Categories
Mennesker Mindfulness Utvalgte artikler

Egoets død og Selvets oppstandelse – et påskebudskap

Det finnes helt sikkert mange mulige tolkninger av påskebudskapet, og kanskje er ingen mer rett enn andre. Jeg har min opplevelse av hva historien om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse handler om.

For meg handler hele denne beretningen om hvordan vi kan oppdage oss selv, erindre hvem vi egentlig er, gjennom egoets død, og så vende tilbake til livet i kjærlighet og i tjeneste for den mektige kraften vi selv er en del av, og som noen kaller Gud.

 


Hva er egoet?

Jesu korsfestelse, død og oppstandelse

Det jeg her refererer til som egoet er den delen av oss som vi kaller vårt selvbilde. Det er sinnets beskrivelse av oss selv, noe ganske annet enn opplevelsen av Selvet eller det du virkelig ER. Egoet har en nyttig oppgave i å beskytte oss ved å vurdere og kategorisere våre opplevelser og sanseinntrykk som potensielle farer. Ulempen er at egoet identifiserer seg med våre tanker, følelser og det som blir sagt om oss. Egoet tror det er oss, og det opplever seg selv atskilt fra alt og alle. Denne atskiltheten er det som fører til kamp, konkurranse, grådighet og emosjonell lidelse. Egoets seperasjon fra hjertet, fra andre mennesker og fra skaperverket fører til frykt – og frykt er den ene av to grunnleggende emosjoner. Den andre er kjærlighet. For å oppleve Selvets totale kjærlighet må egoet oppheves. Det må dø.


 

Beretningen fra Bibelen forteller oss at for rundt 2000 år siden ble Jesus arrestert og ført til Pontus Pilatus for å bli dømt til døden. At Jesus blir dømt ser jeg som et bilde på hvordan vi også dømmer andre, og selv blir dømt av vårt eget ego. Ingen er en strengere dommer mot oss selv enn vårt ego. Det vurderer, kritiserer og dømmer både oss selv og mennesker vi er glad i uten blygsel, hele tiden. Denne dommen over oss selv som ”ikke god nok”, ”ikke verdt å elske”, ”full av feil og mangler” eller ”full av synd” fører selvfølgelig til en straff.

Slik Jesus ble pisket til blods, pisker vi oss selv til stadighet ved å gjenta domsigelsen på nytt og på nytt. Hver gang svir som et piskeslag. Hver gang blir såret litt større, litt dypere og litt vanskeligere å hele. En kvinne jeg nylig snakket med brukte begrepet helt automatisk om det hun gjorde mot seg selv i det hun sa: ”Jeg skjønner ikke hvorfor jeg driver og pisker meg selv hele tiden.”

Det er ikke så lett å forstå hva egoet vårt holder på med. Derfor bærer vi byrden det pålegger oss, går gjennom pinslene, smerten og lidelsen dag for dag. Slik Jesus måtte slepe sitt eget kors gjennom Jerusalems gater til Golgata, den lille høyden rett utenfor den gamle bymuren, slik bærer vi vår egen byrde i form av de lidelsene vi påføres når vi gjentar den samme dommen over oss selv. De negative og gjentagende tankene som egoet produserer er våre daglige piskeslag mot oss selv, mens de vonde følelsene det skaper, lidelsen ved å bære dette med seg hver dag er vårt eget kors som vi bærer gjennom livet til vi kommer til vårt eget Golgata. Et tidspunkt i livet der vi er klar for å ta et oppgjør med vårt ego og henge det opp på korset så vi tydelig kan se det for det det er.

Korset er for mange et symbol på nærværet i øyeblikket her og nå. Midt i krysset mellom det vertikale og det horisontale finnes bare nå, det som bare ER. I det senteret her og nå er det ikke rom for egoet og de lidelsene det påfører oss. Når jeg mediterer opplever jeg ofte en sterk vertikal energi som går som et lys gjennom meg fra evigheten under meg til evigheten over meg. Det dirrer av spenning i noen sekunder før en tilsvarende horisontal energi farer som et lyn gjennom meg fra en evighet til høyre for meg til en evighet mot venstre. Midt i krysset befinner jeg meg. Som på et kors. I en total opplevelse av fred og evighet.

Slik Jesus hang synlig på korset og anerkjente situasjonen slik den var før han ga slipp på alt, også gjennom å tilgi de som hadde gjort ham vondt (”Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”), slik skal vi bli bevisst vårt ego og anerkjenne at det er der og at det har en viktig oppgave i å beskytte oss som menneske. Ved å anerkjenne det – ikke fornekte det – og gi slipp på alt som er jordisk vil egoet kunne oppheves. Det ”dør”. Når Jesus dør på korset dør hans ego. Den fysiske død er symbolet på at den delen av oss som er knyttet til det jordiske, til det å være menneske, må vike plassen for at vi skal kunne erfare det evige og erindre oss selv som del av det store JEG ER (navnet på Gud, JAHVE betyr JEG ER).

En gang trodde jeg at jeg faktisk måtte dø for ”å komme hjem”, og det var alt jeg ønsket. Nå vet jeg at jeg ikke trenger å dø fysisk som menneske for å finne det jeg savnet – meg Selv og den totale kjærlighet og fred. For Guds rike er inni meg. Akkurat her. Akkurat nå.

Jesu død på korset er for meg selve symbolet på vår oppvåkning, på opplysthet, på ”å komme hjem”. Det er, som Jesus lovet, erfaringen om evig liv. Det jeg erfarer når egoet ”dør” vil selv aldri dø, men leve evig i ett med alt.

Men som menneske trenger vi også egoet som en vakthund som beskytter oss og vår erfaring i den fysiske kroppen. Jeg tenker at jeg har valgt å komme til jorden som menneske for å ha denne unike erfaringen av meg Selv som bare den fysiske manifestasjonen av meg kan gi. Derfor kom også Jesus tilbake fra de døde som et symbol på Selvets oppstandelse i den fysiske kroppen, der egoet også har en plass. Hadde ikke Jesus stått opp igjen fra de døde ville historien fortalt oss at det bare er om å gjøre å dø, men det er ikke det livet handler om.

Vår oppvåkning gir oss en viktig kvalitet; egoets makt over oss vil aldri bli den samme igjen etter opplevelsen av egoets død og erfaringen om det evige liv. Der egoet før “korsfestelsen” gjerne oppfører seg som herre i huset (les; kroppen) vil det etter “oppstandelsen” være gitt sin rette plass som tjener. Det er Selvet som nå er herre i vårt liv. Etter en slik ”korsfestelse, død og oppstandelse” (les; oppvåkning) kan vi vende tilbake til livet i tjeneste for det store JEG ER, den evige livskraften som mange vil kalle Gud. Det er dette vi er her for å oppleve; å erindre oss Selv og erfare oss Selv i relasjon til andre.

Beretningen om Jesu død og oppstandelse symboliserer for meg hvordan vi selv må gjennomgå egoets død og Selvets oppstandelse for å fri oss fra frykten og separasjonen som preger menneskers liv, og slik kunne leve sammen i kjærlighet og harmoni med visshet om at sjelen lever evig. For meg gir det en plattform for livet som er helt unik og som setter meg i stand til å skape mitt liv i kjærlighet og glede. For var det ikke nettopp det Jesus prøvde å fortelle oss? Jeg velger å tolke det slik.

God påske!


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Kort påskeandakt ved studentprest Gunnhild Nordgaard Hermstad

Hadde påskeberetningen sluttet med Jesu lidelse og død langfredag, ville den ikke hatt overlevelseskraft til å nå oss i dag. Da ville ikke påsken vært det mysterium som fortsatt gir mennesker liv og håp. Jesu død er starten på det nye livet, sier studentprest Gunnhild Nordgaard Hermstad i denne korte videoandakten.

Les også Egoets død og Selvets oppstandelse – et alternativt påskeevangelium.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Kan vi samle hele verden om én felles handling?

Vignett - Ord fra hjertet med Geir Harald HagbergHvert år oppfordrer jeg til det samme her på LeveBevisst.no – én enkel handling, én time over hele verden. La oss slukke lyset for klimaet i år også!

Lørdag 23. mars kl. 20.30-21.30 er det Earth Hour. Da er det bare å finne frem stearinlys og lommelykter, og sette seg ned i stillhet. Hvorfor ikke benytte denne timen til meditasjon?

Kan vi redde miljøet på én time?

Har det noe for seg å slukke lyset i én time, tenker du kanskje?
Hvordan skal det kunne redde miljøet?

Det redder ikke miljøet i seg selv, men signalet vi sender til oss selv og alle andre kan kanskje gjøre det? Det fellesskapet vi føler fordi vi er så mange som gjør den samme handlingen på akkurat samme tidspnkt, og den rolige og positive energien vi sender ut i verden, tror jeg har en veldig positiv effekt på vår kollektive bevissthet. Jeg tror slike markeringer er viktige for å vekke oss opp, og for å samle felles oppmerksomhet og energi i en ønsket retning – mot et mer bærekraftig samfunn med en større følelse av fellesskap. For vi er faktisk alle involvert i dette prosjektet som kalles “livet på jorden”. Det går ikke an å melde seg ut av klubben. Du kan ikke leve her uten å påvirke noe og noen rundt deg. Alt henger sammen! – og det kan kanskje Earth Hour hjelpe oss til å huske på i en travel hverdag?

