Dette er en fascinerende og vakker liten video som varer i ca. 3 1/2 minutt. Len deg tilbake og bli med på reisen. PS! Mot slutten av videoen dukker det opp en link til Part 2 i øverste venstre hjørne. Se gjerne den også.
Dette er en fascinerende og vakker liten video som varer i ca. 3 1/2 minutt. Len deg tilbake og bli med på reisen. PS! Mot slutten av videoen dukker det opp en link til Part 2 i øverste venstre hjørne. Se gjerne den også.
Transformasjonen til det neste kulturtrinn har startet. Det blir det femte i rekken etter at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorden. Oldtiden var det andre kulturtrinnet, middelalderen det tredje og dagens trinn det fjerde. Slike transformasjonsprosesser har alltid hatt to sider. Den mørke, dramatiske siden er det gamle som forvitrer og bukker under. Den lyse siden er det nye som vokser frem. Både den mørke og den lyse siden er godt synlige i dag for dem som er villige til å se.
Den mørke siden støyer mest i mediene i form av dramatiske enkelthendelser og ulike mer eller mindre varslede kriser. Den mest alvorlige krisen, miljøkrisen, med klimaendringer, vil for alvor bli dramatisk i siste halvpart av hundreåret (ref. 2052, A Global Forecast for the Next Forty Years). Finanskrisen, som egentlig er kapitalismens krise, er under full utvikling. Et sted inne i mellom disse to vil demokratikrisen bli tydelig slik den allerede er det i Hellas. Alle disse tre krisene er utslag av et felles grunnproblem, de er symptomer på den samme syken. Derfor er også den lyse siden, de nye løsningene dersom de er reelle, svaret på det samme grunnleggende problemet. Eller mer presist: Den grunnleggende svakheten som er innbygget i dagens system.
Dessverre er det tydelig at det etablerte systemet ikke er i stand til å endre seg grunnleggende nok og raskt nok til å unngå at vi nå er tolv år inne i et hundreår som kommer til å bli svært dramatisk. Den geopolitiske situasjonen er slik at det ikke er mulig å bli enige om tilstrekkelig radikale tiltak, for ikke å snakke om å gjennomføre dem. Det må bli mye verre først. Desto viktigere er det å arbeide med den lyse siden, å utvikle og forberede det nye som må komme.
Mennesket har behov for vekst, for fremgang og utvikling, det er et fundamentalt trekk ved menneskeheten. Likevel er grunnproblemet i dag, krisenes dypeste årsak, veksten. Økonomisk vekst er i dag alle bedrifters og alle regjeringers selvfølgelig mål. Det vil si fysisk, materiell vekst, større forbruk. På kort sikt kan da også økonomisk vekst være løsningen på dagens økonomiske problemer, men på lang sikt er det veksten som er problemet. Vår sivilisasjon er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Det som var vår styrke, evnen til materiell vekst, blir til vår svakhet, vår undergang, om vi ikke legger om kursen i tide.
Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt at vekst innenfor et avgrenset system som for eksempel en planet, ikke kan vare evig. Egentlig forstår vi det med vanlig sunn fornuft. For hundre år siden lå denne begrensningen så langt frem i tid at det for alle praktiske formål var noe man kunne se bort fra, nå har vi allerede passert grensen for å snu uten store skadevirkninger. Av skadevirkningene synes jordoppvarmingen å bli den mest kritiske, den er godt i gang og krisene har startet.
Alle ledende forskere og forskningsmiljøer er enige om at to grader celsius global temperaturøkning i forhold til førindustriell tid fører til at permafrostområdene i nord vil begynne å tine, slippe ut klimagasser som igjen øker oppvarmingen og fortsette med dette til alt er tint. Det vil i så fall føre til en dramatisk oppvarming med fatale følger for vår sivilisasjon. Mye taler for at tipping point ligger lavere enn 2 grader. Så langt er den globale temperaturen økt med 0,8 grader.
Forskerne har regnet ut at vi sannsynligvis kan slippe ut ytterligere 565 gigatonn CO2 til atmosfæren innen 2050 før vi passerer to grader oppvarming. Fossilindustriens kjente funn av kull, olje og gass, det som nå er planlagt utvunnet, utgjør 2 795 gigatonn. Vi har altså fem ganger så mye på lager som det forskerne mener kan brukes med rimelig sjanse for å unngå katastrofen! (Kilde: www.carbontracker.org gjengitt i kronikker i Aftenposen 07.09.12 og 12.11.12 samt IEA World Economic Outlook 12.11.12). Og forsatt borer vi på spreng for å finne mer olje og gass.
