkter på det celleliknende rommet mitt, der det bare var plass til en smal seng og et lite skrivebord, kombinert med innsiktsfulle innspill fra Kristin og Merle som ledet oss gjennom stillheten, enkle, gode måltider tilberedt av nonnene med råvarer fra klosterets egne kjøkkenhage og, ikke minst, mine egne vandringer innenfor klostermurene.

Stille lesing og refleksjon
Stille lesing og refleksjon

Den fysiske opplevelsen var likevel ikke den viktigste. Det å være stille, å ikke si et ord, i mange dager og omgitt av andre mennesker som også er stille, det var … hva skal jeg si?… helt spesielt. Jeg opplevde at stillheten ga rom, både til alt det inni meg som vanligvis ikke får oppmerksomhet og til nye måter å knytte bånd til mennesker rundt meg. Så for meg åpnet stillheten dører jeg ikke visste var lukket.

Men stillhetretreat? I Italia?! Er ikke det egentlig et ganske skammelig utslag av å ha for mye penger og for lite å gjøre? Kan man ikke bare gjøre som nordmenn har pleid; dra til fjells, gå tur, hugge ved? Professor i sosialmedisin Per Fugelli sa nylig til ukebladet Alt for damene at denne trenden å kjøpe seg stillhet egentlig er ganske poengløs, at livskvalitet handler om «alle de tusen onsdagene livet består av, ikke åtte dagers stillhet». (Alt for damene, nr. 4/2013)

Det er liten tvil om at stillhetsretreat i Italia vitner om en viss økonomisk velstand. Det er også vanskelig å være uenig med Fugelli i at det gode livet må bygges hver dag. Men selv ser jeg ikke dette som sløsing eller uttrykk for middelklassens dekadente kjedsomhet. For meg har oppholdet i stillhet vært en investering, faktisk en forunderlig god investering. Når jeg først var så priviligert at jeg hadde penger til å ta en uke fri og reise til Italia, så kunne jeg ikke brukt dem med et høyere utbytte. For meg var disse dagene i stillhet nettopp det som skulle til for å få mer ut av disse tusen onsdagene som livet består av.

Det kontemplative klosteret Casa di preghiera Gesu Maestro i Nord-Italia
Det kontemplative klosteret Casa di preghiera Gesu Maestro i Nord-Italia

Denne bloggen er også publisert på Mitt Snitt – et fristed.

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Meditasjon med Mooji (The silence of being)

La deg føre inn i dyp tilstedeværelse med Moojis rolige guiding og den vakre musikken i bakgrunnen på denne videoen (ikke levende bilder, kun lyd). Sett deg på et rolig sted. Bruk gjerne øreplugger. Lukk øynene og synk inn i deg selv. Søk stillheten i din egen tilstand av væren. Nyt øyeblikket.

 

God fornøyelse!
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne meditasjonen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Les også
Categories
Mindfulness

Kan stillheten lære meg noe nytt?

Denne uken er det høstferie her i Oslo. Mange familier benytter anledningen til å reise sammen til et sted de liker og hvor de finner ro. Noen finner ro på fjellet, noen ved sjøen, andre i utlandet på spennende reisemål. Jeg finner ro på hytta på Nesodden. Der skal jeg tilbringe de neste tre dagene helt alene i total stillhet (håper jeg). Kone og barn får ikke være med denne gangen. De må bli i byen med barnehage, aktivitetsskole og jobb frem til fredag ettermiddag. Da gjenforenes vi – og stillheten rundt meg brytes.

Jeg gleder meg til den totale stillheten på hytta. Bare meg, peisen og naturen. Kanskje en nabo som hilser på ute ved veien, men ingen gjester, ingen telefoner, ikke internett. Bare meg – og stillheten. Jeg lurer på hva stillheten vil gjøre med meg denne gangen? Jeg er nysgjerrig på hva jeg vil lære om meg selv, hva jeg kommer til å kjenne på og hvilken visdom som vil komme til meg. For noe vil skje gjennom tre dager med meditasjon og fokus på pusten. Det er jeg overbevist om. Stillheten vil forvandle verden, som Eckhart Tolle sier.

Hva kan stillheten lære deg?

Har du selv lyst til å kjenne på stillhet, harmoni og indre fred gjennom bevisst tiltedeværelse og meditasjon? Da kan du bli med meg på et åpent Pusterom i høst, eller du kan delta på en flott helgeworkshop hvor du virkelig får kontakt med stillheten, visdommen og livskraften i deg selv. Du kan også finne deg en øvelse i mindfulness som du kan bruke i hverdagen på egenhånd. Velg det som kjennes riktig for deg, så kan det ikke bli feil.

Med ønske om en god og harmonisk høstferie.

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness

Stillheten vil forvandle verden

Silence is Golden. Bildet er hentet fra Preacher's Blog

Tittelen på bloggen i dag er ikke min. Jeg har lånt den av Eckhart Tolle som har sagt nettopp det.

Og det oppleves som veldig sant for meg!

Det er få ting som er så deilig som å sitte helt stille i ro for meg selv, uten noen andre gjøremål enn å være stille med meg selv og bare VÆRE.

Når det er stille både inni meg og rundt meg i et tomt hus, da skjer det alltid noe i meg og med meg. Noe flott kommer alltid ut av den stillheten, enten det er noe kreativt (da ender jeg ofte med å skrive) eller jeg får kontakt med motstand i meg som jeg transformerer der og da, eller jeg får kontakt med en visdom i meg som plutselig forteller meg noe viktig. Det hender jeg da får større klarhet i hva jeg skal gjøre nå, hvilken retning jeg skal gå i eller hvordan jeg skal løse utfordringer jeg står i. Ikke rart de sier at stillhet er gull.