Earth Hour 2013

En ekstra oppfordring til deg

Hva om vi alle benytter denne ene timen i mørket til å gjøre ingen ting? Hva om du bare setter deg ned i stillhet, gjerne sammen med noen du er glad i, og er oppmerksom på hva det gjør med deg å sitte slik? Hva om du benytter anledningen til å ta inn verden, puste den inn gjennom hjertet, og sende ut lys, fred og kjærlighet med hvert utpust? Hvis vi alle gjorde det under Earth Hour ville verden faktisk forandre seg. Det viser stadig flere studier om effekten av gruppemeditasjoner, slik vi gjør det i nettverket Transformasjon til Enhet. Dette er en mulighet og en oppfordring til deg. Hva du gjør med den er helt opp til deg, Legg gjerne igjen en kommentar her og fortell hvordan du tenker bruke Earth Hour i år.

På lørdag slukker vi lyset i én time mellom kl. 20.30 og 21.30
Resten av året lever vi bevisst med oppmerksomhet på fellesskapet og naturen vi er en del av. Søk enheten i deg selv, søk enheten med andre mennesker og søk enheten med naturen.

Med ønske om en god Earth Hour og en riktig god påske!

hilsen


Hvordan leve mer bærekraftig?

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Film online

Levende helse – på sporet av nøkkelen

Her kan du se hele den norske filmen til Terje Toftenes / New Paradigm Films om vår levende helse. Filmen er nå tilgjenglig for streaming direkte fra LeveBevisst.no

Se filmen og støtt vårt arbeid

Trykk på “Preview” for å se trailer eller trykk “Rent Movie” for å se hele filmen. Streaming koster 49 kroner, og du kan betale med kredittkort eller PayPal-konto. Når du ser filmen her, eller kjøper filmen fra lenke på denne siden, får LeveBevisst.no en liten provisjon som hjelper oss å holde driften av nettmagasinet igang. Takk for støtten – og kos deg med filmen.

Filmfakta

Produksjonsår 2011
Varighet 70 minutter
Språk Norsk og Engelsk (med norsk teksting)

Vil du heller kjøpe en fysisk DVD til å ha i videohylla kan du gjøre det her (affiliate link)

Categories
Mennesker Øvelser & Tips

Bli mer kraftfull på bare 2 minutter!

For ikke lenge siden ble jeg tipset om et TED-foredrag med sosialpsykologen Amy Cuddy med tittelen: «Your body language shapes who you are». Det er vel verdt å bruke 21 minutter på, og jeg vil gjerne dele det med deg her.

Cuddy snakker om hvordan vår kroppsholdning har en direkte effekt på sinnet og på hormoner som har med dominans og stressnivå å gjøre.

Hun har selv vært med på å gjennomføre forsøk som viser at 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning («High-Power Pose») gir tydelige, målbare utslag. Det samme er tilfelle med kraftløse kroppsholdninger («Low-Power Poses»).

I videoen nedenfor ser du bilder med eksempler på ulike holdninger, og du får også høre Cuddys personlige historie, som gjør inntrykk.

Kun 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning – og du vil få en mer kraftfull tilstedeværelse som gjør deg bedre i stand til å vise hvem du er og hva du står for.

Enten det er snakk om en presentasjon, et jobbintervju, et foredrag, å komme med innspill på et møte, eller noe annet der du skal stå fram.

Dette er Cuddys oppfordring

«Fake it ‘til you BECOME it.»
Lat som, og gjør det igjen og igjen (selv om du er vettskremt) inntil du BLIR det.

«Tiny tweaks can lead to big changes.»
Små forskjeller kan føre til store endringer.

 

Anne Helene GrøntoftMitt ønske for deg er at du med kraft og trygghet kan stå fram som den strålende personen du er, og vise alt det gode du har å by på.

Klikk for flere øvelser & tipsBeste hilsen
Anne Helene Grøntoft

 

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Samfunn i endring

Bono sprer gode nyheter om fattigdom (ja, det finnes gode nyheter)

Bono, vokalist i U2 og aktivist som kjemper mot fattigdom, gir oss her gode nyheter vedrørende nedgangen i verdens fattigdom. Hør hans inspirerende fakta – ja, fakta kan være inspirerende – i denne helt nye videoen fra TED.

Fra TED: “Human bings have been campaigning against inequality and poverty for 3,000 years. But this journey is accelerating. Bono “embraces his inner nerd” and shares inspiring data that shows the end of poverty is in sight … if we can harness the momentum.”
https://ted.com/talks/view/id/1691
Foredraget er på engelsk. Det finnes dessverre ikke norsk tekst til dette foredraget.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

Slik reduserer du forbruket – og blir mer glad

Jeg liker ikke å kaste ting. Verken det jeg tror jeg selv kan få bruk for senere eller ting jeg tror andre kan få bruk for. Det ligger et grunnleggende element av samvittighet i det hos meg, men de senere årene har det også blitt et spørsmål om miljøbevissthet – mer gjenbruk, redusert transport og ressursbruk og mindre avfall. Realiteten er at med dagens forbruksmønster forbruker vi allerede ressurser tilsvarende 1,4 planeter. Vi har bare én, og akkurat nå låner vi fra fremtiden.

Det er ikke så vanskelig å legge opp til et mer bærekraftig forbruk og samtidig gjøre det du innerst inne kjenner er riktig. Det krever bare at du selv vil det og at du ser mulighetene i ditt nærmiljø og i teknologien vi bruker hver dag.

Her viser jeg deg noen muligheter for lokal gjenbruk av fullt brukbare gjenstander som møbler, sportsutstyr, bøker og magasiner, klær m.m. som du ikke lenger trenger, men som naboen din kan få bruk for.

Start en lokal byttegruppe på Facebook

For ca. en måned siden satt jeg med to store kasser fulle av gamle ringpermer fra utdaterte regnskaper. Alt papiret ble makulert og gitt til papirgjenvinning, men ringpermene synes jeg det var for galt å kaste. De var liksom ikke noe å selge på Finn.no heller. Så hvordan kunne jeg finne noen som hadde bruk for dem? Og helst noen som enkelt kunne komme innom og hente dem?

Jeg fikk en idé om å fortelle alle naboene våre på Løren i Oslo om permene, og samtidig la andre få mulighet til å gi bort ting de ikke trengte. En kveld etablerte jeg den åpne Facebookgruppen Løren – Bytte / Gi bort / Nabotjenester og inviterte de 5-6 naboene jeg var venner med på Facebook. Det tok ikke mange dagene før det rant på med nye medlemmer av gruppen, og fire uker senere har gruppen nærmere 200 medlemmer. Alle fra nærmiljøet, i gangavstand fra hverandre.

Nå er det full aktivitet på gruppen, og barnesko, bøker, terrassevarmere, bord og sofaer, ski og annet gis bort og får nye glade eiere. Dermed får gjenstandene forlenget levetid og naboer som før ikke visste om hverandre blir kjent. I tillegg tilbyr flere nabotjenester som lufting av hunder og pass av barn. Dette er lokal bytteøkonomi med moderne teknologiske løsninger.

Organiser et lokalt garasjesalg

Mange har gjenstander stående i garasjer og på loft som de synes er for verdifulle til å gi bort. Kanskje ønsker du å få litt igjen for en sofa du betalte ganske mye for en gang, eller for skiene som jentungen bare brukte tre ganger før han vokste fra dem? Da kan du organisere et lokalt garasjesalg sammen med flere naboer. Finn et egnet sted, et passende tidspunkt og spre ordet. La alle som vil selge noe komme med sine ting og sette opp sin egen ”salgsbod”. Ha det gøy! Dette krever litt mer organisering enn en Facebook gruppe, men så får dere det sosiale samværet med på kjøpet. Et garasjesalg må jo ha en liten kafe med salg av vafler, kaker, saft og kaffe, synes du ikke?

Støtt ditt lokale loppemarked

Der det finnes et korps eller et idrettslag finnes det som regel også et loppemarked. Å levere gamle, men fullt brukbare ting til ditt lokale loppemarked er også en fin måte å støtte ungdomsarbeidet i ditt lokalmiljø. Bare husk at tingene du leverer inn skal være brukbare. Et loppemarked påføres store kostnader med å kaste alt det som ikke blir solgt. Og så er det lurt å merke av i kalenderen når loppemarkedet holdes. Det kan jo være du finner noe du trenger selv også…

Kjøp og selg på Finn.no

Dersom du verken er på Facebook, orker å organisere et garasjesalg eller vet hvor det finnes et loppemarked, så har du alltid tjenesten Finn.no. Der kan du både kjøpe, selge og gi bort gjenstander du ikke lenger trenger. Å sette inn en annonse for salg av ting og tang koster fra kr. 25,- En annonse for å gi bort noe er gratis. Min erfaring er at for kurante gjenstander med riktig pris er du nesten garantert å bli kvitt gjenstanden i løpet av én dag. Finn.no er et suverent marked for kjøp og salg. Tjen heller noen kroner på det du ikke lenger trenger enn å kaste det.