Nå er det mange som håper og tror på en eller annen teknologisk quick fix som gjør at vi kan fortsette som før. Men det ville i beste fall føre til en utsettelse til neste krise. Grunnproblemet er ikke av teknologisk art. Vi har allerede teknologien som skal til for å løse miljøproblemene.
Problemets kjerne er vår kulturepokes ensidige fokus på det materielle. Den moderne epokens store prosjekt har vært å forstå og beherske det fysisk materielle. Slik vi har definert denne oppgaven har vi lykkes over all måte. Vitenskaplige, teknologiske, industrielle og økonomiske revolusjoner har kommet på rekke og rad. Men nå er denne suksessen i ferd med å bli vår bane. På det fysiske plan må vi bygge om til et stabilt og bærekraftig system. Først da kan vi fortsette veksten – på andre felt.
Da må vi starte med å utvide vårt perspektiv. Vi må legge bak oss det paradigmet, den begrensede virkelighetsoppfatningen som sier at egentlig finnes bare det fysiske, det vi kan se med våre fysiske øyne og ta på med våre hender. Det vi kan kjøpe og selge. I dag er materialismen både som virkelighetsoppfatning og verdisystem innebygget i hele samfunnet. All økonomisk tenkning er basert på denne reduksjonismen. Skolemedisinen ser på tanker og følelser som biprodukter av fysiske prosesser.
Vanlig sunn fornuft sier oss at verden og livet er noe mer enn det som fremkommer av økonomiske og naturvitenskaplige beregninger, men dette forenklede fokuset er bygget inn i hele samfunnsstrukturen og er gjennom det den herskende virkelighetsoppfatning.
For å optimalisere effektiviteten i systemet og dermed den økonomiske veksten har vi innført markedsmekanismer på nær sagt alle felt. Vi har gjort det fordi markedet kan være uovertruffent effektivt. Men det karakteristiske ved markedet er at de store valgene blir til som summen av de mange små. Det som isolert sett er fornuftig når vi gjør våre valg i hyllene er ikke nødvendigvis fornuftig når vi ser det i et stort og langsiktig perspektiv. Sannheten er at det markedsstyrte samfunnet er et samfunn som kjører på autopilot. Og for tiden kjører vi på autopilot rett mot stupet.
Når vi studerer de store linjer i historien, ser vi at overgangen fra et kulturtrinn til det neste hver gang har hatt noen felles trekk (ref. boken Det 5. Trinn, www.femtetrinn.no):
Disse tre faktorene henger organisk sammen og styrker hverandre.
Det fjerde trinns prosjekt har vært å forstå og beherske fysisk energi og materie. Det femte trinns prosjekt blir å forstå og beherske bevissthet. Så la oss begynne der.
I november holdt biokjemiker og forfatter Rupert Sheldrake et foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Da salen var fullstatt gikk køen fortsatt ut på gaten. Mange fikk derfor ikke med seg Sheldrake sitt foredrag der han presenterte hovedtrekkene i sin nye bok “Vitenskapen vrangforestillinger”. Se hele foredraget her!
Rupert Sheldrake under boklanseringen på Litteraturhuset 22. november 2012. Arrangementet var i regi av Flux forlag. Videoproduksjon er ved Terje Toftenes i New Paradigm Films.
På denne korte videoen forklarer forfatteren Gregg Braden og den verdensberømte biologen og forskeren Bruce Lipton om kraften i samstemthet mellom hjertet og hjernen. Visste du at hjertet har et 5.000 ganger sterkere elektromagnetisk felt enn hjernen. Dette er inspirerende viten, og påvirker hva vi definerer som å leve bevisst. Å leve bevisst er ikke bare å være oppmerksom på det som er, men også å leve fra hjertet.
Rupert Sheldrake holdt et glitrende foredrag i Litteraturhuset under lansering av boken Vitenskapens vrangforestillinger. Han er en gudbenådet formidler, morsom og lett forståelig. De mange som sto i kø til langt ut på gaten da lokalet var fullt og dørene måtte lukkes, kan heldigvis trøste seg med at det hele ble filmet av New Paradigm Films og vil bli tilgjengelig her på LeveBevisst.no i løpet av en ukes tid (video av foredraget er nå lagt ut her).
Hans berømte teori om morfisk resonans står kanskje fortsatt som hans viktigste vitenskaplige bidrag, men han har utviklet seg til hovedopponent mot den etablerte naturvitenskap. Han er den rette til å gjøre det, en insider fra Cambridge og Harvard. Hans ønske er å gjøre vitenskapen mer vitenskapelig, å rense ut all den trosbaserte materialismen, stille spørsmål ved naturvitenskapen som vår tids religion. Han omgjør tradisjonell naturvitenskaps 10 grunnleggende trossetninger til spørsmål. Og gir svært fruktbare svar.
