Her er et spørsmål stilt til Deepak Chopra som kan være aktuelt for flere av oss.
Innlegg av Deepak Chopra.
Categories
Nå kan du gjøre et verdivalg
I dag ble jeg inspirert til å snakke om hvordan du kan gjøre et verdivalg som virkelig teller.
Jeg pleier vanligvis ikke å snakke om politikk på LeveBevisst.no, men denne gangen kan jeg ikke la være. Det er simpelthen for viktig for fremtiden vår, og ikke minst for fremtiden til våre barn og barnebarn.
Jeg har selv to barn, og jeg kjenner hvor vikitig det er for meg at de får muligheten til å leve i en verden med ren natur, ren mat, god helse og en mer helhetlig livsanskuelse med reell respekt for mangfold og ulike behov.
Jeg liker ikke at noen store aktører i næringslivet skal få berike seg på bekostning av klodens klima, rent vann, biologisk mangfold og like menneskerettigheter for alle. Jeg liker heller ikke løsninger som så tydelig bærer preg av frykt for det fremmede og klare ønsker om å separere oss fra alle med en annerledes kulturbakgrunn enn vår egen. Noen kaller det for fremskritt. Jeg kaller det kulturelt tilbakeskritt.
Nå på mandag 9. september er det Stortingsvalg. Da ønsker jeg meg slutt på frykt- og grådighetssamfunnet.
Du kan bidra til at det blir et reelt verdivalg
De tradisjonelle blokkene – venstresiden mot høyresiden – tilbyr egentlig ikke noe reelt verdivalg. De vil gjerne ha deg til å tro det, men faktum er at nesten alle de tradisjonelle partiene stort sett er enige om én felles verdi – mer av det samme. Det er business as ususal, med litt ulike valg av virkemidler. Men pila peker i den samme retningen, mot fortsatt vekst. Og det er ikke mot en bærekraftig fremtid.
Det må en radikal endring til i både forbruk, jordbruk og matproduksjon, og ikke minst i valg av energikilder. Oljealderen må – og vil – ta slutt før oljen tar slutt. Det må Norge som oljeeksporterende land begynne å omstille seg for. Ifølge Tony Seba, en energi ekspert fra Stanford University, vil solkraft gjøre fossilt brennstoff avleggs innen 2030. Det er ikke så veldig lenge til.
Vi trenger en myk overgang fra vår oljeøkonomi til en økonomi basert på grønne jobber, og den overgangen må vi starte på raskere enn de fleste partiene i Norge ser ut til å ønske seg.
Slik jeg oppfatter det, er Miljøpartiet de grønne den eneste garantisten for at dette temaet blir tilstrekkelig raskt løftet opp på den politiske agendaen. Det handler om Norges fremtid, og om en global klima-fremtid. Derfor vil jeg stemme på Miljøpartiet de grønne på mandag.
Kaster jeg bort stemmen min?
Det er mulig du tenker at en stemme til de grønne er en bortkastet stemme fordi de er så små, og fordi de ikke har en god nok politikk på alle områder? Jeg forstår at det er lett å tenke slik. Det har jeg også gjort. Men jeg tror ikke det er et riktig bilde nå.
Miljøpartiet de grønne ligger i år an til å få minst én representant inn på tinget. Med din og min stemme kan de fort passere sperregrensen og få utjevningsmandater. Da kan de få en Stortingsgruppe på mellom 6-10 personer. Uansett blir de ikke store nok til å styre uten et korrigerende samarbeid med mer erfarne partier. Derimot kan de bli store nok til å vise alle norske politikere, uavhengig av parti, hvilke verdier for fremtiden som er viktig for en økende andel av det norske folk. De kan dermed bidra til å sette ny kurs i politikken.
De tre partiene med sterkest miljøpolitikk er Miljøpartiet de grønne, Venstre og SV. Av disse mener jeg Miljøpartiet de grønne er det eneste som egentlig representerer en ny bevissthet og nye verdier i den norske politikken fordi deres miljøpolitikk ikke bygger på mer av det samme, men faktisk endring.
Selv med én prepresentant på Stortinget vil Miljøpartiet de grønne utgjøre en forskjell. Og passerer de sperregrensen kan de bli en svært viktig endringskraft som fremtidige generasjoner vil takke oss for. Din stemme på mandag er en stemme for fremtiden.
Min oppfordring til deg er derfor: Tenk Nytt – Stem Grønt.
Godt valg!
Les også
- En fredfull innføring av demokrati versjon 3.0
- Derfor må vi reformere skolesystemet
- Suicidal kapitalisme
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
My Love is a state of Being
Hver gang du gjør en tjeneste for familiemedlemmer, venner, naboer eller noen du ikke kjenner, så tar du del i det vi kaller gaveøkonomien. Det er lett å finne måter å bidra på, og det er gøy, befriende og skaper fellesskap.
Nedenfor gir jeg deg 25 forslag til hvordan du kan ta del i gaveøkonomien i ditt lokalmiljø.
Vil du vite mer om hva gaveøkonomi går ut på?
Jeg anbefaler deg å bruke 12 minutter på å se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forklarer gaveøkonomien og dens implikasjoner på samfunnet. I min forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi gjennom pengeøkonomien har mistet vår tilknytning til lokalmiljøet, og jeg fortalte om Charles Eisenstins sin siste bok, Sacred economics, som du kan lese gratis på nettet. Om du vil ha en litt kortere innføring i gaveøkonomien kan du lese denne artikkelen av Charles Eisenstein i magasinet Yes!
Her er 25 måter du kan ta del i gaveøkonomien på
- Organiser et vedlikeholdsteam av mennesker som er praktisk anlagt og kan hjelpe til med små reparasjoner og vedlikehold hos deg selv og andre i lokalmiljøet.
- Gjør hageutstyr, gressklipper, elektrisk verktøy, biljekk og andre verktøy som brukes sjelden tilgjengelig for dine naboer og venner så ikke alle behøver å eie alt. Hvis det er du som mangler noe, be noen i lokalmiljøet om å få låne i stedet for å kjøpe.
- Sett opp en åpen gruppe på Facebook for ditt lokalmiljø der dere kan bytte eller gi bort klær, sportsutstyr og gjenstander dere ikke trenger lenger, og tilby eller etterspørre nabotjenester og lån av utstyr. Unngå å åpne gruppen for kjøp/salg, da blir det fort et pengebasert marked lik det vi er vant til. En slik gave-gruppe er utrolig virkningsfull og skaper veldig fort en gi-bort-og-hjelpe-hverandre mentalitet i nabolaget.
- Gi bort ting du ikke trenger på Finn.no (Torget>Gis bort) eller til et lokalt loppemarked.
- Plukk sopp og ville bær. Vurder hvor mye du trenger selv og gi resten til venner, naboer og andre som kan trenge det.
- Tilby folk i lokalmiljøet eller andre venner å plukke frukt og bær fra hagen din (hvis du har) i stedet for å la nedfallsfrukten råtne.
- Hvis du ikke har egen frukthage, tilby deg å hjelpe noen som har frukthage med å høste frukten. Sannsynligheten er stor for at du vil få litt av innhøstingen. Du kan også starte eller bli med i en fruktdugnad lik den de har i Horten.
- Dyrk dine egne grønnsaker og gi noe av avlingen bort.