Og så blir du så glad av det…

Uansett hvilken av de nevnte mulighetene du bruker så er du nesten garantert en positiv opplevelse. Det er gøy å kjøpe, selge eller gi bort ting på denne måten fordi du treffer så mange positive og fornøyde mennesker. Det blir noe helt annet enn å handle i en vanlig butikk. Jeg tror det å drive personlig kjøp, salg og bytting av varer vekker noe grunnleggende i oss og i vår måte å omgås hverandre på. Det er så naturlig å bytte ting med hverandre. Det kjennes godt å se et annet menneske bli glad for det du ikke trenger lenger, og det kan gi deg selv stor glede å overta noe du trenger fra en nabo eller noen i lokalmiljøet. Det er i alle fall min erfaring. Men ta ikke mitt ord for sant, skaff deg heller din egen erfaring…

Må det kastes så må det kastes?

Av og til har vi ting som rett og slett er ødelagt og som må kastes. Du kan fortsatt tenke miljø og resirkulering. Ikke kast ødelagte leker, det sprukne akebrettet, bøker, små-elektrisk, malingrester osv i restavfallet ditt. Dette er ting som kan resirkuleres på en mer bærekraftig måte. Sørg for å samle opp slike gjenstander hjemme og lever dem på en gjenbruksstasjon eller på en av de mange lokale miljøstasjonene. Elektronisk avfall kan leveres til forhandler av samme produkt uten å kjøpe nytt.

Vær en bevisst forbruker fra A til G – fra Anskaffelse til Gjenbruk
grønn” hilsen fra
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Likte du disse tipsene?
Del dem med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Til kjærligheten

foto_birgitta_hollander
Foto © Birgitta Hollander

Man kan si at det er like verdifullt å være menneske som å være arbeidstaker, men det er det ikke. For meg handler ikke dette om likestilling. Ikke om barn, kvinner, menn, ikke om pensjonspoeng og heller ikke om politikk. For meg handler dette om det å være menneske i et land og i et system som ikke handler om å være menneske.

Siden jeg først leste Inga-Marte Thorkildsens utspill i Aftenposten på fredag 8. mars har jeg vært sint. Ikke på barne- og likestillingsministeren selv, men på følelsen av å være malt inne i et hjørne, på følelsen av avmakt og hjelpeløshet. Hun sier at det ikke er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe. Jeg forstår hva hun mener med det, og at hun i en gitt kontekst har helt rett. Og det er det jeg blir sint av. At det finnes en kontekst – at vi har skapt en kontekst – hvor det ikke er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe.

Følelsen av hjelpeløshet har vært der lenge, den har gnaget og gnisset, blitt sterkere hvert fjerde år, men også gjemt seg godt bort mellom alt jeg tror jeg må bevise for å være verdt noe. Jeg kan godt synes noe om kontantstøtte og pensjon og makt og status, jeg kan godt si at det er så mye jeg er uenig i, så mye jeg føler ikke stemmer, så mange prinsipper og lover og byråkratiske irrganger jeg tror er unaturlige. Men det jeg vil si noe om er denne konteksten, denne helheten av et system som i det hele tatt muliggjør deltidsdebatten, den vil jeg si noe om.

Det er ikke slik at jeg er uenig i systemet, i politikken og måten vi former samfunnet vårt på. Det er slik at jeg opplever at den nesten ikke har noen verdens ting med meg å gjøre. Hvis jeg forsøker å være ærlig, helt nede fra magen og hjertet, da opplever jeg ikke at Norge har noe med meg å gjøre. Det gir ingen mening. Og hva skal jeg med et barne- og familiedepartement, en politikk, et system, et land som ikke gir meg noe mening?

Ja, jeg blir sint fordi jeg er uenig. Fordi jeg finner verdi i å gå hjemme med barn, ta vare på gamle og syke, tenke tanker som ikke kan måles, stå opp om morgenen, drikke en kopp kaffe. Jeg finner verdi i å sitte helt stille og kjenne pusten gå inn og ut, uten at jeg behøver å gjøre noe for å få det til. Jeg finner verdi i å ha tid til å lytte til barna mine når de spør, og sammen gå ut på leting etter svar.

Ja, jeg blir sint fordi jeg føler avmakt og hjelpeløshet. Fordi det føles som en nær umulig oppgave å beskrive hva jeg mener, presist nok. For det handler jo ikke om deltidsdebatten. Den er bare ett av mange eksempler på en gammel historie. Historien om det gamle systemet, historien om hvordan verden så ut da vi trodde at makt, jobb, status og penger var viktige. Den gangen vi ikke helt turte å se hverandre inn i øynene.

Og så er det ikke bare sinne jeg føler. Jeg føler også entusiasme og raushet og inspirasjon. Jeg føler en enorm kraft fra alle de menneskene, i Norge og i verden, som allerede skaper en ny historie, en ny politikk, en ny måte å bygge samfunn på. De som gir, de som tar sjansen på å gjøre det magen og hjertet sier er riktig, de som ser barna og hverandre inn i øynene. De som vet at vi slett ikke er hjelpeløse.

Jeg drømmer om en politikk, et samfunn og et land som bygges på og av kjærlighet og medmenneskelighet. Et samfunn som føles naturlig, som har plass for alle mennesker med alle sine forskjellige behov. Ikke fordi det er regulert inn – fordi det er en selvfølge.

Hjelpeløsheten finnes bare innenfor en gitt kontekst. Og jeg tror det som trengs er å skape en ny. En ny kontekst, og en ny historie. Jeg vet heldigvis ikke nøyaktig hvordan, men jeg vet at det er dit jeg skal. Til kjærligheten.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness

En femmer for tankene dine…

Da jeg var barn, og noen falt inn i dype tanker, hendte det at vi sa “fem øre for tankene dine” for å få vite hva vedkommende tenkte på. Med inflasjonen siden 70-tallet blir det kanskje “en femmer for tankene dine” i dag. Du kunne blitt rik av et slikt tilbud.

For visste du at vi har ca. 60.000 tanker som går gjennom hodet hver dag? Det er ikke mye mellomrom mellom tankene da. De fleste av disse tankene er i tillegg automatiske (ubevisste), repeterende og til og med negative.

Hvis du bombarderer deg selv med negative tanker av typen “det får jeg aldri til”, “herre gud så dum jeg er”, “jeg rekker aldri å bli ferdig ” og liknende tanker, så går det også ut over humøret og helsa i form av blant annet stress.

For faktum er at dine tanker er med på å skape livet ditt. Det du tenker, og i tillegg fargelegger med følelser, det skaper du. På godt og vondt. Bevisst eller ubevisst. Derfor er det lurt å være bevisst hva du tenker på gjennom dagen.

Er du oppmerksom på hvilke tanker du har?

Først ved å bli oppmerksom på tankene dine kan du begynne å endre dem – og dermed endre livet ditt. Start gjerne med denne øvelsen for å venne deg til å observere dine egne tanker. Det er en nyttig aktivitet fordi når du er oppmerksom på tankene dine kan du stoppe negative og repeterende tanker, og tenke nye positive tanker i stedet. Det endrer livet ditt.

På sikt vil du også merke at det blir lettere å finne de små mellomrommene mellom alle tankene – de som gir deg fred i sjelen.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Planeten vår

How to green the desert and reverse climate change

Hør Allan Savorys dempede, men kraftfulle foredrag på TED om hvordan vi kan gjøre nesten to tredjedeler av jordas overflate som i dag er, eller er i ferd med å bli til, ørken om til grønne fruktbare landområder igjen. Det er kanskje ikke den løsningen du hadde regnet med Allan Savory presenterer her? Holistisk administrasjon (holistic management) av jorda kaller han det, og det er kanskje det som kan redde oss fra både klimakrisen og sult i fremtiden, mener han.

Foredraget er på engelsk. Det finnes dessverre ikke norsk tekst til dette foredraget.


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Yoga og helse. Veien til større visdom.

Pust yoga, mindfulness i praksisPust yoga er en yogaretning hvor jeg har tatt yoga tilbake til sine røtter. Yoga var opprinnelig et system for en oppvåkning. Innenfor yoga kalles dette for samadhi. Dette er det samme som nirvana for buddhister. Det betyr at man får tilgang til en større visdom etter hvert som man studerer og praktiserer yoga eller meditasjon. Etter vært som man finner denne roen så utvikler vår indre diamant seg gradvis og man får en større forståelse av sammenhenger. Dette er sammenhenger som må forstås og leves etter. Ofte så åpnes det opp for å kunne akseptere sitt dharma som tradisjonelt betyr veien. For meg betyr det å våge å følge sin indre veileder og indre stemme, samt å kunne gå på litt utradisjonelle veier for å finne sann livsvisdom.

Dessverre har mye yoga mistet denne dimensjonen og er blitt et treningssystem uten fokus på bevissthetsarbeid eller på å tilegne seg innsikter. Det er blitt mer en fysisk treningsform for kropp enn for å utvikle sin bevissthet og visdom.