Her ser du en oversikt over alle de 10 sentrale spørsmålene Sheldrake stiller til vitenskapelige antakelsene han forteller om på videoen nedenfor. Vi beklager at videoen ikke fikk med seg Sheldrakes omtale av antakelse nr. 1, men begynner på nr. 2.
Filmet av Geir Harald Hagberg / LeveBevisst.no
Det beste ved det hele er at mannen er optimist, han tror at vitenskapen vil fornyes og åpne seg opp for å utforske verden ut fra et nytt og større paradigme. På spørsmål fra salen skisserte han fire grunner for sin optimisme:
Han kunne ha lagt til at de klimatiske konsekvensene av den snevre virkelighetsoppfatning som hersker i dagens vitenskap og samfunnsliv i raskt tempo tvinger frem sin egen undergang.
Hør og se hele foredraget når vi legger det ut i full lengde her på LeveBevisst.no om en ukes tid, og les boken hans, Vitenskapens vrangforestillinger. Det er viktig at flest mulig får med seg dette. Sheldrake legger et viktig fundament for en revolusjon som er tvingende nødvendig.
Vitenskapens største vrangforestilling er at vitenskapen allerede har svar på det meste. Den omstridte engelske biologen, forskeren og forfatteren Rupert Sheldrake staker opp retningslinjer for en friere og mindre dogmatisk forskning i sin nye bok “Vitenskapens vrangforestillinger – 10 veier til friere forskning“.
På veien tar han for seg ti sentrale dogmer i moderne vitenskap, formulerer dem som spørsmål (se nedenfor) og behandler dem konsist og inngående. Boken lanseres nå på norsk hos forlaget Flux, som beskriver den som en nøkkelbok i dagens vitenskapsdebatt.
Nå kommer Rupert Sheldrake selv til Norge for å lansere sin nye bok. Selve boklanseringen skjer på Litteraturhuset torsdag 22. november, kl. 18.30. Dørene åpner 20 minutter før. Boken kan du få kjøpt hos Tanum bokhandel i 1. etage på Litteraturhuset eller du kan kjøpe den på nettet her. LeveBevisst.no stiller med to representanter, kamera og skriveblokk på lanseringen, og vil komme med et sammendrag av høydepunktene i etterkant. (Her finner du nå video av hele foredraget på Litteraturhuset).
Foreløpig kan du lese intervjuet med Sheldrake, hentet fra A-magasinet, nedenfor.
Fra A-magasinet 16.11.2012
Seksjon: SPØRSMÅL & SVAR
Forfatter: OLA HENMO ola.henmo@aftenposten.no
– Du var en meget anerkjent forsker, med bakgrunn fra Cambridge og Harvard, helt til du ga ut boken A New Science of Life? Hva skjedde?
– Lederartikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature erklærte meg som kjetter og anbefalte at boken burde brennes. Det var som å motta en ayatollahs fatwa, som å bli lyst i bann av paven. Resultatet var at boken solgte masse, men at det ble veldig vrient å få midler til fortsatt forskning.
– Hva skyldtes aggresjonen?
– At min holistiske tilnærming ble ansett som en trussel mot det materielle trossystemet vitenskapen utgjør. Helt konkret antydet jeg at også naturen har en form for hukommelse.
– Som skyldes det du kaller morfisk resonans?
– Ja, en resonans som beveger seg fra fortiden gjennom tid og rom ligger til grunn for hukommelsen hos planter og dyr. Den gir hver art et kollektivt minne om form og adferd som den drar veksler på og bidrar til. Eksempelvis vil rotter i Skottland og Australia lære et triks raskere hvis tilsvarende rotter i USA har lært det først.
– Tryllekunstner og skeptiker James Randi har utlovet én million dollar til den som kan dokumentere paranormale fenomener. Hvorfor har du ikke innkassert pengene?
– Randi er totalt blottet for vitenskapelig bakgrunn. Jeg skjønner ikke at noen tar ham på alvor. Mitt arbeid publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, eksperimentene mine reproduseres ved flere universiteter.
– Han avviste å betale ut premien da du mente å ha ført bevis for at hunder vet når eieren deres kommer hjem?
– Ja, først var han bare uhøflig, så ignorerte han søknaden.
– Hvordan vet du at hundene har telepatiske evner?
– Mange har jo merket at hunden sitter ved døren når de kommer hjem. Skeptikere avviser historiene som anekdotiske eller som ren ønsketenkning, men jeg har dokumentert fenomenets eksistens gjennom eksperimenter: Vi filmer inne i hjem mens eieren reiser minst åtte kilometer unna og returnerer på en tilfeldig valgt tid. Videoene våre viser at hunden stiller seg ved døren minst 15 minutter før eieren kommer.
