Om hvordan vi forholder oss til oss selv og til hverandre, om liv, helse og personlig utvikling – og litt til.
Følgende samtale fant sted på T-banen tirsdag 17. januar ca. kl. 09.40 om morgenen. Samtalen foregikk i det stille mellom meg og en visdom utenfor meg selv. Svarene er ikke mine, men de kom gjennom meg. Slik skjer det noen ganger. Dette er første gang jeg skriver ned deler av en slik samtale. Jeg vet ikke om det blir den siste.
Dette er slutten på en lengre samtale. Jeg hadde akkurat sagt noe som jeg ikke lenger husker, og så ble det helt stille.
Forleden dag kom jeg over en blogg med tittelen “Framtiden og det onde” der det ondes eksistens hos mennesker ble tatt opp i kommentarene under. Dette vekket noe i meg som fikk meg til å skrive ned mine egne tanker om dette. Det er de tankene jeg deler her i dag. Og helt nederst vil du også finne et kanalisert sitat fra Abraham-Hicks som jeg fant etter at jeg skrev det som kom til meg.
Jeg tenker at det “onde” kun eksisterer som fravær av det “gode”. Det onde stammer fra FRYKT, og frykten dyrkes av vårt ego. Ego er det i meg som tror det er meg når mitt egentlige JEG (mitt fulle potensial) blir stengt ute. Mitt egentlige JEG er en tilstand av ren væren, eller KJÆRLIGHET (også kalt enhet/oneness, Kilden eller Gud). I KJÆRLIGHET finnes det ikke noe ego, ingen frykt og ikke noe ondt.
Videre tenker jeg at KJÆRLIGHETEN strømmer gjennom meg som om jeg var et vindu mellom den umanifisterte guddommelige og det manifisterte fysiske dimensjon. Som menneske har jeg en fri vilje, også viljen til å stenge dette vinduet. Da strømmer ikke lenger KJÆRLIGHETEN gjennom meg. Mitt ego overtar arenaen og dyrker FRYKTEN, som igjen fører til grådighet, misunnelse, hat og annen ondskap.
Det finnes altså ondskap i verden, men det finnes ikke noe kilde til ondskapen. Bare fravær av den KJÆRLIGHET som strømmer fra KILDEN/Gud. Dette er på samme måte som at det finnes mørke, men det finnes ingen kilde til mørket. Kun fravær av lys.
Jeg tror det er noe som skjer gradvis i oss fra utviklingen av barnets ego starter i ca. ett og et halvt til to års alderen. Da oppstår seperasjonen fra den jeg egentlig ER (mitt fulle potensial). Denne seperasjonen, og egoets fremvekst, fortsetter etter som barnet vokser. Så lenge vi ikke er bevisst, dvs. oppmerksom på, vårt eget ego vil egoet kunne stå i veien og stenge kjærlighetens vindu. Derfor er det så viktig å lære seg å leve bevisst med oppmerksomhet på her og nå. Da kan vi avsløre egoet og de automatiske reaksjonene som holder kjærlighetens vindu stengt.
Å alltid leve i konstant KJÆRLIGHET totalt uten ego og frykt er nok svært vanskelig for de fleste av oss i dag. Budha og Jesus er to eksempler til etterfølgelse. Men det går an å redusere egoets og FRYKTENS innflytelse på våre liv. Mine egne erfaringer er disse:
Alt dette er noe alle kan lære å gjøre. Samtidig skal jeg innrømme at jeg aldri hadde klart det selv uten noen læremestere som kunne vise meg veien. Budha og Jesus var flotte læremestere for sin tid, og fortsatt er det kanskje ingen som kan måle seg med dem. Det finnes likevel mange levende læremestere som kan fungere som “redningsmann” på veien mot mer kjærlighet.
Selv har jeg hentet inspirasjon, lærdom og vekst hos flere læremestere. Mye av det jeg har lært av dem lærer jeg selv bort som Kommunikasjon og Lederskap fra hjertet. Her er noen av mine læremestere:
Abraham is Non-Physical Source Energy translated by Esther Hicks. Sitatet nedenfor er hentet fra Abraham-Hicks™ på Facebook. Du kan finne mer inspirasjon på Abraham-Hicks offisielle nettside.