Innen alle disse østlige tradisjonene er visdom noe annet enn kunnskap. Visdom er innsikt om å forstå sammenhenger i et større perspektiv. Kunnskap oppfatter jeg som mer innsnevret på et område, for eksempel til muskulatur eller til skjelett. For meg var møtet med utdanningsvesenet et lite sjokk, da jeg ikke opplevde at man lærte å sette årsaker til sykdom ut i fra et helhetlig perspektiv.

Jeg er utdannet fysioterapeut og jeg ser at mer og mer av behandlingen går på et krav om rask fiks. Det betyr at man ikke lærer seg å lytte til sin egen smerte og å prøve å forstå hva den forteller deg. Det er et paradoks at helsevesenet bruker mer og mer penger på kurativ behandling og medisiner istedenfor å gi ulike kurs innen mindfullness og PUST yoga støtte. Her vil de kunne lære seg å å ta ansvar, samt å forstå sine smerte og på sikt frigjøre seg fra dem. Det betyr ikke at man ikke skal få behandling og den kvikke fiksen, men at man prøver å bruke smerten som brekkstang til å skape endringer og leve mer i balanse med seg selv og ikke drive rovdrift.

“Pain is a blessing in disguasie” sa Buddha.

Hvorfor prøver vi ikke å reflekter litt over hva dette betyr?
Jo det betyr at smerten er vår venn. Den forteller oss noe. Dessverre så vil de fleste av oss ikke gå inn i dette. Vi er redd for smerten og har lagd et helsevesen som i for stor grad dyrker opp under denne redselen. Alle smerter skal kureres så fort som mulig.

Dette fungerer på lik linje som å få en smertestillende tablett. Dette gir ingen innsikt eller visdom i den enkelte. Det bare frarøver dem en mulighet til å kunne forstå sammenhenger mellom det livet man lever og de sykdommer som ofte oppstår. Dette er et stort paradoks som helsemyndigheten bør gripe tak i. Det er også noe du bør reflektere litt over.

Den følgende historien om Buddha kan kanskje forklare på en enkel måte hva jeg mener er forskjellen på kunnskap og visdom. En gang kom Buddhas tilhengere til ham og sa at noen hellige menn kranglet om hva som var den rette tro. Buddha fortalte dem denne lignelsen:

Det var en gang en konge. En dag inviterte han mange blinde menn til slottet sitt, så lot han tjeneren føre inn en elefant. “Sånn er en elefant”, sa han til dem og ba hver enkelt av dem å ta på den. Hver av dem undersøkte sitt område. Alle hadde sin oppfattelse av hva elefanten var. De begynte å fortelle de andre om hvordan sannheten var. Snart begynte de å krangle. En sto med øret og kalte den er kornsil. En annen ved støttannen og kalte den for en stolpe. Den tredje sto ved halen og var helt sikker på det han kjente var en malekost. Buddha sa så at den som påstår at de har den rette sannheten, er akkurat som disse blinde mennene. Alle tror de at en liten del av elefanten var det samme som helheten.

Slik opplever jeg også dagens mange ”kloke hoder” som mister noe av helheten i sitt menneskesyn. Det å ha kunnskap på et snevert område er ikke nødvendigvis visdom.

Sann visdom handler om å kunne sette ting sammen, samt det å forstå sammenhenger. Når jeg sier dette så mener jeg allikevel at vestlig helsevesen har og bidrar med mye god behandling av syke. Men hovedfokus er på å kurere istedenfor å forebygge. Hvorfor er det slik? Under 1 % av alle de økonomiske helsemidlene blir brukt til å forebygge fremtidige helseproblemer.

Jeg opplevde i min utdannelse at man var mest opptatt av de fysiske bestanddelene og finne årsaken til sykdom i materien og på et lite område. Fokus på helhet var dessverre underprioritert.

Jeg opplevde å miste noen av årsakssammenhengene på et mer helhetlig og menneskelig plan. Fokuset er også rettet for mye på kurativ behandling, eller det å behandle folk etter at man har fått en skade eller smerte på det fysiske og mentale plan. Dette mener jeg fremdeles er en utfordring innenfor det vestlige helsevesenet.

Derfor er PUST yoga basert på å utvikle en form for indre våkenhet og klarhet som kan gi den enkelte forståelse i sine egne livsprosesser. Først når man har hjulpet seg selv via innsikt, kan man virkelig hjelpe andre i de samme prosessene. Hvorfor? Jo, fordi innsikt eller visdom kommer via erfaring og gjennom å tenke, samt å kunne observere og sette ting sammen.

Et eksempel på dette er om man ha kurert sin vonde rygg med rolige puste- og yogaøvelser, som jeg gjorde tidlig i min yogakarriere. Det betyr at man har fordypet seg i seg selv for og virkelig kunne observere sammenhenger i egen kropp og deretter lært seg teknikker for å hjelpe seg selv ut av problemet. Da vil man lettere kunne kjenne igjen smerten på et tidligere tidspunkt å gjøre de tiltak som hjelper.

Jeg vil også si at kunnskap har vært en stor bidragsyter til å skape økonomisk vekst og redusere lidelse, men allikevel føler jeg at vi har mistet en dimensjon i forhold til det å kunne ivareta helheten og det enkelte menneskes verdi og mulighet til innsikt. PUST metoden er nettopp en metode for dette.


Aexander SkariOm forfatteren
Alexander Skari er fysioterapeut fra Mensendieck Høgskolen i Oslo og PUST Yoga lærer. Han har praktisert yoga i 15 år, de siste 11 år som yogalærer, og har grunnlagt PUST metoden ut i fra egen erfaring og utdannelse. Les mer om Alexander og Pust yoga på www.pustyoga.com


 Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Når ord blir til sverd

Ord ble til sverd, dikt av Geir HagbergHar du opplevd den vonde følelsen etter en krangel med en du er glad i? Den følelsen av at ingen egentlig vant – denne gangen heller. Følelsen av mislykkethet. Anger. Etterfulgt av en vissthet om at det var noe som ikke gikk slik du egentlig hadde ønsket. Noe gikk faktisk tapt i kampen. Noe fint mellom dere ble borte. Nærværet ble borte. Erstattet av et iskaldt gufs som legger én ny murstein i saktebyggende mur mellom to sjeler.

Og du kjenner at det gjør vondt. Du vet at du burde gjøre noe med det, men det er så vanskelig å gå tilbake. Så vanskelig å si unnskyld.

Det er de gangene jeg vet at jeg har gått i “ego-fella”.
Jeg glemte å puste. Hun glemte å puste. Vi tapte begge to.

Brått ble det alvor.
Øynene ble smale og hjertet krympet seg.
Ord ble til sverd.
Utropstegn til bomber.
Ingen vant denne gangen heller.
Vi hadde glemt å puste.

Så vi går en runde rundt i huset, hver vår vei, og finner tilbake til pusten. Tilbake til oss selv. Tilbake til hjertet som rommer alt, så når vi finner hverandre igjen, kan vi se hverandre inn i øynene og si: – Unnskyld, jeg gikk i ego-fella. Jeg elsker deg! Kan vi starte på nytt?

Det er greit å gjøre en feil. Det er greit å gå i fella iblant.
Det er hvordan du retter opp feilen som sier noe om hvordan du velger å være.
Å ha kontakt med pusten din hjelper deg derfor til å være den du vil være.

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Et hjerneslag og historien om La-la-land

Jill Bolte Taylor fikk en forskningsmulighet få hjerneforskere ville ønsket seg: Hun fikk et kraftig hjerneslag, og observerte at hjernens funksjoner – bevegelse, tale, selvbevissthet – forsvant en etter en. Dermed forsvant hun inn i det hun selv kaller La-la-land, en grenseløs enhetsbevissthet, total fred og en følelse av å ha nådd Nirvana. Se og hør hennes utrolige historie på denne TED-videoen.

 


Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Jeg er her

Det er tidlig morgen og jeg puster. Jeg puster, altså er jeg. Jeg er, altså puster jeg. Hodet har sitt å finne ut av, enten det er morgen eller kveld. Er jeg her? Puster jeg? Hvem er det som puster? Hvem er jeg som opplever at jeg puster? Hvem puster, egentlig? Hva er pust? Og hva er jeg?

Jeg er glad i å løpe. Eller, aller mest er jeg glad i å gå, men det hender at jeg tror jeg er ute og går, bare for å oppdage at jeg faktisk løper. Det er en slags tilfeldig løping, plutselig løper jeg bare, og når jeg forstår at det er det som skjer, da kjenner jeg hvor glad jeg er i å løpe.

Ofte forstår jeg ikke det før etterpå, når jeg går igjen, eller står helt stille, fordi da begynner jeg å tenke. Jeg tenker mye når jeg går, mye og godt, en gåtur kan ha en helt enestående blanding av kvantitet og kvalitet mellom start og slutt. Samtidig er det det som er så fint med å løpe. Tankene stopper helt av seg selv. Kroppen tar all plassen, den blir alt som er her. Nå blir helt borte. Det er bare kropp og pust og geografi igjen, nesten bare fysikk. Og litt magi.