- Har du mye dyrkingsplass kan du tilby andre å dyrke egne grønnsaker på en del av din jord. Da blir det mer sosialt å jobbe i hagen og dere kan dele kunnskaper.
- Del overskuddsfrø og stiklinger med andre. Dette kan du gjøre helt på egen hånd eller gjennom organiserte tiltak slik som hos Majobo.
- Tilby deg å være coach eller mentor for en ungdom som trenger ekstra støtte.
- Ta litt ekstra vare på et barn som går gjennom en vanskelig periode (f.eks. foreldrene skilles, tap av familiemedlem osv) eller som faller litt utenfor det sosiale fellesskapet blant barna. Inviter barnet hjem på middag med dine egne unger, i dine egne barns bursdager eller til å bli med deg og barna dine på kino. Stopp opp og prat litt ekstra med barnet når du treffer det, vis interesse og spør om det er noe barnet trenger.
- Organiser en gjensidig gratis barnevaktordning i nabolaget. Alle foreldre trenger å få en frikveld en gang i blant. Fordelen med en barnevakt fra nabolaget er at det er kort vei for barnevakten og at dere blir bedre kjent.
- Bli foster-foreldre og vær en ekstra ressurs for et barn som virkelig trenger det. Dette krever en søknadsprosess, men er en fantastisk gave å gi til vanskeligstilte barn.
- Spør en ungdom om hjelp til å finne ut av en nyinnkjøpt teknisk gadget, sette den opp og få den til å snakke med nettverket. Ungdommen vil elske å kunne hjelpe en voksen, noe som gir mestringsfølelse. Og du slipper å dra deg i håret av fortvilelse over teknologisk fremgang.
- Involver deg i frivillig arbeid og gi av din tid og ditt nærvær. I Røde Kors kan du f.eks. bidra med leksehjelp, som flyktningguide, i hjelpekorpset eller som besøksvenn. I Norge er vi generelt flinke til frivillig arbeid i skolekorps, speider, idrett osv. Det er bra for fellesskapet.
- Tilby deg å lære opp andre i noe du selv er god til, f.eks. spille et instrument, binde fluer, strikke, dyrke grønnsaker og stelle blomster, lage websider, sette opp en blogg, pusse vinduer, lage mat, m.m. Når du selv gir til andre er det også lettere for deg å be om hjelp til noe du ikke kan.
- Lag gatefest eller borettslagsfest der alle bidrar med en matrett, kake, drikke eller snacks. Tilbered festen sammen. Benytt hagemøbler lånt fra alles terrasser og balkonger.
- Gi kolleger på jobben en skuldermassasje.
- Gi flaskepanten din til Røde Kors lotteriet som du finner på panteautomatene.
- Ha alltid noen mynter i bukselomma som du lett kan ta opp og gi til en tigger eller en gatemusikant du går forbi.
- Del bil med én eller flere naboer.
- Gi donasjoner til utviklere av gratistjenester og free-ware som du bruker på nettet, som f.eks. Wikipedia.org, Mozilla.org og LeveBevisst.no
- Delta i crowdfunding (folkefinansiering) av filmer, bøker, kunstprosjekter, sosiale prosjekter, forskning, m.m. Du kan støtte et prosjekt du liker eller starte et prosjekt selv. Her finner du oversikt over 10 mulige crowdfunding tjenester.
- Bidra til den globale gaveøkonomien med bidrag til mikrolån som gir mennesker i hele verden en sjanse til å lykkes med sin virksomhet og dermed forsørge sin familie. Du finner mer på Kiva.org
Har du flere forslag er det bare å legge dem til i kommentarfeltet – som en gave til oss andre. Takk.
Les også
- Last ned gratis e-bok. Oppdag hva vi har mistet og hva vi kan gjenvinne
- Video: Sacred economics med Charles Eisenstein
- Slik reduserer du forbruket og blir mer glad
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Denne sommeren har vært en vekker for meg. En påminnelse om noe av det vi har mistet på veien fra små lokalsamfunn til livet i de store byene. Jeg erkjenner at jeg var blitt så vant til et moderne by-liv at jeg ikke lenger var oppmerksom på hva jeg savnet. Kanskje gjelder det for deg også?
Jeg skulle gjerne skrevet en fremragende bok om min lille oppdagelse, men det trenger jeg ikke gjøre. En mann som kan mye mer om dette temaet enn meg har allerede gjort det, og han gir bort boka i gave til deg. Jeg kommer tilbake til ham lenger nede i teksten.
For meg er ferien nå slutt og jeg er tilbake i byen. Det kjennes på godt og vondt fordi kontrasten til ute på ”landet” hvor jeg har tilbragt ferien føltes så stor i år. Er den større enn vanlig? Sannsynligvis ikke. Det er nok bare jeg som har blitt mer oppmerksom på hva det dreier seg om – og det stikker dypt kjenner jeg.
Hva om dette handler om noe viktig?
Jeg tror det jeg kjenner på handler om noe av det vesentlige i våre liv, hvordan vi lever sammen med våre familier, hvordan vi forholder oss til lokalmiljøet, til naboer, til hverandre, til oss selv. Det handler om relasjoner, men ikke hvilke som helst type relasjoner. Det handler om tilknytning. En dyp, ærlig og ekte tilknytning til meg selv, til mine nærmeste og til menneskene i mitt lokalmiljø. En slik tilknytning som fører til at jeg føler kjærlighet til menneskene jeg omgås, til naturen og til hele eksistensen. Du kjenner kanskje følelsen selv?
Jeg har sjelden kjent på så mye takknemlighet og glede som jeg har gjort mens vi har bodd på landstedet vårt i sommer. Kontrasten til byen ble derfor større enn vanlig da vi kom hjem. La meg forklare.
Det er mye fint med byen. Kafeer, kulturtilbud og et pulserende liv kan være inspirerende og gi påfyll. Det er likevel svært lite ved Oslo jeg har savnet i sommer.
Ute på ”landet”, som bare er 35 minutter fra der vi bor i byen, oppleves mye annerledes. Det mest opplagte er selvsagt at vi lever mer i pakt med naturen enn vi gjør i byen. Vi omgis av trær, blomster og spiselige planter, det er et yrende fugleliv, rådyr som vandrer over tomten, hester på tur langs veien, frosker som kvekker rundt huset og bare noen få minutter gange til mitt faste sted for morgenbad og meditasjon i vannkanten. Dette i seg selv gjør noe med meg. Men jeg tror det er noe mer som er annerledes enn i byen.
Jeg vil så gjerne trenge deg
Det er et mindre lokalmiljø rundt landstedet vårt enn i Oslo som helhet, noe som kanskje knytter menneskene som bor der sammen på en annen måte? Samtidig bor vi i et relativt lite lokalmiljø hjemme i Oslo også. Folk der bor tett innpå hverandre og ungene flyr inn og ut hos venner og naboer hele tiden. Det er vel og bra, men vi ”trenger” ikke hverandre.