– Tidligere har du gitt ut en bok om at vi kan sanse at noen stirrer på oss. Forklar?
– Når du ser på noen bakfra, og hun ikke vet at du er der, kjenner hun blikket ditt og snur seg. Mer enn 90 prosent av alle mennesker har opplevd dette, det samme gjelder for dyr. Jeg tror dette er en eldgammel evolusjonær evne utviklet i forholdet mellom rovdyr og byttedyr: De som sanset faren, hadde størst sjanse til å overleve.
– I din nye bok presenterer du ti dogmer vitenskapen ris av. Ett av dem er at bevisstheten sitter i hjernen. Hvor mener du at den befinner seg?
– Jeg tror bevisstheten strekker seg utover hjernen, gjennom felt. Litt slik elektromagnetiske felt befinner seg både i og utenfor mobiltelefonene.
– Noen vil mene at vitenskapen har sine begrensninger, men at den tross alt er det beste vi har, og at dine hypoteser er langt mer usannsynlige. Hva er ditt svar?
– At vi behøver nye hypoteser og ny dokumentasjon, og at jeg byr på begge deler. Både for følelsen av å bli sett på, for morfisk resonans og for telepatiske evner i hunder og mennesker; vi tenker på noen, og så ringer de.
– Du er skeptisk til skeptikere, er du ikke?
– De fleste såkalte skeptikerne jeg har møtt, stoler blindt på sitt materielle vitenskapssyn. De angriper alt som taler mot det, men omfavner naivt alle påstander som støtter det. Jeg mener selv å være en radikal skeptiker, ettersom jeg stiller spørsmål ved det vitenskapen tar for gitt. Mitt mål er å gjøre vitenskapen mer vitenskapelig og mindre dogmatisk.
– Hvilken respons får du på teoriene dine?
– Jeg merker stor endring. Troen på den bestående orden – i naturvitenskapen, politikken, økonomien og utdanningssystemet – svekkes i økende tempo. Mange flere åpner seg for at det finnes andre muligheter og forklaringer.
– Du kommer til å like deg i Norge, et land hvor prinsessen har sin egen engleskole og hvor en healer kalt Snåsamannen er som en nasjonalskatt å regne.
– Jeg skulle bare ønske at oppholdet mitt varte mer enn to dager!
© A-magasinet
Journalist Jonas Brække i Dagsavisen skrev nylig et kritisk innlegg om supermat. John Opsahl i Supernature mener innlegget er både harselerende og mangler innsikt i hva supermat er. Opsahl har derfor skrevet et svar på Brækkes innlegg som vi mener våre lesere kan ha glede og nytte av. Svaret er gjengitt nedenfor med tillatelse av Supernature AS som også har sendt en kortere versjon til Dagsavisens papirutgave.
Av John Opsahl
Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.
Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.
Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. “La din mat være din medisin, og din medisin være din mat”. Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.
“Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.” skriver Jonas Brække.
Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er “matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.”
Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.
Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.
Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.
Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.
Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.
I VG kunne vi nylig lese at “Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.” Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.
Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.
De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.
Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.
La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.
Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.
Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:
Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.
Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse, både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.
Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.
Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan. Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)
Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære. I tillegg forsterker den effekten av dopamin. Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.
Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis. Resultatet er en generell euforisk følelse.
Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)
Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.
Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes. Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.
Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…
Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.
Jonas Brække henviser også til programmet “Hellstrøm rydder opp hjemme” som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.
I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.
Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.
Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.
Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.
Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.
Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.
“EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.”
Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.
Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.
Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.
Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.
Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring, vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.
Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.
John Opsahl, en av verdens lendende autoriteter på vibrasjonell medisin og ansvarlig for forskning og utvikling av produkter hos Supernature AS ifølge nettsiden deres.
John Opsahl blogger på blogg.super-nature.no
Denne artikkelen er opprinnelig publisert på blogg.super-nature.no hvor du også finner en rekke linker til kilder og bakgrunnsstoff til artikkelen. Gjengitt på LeveBevisst.no med tillatelse av forfatteren.
I Bosnia er det funnet tre forhistoriske pyramider som nå møysommelig graves frem. Er dette en arkeologisk sensasjon av ubegripelige dimensjoner? De tre pyramidene synes å være både større og eldre en pyramidene i Egypt! De siste karbondateringene viser at den spesielle sementen i byggestenene er rundt 30.000 år gammel! Et nettverk av tuneller er oppdaget under pyramidene, med bl.a. skrift-tegn på vegger. Hva sier dette i såfall om vår fjernhistorie? Må historiebøkene skrives om?