Om jeg skulle valgt mellom her og nå, ville valget vært lett. Tid har aldri vært helt enkelt for meg, og hva er vel et nå, uten tid? Samtidig kan det hevdes at tiden ikke bare er relativ, men at den også ikke finnes. At tiden bare er et tenkt konsept, en idé skapt i et hode som sannsynligvis var mye ute og gikk. Det er ikke helt enkelt å forholde seg til noe som ikke eksisterer. Da er det enklere med her. Her er jeg. Du kan si hva du vil, og gå så lange turer du vil, men jeg har ennå til gode å bli overbevist om det motsatte. Her er jeg. Hvor er du?


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Aksepter og transformer

Kjernen i transformasjonen til det neste kulturtrinn, er overgangen fra det egobaserte, kjempende mennesket til det transpersonlige mennesket. Og kjernen i metoden, selve transformasjonsprosessen, er at vi ser og aksepterer mennesket slik det faktisk er, her og nå. Vi anerkjenner den bakenforliggende intensjonen. Så lar vi det hele stige opp og transformeres til en høyere frekvens. Vi tilgir, omfavner, omslutter – og gjennom det omdanner vi og sender ut igjen det vi har transformert som en positiv, kjærlig kraft.

Vi inngår i en form for dialog med det vi vil omdanne. Vi ser det, anerkjenner at det i utgangspunktet lå en positiv intensjon bak, så lar vi det finne en annen form, omdannes til noe som ivaretar den gode hensikt på en bedre måte.

Metoden er den motsatte av å angripe, av å nedkjempe det vi misliker, av å føle oss små og redde, av å beskytte oss – det motsatte av egostrategien der vi kjemper for å beholde våre goder og holde borte det vi ikke liker. Selv ikke egoismen kjemper vi mot. Vi innarbeider et nytt tanke- og reaksjonsmønster som etter hvert gjør at det gamle går i glemmeboken.

Det finnes mange varianter av dette i ulike tradisjoner og terapiformer. Vi kan gjøre det rent meditativt, som pusteøvelser, individuelt og i gruppe. Vi kan bruke det for å fjerne egne blokkeringer, for å transformere oss selv eller for å hjelpe andre, individer eller hele samfunnet.

Tonglen

Den buddhistiske tonglen-teknikken er en kraftfull, enkel og tydelig variant. Det er en meditativ pusteøvelse der vi aktiviserer hjertechakra som et ”transformasjonskammer”. Øvelsen går ut på å etablere et nytt mønster stikk motsatt egoets. Jeg tar på meg all verdens lidelse og elendighet, all frykt, sinne og sorg slik at de andre skal slippe. Alt dette puster jeg inn i hjertet, lar det omdannes, og puster ut kjærlighet, fred og alt som godt er.

Det er garantert ufarlig, det eneste som svekkes er egoismen. Men det er naturlig for de fleste å begynne med noen vi er glad i, for så etter hvert å utvide til stadig større grupper. De fleste føler motstand i starten, dette strider mot et mønster som er både nedarvet og inngrodd. Det er en øvelse som må gjentas til det oppfattes som helt naturlig, et nytt mønster som skal etableres, et bevissthetsfelt som skal reprogrammeres. Det skal innøves og repeteres til det erstatter egoprogrammet, som etter hvert svinner bort.

Dette virker, det transformerer deg og dine relasjoner til andre mennesker og til verden, det gir et bedre liv. Og denne transformasjonen påvirker det store kollektive feltet som du og dine relasjoner inngår i. Men det må erfares, dette blir bare en påstand til du selv har erfaring.

Felles kjerne

Tonglen som konkret teknikk er en buddhistisk tradisjon, men om dette som metode er tydeligst i buddhismen, er det som budskap tydeligst i kristendommen: ”Du skal elske din neste som deg selv”. Mange vil være enige i at dette er selve kjernen i både Buddhas og Jesus budskap, ja i alle de store religionene.

Hvordan dette grunnprinsippet for transformasjon brukes, må tilpasses det enkelte individ og den enkelte gruppe. Mange kan ha et terapeutisk behov for å fjerne noen mentale blokkeringer eller traumer før de kan komme i gang med egen praksis. Noen ganske få har kommet så langt at de på sitt beste fungerer på et transpersonlig plan. Disse kan bruke svært kraftfulle teknikker for å transformere samfunnet og gjennom det selv få direkte kontakt med det store enhetsfeltet.

For alle er det en fordel å arbeide i en gruppe av likesinnede, kombinert med individuell praksis.

Ikke snillhet

Dette kan høres veldig snilt ut, men det er det ikke. Snillhet er en egenskap knyttet til egostadiet. Snillhet handler om at vi gir avkall på noe til fordel for andre. Det vi skal frem til er ikke snillhet, det er klokskap. Det transpersonlige mennesket har et annet utgangspunkt enn det kjempende egomennesket.

Det nye utgangspunktet er et utvidet selvbilde og verdensbilde, en opplevelse av at vi alle er ett, at det atskilte, kjempende individet er en illusjon. Det er noe nytt og større vi skal oppdage og erfare. Transformasjonen er en frigjøringsprosess, vi sprenger en snever ramme. Egoet er ikke en trygg festning, det er et fengsel. Vi oppdager det når vi har sprengt rammen, vi blir tryggere, sterkere, friere, lykkeligere og mer selvstendige.


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Samfunn i endring

Emosjonell energi som drivkraft


Vi har publisert et viktig tillegg til denne artikkelen som du kan lese her.
Artikkelforfatteren, Dag Andersen, har kommet frem til at hypotesene om kinestetisk testing, omtalt i denne artikkelen, ikke er mulig å verifisere. Vennligst ta høyde for dette når du leser avsnittet om kinestetisk testing. (redaksjonen)


Emosjonell energi som drivkraftKjernen i transformasjonen fra vårt nåværende kulturtrinn til det neste, er å øke frekvensene i den emosjonelle energien. Vi skal løfte oss over en viktig terskel som gir oss et utvidet selvbilde og et utvidet verdensbilde, som tar oss fra opplevelsen av atskilthet til enhet, fra fryktstyrt til kjærlighetsstyrt, fra det egostyrte til det transpersonlige.

Historiens drivkraft

Hvilken kraft er det som driver menneskene? Hva er det som beveger oss til å stå på for å gjøre karriere – eller for å la være? Til å starte krig eller slutte fred? Hvilken kraft er det som bygger familier, som bygger imperier – og som splitter dem opp? Det er en fysisk energi som beveger armén, men hvilken energi er det som får oss til å slå?

De fleste svarer med ord som grådighet, frykt, gleden ved å lykkes – alt sammen eksempler på følelser. Følelsene kan være individuelle eller kollektive som nasjonalfølelser og patriotisme. Nå bruker vi ordet følelser om flere fenomener (som fysisk smerte og vage anelser), så det blir mer presist å snakke om emosjonelle energier.

Undersøker vi det litt nærmere ser vi at det er to grunnlegende emosjonelle energier som er drivkraften, den positive og den negative, vi opplever dem som frykt og kjærlighet. Og så er det en mengde emosjonelle reaksjoner på disse, alt etter situasjonen vi er i og personligheten energien sendes gjennom. F.eks er sinne en reaksjon på frykt, det samme er grådighet og gjerrighet, og behovet for kontroll over omgivelsene. Gleden ved å vinne over andre er heller ikke basert på kjærlighet.

En objektiv tilnærming

Ved hjelp av kinestetisk testning har den kjente psykiateren David R. Hawkins i bestselgeren Power vs. Force, gitt oss en grundig testet skala for emosjonell utvikling. Han bruker en logaritmisk skala fra 1 – 1.000 der det viser seg å være to viktige terskler på henholdsvis 200 og 500. Under 200 er det sterkt negative emosjonelle energier som råder, over 500 skjer det et skifte til sterkt positive energier.

Det er slik ifølge Hawkins at noen få personer på høyt nivå kompenserer for mange på lavt nivå og trekker opp fellesskapet slik at det fungerer som om de fleste var på et høyere nivå enn gjennomsnittet skulle tilsi. Menneskeheten samlet har for få tiår siden passert 200-terskelen. I likhet med andre kurver som beskriver en evolusjonær utvikling er denne logaritmisk, det vi si at kurven er eksponentiell, først går det langsomt, så stiger det etter hvert veldig brått. Så dersom vi antar at Hawkins har gitt oss en fruktbar arbeidshypotese, blir spørsmålet når vi passerer 500-terskelen – og hva vi kan gjøre for å fremme denne utviklingen?

Vårt bidrag

Transformasjon til Enhet har, i vårt arbeide med metodeutvikling for arbeide i grupper, forsøksvis startet en videreføring av Hawkins arbeide.

Emosjonell energi har flere likheter med magnetisme og elektrisk energi, selv om parallellene ikke må trekkes for langt. Emosjonell energi har både frekvens (bølgelengde) og mengde. Høyere frekvenser er positive og harmoniske, lave frekvenser er negative og kaotiske.