There is no source of evil. There is only a Stream of Well-Being, which you are allowing, or not. But under the name of righteousness and goodness and religion, you drop bombs on innocent children. And then you say, “It’s for the good of all of us.” And we say, we don’t see that. And you don’t see it from your Non-Physical perspective, either. It’s only in your disconnection that those things make sense.
Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.
Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:
Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.
Stever Robbins er ekspert på produktivitet og entreprenørskap. I magasinet Forbes gir han tips om hvordan du kan håndtere situasjoner med late kolleger. Til noens skuffelse går ikke rådene ut på å få andre til å endre seg.
Robbins første tips er rett og slett at du ikke skal la deg distrahere. Du vinner mye på å ignorere at kollegaer bruker store deler av dagen på Facebook eller iPhone. Stever Robbins konstaterer imidlertid at vi mennesker er rare når det kommer til dette punktet. Han sier til Forbes at mange er villige til å bruke mer tid på å irritere seg over at kollegaer ikke gjør jobben sin enn på å gjøre sin egen jobb.
Et annet tips er å ikke ta etter. Det er lett å tenke at hvis kollegaen kan være lat i arbeidstiden, så kan du også være det. Men er det egentlig det du vil?
Å ikke la seg irritere og påvirke er én side av saken. Det er imidlertid heller ikke lurt å dekke en kollega som lurer seg unna. Ikke lek barnevakt, råder Robbins.
Robbins første tips er i grunnen en øvelse i å være bevisst til stede i nået (mindful). Du observerer dine egne tanker og følelser knyttet til din kollegas unnasluntring som, ja nettopp, dine egne tanker og følelser. Så anerkjenner og rommer du dine tanker og følelser, uten å dømme. Det med ikke å være dømmende er et vesentlig poeng i mindfulness. Deretter slipper du tankene og følelsene og fortsetter med det du skal gjøre.
En slik tilstedeværende atferd gjør det mulig for deg å følge Robbins andre tips. Det gir deg nemlig anledning til å kjenne etter hva ditt eget behov er i sakens anledning, og følge det. Og ditt egentlige behov er kanskje ikke å gjøre det samme som du misliker at din kollega gjør?
Når vi bruker tid og krefter på å irritere oss over andres opptreden er vi ikke til stede i situasjonen – vi agerer ut fra ego. Det er lite konstruktivt og skaper stress.
Når du er bevisst til stede i livet og tar ansvar for det som er ditt, følger du Robbins tredje tips om ikke å leke barnevakt. Å påta seg ansvar for andre menneskers atferd, enten det er familie, venner eller kolleger, tapper deg bare for energi og skaper stress. Konsentrer deg heller om å ta ansvar for det som er innenfor din kontroll. Det betyr deg selv.
Bevisst tilstedeværelse, ansvarlighet, tydelighet og fokusert handlekraft er alle viktige elementer i å lede fra hjertet. Peter F. Drucker er tydelig når han sier at den eneste personen en leder egentlig trenger å lede, er seg selv. Nettopp derfor startet jeg og min kollega lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart. Samfunnet vårt er i endring, og lederskap fra hjertet er lederskap for en ny tid.
Ha et godt nå!
Jeg har nettopp lest en sak i Ukeavisen Ledelse om personlige kriser blant medarbeidere. Vinklingen er selvsagt hva du som leder kan og bør gjøre med dette problemet.
Når en av dine medarbeidere rammes av en personlig krise, er det avgjørende hvordan du som leder håndterer situasjonen.
jeg er helt enig i dette utsagnet fra Ukeavisen Ledelse og lederne.dk hvor saken opprinnelig er hentet fra. Vi skjønner at det er avgjørende hvordan du håndterer situasjonen, men hvordan skal du håndtere den? Og hvorfor? Svaret på dette fremstiller Ukeavisen Ledelse slik:
Jeg har prøvd noe nytt, artig og deilig! Yoga for late mennesker, kombinert med massasje. Eller som det egentlig heter: Yogamassasje. Her deler jeg mine erfaringer og det jeg nå vet om yogamassasje.