Forstå meg rett, jeg trenger mennesker rundt meg for ikke å føle meg helt isolert og ungene trenger barn å leke med, men vi er ikke avhengig av en nabo for å få mat på bordet, eller få fikset noe i huset, reparert noe eller få livene våre til å gå rundt. Alle produkter og tjenester jeg trenger kjøper jeg fra profesjonelle aktører som jeg ikke har noe personlig forhold til. Jeg tar en telefon eller går i en butikk, betaler penger og ”problemet” mitt er løst. Enkelt ja, men det skaper ingen ekte tilknytning til de menneskene som skaffer meg det jeg trenger. Og i de aller fleste tilfeller er disse menneskene heller ikke en del av mitt lokalmiljø. De er anonyme mennesker bak en disk, på et sentralbord eller ansatte i en vaktmestertjeneste som stille og anonymt fikser alt som trengs av stell og vedlikehold i sameiet der vi bor.
Når tilknytningen til de menneskene jeg er avhengig av for å få mitt liv til å gå opp blir borte, svekkes også følelsen av kjærlighet og glede til både menneskene og til det de hjelper meg med.
Egg er ikke bare egg
Jeg tror noe av det jeg har fått oppleve i sommer, i lokalmiljøet rundt landstedet vårt, har vært en sterkere tilknytning til menneskene i det lokalmiljøet. Det er bare andre sommeren vi har dette stedet og vi er fortsatt i en oppdagelses- og bli-kjent-prosess med stedet og menneskene som bor der. Likevel har vi gjennom de tjenester, gaver og hjelp vi har mottatt og selv gitt i personlige relasjoner til lokale mennesker opplevd en stor grad av tilknytning til disse menneskene, og dermed til selve lokalmiljøet, som jeg ikke kjenner i byen.
Det er noe annet å gå bort til Per Arne borti svingen og hente ferske egg når vi skal bake, enn å gå på Rema. Jeg føler større takknemlighet over å få plukke ut brukte materialer fra en stor haug hos familien ved dammen, enn å handle nye materialer på Maxbo. Det føles helt annerledes å kjøpe friske usprøytede grønnsaker i en lokal gårdsbutikk der bondekona selv med stort engasjement og kjærlighet til grønnsakene forteller om grønnsaker jeg ikke kjenner til – og sender med meg smaksprøver – enn å handle i en kjedebutikk. Første gang jeg var hos henne kostet posen med grønnsaker 120 kroner. Jeg fikk med et kontonummer jeg kunne sette inn penger på. Det var full tillit, enda hun aldri hadde sett meg før. Fra praten rundt grønnsakene visste hun at jeg tilhørte lokalmiljøet. Det holdt. Det minner om slikt jeg kunne oppleve hos den lokale kjøpmannen da jeg vokste opp i Oslo på 70-tallet. Det er ikke slik lenger.
Hva skjer når vi ikke trenger hverandre lenger?
Hanene galer seg hese på gårdene rundt landstedet. I sommer har de vekket en følelse i meg. En følelse av at vi har mistet noe viktig på veien fra små lokalsamfunn med nærhet til menneskene som skaffer oss det vi trenger i livene våre, og til livet i de store byene der alt skaffes anonymt og veksles inn i penger. Ekte relasjoner er byttet ut med markedsøkonomi og standardiserte tjenester. Tilknytningen til de vi er avhengig av brytes og vi opplever avstand og seperasjon fra hverandre – og i ytterste konsekvens, kanskje seperasjon fra oss selv?
Denne seperasjonen opplever jeg som kanskje det største og mest fundamentale problemet i vårt samfunn i dag. Fravær av tillit og tilknytning fører til fravær av kjærlighet. Det gjør noe med kvaliteten på våre liv, og til slutt gir det seg utslag i krig, vold, grådighet og miljøproblemer, for å nevne noe.
Det er derfor jeg er så brennende opptatt av å skape rom og gode betingelser for å forsterke tilknytningen mellom mennesker gjennom kommunikasjon og lederskap fra hjertet. Men det handler ikke bare om tilknytning til oss selv, til familien og til kolleger og medarbeidere på arbeidsplassen, men til hele lokalmiljøet vi er en del av.
Last ned en gratis e-bok om hellig økonomi
I arbeidet med denne teksten kom jeg til å tenke på Charles Eisenstein som har skrevet boken Sacred economics. Jeg har tidligere delt en 12 minutters kortfilm med ham, og nå måtte jeg se en igjen. Det han forteller om er mye likt det jeg kjenner på, så jeg ble nødt til å laste ned boken hans og lese mer.
Du kan også lese den gratis på nettet eller laste den ned som e-bok for å finne ut mer om dette interessante temaet.
Til slutt kan du kjenne etter hvilket forhold DU har til denne problemstillingen? Hvordan opplever du tilknytningen til menneskene i ditt eget lokalmiljø? Hva gjør det med hvordan du utfolder deg som menneske? Jeg er nysgjerrig, åpen og lyttende til dine innspill og kommentarer på dette området. Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor, eller send meg en mail hvis du har noe du vil dele uten at det kommer på ”trykk”. Takk for at du leste helt hit.
Les også
- Video: Sacred economics med Charles Eisenstein
- Les Sacred economics gratis på nettet
- Et skifte fra “meg” til “vi” (video)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
I dag har jeg lyst til å dele mine 5 tips for ferien med deg. Dette er noen enkle leveregler som vi har hengt opp på hytta for å minne oss selv på små ting vi synes er viktig i ferien. Du finner dem nedenfor, og i tillegg har jeg laget en tipsplakat i A4 som du kan laste ned og skrive ut om du vil. Du finner den nederst på siden.
Og forresten, levereglene er fine når ferien er over også.
Her er mine 5 tips for en ferie med nærvær og glede
Ta en pause fra sosiale medier
Logg av fra sosiale medier og vær til stede der du er nå. Skjerm skaper lett avstand til oss selv og til andre. Ta hensyn. Begrens bruken av sosiale medier til f.eks. én innlogging per dag (om du må) – eller legg dem helt bort til ferien er over.
Bruk pusten til å finne ro
Stopp opp. Pust dypt inn og langsomt ut. Gjør det så ofte du kan, hver dag.
Oppsøk stillhet
Unn deg minst 10 minutter stillhet hver dag. Vær helt rolig uten å gjøre noe. Eventuelt kan du gjøre yoga eller meditasjon. Lytt innover til kroppens visdom og anerkjenn alt du får kontakt med. Også det som oppleves som vondt.
Kjenn på takknemlighet
Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Alt fra de små detaljene til de store hendelsene. Del dem gjerne med en du er glad i.
Slipp kontrollen – vær leken
Tillat deg selv å romme det som er her og nå, akkurat slik det er. Fokuser på det du kan gjøre noe med. Slipp alt annet. Sommerværet kan du ikke gjøre noe med. Tillat deg selv å finne glede i både regn, sol og vind. Vær leken med det som er. Bruk din mentale energi på å velge om du vil ta på regntøy eller løpe naken i sommerregnet, om du vil kjøle deg ned med en is eller ta et forfriskende bad, om du vil fly drage i vinden eller bare stå og la vinden ruske i deg, mens du kjenner at du lever.
Jeg ønsker deg en riktig god sommer – og som alltid, et godt NÅ!
Ta imot min gave til deg
Her kan du laste ned en tipsplakat i A4 format med de fem ferietipsene. Den er sommerlig og pen å se på, og kjekk å printe ut og henge på veggen som en huskelapp.