Menneskene som preges av negativ emosjonell energi, med lav frekvens som gir seg uttrykk i sinne, hat og forakt, kan ha mye energi. Dette kan forsterke seg når rasende mennesker opptrer i gruppe, men som regel krever det en tydelig ytre fiende, ellers vil negativiteten føre til indre strid. Likevel er det en positiv sammenheng mellom høy frekvens og mengde. Jo høyere frekvens, dess større mengde kan den bære. Hypotesen er at frekvens (F) ganger mengde (M), gir styrken (S), altså (F x M = S).

Parallellen til elektrisk energi er klar: Volt x Amper = Watt. Til vanlig husholdning bruker vi 220 volt, i sikringsskapet har vi sperrer for hvor stor mengde anlegget tåler, 10 amper, 16 amper osv. Da kan vi bruke f.eks en lyspære med en styrke på 60 watt og en ovn med en styrke på 1.000 watt. Men skal vi transportere større mengder elektrisk kraft over lenger avstander, må vi transformere den opp før vi transporterer den gjennom en høyspentledning. Høyere frekvens bærer større energi, men er mer krevende å motta. Parallellen mellom elektrisk og emosjonell energi skal som nevnt ikke trekkes for langt, men analogier kan være nyttige når vi skal beskrive fenomener som ikke er synlige for øyet.

Gruppedynamikk

Det viktigste ved å skille mellom emosjonelle energiers frekvens og mengde, er at det gir oss en nøkkel til å forstå effekten av å jobbe i grupper. Arbeidshypotesen som så langt er bekreftet gjennom erfaring og kinestetisk testing, er at:

  1. Grupper med felles intensjon kan gjennom systematisk arbeide fungere på en emosjonell frekvens som er høyere enn den høyeste individuelle frekvensen i gruppen.
  2. Grupper med felles intensjon kan gjennom systematisk arbeide fungere med en mengde emosjonell energi som er større enn summen av de individuelle mengdene.

Settes dette inn i formelen (F x M= S) ser vi at effekten av å jobbe i gruppe er formidabel.

Når vi forener oss i harmoniske, kjærlige energier, oppstår det en synergieffekt. Virkningene forsterker hverandre, derfor blir enheten større en summen av delene. Men forutsetningene som ligger til grunn er gruppens felles intensjon og systematiske arbeide. Det vil kanskje vise seg nødvendig med ulike arbeidsmetoder på ulike frekvensnivåer – metodeutviklingen har bare så vidt begynt.


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Om kinestetiske målinger


Vi har publisert et viktig tillegg til denne artikkelen som du kan lese her.
Artikkelforfatteren, Dag Andersen, har kommet frem til at hypotesene om kinestetisk testing, omtalt i denne artikkelen, ikke er mulig å verifisere. Vennligst ta høyde for dette når du leser avsnittet om kinestetisk testing.  (redaksjonen)


 

I en kultur som vår, der begreper som sannhet og objektivitet er sterkt knyttet til naturvitenskap og en materialistisk/reduksjonistisk virkelighetsoppfating, er det vanskelig å tenke seg at den emosjonelle verden, følelsenes og fantasiens verden, kan utforskes på en objektiv måte. Den mest tragiske konsekvens av dette er at vår emosjonelle utvikling er blitt hengende langt bak den fysiske. De siste 500 årene har vi lært oss å forstå og beherske det fysiske, mens samfunnet fortsatt er preget av frykt og alt vi gjør for å unngå den, av negativ emosjonalitet.

Med våre fysiske sanser kan vi oppleve fysiske fenomener og med fysiske instrumenter kan vi kartlegge og måle fysiske fenomener, men bare det. Vi kan se og måle fysiske virkninger av ikke-fysiske fenomener, men ikke fenomenet i seg selv. Ingen har enda sett eller målt en tanke eller en følelse med fysiske midler. Det er en logisk feilslutning å forlange fysiske bevis for ikke-fysiske fenomener.

Følelser påvirker på ulike måter vår fysiske kropp og omvendt, og de påvirker vår elektriske og magetiske utstråling, som er fysiske fenomener og kan måles. Men det gir bare indirekte mål på emosjonelle fenomener. Så hvordan kan vi forholde oss objektivt til det emosjonelle?

Et smutthull

Heldigvis finnes det et smutthull til objektive mål på emosjonell energi. Med muskeltesting, kinestetisk testing, kan vi få mål på emosjonelle fenomener. Dette er informasjon kroppen henter fra et kollektivt mentalt bevissthetsfelt, den stammer ikke fra fysiske kilder. Vi kan si at kroppen har en evne til intuitivt å hente informasjon fra en større databank enn hva de aller fleste av oss har evnen til å gjøre bevisst med vårt tankeapparat.

For å forstå dette må vi først forstå at mennesket lever i flere verdener. (Noen foretrekker å snakke om flere dimensjoner, aspekter eller sfærer, men dette er mer upresist.) I tillegg til en fysisk verden lever vi i en emosjonell verden, en rasjonell/mental verden, en ”åndelig” verden og sannsynligvis mange flere. Av disse er det bare den fysiske verden som er manifestert i en fysisk, avgrenset form. De andre verdener er ikke et annet sted, de er det fysikerne kaller non local, det er en annen tilstand, ikke et annet sted. De er ikke mindre virkelige av den grunn, bare annerledes.

Ulike verdener
Menneskene lever samtidig i flere verdener (dimensjoner) hvorav det bare er noen av nivåene i den fysiske verden som er synlige for våre fysiske øyne. De øvrige verdener er ikke et annet sted, men en annen tilstand. En fruktbar arbeidshypotese er at vi lever i minst fire verdener, og at menneskene er fullt utviklet i den fysiske verden, men foreløpig er kommet kortere i de andre.

Mennesket er evolusjonært sett fullt utviklet i den fysiske verden, den biologiske evolusjonsprosessen er fullført. Emosjonelt er vi kommet mye kortere i vår utvikling og rasjonelt enda kortere. Vi begynte da også vår kulturelle utvikling først etter at vi fysisk hadde utviklet oss til mennesker.  Så tok det mange tusen år før vi for alvor begynte å utvikle vårt intellekt.

Nå synes det å være slik at den fysiske verden er beslektet med den rasjonelle og at den emosjonelle verden er beslektet med det vi kan kalle den åndelige verden. Erfaringen viser at når mennesker er høyt utviklet i den emosjonelle verden, så kan de i alle fall glimtvis, få direkte kontakt med den åndelige verden. Fordi vi fysisk sett er fullt utviklet, kan kroppen vår få en viss tilgang til den høyere rasjonelle verden som vi rasjonelt/intellektuelt enda ikke har direkte innsikt i. Kroppen vår vet mer enn vi selv gjør på et bevisst, rasjonelt plan.

Dette må foreløpig stå som en hypotese. Med dagens fysisk baserte vitenskap kan den ikke testes. Men den fungerer som en arbeidshypotese, vi kan utvikle nyttige teknikker ut fra den. Det er ikke så farlig om det er ”umulig” ut fra en eller annen vitenskapelig lære – bare det virker. Dessuten er det mest logisk at hypoteser om emosjonelle fenomener skal bevises emosjonelt, på samme måte som hypoteser om fysiske fenomener skal bevises fysisk.

Den emosjonelle revolusjonen

Når vi nå forsøksvis tar kinestetisk testing i bruk i transformasjonsgrupper er det som et verktøy for systematisk å høyne det emosjonelle nivået i gruppen. Erfaringen vil vise om, og på hvilken måte, dette er et nyttig redskap. Vi starter med hypotesen og teknikken, så får forskningen komme siden.

Under den tekniske revolusjonen som la grunnlaget for dagens materielle kultur, var det lenge slik at den tekniske utvikling lå foran vitenskapen. Det var først under 2. Verdenskrig at profesjonelle forskningslaboratorier i stor stil begynte å legge grunnlaget for ny teknologi. De enkle forsøkene vi nå gjør med emosjonelle teknikker er helt parallelt til den foregående teknologiske revolusjonen. Men det kan gå raskt, det tok bare 60 år fra to sykkelreparatører, brødrene Wright fikk det første primitive flyet til å lette, til Neil Armstrong landet på månen. Den emosjonelle revolusjonen kan komme til å gå enda raskere enn den tekniske.

 


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Vi skal bygge et felt (del 2)

Vi skal skape et feltI den første artikkelen så vi på fenomenet felt og de mange ulike felt som finnes. Spørsmålet som naturlig følger er: Hvordan kan vi bruke denne innsikten til å etablere et kollektivt bevissthetsfelt, versjon 5.0 – grunnlaget for det neste kulturtrinn?

For det første vet vi av erfaring at nye felt, nye tankemønstre, nye vaner, reaksjonsmønstre osv, dannes ved at de innøves, de praktiseres, de oppstår ikke ved at de gamle nedkjempes. Det skjer ved at nye kommer til og de gamle blir etter hvert foreldet og går ut av bruk.

For det andre vet vi at nye innsikter og ferdigheter, nye måter å gjøre ting på som er åpenbart mer effektive enn de gamle, sprer seg raskt når de bare først har begynt å bli kjent.