Lørdag 3. november inviterer New Paradigm Films i samarbeid med Yvonne Børsheim og Jorge Cortez (“Return of the Gods” konferansen i Bergen) til en dagskonferanse på Håndverkeren i Oslo. Til konferansen kommer Dr. Sam Osmanagich PhD, ansvarlig for utgravningene i Bosnia. Han vil holde en presentasjon av disse utrolige funnene. Den annerkjente østeriske forskeren og forfatteren Klaus Dona vil også presenterere sine funn og sine nye teorier om vår fjernhistorie. Han er forfatter av boken “The Hidden History of the Human Race”. Undertegnende, Terje Toftenes, vil innlede konferansen.
Håndverkeren i Oslo, 12.00 til 19.00 lørdag 3 nov. Billetter kr. 400.- fåes på Billettservice.no fra og med 15 oktober, eller kan kjøpes i døren hvis det er plasser igjen.
12.00 Dørene åpnes
12.15 – 12.30 Innledning ved Terje Toftenes, New Paradigm Films
12.30 – 14.30 Klaus Dona “The Hidden History of the Human Race”
14.30 – 15.00 Spørsmål og diskusjon
15.00 – 15.30 Pause
15.30 – 17.30 Dr. Sam Osmanagich. “The Bosnian Pyramides”
17.30 – 18.30 Spørsmål og diskusjon
18.30 – 19.00 Boksigneringer, salg av bøker og DVD
Hva kommer opp i deg av nysgjerrighet og undring når du hører om dette?
Dine kommentarer er velkommen i kommentarfeltet.
Terje Toftenes er filmskaper i det norske filmselskapet New Paradigm Films. Hans visjon er å produsere filmer som inspirerer mennesker til å se verden i et videre perspektiv.
Terje Toftenes er tilknyttet bidragsyter på LeveBevisst.no
I sommer har jeg lest boken Bevissthetsskiftet mot 2012 og videre. Det spesielle med denne boken er at den kombinerer vitenskapelige funn, undersøkeler, og ellers ganske alternative teorier med Lilli Bendriss sine egne kanaliseringer. Ifølge forfatterne, Camillo Løken og Lilli Bendriss, er dette en unik bok i så måte.
For noen få år siden oppdaget hjertespesialister at den virkelige årsaken til hjerte- og karsykdommer er betennelser (inflammation) i arterie veggene, ikke kolesterol som tidligere antatt.
Dette forteller den amerikanske hjertekirurgen Dr. Dwight Lundell i en informativ artikkel som jeg fant på Sott.net via Facebook. Han mener også at denne kunnskapen nå sakte fører til et paradigmeskifte i hvordan hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser vil bli behandlet. Det ville i så fall
I dag har jeg latt meg fascinere av gammel visdom og mytiske symboler. The flower of life – Livets blomst – er det moderne navnet på en urgammel geometrisk figur som består av en rekke like store og overlappende sirkler. Se figuren til høyre.
Denne geometriske figuren kalles av mange for hellig geometri, og skal etter sigende inneholde selve blåpapiret på de fundamentale formene som utgjør tid og rom.
The Flower of Life blir også omtalt i filmen Thrive som jeg har omtalt her.
At de samme formene til stadighet dukker opp i kornsirkler rundt om i verden gjør det jo ikke noe mindre spennende, synes jeg.
Da anbefaler jeg videoen nedenfor. Den er både informativ og morsomt laget. Den klarte i aller høyeste grad å skape fasinasjon og nysgjerrighet hos meg i alle fall.
Hva dukker opp i deg når du ser filmen?
Beytt kommentarfeltet til å dele med andre lesere. Takk.
Snurr film!
Denne flotte dokumentarfilmen laget av BBC Horizon vil trolig både forundre deg, overraske deg og forhåpentligvis engasjere deg i forhold til et helhetlig syn på helse. Det disse forskerne kan fortelle oss om arvelighet og våre gener vil forandre nesten alt vi har trodd om hva som former oss selv og de sykdommene vi får. Det handler ikke bare om hvilke gener du arver, men hvorvidt disse genene er skrudd av eller på. Det gir et vannvittig spekter av muligheter. Men hva er det som gjør at et gen skrus av eller på? Det forteller denne filmen noe om. Ytre påvirkning som du blir utsatt for vil ikke bare ha effekt på ditt eget liv, men også på dine barn, barnebarn og oldebarn.
Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.
PS! Vi beklager at videoen er fjernet fra YouTube pga opphavsrettigheter.
Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.
At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)
The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.
Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.
In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.
In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.
Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.
For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.
And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.
His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.
The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.
After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.