Alt du må gjøre for å laste ned plakaten er å spre tipsene videre på sosiale medier ved å klikke på knappen for “Pay with a Tweet or Facebook” nedenfor. Husk å gjøre det før du logger av fra sosiale medier for ferien. Takk for at du deler.
Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg føler kjærlighet når jeg opplever en dyp, ærlig og nærværende tilknytning til et annet levende vesen. Det kan være kjærlighet til et tre, til et dyr eller til et annet menneske, selv om de fleste nok forbinder slik kjærlighet med den vi føler til andre mennesker.
Det er den dype, ekte tilknytningen som gjør at jeg føler kjærlighet, har jeg oppdaget. Det er ikke først kjærlighet (ved første blikk?) og så kommer en sterk og dyp tilknytning, men motsatt. Derfor starter all kjærlighet med et VALG om å inngå i en dyp og sterk tilknytning til et annet menneske. Dette kan være et ubevisst valg, men vi kan også ta dette valget helt bevisst som når vi sier “ja” til vår utvalgte. Gaven og bekreftelsen vi mottar er en sterk følelse av glede og kjærlighet overfor den andre. På den måten vet vi at det er sterke bånd, en sterk tilknytning uten betingelser, fri for makt og ubalanse. Eller i hvert fall er det slik det helst skulle være. Ubetinget kjærlighet, slik de fleste kjenner til sine barn.
Hvorfor er ubetinget kjærlighet så lett til våre barn og så vanskelig til alle andre? Fordi ingen mennesker eller andre levende vesener er sterkere knyttet til oss enn akkurat våre barn. De er knyttet til oss gjennom historie, kultur, blod og gener. Og de er produktet av oss selv. Sterkere kan det ikke bli, men likevel hender det at også denne sterke tilknytningen blir brutt og foreldre og barn skilles ad og mister all kontakt. Oftere skjer dette mellom ektefeller eller partnere.
Det er ikke fordi kjærligheten forsvant og så svant tilknytningen hen, men fordi tilknytningen ble svekket – ofte av sårende eller manglende kommunikasjon som skapte avstand og atskillelse – og så forsvant følelsen av kjærlighet.
Men er kjærligheten blitt helt borte, eller er den bare gjemt dypt inni oss? Gjemt bak en mur av gjentatte skuffelser, sårende kommentarer og tapte ordkriger? Jeg tenker at for hver gang vår kommunikasjon og vårt møte med den andre preges av ego og konflikt så legges én ny murstein i muren mellom de to, og tilknytningen svekkes. Og for hver gang kommunikasjonen og møtet preges av nærvær, sårbarhet og anerkjennelse så tas én murstein bort fra muren, og tilknytningen styrkes igjen. Hvis muren får vokse seg for høy blir adskillelsen total og følelsen av kjærlighet blir borte.
Alle kan vi si eller gjøre noe dumt iblant som legger en stein til muren. Målet er ikke å bli feilfri, men å være oppmerksom på hva vår egen kommunikasjon gjør med opplevelsen av tilknytning, og med kjærligheten.
Kjærlighet er en følt opplevelse av tilknytning. Tilknytning og tillit bygges med åpen og anerkjennende kommunikasjon som krever oppmerksomt nærvær. Så enkelt, og likevel så vanskelig uten trening. Siden kjærlighet er den sterkeste vekstfaktor i en hver relasjon, enten det er til barna våre, til partneren eller til medarbeidere i en organisasjon, så er opplevelsen av dyp tilknytning helt nødvendig for å utfolde våre fulle potensial. Det er derfor jeg brenner for mer oppmerksomt nærvær og helhjertet kommunikasjon.
Vil du føle mer kjærlighet i livet ditt? Lær deg hvordan du bygger tillit og dype relasjoner gjennom oppmerksomt nærvær og helhjertet kommunikasjon. Bli med på min neste workshop i september. Du finner mer informasjon og påmelding her.
Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Hjertets intuitive intelligens
Denne videoen fra The Institute of HeartMath har inspirert oss i det siste. Den gir et informativt og visuelt flott innblikk i det intuitive hjertets fantastiske og viktige rolle i våre liv. På sju minutter får du en enkel forståelse av hvordan våre personlige energier former våre sosiale relasjoner og kvaliteten på vår tilknytning til hverandre, og hvordan de i siste instans påvirker den kollektive bevisstheten over hele kloden. Nettverket Transformasjon til Enhet henter inspirasjon fra denne kunnskapen i sitt arbeid.
Unn deg sju minutter i ro og mak med denne vakre videoen og bli inspirert du også. Og hvis du liker videoen så husk å dele den med dine venner på sosiale medier.
Forskningssenteret The Institute of HeartMath har forsket på sammenhengen mellom hodet og hjertet i over 20 år. Institute of HeartMath forklarer coherence, som jeg oversetter med samstemthet, på følgende måte:
Samstemthet mellom hjerte og hjerne er en fysisk og psykisk tilstand i ditt kroppslige system. Du kan oppnå samstemthet ved å rette fokusert oppmerksomhet mot området rundt hjertet (hjertesenteret i brystet) samtidig som du skaper en følelse av takknemlighet og fred inni deg. Deretter holder du din oppmerksomhet der helt til kroppens rytme begynner å påvirke de hjerneprosessene som kontrollerer ditt nervesystem, din kognitive funksjon og dine følelser.
Samstemthet oppstår i løpet av kort tid, fra 1-3 minutter, noe som igjen påvirker både deg selv og dine sosiale relasjoner positivt. Dette erfarer jeg også selv, og alle som deltar på workshopen Lederskap fra hjertet erfarer det også. Institute of HeartMath sier følgende om effekten samstemthet har på deg.
Mer samstemte hjerterytmer påvirker hjernefunksjonene, og gir deg økt tilgang til din høyere intelligens, så du kan forbedre ditt fokus, din kreativitet og din intuisjon, og ta beslutninger på et høyere nivå. Når du har en samstemt hjerterytme presterer du på ditt beste – det idrettsutøvere kaller å være i sonen (the zone). Du føler deg selvsikker, positiv, fokusert og rolig, og likevel full av energi.
Når det er samstemthet mellom hjertet og hjernen øker vår tilstedeværelse og oppmerksomhet betraktelig, i følge forskningen til Institute of HeartMath. De har utviklet noe de kaller The Quick Coherence® Technique for Adults som du kan lese utfyllende om her. På samme siden kan du også laste ned en gratis 3 minutters mp3-guide for hvordan du kan oppnå samstemthet (coherence) på kort tid.
Les også
- Video: Kraften i samstemthet mellom hjerte og hjerne
- Øvelse: Pust, og smil fra hjertet
- Å lytte med hjertet – mer enn en metode
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
I går ble jeg ringt opp av en journalist i Aftenposten som vil lage en sak om planlagt teknisk foreldelse av produkter (planned obsolescence). Han hadde lest bloggen min og sett dokumentarfilmen som du også kan se her. Nå ville han vite hva jeg tenkte om dette temaet.