For det tredje vet vi fra fysikken at harmoniske felt, felt der energibølgene svinger i takt, er langt mer effektive enn kaotiske felt der bølgene er i utakt og konkurrer med hverandre. Harmoniske felt styrker energien slik at vi får en synnegieffekt. 2 +2 blir 5 eller enda mer, ikke 4.

Så vet vi også at menneskene har to grunnleggende følelser, frykt og kjærlighet – positiv og negativ emosjonell energi. På grunnlag av disse har vi så et mangfold av emosjonelle reaksjoner. Frykt fører til reaksjoner som sinne, forsiktighet, grådighet, og kontrollbehov.

Kjærlighet og emosjonelle reaksjoner på denne gir harmoniske felt. Frykt og alle de emosjonelle reaksjonene dette skaper, gir på sin side uharmoniske felt der energibølgene konkurrerer og begrenser hverandre.

Vi har med andre ord all mulig grunn til å anta at det er store fordeler ved å skifte fra et fryktbasert system til et kjærlighetsbasert system, fra hard konkurranse til mykt samspill.

Det er grunn til å tro at vi da kan utrette mer og ha det bedre mens vi gjør det. Et nytt felt, eller kanskje mer presist en slik oppgradering av feltet, ville ha potensial til å spre seg raskt.

Så det er i all enkelhet det Transformasjon til Enhet skal bidra til. Hvordan vi gjør det må vi sammen finne ut av underveis, men vi har heldigvis et godt grunnlag å bygge på.

Vi har allerede tre metodiske grunnsteiner å bygge på:

  1. Vi vet av erfaring at harmonisk samspill lettest oppøves i mindre grupper som øver sammen over tid.
  2. Både gammel østlig visdom og nyere vestlig forskning, sammen med erfaringen fra de mange selvutviklingsmetodene, har lært oss at bevisst endring av bevissthetsfelt mest effektivt kan gjøres med meditative teknikker. Fra de samme kildene har vi også innsikten om at kjærlige energier og opplevelsen av enhet er knyttet til hjertesenteret/chakraet. Mens opplevelsen av atskilthet og frykt er knyttet til hodet med sine fysiske sanser og til det emosjonelle senteret i magen. De elektromagnetiske bølgene fra hjertet er dessuten 5 000 ganger sterkere enn dem fra hjernen. Derfor arbeider vi meditativt med energier fra hjertesenteret.
  3. Harmonisk samspill mellom mennesker og i en større sammenheng mellom oss og naturen vi er en del av, vil ha karakter av dialog. Vi kan praktisere det nye kulturtrinnet, innøve det nye feltet, gjennom dialog i gruppene og mellom gruppene.

Vi har et sted å begynne.

 


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Vi skal bygge et felt (del 1)

Vi skal skape et feltNettverket Transformasjon til Enhet har som mål å bygge et bevissthetsfelt, et felt som skal bre seg og danne grunnaget for det neste kulturtrinnet. Det er en helt konkret og klart definert oppgave. En jobb som må gjøres, og ingen står nærmere til å gjøre det enn oss. Men hva innebærer det, hva er et bevissthetsfelt og hvordan kan det skapes?

Fenomenet felt

Begrepet felt er hentet fra fysikken. Et magnetfelt er noe de fleste har et bilde av. Feltet i seg selv er usynlig, som alle andre felt, men dersom vi strør jernspon på en tynn plate og legger en magnetstav under, danner jernsponen et karakteristisk mønster som viser hvordan magnetfeltet går.

Det største fysiske feltet vi er fortrolige med er gravitasjonsfeltet som holder planetene på plass i bane rundt solen, og jordens eget gravitasjonsfelt som gjør at vi har tyngde og at ting faller til jorden. De fleste er vel også fortrolige med de tilsvarende ørsmå feltene som holder det enkelte atom sammen. Dersom det ikke fantes slike felt ville ikke elementærpartiklene danne atomer og disse igjen molekyler som så danner faste stoffer.

Det som får vår fysiske verden til å henge sammen og fungere slik den gjør, det som gir verden form og sammenheng, kaller fysikerne for felt.

Så vet vi at det er mange andre usynlige felt enn dem som får materien til å henge sammen og bordet til å stå på gulvet. Det er ikke minst massevis av felt rundt oss og gjennom oss som bærer radio og TV-bølger, internettsignaler og mobiltelefonsamtaler. Det er utrolig fascinerende hvor mye vi kan hente ut av luften ved hjelp av en liten smarttelefon.

En interessant egenskap ved felt, ved alle felt, er at de er holografiske. Uansett hvor du slår på radioen, får du inn hele lydbildet. Feltet kan være sterkt eller svakt, men du får ikke inn  halve TV-bildet i ett rom og den andre halvdelen i et annet. Deler du en stavmagnet i to får du to små, komplette magnetfelt. Helheten er i delen.

Vi må en rask tur innom biologien også før vi går til våre egne bevissthetsfelt. Biologene snakker om formdannende felt, morfogenetiske felt. Det er de som gjør at en blomst blir en blomst og at en nyre forblir en nyre selv om alle cellene skiftes ut ganske hyppig. Blant annet bestemmer disse feltene hvilke gener som skal være slått av og hvilke som skal være aktive. Genene er ”maskinvaren”, feltet er ”programvaren”.

Men biologene snakker også om de feltene som bestemmer dyrenes atferd. Da er vi straks over på kollektive bevissthetsfelt – de feltene som får fisken til å svømme i stim og maurene til å bygge tue. Og virkelig interessant blir det for oss når våre fremste biologer, som Rupert Sheldrake, snakker om hvordan disse feltene dannes, det som på fagspråket kalles morfisk resonans. Atferdsmønstre sprer seg som en resonansbølge gjennom feltet. Feltet dannes og omdannes som et vanemønster.

Et vel kjent og godt dokumentert eksempel er blåmeisene i England. Det var før de begynte å homogenisere melken, i den tiden da melken kom i flasker med en tynn kapsel av metall på toppen og under denne dannet det seg en propp av fløte. Flaskene ble levert på trappen hver morgen av melkemannen. En dag var det en liten blåmeis som oppdaget at den kunne hakke hull på melkekapselen og spise fløtetoppen til frokost. Ideen spredde seg blant meisene i nabolaget, og plutselig en dag begynte blåmeisene på en helt annen kant av landet å gjøre det samme, uten at det hadde vært noen fysisk kontakt mellom dem. Snart var det vanlig frokostmeny for blåmeiser over hele England – hvorpå det spredde seg til blåmeisene i Nederland. Den nye skikken spredde seg gjennom blåmeisfeltet.

Under 2.Verdenskrig forsvant disse melkeflaskene i Nederland. De var borte lenger enn noen av blåmeisene fra den gang kunne ha levd, men da flaskene omsider kom tilbake, begynte de nye blåmeisene med en gang å hakke hull på melkekapslene.

Vi pattedyr fungerer på samme måte. Det er vel kjent blant kursholdere at det som i starten tar flere kursdager å lære, går på en weekend når kurset har vært holdt mange ganger. Det gjelder også om de første kursene blir holdt i USA og de siste i Norge. Det er mindre slitsom å tråkke i oppgåtte løyper.

Hypotesen om morfisk resonans sier at  det kollektive bevissthetsfeltet blir til som en vane. Det danner seg et vanemønster. Vi bruker å si at det er et kulturelt fenomen. Vi påvirkes av det, men i det lange løp påvirker vi også feltet. Feltet oppstår som summen av våre erfaringer, som vår kollektive hukommelse.

Vi har i dag grunn til å anta at også individuell hukommelse er et feltfenomen. I mange tiår har forskerne lett intenst etter fysiske hukommelsesspor i hjernen uten å finne noe. Alt tyder på at hukommelsen har holografisk karakter. Det finnes ikke en liten skuff i hjernen hvor vi putter hvert lille minne. Også den individuelle hukommelsen fungerer som et felt. Hjernen har mer karakter av et fjernsynsapparat enn av en datamaskin.

For tradisjonelle materialister som klippefast tror at tanker og følelser bare er et biprodukt av fysiske prosesser i hjernen, er dette selvfølgelig opprørende. Kanskje særlig fordi det har kolossale implikasjoner.

Den erkjennelsen som er i ferd med å bre seg er at bevisstheten har feltkarakter. Både individuell og kollektiv bevissthet er en type felt. I tilegg til alle de fysiske feltene har vi også en mengde ulike bevissthetsfelt. Da kan vi begynne å forstå fenomener som telepati og tankeoverføring. Det blir naturlig å anta at bevisstheten kan overleve den fysiske kroppen.

Mange ulike felt

Det finnes mange ulike felt, noen kortvarige, andre langvarige, de fungerer på ulike frekvenser og med ulikt innhold. Felt kan fungere uavhengig av tid og rom slik atomfysikerne har bevist med såkalte tvillingpartikler – skiller man dem oppfører de seg synkront som speilbilder av hverandre, samtidig, uansett avstanden mellom dem. Men felt kan også være lokale, som magnetfelt, eller knyttet til en enkelt person.