This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”
Dokumentarfilmen Thrive er både svært viktig og veldig god. Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett med fokus på hva som er galt i vår verden i dag – og hvordan du og jeg kan være med på å gjøre noe med det. Jeg må innrømme at noe av innholdet i filmen er slikt jeg tidligere har delvis avfeid som konspirasjonsteorier, men å avfeie den som konspiratorisk blir for lettvint. Denne filmen legger frem materialet på en måte som gjør det nesten umulig ikke å se de uhelidge sammenhengene i det som er blitt maktstrukturen i vårt moderne samfunn. Om du synes vitneutsagn om UFO’er og teorier om kornsirkler blir for rart, så avfei likevel ikke filmen før du har sett helt til slutten. Alt skjer for en grunn. Du behøver ikke å tro alt som blir sagt, men kanskje kan filmen få deg til å se litt annerledes på noe av det vi til daglig ikke tenker så mye over?
Filmen begynner veldig positivt. Den forteller blant annet om utvikling av teknologi for ubegrenset, gratis energi og om hvordan slik teknologi vil kunne endre verden som vi kjenner den. Om vi bare kunne brukt ressurser på å utvikle teknologien fremfor å beskytte de som tjener penger på fosile energikilder. Det jeg synes er litt morsomt er at jeg i mange år har vært overbevist om at vi en dag vil finne ut hvordan vi kan ta energien rett ut av luften der vi trenger den. ALT er jo energi. Så viser det seg at teknologi for akkurat det er kjent! Så hvorfor vet vi ikke om det da? Det prøver de å svare på i filmen Thrive.
Litt ut i filmen skifter den altså gir og begynner å jakte på hvorfor slik ubegrenset, gratis energi ikke finnes. Og her begynner det å gjøre vondt. Kanskje får du vite mer om hvordan en del ting henger sammen i verden enn det du har lyst til å vite? Likevel er det dette vi alle trenger å vite noe om. Ikke fordi du skal bli redd, men fordi du bare kan endre det du er oppmerksom på. Derfor trenger vi å våkne opp og bli oppmerksomme på alt det som ikke er bærekraftig ved måten vi organiserer samfunnet vårt på i dag. Og det er mye vi trenger å endre. Filmen avsluttes med praktiske råd om hva DU kan gjøre nå, og gir oss alle håp for en bedre og mer rettferdig fremtid. Kanskje? Det er egentlig opp til oss.
Selv om filmen tar for seg mange av de temaene som konspirasjonsteoretikere også snakker om, så tror jeg selv ikke på den store konspirasjonen. Jeg tror heller at vi har skapt maktstrukturer som en gang tjente en hensikt, men som er blitt korrumpert ved at makt alltid søker mer makt og utnytter systemet til sin fordel i et ego- og fryktbasert samfunn. Derfor er det viktig at vi våkner opp og balanserer det hele med mer kjærlighet. Det er vår tids oppgave, slik jeg ser det. Det spennende med filmen er den eldgamle visdommen om energifeltet vi er en del av, og hvordan viten om denne energien kan endre verden slik vi kjenner den i dag.
Filmen Thrive varer i to timer, og med all den informasjonen du får er den verdt tiden. Når du selv har sett filmen ber jeg deg kjenne etter om innholdet i filmen treffer deg. Hvis det gjør det oppfordrer jeg deg til å spre denne siden til alle dine venner på sosiale medier og andre steder. Jeg tenker at det er viktig at slik informasjon når flest mulig. Og det er viktig at budskapet om å leve bevisst, fra senter i seg selv, med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, kommer ut til flest mulig mennesker. Vi trenger mennesker som våger å ta lederskap i denne endringen.
Se trailer for filmen Thrive ved å klikke på videoen nedenfor eller se hele filmen gratis her
THRIVE is an unconventional documentary that lifts the veil on what’s REALLY going on in our world by following the money upstream — uncovering the global consolidation of power in nearly every aspect of our lives. Weaving together breakthroughs in science, consciousness and activism, THRIVE offers real solutions, empowering us with unprecedented and bold strategies for reclaiming our lives and our future.
Duane Elgin, Nassim Haramein, Steven Greer, Jack Kasher, Daniel Sheehan, Adam Trombly, Brian O’Leary, Vandana Shiva, John Gatto, John Robbins, Deepak Chopra, David Icke, Catherine Austin Fitts, G. Edward Griffin, Bill Still, John Perkins, Paul Hawken, Aqeela Sherrills, Evon Peter, Angel Kyodo Williams, Elisabet Sahtouris, Amy Goodman, and Barbara Marx Hubbard.
Jeg er ingen ekspert på jordbruk og planter, men etter å ha sett denne BBC dokumentaren har jeg fått vite dette: Vårt såkalte moderne jordbruk har ingen fremtid foran seg. Det er alt for energikrevende. Det er totalt avhengig av fossilt brennstoff (olje) som vi vet vil ta slutt en dag. Det jobber mot naturen, og ikke med naturen. Det tar ikke vare på det biologiske mangfoldet. Det dreper jorda. Det gir oss mat full av gift og sprøyemidler. Og til slutt, gir det egentlig de største avlingene natuen kan vise til?