Hva jeg vet om planlagt teknisk foreldelse
Aller først må jeg si at temaet planlagt teknisk foreldelse er noe jeg ikke vet særlig mye om. Det var Arild Hermstad, leder av Fremtiden i våre hender, som gjorde meg oppmerksom på temaet da han spurte sine Facebook-venner om noen husket navnet på dokumentaren som gikk på NRK 2 i fjor høst? Det var det noen som gjorde, og én person delte linken til dokumentaren på YouTube. Det er den du kan se i min blogg. Utover det som blir presentert i denne dokumentaren vet jeg ikke mye mer om dette temaet, men jeg må innrømme at jeg selv ble litt overrasket over at en så godt dokumentert kartellvirksomhet etablert i 1924 mellom nederlandske Phillips, tyske Osram og franske Compagnie des Lampes har fått påvirke lyspæreproduksjonen i nesten 100 år uten at det er blitt mer snakk om det.
Hva sa Osram til journalisten i Aftenposten?
Journalisten kunne fortelle meg at etter å ha sett dokumentarfilmen ringte han Osram og ba om en kommentar. Osram nektet for at det forelå noen kartellvirksomhet, kunne han fortelle, og så ville han vite hva jeg tenkte om det. – Hvilket annet svar kunne du forvente? spurte jeg.
Kartellvirksomhet er forbudt og enhver som er eller har vært involvert i det vil måtte nekte på det for ikke å gjøre seg selv strafferettslig ansvarlig. Dokumentarfilmen påstår at referater, dokumenter og avtaler fra kartellet ligger i tilgjengelige arkiver, og dermed er det vanskelig å benekte at et slikt kartell har eksistert. Om det fortsatt er virksomt skal ikke jeg uttale meg om, men det trenger det kanskje heller ikke å være siden lyspærer med kort levetid er blitt innarbeidet som standard i bransjen?
Lyspæren er en produksjonsfeil
Da journalisten som ringte meg spurte Osram om den spesielle lyspæren som har lyst kontinuerlig i 110 år i en brannstasjon i California, fikk han følgende svar: – Den er en produksjonsfeil.
Dette synes jeg er et ganske artig svar. En lyspære som lyser i 110 år, og dermed gjør det en lyspære skal gjøre, er en produksjonsfeil, mens lyspærer fra Osram og andre produsenter som lyser i kun et tusentall timer altså ikke er en produksjonsfeil? Er ikke det svaret indirekte en bekreftelse på kartellvirksomhetens mål, der enhver lyspære som lyste over 1.000 timer ble sett på som en feil og ble straffet med bøter fra kartellet? Her er, etter min mening, Osram virkelig ute og sykler. Jeg gleder meg til flere gravende journalister hiver seg over lyspærebransjen og andre bransjer for å finne sannheten om planlagt teknisk foreldelse av produkter og innprogrammerte feil som får oss forbrukere til å måtte kjøpe nye produkter raskere enn det strengt tatt skulle være nødvendig.
Har vi forbrukere makt til å påvirke?
Journalisten fra Aftenposten ville vite om jeg hadde noen forslag til hva vi forbrukere kan gjøre? Har forbrukerne noen påvirkningsmulighet, spurte han? Ja, det mener jeg vi har. Slik jeg ser det er det primært to grunner til at forbruksindustrien frem til nå har hatt så stor makt på oss forbrukere:
- Forbrukerne er ikke oppmerksomme på det som skjer.
- Forbrukerne klarer ikke å samle seg i en felles handling mot industrien.
Begge disse to faktorene er nå i ferd med å endre seg radikalt.
1) Først må forbrukerne bli oppmerksomme på problemet gjennom saklig og ryddig informasjon om hvordan ting henger sammen. Alt for få vet ennå om det som faktisk foregår og hvordan systemene våre har fått utvikle seg. Her trengs enda mer informasjon ut til folk flest. Jeg er ikke interessert i fargerike konspirasjonsteorier, de skaper bare mer frykt. Det vi trenger er saklig informasjon som opplyser folk til å handle ut fra kjærlighet til fellesskapet vi alle er en del av.
Den viktigste jobben akkurat nå, tror jeg, er å gjøre flere mennesker oppmerksomme på de ulike problemstillinger som truer opprettholdelsen av et sunt, fredfullt og rettferdig samfunn.
Derfor er det så viktig at journalister, dokumentarfilmprodusenter og ikke minst bloggere tar tak i og forteller om alle de ulike områder av vårt samfunn som ikke fungerer slik de burde. Det er mye å ta tak i, og mye som må rettes opp innenfor alt fra skole og utdanning, helse og farmasi, bank og finans, produksjon og salg, rettferdig fordeling, vårt politiske system osv, osv.
Noen mener at blogger er den aller viktigste påvirkningsfaktoren i vår moderne medietid fordi bloggerne kan skrive helt fritt og uten å være kontrolert av andre agendaer, som kommersielle interesser. Vi kan spre informasjonen i alle kriker og kroker, og kanskje til og med være til inspirasjon for journalister i de vanlige mediene?
Så kom igjen alle bloggere, begynn å skriv! Still kritiske spørsmål. Del det du vet. Fortell hva du tenker. La oss vite hvilket samfunn du drømmer om.
Om du ikke har en egen blogg kan du starte med å legge igjen kommentarer på blogger som denne. Dette er viktig!
2) Vi som forbrukere må finne virkningsfulle måter å gå sammen for å yte press på produsenter, politikere og andre med innflytelse på hvordan ting fungerer. Her har teknologier som internett, sosiale medier og mobile løsninger gjort det mye enklere for oss forbrukere å finne hverandre, samle oss og yte felles press. Noen eksempler her er de globale underskriftskampanjene til Avaaz.org og de ulike nasjonale kampanjene til Fremtiden i våre hender, Grønn hverdag m.fl. som klarer å presse industrien til å endre sin praksis, bytte ut skadelige ingredienser i sine produkter osv.
Vi forbrukere har makt når vi står sammen, som når flere millioner mennesker i 436 byer i over 50 land nylig demonstrerte mot Monsanto med sine genmodifiserte organismer og patentering av naturen. Bare i Oslo stilte over 1.000 mennesker opp (link til video) i ”March against Monsanto”. Det kunne vært enda flere om bare flere hadde vært oppmerksomme på problemstillingen og visst hva dette handler om.
Du kan bare endre det du er oppmerksom på
Jeg opplever at et viktig element i vår tid er å kaste lys på alle skygger og få frem det som skjuler seg i mørke kriker og kroker. Det være seg både dine egne indre mørkerom og de som skjuler seg i det offentlige rom. På mange måter er dette to sider av samme sak. Det handler om transformasjon av noe gammelt så noe nytt kan få blomstre. Dette er en tid for å bli oppmerksomme på det som er virkelig her og nå. Dette er en tid for å leve bevisst.
- Se også filmen The Story of Stuff med Annie Leonard
- Her er artikkelen som journalist Arnfinn Mauren skrev for Aftenposten
- Kan du tenke deg en mobiltelefon du aldri vil kaste? Phonebloks kan bli svaret.
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Er det mulig for oss å utvide vår empati til ikke lenger bare å gjelde vårt eget folk (nasjonen) eller de nærmeste (Europa), men til å gjelde alle mennesker og alle levende vesener (dyr, planter, organismer) på planeten jorden? Som det antydes i dette RSA Animate videoforedraget tror også jeg at det er det eneste som kan redde oss fra å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Den empatiske sivilisasjonen er det neste trinnet i vår utvikling der hele menneskeheten er enheten vi føler oss hjemme i. Vi er i bunn og grunn bare ett folk, og vi har bare én planet å bo på (inntil videre i alle fall).