Vi snakker om at mennesker har en aura rundt seg, et kraftfelt. Det er også vanlig å snakke om at vi i tillegg til den organiske kroppen har et eterlegeme også kalt energilegeme. Tilsvarende snakkes det om emosjonelt legeme og et mentalt legeme. Slike fenomener blir enklere å forstå dersom vi bruker begrepet felt. Alle disse fenomenene har feltkarakter.

Den emosjonelle verden eksisterer ikke i faste former med en spesiell lokalisering slik den fysiske gjør. Men så lenge vi lever i en fysisk kropp, har vi et emosjonelt felt, et bevissthets- og energifelt som gjør at vi kan sende og motta emosjonelle impulser.  Slike emosjonelle felt eksisterer også kollektivt, mer og mindre permanent knyttet til grupper av mennesker. Det skjer en gjensidig påvirkning mellom våre individuelle emosjonelle felt og de kollektie feltene vi inngår i. Det er f eks det som skjer på en populær konsert når publikum blir revet med av stemningen.

Felt synes å forholde seg til hverandre på en organisk måte. Slik at store felt som f.eks et nasjonalt kollektivt felt, omslutter og omfatter alle de individuelle feltene til dem som inngår i nasjonen. Vi er ikke bare nordmenn, hver enkelt av oss er også mye mer. På samme måte er ikke nasjonen bare summen av individene. Kroppen vår er et perfekt eksempel på et slikt organisk samspill. Den er noe mer enn summen av organene, på samme tid som hvert enkelt organ har sitt særpreg forskjellig fra alle de andre, likevel er det et organisk hele.

Opplevelsen av enhet, av å være ett med noe større enn oss selv, er opplevelsen av å inngå i et større felt. Opp gjennom historien har menneskene kunnet identifisere seg med, oppleve at de er ett med, stadig større felt. Det er et langt skritt i bevissthetsutvikling fra å identifisere seg med sin lille stamme til en hel nasjon – og et neste skritt til å oppleve enhet med alt som lever på vår lille planet.

Artikkelen fortsetter her


Denne artikkelen er del 1 av en serie på 5 korte artikler om metoder som nå utprøves i nettverket Transformasjon til Enhet.
Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Derfor mener Sir Ken Robinson vi må reformere skolesystemet (video)

I denne animerte videoen fra RSA Animate er det Sir Ken Robinson som snakker om to ulike grunner til å reformere vårt utdanningssystem bort fra den «industrielle» utdanningen vi har hatt siden 1800-tallet, og om sammenhengen mellom tre urovekkende trender.

Sir Ken Robinson holdt i 2006 en berømt tale på webTV-kanalen TED der han stilte spørsmålet om skolen dreper kreativiteten. Siden har han fulgt opp med talen “Bring on the learning revolution!” der han tar til orde for å gå bort fra den «industrielle» utdanningen og over til en mer personlig tilnærming. Sir Ken er en glimrende taler, og begge de to talene hans på TED er verdt å høre.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Å lære seg å leve med frykten

Sist helg ble jeg utfordret av kjæresten min. Hun visste godt at jeg ikke er så glad i fjellvegger. Likevel ga hun meg et klatrekurs til jul. Jeg har hatt et par dårlige opplevelser med klatring i fjellvegger som har satt sine spor. Når min kjære nå ga meg et klatrekurs i gave var det godt ment. Hun vil meg vel, og jeg vet det. Dette var min sjanse til å overvinne frykten. Jeg grep den.

Når frykten setter seg

Første gang jeg fikk en skikkelig skrekkopplevelse i en fjellvegg var jeg ung, og kanskje dumdristig? Min bestevenn og jeg var på telttur i vakre omgivelser utenfor Bergen. På en av turene oppover i fjellet finner min venn en passende fjellvegg som han mente vi skulle klatre. Han hadde klatret en del med sin far så dette skulle gå fint. Veggen var neppe mer enn 5-6 meter høy, men så hadde vi heller ikke noe klatreutstyr. Med andre ord, for meg var det friklatring uten erfaring og uten opplæring. Nevnte jeg at jeg var ung og kanskje dumdristig? Halvveis oppe i fjellveggen står jeg skikkelig fast. Jeg ser ikke hvor jeg kan finne neste feste, og jeg klarer ikke å gå ned igjen til det forrige. Først blir jeg bare rådvill, leter etter en løsning, men gir ikke opp. Så begynner jeg å bli sliten. Armene dirrer og bena ”jazzer” hemningsløst. Jeg innser plutselig alvoret. Frykten tar meg og jeg blir skikkelig redd. Fortvilet roper jeg på hjelp fra vennen min som er høyere oppe i veggen. Han er rolig, gir meg noen tips, og uten at jeg overhodet kan huske hvordan, så fikk han meg opp den veggen. Alt jeg husker er at jeg var jævlig redd (unnskyld uttrykket). Har du først stått midt i en fjellvegg uten sikkerhetsutstyr og kjent frykten for å falle, muligheten for å dø, så setter det seg i kroppen. Og det sitter lenge.

Kroppen husker godt

Mange år senere var jeg igjen på guttetur med en god venn. Vi skulle rafte i Sjoa, og vi skulle rappellere og klatre i et fjell. Denne gang med sikkerhetsutstyr og instruktør på stedet. Dette kunne jo ikke gå galt. Allikevel kjente jeg en indre uro. Kroppen min husket noe jeg selv hadde forsøkt å glemme. Halvveis oppe i fjellveggen begynte musklene å bli slitne. Bena ”jazzet” og armene vibrerte som et massasjeapparat. Dette hadde jeg opplevd før. Og kroppen husket det. Den husket også følelsen knyttet til det. Frykten for å falle ned og dø! Jeg ble livredd, igjen. ”Få meg ned”, ropte jeg, og det gjorde de. Denne gangen var jeg festet i topptau, forskriftsmessig sikret, og egentlig aldri i noen reell fare. Men det visste ikke kroppen min. Den husket bare min tidligere erfaring og frykt fra en fjellvegg utenfor Bergen.

Å bygge tillit

Leap, and the net will appear”Alle er redd for å falle” konstaterte klatreinstruktøren. Kjæresten min og jeg sto lydhøre og spente. ”Det er et instinkt. Frykten for å falle holder oss i live og er derfor viktig” fortsatte han. Vi hadde fått en veldig god instruktør. En som kjente til fryktmekanismen og visste at tillit er nøkkelen til å leve med instinktiv frykt. Det er tilliten til sikkerhetsutstyret som skal hjelpe oss amatørklatrere til å våge å utfolde oss i klatreveggen, ta noen sjanser, strekke oss litt lenger og til å nå toppen. Tillit er nøkkelen til å ha glede av klatringen, akkurat som i resten av livet. Derfor trente vi på tillit, gradvis. Vi lærte å sikre hverandre, og vi lot oss falle ut fra veggen gang på gang for å kjenne at utstyret og klatrekompisen holdt oss trygge – hver gang. Jeg startet litt nervøst med å falle fra to meter opp i veggen etter at jeg hadde konstatert at klatrekompisen nede på bakken var klar. Så økte vi høyden. Til slutt kastet jeg meg ut fra veggen fra ni meters høyde uten å si ifra først, og det var greit. Jeg stolte på utstyret og på en fremmed kursdeltager på bakken. Tilliten var etablert. Nå var jeg fri.

Å leve med frykten

Det å lære seg å stole på utstyret og på gode hjelpere (klatrekompisen som står nede og sikrer) tar ikke bort den grunnleggende frykten for å falle. Den lille frykten er klatringens ”memento mori” – husk på døden. Den frykten holder deg skjerpet, fokusert og i kontakt med det du holder på med. Så lenge du ikke lar frykten overta kontrollen, slik den gjorde for meg i mine tidlige klatreopplevelser.  Å lære seg å ha tillit til utstyret, til omgivelsene, til livet, vil i seg selv ikke fjerne den grunnleggende frykten for å dø. Det gjør det mulig å leve med den.

Slik kan jeg også leve med annen frykt, for eksempel frykten for å gjøre noe dumt, for å bli avvist, for ikke å lykkes osv. Når jeg lærer meg å ha tillit til livet kan jeg lettere leve med frykten min. Jeg kan stole på at livet vil meg vel, at jeg bare får så mye motstand som jeg kan takle, at løsningene dukker opp når jeg bare våger å ta spranget. Enten jeg velger å klatre i en vegg, holde et foredrag jeg aldri før har holdt, si ”ja” til en ny jobb eller stole på et menneske jeg nesten ikke kjenner. I det daglige er denne tilliten til livet det sikkerhetsutstyret jeg trenger for å leve fullt og helt. For å kjenne at det bruser. For å virkeliggjøre mine drømmer, og for å utfolde mitt fulle potensial.

Hvis du savner slik tillit til livet kan det være en god idé å forsøke å trene den opp. Det er fullt mulig, og klatrekurs er bare én av mange mulige måter å gjøre det på. Men uansett hvordan du gjør det så vil det handle om å utfordre din komfortsone, og så huske på hver gang det går bra. Derfor er det alltid lurt å feire sine små og store seire. De gangene du har vært modig og gjort noe – stort eller smått – som utfordret din komfortsone og din frykt. Da bygger du tillit til livet.

Ha tillit til livet, og livet smiler til deg 🙂

 


Les også

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!