Jeg har nettopp sett en BBC dokumentar som har fått meg til å tenke litt. Men også gitt meg håp for fremtiden. Det håpet synes jeg det er viktig å dele med deg. Jeg anbefaler deg derfor å bruke 50 minutter av ditt liv på å se BBC dokumentaren A farm for the future. Det er mulig du lærer noe nytt eller får noen a’ha opplevelser. Det gjorde jeg.
Hele dokumentaren består av fem videoer på YouTube. Klikk play på videoen nedenfor og alle fem vil spille etter hverandre. God førnøyelse!
Jeg hadde nylig gleden av å treffe Bruce Lipton, PhD – en av verdens ledende cellebiologer og kjent fra filmen The Living Matrix – under et arrangement i Oslo Konserthus. Arrangementet var i regi av HippieMedia, og Lipton holdt foredrag om hvordan våre gener og vår helse hele tiden påvirkes av impulser fra våre omgivelser. Signalene fra omgivelsene former våre grunnleggende overbevisninger – både forsterkende og begrensende overbevisninger – som Lipton kaller ”beliefs”. Slik jeg oppfatter det vil et annet ord for begrensende overbevisninger være blokkeringer. Det er fascinerende vitenskap Bruce Lipton fremlegger. Det er vanskelig ikke å bli både engasjert og påvirket. Jeg vil her forsøke etter beste evne å gjengi noe av det han snakket om i Oslo.
Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.
Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.
Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.
Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.
Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?
Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.
Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.
PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og arrangøren Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg. Så følg med!
Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?
Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.
Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…
Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.
– Nå er det rips, unger!
Det er bestemor som roper til oss ute i hagen.
Hun har dekket med fine skåler på den blomstrede duken.
Det hvite hagebordet med enkle stoler rundt står akkurat utenfor skyggen av epletreet, rett ved siden av de to store ripsbuskene som alltid bugner av røde, herlige, fristende bær. Bestefar sitter og smiler i stolen sin og følger med på at vi leker. Den lille stråhatten, som bestemor sikkert hadde kjøpt til ham i Spania, beskytter hans skallede hode mot den sterke solen. Alt er slik det skal være, og vi stormer til bordet og finner våre plasser. Bestemor deler ut nyplukkede rips i de fine skålene og heller søt og tykk vaniljesaus over. Jeg rører forsiktig rundt i skålen så den rød saften lager fine mønstre i den lysegule sausen. Det smaker både surt og søtt på en gang. Det er himmelsk. Det er min barndoms sommer, og det kan ikke bli bedre!
Vi har alle blokkeringer eller stoppere som hindrer oss i å være alt det vi faktisk kan være. Slike blokkeringer er i realiteten minnespor, eller informasjon, som sitter lagret i kroppen vår. Blokkeringen har makt til å påvirke både våre tanker, følelser, beslutninger og vår adferd (dermed også våre vaner). Den gode nyheten er at blokkeringer ganske enkelt kan transformeres når de møtes med tilstedeværelse, kjærlighet og rom for vekst. Men først kan det være greit å vite litt om hva en blokkering er, hvordan den oppstår og hvilken betydning den har.
Alle mennesker har blokkeringer. Og det kan oppstå nye hele tiden. De oppstår gjennom våre egne erfaringer (hendelser som skjer oss, for eksempel i barndommen eller i dag), de er arvet fra våre forfedre (informasjonen sitter også i arvematerialet vårt), de sitter i kulturen vi er en del av (f.eks. Janteloven) eller de kommer fra andre dimensjoner eller parallelle virkeligheter (dette kan høres litt mystisk ut, men du trodde vel ikke at vår ”virkelighet” er alt som finnes?).
Fordi blokkeringene påvirker våre tanker, følelser og adferd så styrer de i realiteten mye av livene våre. Dersom du ikke er nok til stede i livet ditt vil du ikke en gang merke at du styres av blokkeringene dine. Da lever du på cruise-control. Og fordi blokkeringene våre påvirker vår adferd utgjør de mye av det som vi ofte kaller vår personlighet. Noen mener at personligheten vår kun består av blokkeringer. Jeg tenker heller at vi har en unik kjerne, essens, dyprolle eller hva du vil kalle det, som er ditt egentlige jeg. Jeg kaller dette vårt fulle potensial. Alle blokkeringene legger seg som filtre utenpå potensialet vårt her i vår fysisk manifesterte virkelighet. Det skulle bety at dersom vi fikk transformert alle våre personlige blokkeringer, alle våre familieblokkeringer, alle de kulturelle blokkeringene og alle andre blokkeringer så ville vi være vårt fulle potensial. Det er nok langt frem dit. Samtidig er det bare én bærekraftig vei å gå slik jeg ser det. Vi må gå den veien. Vi må ta ansvar for det vi kan påvirke og transformere alle de blokkeringer vi kan.