Se denne flotte animerte videoen av et spennende foredrag om et viktig tema. Og hvis du liker det du ser og hører, del det gjerne med dine venner på sosiale medier. Takk.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Verdens eldste fungerende lyspære henger i en brannstasjon i Livermore, California (foto: Michael Macor / The Chronicle). Der har den lyst uavbrutt siden 1901, i over 110 år. Så lenge kunne alle lyspærer vart om ikke et kartell bestående av Phillips, Osram med flere hadde bestemt at levetiden på en lyspære ikke skulle overstige 1.000 timer. Det kalles planlagt foreldelse og er måten industrien sørger for at vi konsumerer fler varer enn nødvendig i et stadig raskere tempo.
Planlagt foreldelse har eksistert siden 1920 ved at produsenter bevisst begynte å forkorte varers levetid for å øke etterspørselen. Vår bruk og kast mentalitet er et resultat av nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering. Lyspæren var bare det første produktet som ble offer for planlagt foreldelse i et samfunn styrt av vekstøkonomi. Vekst for vekstens skyld er blitt viktigere enn miljøhensyn og naturlige behov. Og resultatet? Tonnevis med avfall som vi blant annet sender til Afrika, den vestlige verdens store søppelkasse.
En ny bevissthet
Denne engelske dokumentaren med navnet “Pyramids of waste. The lightbulp conspiracy” ble sendt på NRK2 i 2012. Den gjorde meg både skuffet, provosert og kampvillig. Riktignok har min familie allerede hoppet av forbrukskjøret, vi driver utstrakt gjenbruk og jeg har opprettet en lokal Facebookgruppe for bytte/gi bort og nabotjenester, men det er ikke nok og det hjelper lite når produkter er designet for å gå i stykker i utgangspunktet.
Vi trenger et massivt bevissthetsskift hos både forbrukere og i industrien. Du kan starte med å se dokumentarfilmen nedenfor – og så kan du spre den til alle dine venner på sosiale medier. Det er bare bevisste forbrukere som kan legge press på industrien så de blir nødt til å legge om sin produksjonsstrategi. Har du gode forslag til hvordan andre kan være med å yte press på industrien? Vennligst legg igjen en kommentar. Takk for at du bryr deg!
Les også
- Slik reduserer du forbruket – og blir mer glad!
- Video: Sacred economics med Charles Eisenstein
- Historien om kosmetikk (video)
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Du får inn 11 millioner sanseinntrykk i løpet av ett sekund. Da kan det være lurt å lære seg noen teknikker for å redusere stresset i hverdagen. Med mental trening er det mulig, forteller kognitiv terapeut Viggo Johansen.
Radiointervju med Viggo Johansen
Ansvarlig redakør Knut Jeppsson i lokalradioen Kanal 1 intervjuet Viggo Johansen om bord på inBalance HelseCruise på Stena Saga i september 2011. LeveBevisst.no ved Geir Harald Hagberg var initiativtaker til dette arrangementet og gjengir her intervjuet i sin helhet.
Klikk her for å høre intervjuet med Viggo Johansen (TID: 4:32)
Arjuna Ardagh har skrevet en ny bok med tittelen The Last Laugh. Boken er å få kjøpt på Amazon.com, men allerede her og nå kan du få høre Arjuna selv lese fra boken med sin fantastiske innlevelse. Det er et utrolig flott og morsomt avsnitt du skal få høre om det å nettopp ha våknet opp til en full smak av livet. Handlingen utspiller seg på fastfood restauranten Taco Bell. Sett deg godt til rette og kos deg med denne.
Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Torsdag 2. mai holdt amerikaneren Andrew Cohen seminar på Litteraturhuset i Oslo om spiritualitet i det 21. århundre. Han kaller sin filosofi Evolutionary Enlightenment.
Cohens budskap var blant annet at spirituell søken etter fred ikke er relevant i vår vestlige verden i dag fordi vi allerede har fred i vårt samfunn. Det som, i følge ham, er relevant er en spirituell søken etter kreativitet. Jeg sier heller som Ole Brum: Ja, takk begge deler.
For meg er fred mer enn at vi ikke er i krig eller væpnet konflikt med våre naboer (Norge er for øvrig faktisk i krig i Afghanistan). Fred handler for meg også om å omgås mine nærmeste, mine venner, kolleger og samfunnet ellers på en fredfull og respektfull måte uten krangling, mobbing, nedsettende kommentarer osv. Her opplever jeg at vi fortsatt har langt å gå for å oppnå full fred – også i Norge. Det er bare å ta en titt i kommentarfeltene i nettavisene eller se på mobbestatistikken her til lands. Jeg opplever at det fortsatt er relevant å søke større grad av indre fred og harmoni i oss selv, og at nettopp det er en av de vesentlige trekkene ved et kommende paradigmeskifte i vår bevissthet. En vei fra hodet til hjertet, der mitt kranglete ego får vike plassen for mitt fredfulle og fellesskapsorienterte Selv. Derfor mener jeg det er viktig med nettverk som Transformasjon til Enhet som jobber med dette på en praktisk måte i små transformasjonsteam.
Du kan fortsatt melde deg på til nettverkets åpne Vårsamling mandag 13. mai og få en smakebit på hvordan vi jobber der.
Jeg ser ingen motsetning mellom spirituell søken etter (indre) fred og kreativitet, eller skaperkraft. Men for meg handler ikke denne kreativiteten bare om å skape nye ting eller løsninger i form av innovasjon, men også om å skape meg selv og mitt liv slik jeg ønsker. En slik kreativ skapelse starter med både ytre og indre fred, slik også Cohen sier. Jeg deler også Cohens opplevelse av at svært mange ikke tar et aktivt og bevisst valg om å skape sitt eget liv, men heller flyter med og lar livet bli skapt av omstendigheter bestemt av andre. Jeg tenker at det å ta ansvar for vårt eget liv gjennom å utøve et aktivt lederskap er noe av det viktigste mennesker i det 21. århundre kan gjøre, og i så måte er jeg på linje med Andrew Cohens spirituelle fokus på kreativitet. Hvis jeg forstår ham rett vel og merke.
For meg representerer Lederskap fra hjertet en viktig visdom og metodikk for deg som vil skape ditt eget liv fra fredssenteret i hjertet av deg selv. I dag får du som leser et helt nytt spesialtilbud på Lederskap fra hjertet så du også kan utforske denne visdommen til beste for deg, og for verden. Klikk på lenken nedenfor og les om hvordan du kan ta del i en visdom og metodikk som transformerer ditt liv og lederskap.
Klikk her for å lese hvordan du kan spare kr. 1.250,- på din personlige vekstprosess
Med ønske om en riktig fin og fredfull mai måned til dere alle!
Hjertelig hilsen
To artikler i serien om metoder som nå utprøves i netteverket Transformasjon til Enhet, artikkel 3 Om kinestetiske målinger og artikkel 4 Emosjonell energi som drivkraft, handlet om muligheten av å bruke kinestetiske tester (muskeltester kjent fra ulike terapiformer) for å få objektiv kunnskap om den emosjonelle utviklingen i transformasjonsgrupper.