Yogamassasje er helt perfekt for deg som aldri får meldt deg på en yogaklasse, men kjenner at du trenger å bli myket opp. Slik som min kropp som har passert 40 år og får alt for lite trening. Det er også perfekt for deg som liker velværen i å få deilig massasje og god behandling av et dedikert og dyktig menneske. Den dedikerte og dyktige personen jeg fikk treffe var friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta. Hun har praksis på Briskeby i Oslo. Etter behandlingen tok jeg opp en samtale med henne om hva vi hadde gjennomgått. Lydopptaket finner du nederst i artikkelen.
Under hele behandlingen ligger eller sitter jeg på en madrass på gulvet, mens Åse Dagny hjelper min kropp å finne tilbake til sin naturlige flyt og harmoni ved hjelp av massasje og yogainspirerte tøyninger som hun utfører på meg. Jeg gjør i grunnen ikke så mye, annet enn at jeg hele tiden blir oppfordret til å jobbe med pusten. Det gjør meg veldig til stede og oppmerksom på kroppen – og det føles godt. Til tider er jeg så avslappet at jeg ikke kjenner min egen kropp lenger. Jeg har en opplevelse av at noen gjør noe med kroppen, men lurer samtidig på om det er min kropp? Jeg kjenner at jeg ikke ER den kroppen, men den er en del av Meg. En veldig interessant opplevelse.
Etter 90 minutter i Åse Dagnys omsorgsfulle varetekt svevde jeg ut av lokalet som et nytt og avslappet menneske. Jeg tror det vil være vanskelig å komme ut fra en slik behandling uten å være fri for stress og bekymringer, og kanskje noen nye sanseerfaringer. Om du trenger hjelp til å få kroppen til å slappe av kan jeg anbefale en time med yogamassasje.
Etter min nye opplevelse spør jeg friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta om hva jeg egentlig har opplevd.
Klikk her og hør min samtale med Åse Dagny Sletta
I tillegg kan jeg nevne at yogamassasje er en urgammel healing teknikk som opprinnelig oppsto i India. Kusum Modak i India har utviklet metoden, fra kunnskap om Ayurveda og iengar yoga. I en liten grønn brosjyre kan jeg lese at yogamassasje er en behandlingsform som virker dypt i bindevevet, og løser opp spenninger og blokkeringer i kroppens muskulatur. Det er en helhetlig behandling som virker både på det fysiske, psykiske og energetiske nivå av mennesket, kan Åse Dagny fortelle meg. Selve behandlingen er en blanding av massasje og yogainspirerte tøyninger som terapeuten utfører på klienten.
30 sekunders bloggJeg er takknemlig for alt livet gir meg. Akkurat nå; en nylaget kaffe og en kanelsnurre som smelter i munnen. På stolen ligger buksen jeg har lett så lenge etter. Når kaffen er tom prøver jeg den på. Jenta bak disken smiler og trakterer kaffe like elegant som hun finner frem klær. For en genial idé, kafé og butikk med alt du trenger til reisen, på samme sted. Jeg koser meg – og gleder meg. En sang med Billy Holiday. En trompet så klar. Er det Louis Armstrong mon tro? Jeg er allerede på reise til
Lavkarbo eller helt rått? Eller passer dr. Audun Myskjas balanserte kosthold deg bedre? Og hva med trening: Sprelsk zumba eller meditativ yoga? Har dette noe med helhetlig helse å gjøre?
Å ha oppmerksomhet på, og ta ansvar for, egen helse er en viktig del av det å leve bevisst. Og jeg tenker at helse er mye mer enn å unngå sykdom. Derfor snakker jeg om helhetlig helse, som for meg handler om å være i balanse i hele systemet og ta vare på det hele mennesket med kropp, sinn og sjel. Altså å
Du kjenner sikkert følelsen av presset fra et stort prosjekt som må lykkes, en tidsfrist som ikke kan brytes, en forventning til deg som ligger og dirrer i luften. Det skaper stress, uro og i noen tilfeller sykdom. Da gjelder det å huske på hva som er viktig – hvem du ER.