Continue reading “Stillheten vil forvandle verden”
Categories
Mindfulness

Våger du å oppsøke stillheten?

Mange mennesker søker stillheten. Noen lengter etter den, men vet ikke hvordan de skal finne den. Andre igjen tenker ikke en gang på om stillhet er noe de ønsker eller trenger. Vi er alle forskjellige, og på ulike steder på vår reise.

Jeg selv oppsøker stillheten så ofte jeg kan. Det vil si mangefoldige ganger hver dag – noen ganger bare gjennom et par dype pust, før verden raser videre. For som småbarnsfar må jeg ærlig innrømme at det ofte står sin prøve å klare å finne den virkelig dype stillheten på hjemmebane. I alle fall så lenge ungene er våkne.

Min venn på Facebook, Geir Ålien, skrev nylig følgende sitat på sin profil:

Dare to be quiet.

In that silence God will speak.

Jeg kjenner ikke opphavet til sitatet, men jeg liker det. Det stemmer med mine egne erfaringer. Selv tolker jeg sitatet dit at det ikke bare handler om å tie eller ha det stille rundt meg – f.eks. være alene i et stille rom – men derimot å våge stillheten inni meg. Det betyr at tankene stilner, at kroppens uro stilner, at følelsene stilner, og at jeg kun observerer det som skjer i meg uten å dømme det. Da kommer jeg i kontakt med det gudommelige i meg, min egen livskraft og kjærlighet. Du kan også ha denne stillheten inni deg, selv om det er fullt kaos rundt deg. Det krever bare litt trening.

Å våge å oppsøke stillheten kan være en stor barriere for noen. Det krever mot. Mot til å møte det du får kontakt med i stillheten. Min erfaring er at når du først har brutt barrieren åpner det seg et skattkammer i deg selv. Du kan få kontakt med både traumer, blokkeringer, det som er vikitg for deg og en dypere visdom som blir formidlet til deg. Om du velger å omtale denne visdommen som at Gud snakker til deg, eller at ditt fulle ptoensial snakker til deg, eller om du bare kaller det din egen indre stemme spiller egentlig ikke noe særlig rolle. Velg selv det som passer deg og din livsanskuelse. Det viktige er å få kontakt med det som kan veilede deg, støtte deg, utvikle deg og gi deg trygghet i en ellers utrygg og urolig verden.

Det er denne indre stillheten som vil gjøre noe med deg, og omsider med menneskene rundt deg. For som Eckhart Tolle sier:

Stillheten vil forvandle verden.

Ha et godt og stille NÅ.

PS!
Eckhart Tolle er en av vår tids store åndelige filosofer, og hans bøker “Det er NÅ du lever” og “En ny jord” har betydd mye for meg. Jeg anbefaler bøkene hans for den som fortsatt er på reise. Og det er vi vel alle?

Relaterte artikler
Categories
Mindfulness

Derfor fyller jeg kalenderen med stillhet

Mitt liv står aldri stille.
Det skal det heller ikke gjøre, for da slutter det å være liv. Liv er bevegelse, kontinuerlig endring, vekst og læring.

Likevel.
Stillheten setter meg i kontakt med livet. Igjen og igjen.

I dag har vært en slik dag. En stille dag. En ettertenksom dag. En dag for meditasjon, refleksjon og min indre stemme. Den som bare vet. Den som ikke nøler, vurderer eller er redd. Den som gir meg inspirasjon.

Jeg savnet den stemmen. Jeg har trengt den i det siste. Men alt har gått så fort; så mange møter, så mange gjøremål. Det var ikke rom for stemmen. Jeg ga den ikke rom. Støyen fra hverdagen fylte rommet, og mitt liv. Stemmen trenger stillhet.

Jeg så til slutt ingen annen utvei enn å sette av tid til stemmen. Kalenderen min var tettpakket. Plutselig ringer en samarbeidspartner og vil flytte en avtale. Da åpnet det seg en hel dag i kalenderen min. Jeg valgte fort å fylle den igjen. Jeg skrev: Geir’s dag: Rom for stillhet.

Når kroppen er stille jobber sjelen
Når jeg setter av dagen til stillhet betyr det at jeg ikke planlegger noen aktiviteter på forhånd. Jeg starter gjerne dagen med meditasjon ved bare å sitte i stillhet med oppmerksomhet på pusten min. Etter det får det komme det som kommer. Det er bare å slappe av og la en visdom som er større enn meg få virke.

En slik dag blir aldri kjedelig. Aldri uinteressant. Derfor er notatboken alltid ved min side så jeg kan skrive ut det som skjer inni meg. Jeg har nemlig oppdaget at stemmen min blir tydeligere med papir og blyant enn med tastatur. Det er ingen universell sannhet i det, men det er sant for meg.

Når jeg tillater meg selv å lytte til stemmen får jeg alltid nye innsikter, ideer, inspirasjon og hjelp til å ta bevisste valg. For meg er derfor stillheten en gullgruve.

På jakt etter gull
Hvor ofte fyller du kalenderen din med stillhet?

Gi deg selv noen minutter med stillhet akkurat nå, og kjenn etter i deg selv: Savner du stillheten?
Hva skjer med deg når du gir deg selv stillhet uten gjøremål?

Det er bare én måte å finne det ut på. Sett av tid i kalenderen.

 

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!