Etter utprøving av denne hypotesen har vi kommet til at dette ikke er mulig. Vi har ikke fått reliable resultater i dobbelblind tester. Vi konstaterer at denne erfaringen deles også av andre som har gjort liknende tester. For å unngå missforståelser har vi derfor valgt å gå ut med denne korrigeringen av det vi skrev om kinestetiske tester. Det som forøvrig står i de to nevnte artiklene mener vi fortsatt har hold.
Hypotesen vi testet og forkastet var basert på boken Power vs. Force av den amerikanske psykiateren David R. Hawkins. Kritikken av Hawkins finnes oppsummert i boken til Scott Jeffrey, Power vs. Truth: Peering Behind the Teachings of David R. Hawkins.
Vi kan ikke på dette grunnlag slutte noe om bruk av kinestetiske tester i andre sammenhenger, noe også Jeffrey understreker. Arbeidet med dette har for øvrig vært fruktbart ved at vi i tillegg til å kunne falsifisere en hypotese har fått nyttige innsikter, særlig i skillet mellom frekvens og volum på emosjonelle energier.
What you are about to see is a piece of what is to be a documentary about the people and progress of the visionary Sahara Forest Project – a groundbreaking effort to “green” the deserts.
> KLIKK HER for å lese mer om prosjektet og gi din støtte på Kickstarter
Når du gir $25 eller mer vil du få ditt navn i rulleteksten på den ferdige dokumentarfilmen.
This documentary needs your help. Act now!
You can help make this important documentary come true by supporting it at Kickstarter. Thank you!
Da jeg var i kloster i Italia, bestemte jeg meg for å undersøke hva som skjer når jeg, bokstavlig talt, ikke kan se. Jeg vet ikke helt hvor idéen kom fra, innenfor de klostermurene fikk jeg mange rare innfall, men det startet på gårdsplassen utenfor huset der vi bodde. Det var en flat, firkantet plass med en passende Jesus-statue i midten, og jeg bestemte meg for å lukke øynene og prøve å gå rundt plassen i blinde.
Jeg lukket øynene, tok et skritt frem… og holdt bokstavlig talt på å velte. Det viste seg at jeg mistet all balanse uten synssansen. Med det fulgte en ny interessant oppdagelse: Jeg ble redd for å falle selv om jeg visste at jeg sto på en flat plass, ikke foran en dyp avgrunn. Og jeg hadde ingen tillit til at de sansene jeg fremdeles hadde kunne vise meg veien.
Det fikk meg til å tenke over tillit litt mer generelt. Kanskje jeg mangler tillit også i større sammenheng?
Siden jeg gjerne tyr til bøker når jeg prøver å forstå noe, har jeg oppdaget at det er skrevet lange utredninger om hva tillit egentlig er. Tillit er selve limet i samfunnet, sies det. Det handler om å stole på noen eller noe, å ha tiltro til enkeltpersoner og systemer. Uten tillit til menneskene rundt deg, siger frykten inn i livet. Det gjør den også hvis tilliten til samfunnsinstitusjonene svikter, hvis du slutter å stole på politi eller helsevesen. Men noen fremholder at tillit er også en holdning til selve livet, en tro på at ting kommer til å gå bra, at det som skjer har en form for mening eller i det minste vil gi en eller annen innsikt som kan være meningsfull. Ved dette siste måtte jeg stoppe opp. Mens det er ganske lett for meg å si at jeg stoler på naboen, legen min og Staten, har jeg egentlig denne siste type tillit, til livet?
Svaret er nei. Eller, i hvert fall ikke mer enn tja. Når livet virkelig rammer, synes jeg ikke det virker særlig meningsfullt og jeg er slett ikke så sikker på at ting kommer til å ordne seg. Ikke bare det. Jeg bruker en god del tid på å bekymre meg over ting som ikke har skjedd fordi jeg tror det kommer til å gå skikkelig dårlig, selv om det ofte viser seg å bli ganske bra.
Da jeg sto der og vaklet på klostergårdsplassen i fjor høst, ante alt dette meg. Jeg kjente at jeg gjerne ville ha mer tillit i livet mitt. Siden jeg ikke er religiøs og kunne støtte meg til at «Guds veier er uransakelige», bestemte jeg meg for å gå praktisk til verks. Jeg gjorde blindebukk-stuntet om til en øvelse der jeg undersøkte hva som skulle til for at jeg skulle begynne å stole på de andre sansene mine enn synet. Jeg formet et spørsmål som jeg har tatt med meg hjem til hverdagen og nå anvender i langt større sammenhenger:
Hvor sakte må jeg gå for å føle meg trygg?
Med bind for øynene viste det seg at jeg måtte gå veldig, veldig sakte, særlig i starten. Men gradvis trådte de andre sansene frem. Først hørselen som gjorde at jeg kunne orientere meg etter bilveien utenfor klostermuren, så følsomheten under føttene som fortalte meg når jeg var på vei ut i grøfta. Ganske raskt klarte jeg ikke bare å holde balansen, men å gå ganske stødig rundt gårdsplassen. Da testet jeg ut blindgjengeriet langs klosterveiene og i stadig mer ulendt terreng. Etter noen dagers eksperimentering gikk jeg på en sti gjennom skogen, rimelig jevnt og stødig, og havnet akkurat der jeg hadde tenkt meg. Da hadde jeg ikke bare lært å stole på hørsel, luktesans og hudens følsomhet. Jeg fikk også kontakt med en slags intuisjon som gjorde meg merkelig trygg på hvor jeg befant meg.
Det hender jeg trener tillit med bind for øynene her hjemme også. Men viktigere er det at denne øvelsen gjorde meg oppmerksom på tillit som drivkraft og hvilepute i livet. Den gjorde meg også nysgjerrig på de andre sansene og sidene ved meg enn de som dominerer til vanlig, blant annet trådte stillheten frem og ba pratsomheten dempe seg. Og sist, men ikke minst, ble jeg klar over at det å sette ned farten og virkelig følge med der jeg er, ofte får meg til å føle meg tryggere.
Denne bloggen er også publisert på Mitt Snitt – et fristed.
Les også
- Øvelse: Gjør alt veldig sakte
- Stillhetsretreat: En forunderlig god investering
- Fire gode grunner til å trene på mindfulness
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Vi er feiltastiske! – og vi digger det
Jeg har ofte mange ideer i hodet som vil ut. Noen er godt forankret i hjertet, men ikke alle. De som er forankret i det jeg virkelig brenner for utfolder seg gjerne slik de skal, mens de som ikke er det blir det sjelden noe av. De flopper. Feiler. Blir halvveis gjennomført, og så detter de som steiner til bakken. I dag vil jeg fortelle om et slikt prosjekt.
Noen uker før påske gikk jeg ut på Facebook-siden til LeveBevisst og annonserte at Åsmund Seip og jeg planla et flott kveldsarrangement med høytlesning fra Åsmunds bok 100 days of LOVE, musikk, dialog og en rocka avslutning. Det skulle være et arrangement om å følge hjertet, om sårbarhet og tilstedeværelse.
Det hele hørtes så veldig kult ut – i hodene våre. Det var en impulsiv idé som dukket opp under en lunsjsamtale vi hadde på kontoret. Og det var det.
Nå blir det ikke noe av likevel.