Nå står jeg i en slik situasjon igjen. Presset er stort. Mitt prosjekt akkurat nå er lanseringen av inBalance HelseCruise 24. september 2011. Det er et stort arrangement med mange involverte og ca. 1.100 deltagere. Det kan ta pusten fra meg, men ikke i dag. I dag ble det et dikt.
Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.
Det finnes så mange ord, uttrykk, konsepter og ideer at vi ofte går oss vill. Vi forelsker oss i et konsept eller en modell, og glemmer hva modellen prøver å vise oss. Det er som å stoppe ved skiltet som viser veien til Roma, og tro du har nådd Roma. Det har du ikke. Du har funnet noe som peker mot det du søker. Stopp ikke ved skiltet. Følge veien. Følg din vei – sva marga.
Jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort i mitt liv, for det er mine valg som har gjort meg til den jeg er nå.
— fritt etter gammelt indianer ordtak
Når jeg ser meg tilbake synes alle brikkene å falle elegant på plass. Alt leder frem til den jeg er nå. Jeg ser hvordan ting jeg gjorde og bilder jeg tenkte for mange år siden har sin naturlige og nødvendige plass på min reise. Til tider så det ut som det aldri skulle bli noe av det jeg drømte om, aldri skulle bli noe resultat av det jeg gjorde. Som om det var bortkastet. Til tider har det skapt frustrasjon og stress. Kanskje kjenner du deg igjen?
Lørdag 21. mai ble en spesiell dag med svigerfar. Uten ord. På Bærum sykehus. Ordene kom til meg i etterkant.
Jeg hadde nylig gleden av å treffe Bruce Lipton, PhD – en av verdens ledende cellebiologer og kjent fra filmen The Living Matrix – under et arrangement i Oslo Konserthus. Arrangementet var i regi av HippieMedia, og Lipton holdt foredrag om hvordan våre gener og vår helse hele tiden påvirkes av impulser fra våre omgivelser. Signalene fra omgivelsene former våre grunnleggende overbevisninger – både forsterkende og begrensende overbevisninger – som Lipton kaller ”beliefs”. Slik jeg oppfatter det vil et annet ord for begrensende overbevisninger være blokkeringer. Det er fascinerende vitenskap Bruce Lipton fremlegger. Det er vanskelig ikke å bli både engasjert og påvirket. Jeg vil her forsøke etter beste evne å gjengi noe av det han snakket om i Oslo.
Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.
Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.
Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.
Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.
Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?
Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.
Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.
PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og arrangøren Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg. Så følg med!
Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?
Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.
Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…
Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.
Dette blogginnlegget bygger videre på mitt tidligere blogginnlegg “Finnes det negativ energi?“.
Hvis jeg forstår ting rett gjelder følgende:
Er et positivt ladet proton bedre enn et negativt ladet elektron?
– Nei, de er begge like gode og nødvendige.
Men de er utsatt for vår bruk av språket ved at vi har definert den ene ladningen som negativ og den andre som positiv. For å si som mine to små gutter til stadighet sier: Det er urettferdig! For det er jo bare definisjoner vi har tillagt dem. Det finnes ikke negativ energi i betydningen dårlig energi. Det finnes bare energi med ulik ladning.
I kveld kom jeg over noe en av mine Facebook-venner hadde delt på sin vegg. Det var det bildet du ser til høyre her fulgt av følgende billedtekst:
Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det.
Da jeg leste det var det allerede lagt igjen følgende kommentar fra en mann og far:
De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.
Noen ganger blir kontrastene i livet så store at det gjør noe med oss.
Noen ganger må jeg skrive noe når det skjer med meg.
I dag er en slik dag.
Du har sikkert hørt snakk om det, sett en video om det på YouTube, eller lest om det i Dagens Næringsliv, Ukeavisen Ledelse eller Aftenposten Jobb? Kanskje har HR avdelingen hos dere begynt å snakke om det også? Om hva da, lurer du kanskje?
Jeg tenker på mindfulness. Dette engelske ordet som ikke er umiddelbart lett å forstå, men som sniker seg inn i språket vårt og på fremtidsrettede arbeidsplasser rundt omkring. Hva er egentlig mindfulness? Er det viktig? Har det noe med jobben din å gjøre? La oss ta ett spørsmål om gangen.