Det kjennes ikke riktig. Ikke fordi arrangementet ikke passer med det vi står for – for det gjør det absolutt – men fordi prosjektet ikke tok godt nok hensyn til våre egentlige behov akkurat nå. Dermed la det seg en liten usynlig energiblokkering i veien for flyten og skaperkraften i prosjektet vårt. Vi kunne selvsagt ha gjennomført arrangementet på ren vilje, men det ville ikke blitt fantastisk, slik vi ønsket. Det ville blitt ok, slik det ofte gjør både i prosjekter og annet arbeid der tryggheten og åpenheten ikke er stor nok til å snakke om det som står i veien for suksess og til å innrømme feil beslutninger.
Dette skjønte Åsmund i løpet av påsken. Da sendte han meg en SMS som levnet liten tvil om at noe ikke var som jeg hadde tenkt, men som jeg kanskje innerst inne hadde følt?
Det første jeg tenkte var:
– Å nei! Nå blir det ikke noe av det arrangementet, og jeg som har gått ut med det på Facebook! Det blir et nederlag, en flause, nok en idé som ikke blir noe av…
Det var hodet, og frykten for hva andre ville si, som snakket. Jeg pustet dypt og ba hodet være stille. Det var bedre. Nå fikk jeg kontakt med hjertet, og budskapet derfra var ganske annerledes:
– Dette er ikke noe problem. Snakk med Åsmund om det og hør hva som skjer. Vi skal bare gjennomføre dette hvis vi synes det er skikkelig gøy og kjenner at det er riktig. Dette er ikke noe nederlag. Vi kan være feiltastiske!
Å være feiltastisk betyr å slutte å være redd for feilene vi gjør, og heller omfavne dem. Det betyr å kombinere ærlighet rundt sine feil med en villighet til å bli holdt ansvarlig – og å gjøre dette på en fleksibel, moden og vennlig måte. Det handler om å erkjenne at vi er feilbarlige mennesker, skriver Kathrine Aspaas i Aftenposten under overskriften Vi er feiltastiske!
Å gjøre feil er bra. Det er det vi lærer av. For eksempel fikk jeg denne gangen en påminnelse om at impulsivitet er bra og skaper kreativ energi. Samtidig lærte jeg at det er lurt av meg å sørge for å forankre ideen bedre ved at vi kjenner skikkelig etter hva vi vil gjøre, hvorfor vi vil gjøre det og at det stemmer med behovene våre, før vi går ut og annonserer prosjektet. Det vil jeg huske neste gang jeg får en impulsiv idë. Jeg fikk også bekreftet at når vi bare klarer å være åpne og ærlige om hva vi føler og hva som gnager i oss, selv om vi allerede har sagt “ja” til noe, så finnes det alltid en løsning som er riktig. Å avlyse dette arrangementet ble riktig for oss denne gangen.
Her forteller Åsmund med sine egne fine ord hvordan han opplevde det som skjedde:
Midt i mellomgulvet, mellom ribbeina og ovenfor navlen, der gjør det vondt. Det stikker og pulserer, varmen sprer seg i hele kroppen og jeg får svette håndflater. Jeg er redd. Redd for feil jeg har gjort, feil jeg kan komme til å gjøre, ting jeg har lovet, forventninger jeg har skapt. Jeg er redd for å skuffe, ødelegge, rive ned og såre. Men her er jeg. Livet er virkelig for kort, og virkeligheten for full av liv. Noen ganger blir det slik jeg trodde, men for det meste ser det jo helt annerledes ut. Det liker jeg.
Det uendelig vakre i en samtale er potensialet den har til å vise frem virkeligheten, slik virkeligheten ser ut. Slik den ser ut for meg, nå. Ut av en ærlig samtale vokser det nye virkeligheter frem. Fantastisk feiltastisk. Jeg digger det.
Jeg synes Åsmund sier det så fint. Det dekker opplevelsen av å være feiltastisk på en måte jeg kjenner igjen i meg selv. Dette er ikke første idéen eller prosjektet jeg feiler med, og garantert ikke det siste, men det er kanskje første gangen jeg bevisst omfavner feilen og ser på det som feiltastisk. Det vil jeg fortsette med fremover!
Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Den nye virkelighetsforståelsen
Dagens vitenskap er i ferd med å utvikle en ny forståelse av vår tilværelse. Eksisterende forklaringsmodeller utfordres av nye ideer som anerkjenner ikke-fysiske realiteter. Disse er grunnleggende for vår eksistens; energifelt, bevissthet og livskraft.
Filmprodusent Terje Toftenes og hans team i New Paradigm Films lager nå en ny film om den nye virkelighetsforståelsen. Filmen heter The Concept og kommer mot slutten av 2013. Leve Bevisst har sett klipp fra filmen under Terje Toftenes sitt foredrag på Litteraturhuset i Oslo mandag 15. april 2013. Denne filmen er det bare å glede seg til.
PS! Du kan bidra med økonomisk støtte (crowd-funding) og dermed være med å sikre at filmen blir realisert via denne siden.
Stillhet. Smak på ordet.
Pust dypt og kjenn etter i deg selv; hvor stille er det egentlig der inne?
Hvor ofte oppsøker du stillheten? Hva kjenner du på når det blir helt stille rundt deg, og hva skjer da inni deg? Kanskje er du som meg og synes det kan være vanskelig å finne rom for stillhet i en hektisk hverdag mellom jobb, innkjøp, unger og klesvask Kanskje er du ikke en gang oppmerksom på hvor mye støy det er inni hodet og kroppen din? Det er mange som ikke tenker over det og som blir litt overrasket når de får en anledning til å kjenne etter.
Et retreat er en slik anledning til å trekke seg tilbake fra hverdagen i noen dager for å komme dypere i kontakt med seg selv – i fellesskap med andre. Det oppleves av mange som en gave til seg selv, eller som vår nye blogger Gunhild J Ecklund beskriver det: En forunderlig god investering. I sin første blogg på LeveBevisst.no refererer hun til en uttalelse av Per Fugelli, og stiller spørsmål ved om trenden med å reise på retreat er et uttrykk for middelklassens dekadente kjedsomhet. Du kan lese hennes refleksjoner i bloggen Stillhetsretreat: En forunderlig god investering.
Hvis du selv ønsker en anledning til å oppsøke stillheten kan du delta på et av mine åpne Pusterom i Oslo, på en Lederskap fra hjertet workshop eller på vår nye Lederskap fra hjertet sommer-retreat i Sverige.
Hils på vår nye blogger
Gunhild J. Ecklund er historiker og sporadisk skribent med egen skrivestue på bloggen Mitt Snitt – et fristed. Etter mange år som forsker, er hun nå på vei over i andre deler av arbeidslivet, men fortsetter å bruke forskerens nysgjerrighet til å undersøke verden. Gunhild er interessert i økologi og permakultur, og for tiden er hun uvanlig opptatt av stillhet, et tema som jeg også har skrevet om flere ganger tidligere. Det vil komme flere blogger fra Gunhild i tiden fremover, mange om stillhet skulle jeg tro.
I tillegg vil jeg si at Gunhild er en kvinne jeg kjenner spesielt godt og føler ekstra mye for. Det er derfor vi er gift, og derfor det for meg føles ekstra godt å kunne ønske henne velkommen til LeveBevisst.no. Jeg håper du vil ta vel imot henne.
I dyp takknemlighet for stillheten
Hjertelig hilsen