Hva er mindfulness?
Mindfulness – eller oppmerksomt nærvær som det ofte kalles på norsk – handler om å leve i øyeblikket med oppmerksomhet på det du opplever her og nå, uten å være vurderende eller dømmende i forhold til det du opplever.
Jon Kabat-Zinn er en av de mest kjente lærerne av mindfulness. Han er også grunnlegger av The Mindfulness-Based Stress Reduction program ved University of Massachusetts Medical Center. Kabat-Zinn definerer mindfulness på følgende måte:
“Mindfulness means paying attention in a particular way;
On purpose,
in the present moment,
and nonjudgmentally.”
Mindfulness handler altså om å være oppmerksom med vilje. Derfor liker jeg også å kalle det bevisst tilstedeværelse (tilstedeværelse handler om oppmerksomhet). Du kan enkelt lære deg teknikker og øvelser som du kan bruke når som helst og hvor som helst når du ønsker å være bevisst til stede, eller mindful. Det er effektivt, og det vil forandre livet ditt.
Er det viktig?
Det korte svaret er JA!
Når vi er oppmerksomme på det som er her og nå kan vi leve livet mens det skjer. Nå, og bare nå, i øyeblikket kan du erfare, nyte, glede deg, føle, tenke og LEVE. Alt annet enn nå blir enten minner eller drømmer. De er også fine å ha, men de er ikke livet selv. For eksempel kan du ikke lenger nyte smaken av et søtt jordbær når bæret er spist opp. Det må du gjøre mens du spiser det. Og du kan ikke kjenne på de intense følelsene som oppstår når ditt første barn blir født, før det skjer.
Å leve livet her og nå gir større følelse av lykke, bedre balanse i livet og det er vitenskapelig påvist at det påvirker vår helse positivt, blant annet gjennom redusert stress. Å leve med oppmerksomt nærvær gir deg livskraft og glede.
Hva har mindfulness med jobben å gjøre?
Når du har din oppmerksomhet bevisst rettet mot det som skjer i øyeblikket øker både effektiviteten og kvaliteten på det du gjør. Vi tror ofte at vi er effektive når vi gjør flere ting på en gang (multi-tasking), men det er vi egentlig ikke (bortsett fra kanskje for helt enkle oppgaver som du gjør på automatikk).
Hjernen kan bare ha oppmerksomhet på én ting av gangen. Gjør du flere ting samtidig vil oppmerksomheten skifte mellom de forskjellige oppgavene i raskt tempo. Dette reduserer fokuset og kvaliteten på din utførelse av oppgaven. Resultatet kan være at ting tar lenger tid, må gjøres om igjen, ikke blir optimalt utført og du blir stresset.
Det å være virkelig til stede i øyeblikket forbedrer også vår kommunikasjon og våre relasjoner dramatisk. Derfor er anerkjennende kommunikasjon og lederskap basert på oppmerksomt nærvær det viktigste jeg lærer bort.
Å møte verden med bevisst tilstedeværelse endrer din opplevelse av balanse, og det endrer andre menneskers opplevelse av deg som venn, partner, forelder, kollega eller leder.
Dersom du vil vite mer og ønsker raske teknikker for hvordan du kan innarbeide mindfulness som en måte å møte verden på, vil jeg anbefale deg å gå på et kurs som hjelper deg i gang.
Lykke til – og ha et fint nå!
For ganske lenge siden lærte jeg en øvelse for å rense meg selv for negativ energi. Jeg har brukt øvelsen mange ganger, og den virker. Jeg har fått tilbakemeldinger fra andre som også sier at den virker. Øvelsen har jeg delt her tidligere, og den leses av mange som f.eks. har Googlet “rensing av negativ energi”. Øvelsen handler om å tillate seg å slippe uønskede følelser. I øvelsen har jeg omtalt det som negativ energi, noe jeg kanskje ikke ville gjort i dag. Jeg har vært gjennom mye, og lært mye, siden jeg delte denne øvelsen. Nå har jeg gjort meg noen refleksjoner.