Og i praksis er det nettopp det som skjer i generasjon etter generasjon. En blokkering eksisterer helt til et generasjonsledd tar tak og transformerer blokkeringen. Og slik vil vår kollektive bevissthet sakte men sikkert fri seg fra en del blokkeringer og utløse større potensial. Det kalles bevissthetens evolusjon. Alt annet vil stride mot universets iboende kraft – nemlig å realisere det potensialet som alt drives frem av.
Det motsatte av en slik vekst og transformasjon mot det fulle potensial er stagnasjon, nedbrytning og i verste fall død. Det gjelder for hver enkelt av oss. Det gjelder også for menneskeheten som helhet. Da er det godt å vite at en krise er en mulighet gitt oss for å kunne transformere de blokkeringene som skapte krisen og utløse potensialet som ligger der. ALLTID.
Uansett hva du gjør, gjør det beste du kan. Og vær bevisst!
Det betyr å være oppmerksom på det som faktisk er her og nå, og ta valg basert på det du erfarer. Tren deg derfor i alltid å være fullt og helt til stede slik at du naturlig ser etter potensialet i det som virker vondt, vanskelig eller uønsket. Enten det er i deg selv, i en situasjon, i en relasjon eller i det store spillet rundt deg i verden.
Og husk:
Ingen ting i vårt univers blir noen gang borte. Det skifter bare form. Også blokkeringene våre. Det hjelper derfor ikke å trykke dem ned, gjemme dem bort, knuse dem, forbanne dem, kaste dem ut eller gå rundt og forbi dem. De vil alltid være der! De dukker bare opp et annet sted, for eksempel hos dine barn. Den eneste bærekraftige måten å håndtere en blokkering på er å møte den med kjærlighet og tillate blokkeringen å transformere seg til sitt fulle potensial.
—————————————————————————————————————-
—————————————————————————————————————-
I bloggprogrammet jeg bruker (WordPress.org) kan jeg se hvilke søkeord og setninger som leder til trafikk på bloggen. I dag har jeg latt meg inspirere av ett av disse søkene.
Én person har Googlet setningen:
“hvor mange dimensjoner lever vi i?”
Dessverre har jeg ikke snakket om hvor mange dimensjoner vi lever i på bloggen her tidligere, så den personen som søkte på dette fant nok ikke svar her hos meg. Før nå! For dette spørsmålet måtte jeg jo bare finne svar på…
Det er sjelden jeg kommer så begeistret ut av kinoen som da jeg forlot den store THX salen på Colosseum kino etter å ha sett Avatar i 3D. Dette er en storslått filmopplevelse, både visuelt og innholdsmessig. Bare du ser forbi den klassiske Hollywood fortellingen om helter og skurker i væpnet konflikt med hverandre. Her er langt flere enn tre dimensjoner å få med seg. Og nettopp det gjør filmen spennende synes jeg.
Jeg kan ikke unngå å se det interessante i at nettopp denne filmen er laget i 3D. De fleste filmer frem til nå (med unntak av noen litt dårlige forsøk) har vært fremstilt i 2D. Altså har en “tredimensjonal” historie blitt fremstilt på en todimensjonal film.
Sykdom og helse kan være et sårt og vanskelig tema å snakke om noen ganger. Det ligger så mye lidelse, sorg og savn i alvorlige sykdommer. Både for den som selv er syk, og for venner og pårørende. Å påstå da at det bare er å tenke seg frisk og at vi selv “velger” våre sykdommer, kan derfor bli kynisk og kaldt. Jeg tror heller ikke det ville romme hele sannheten.
Likevel tyder mye på at vår helse påvirkes mer av våre tanker og hva vi retter vår oppmerksomhet mot enn vi tidligere har vært klar over. Her får du se en tankevekkende video med Dr. Wayne W. Dyer i samtale med Dr. Bruce Lipton om “The biology of belief”. Det kan hende du får noe å tenke på… og kanskje vil du ønske å endre hvordan du tror om din egen helse etter å hørt det de snakker om?
Kraft til å endre vårt liv får vi gjennom bevisst tilstedeværelse. Du kan ikke endre noe du ikke har oppmerksomhet på, og dermed bevissthet om. Det gjelder kanskje også din helse? At tilstedeværelse påvirker vår helse er nå også dokumentert på flere hold. Nobelprisen i medisin i 2009 gikk til Elizabeth Blackburn for forskning på oppmerksomt nærvær (mindfulness) eller bevisst tilstedeværelse som jeg også kaller det. Hennes funn viser at oppmerksomt nærvær påvirker vårt stressnivå, hvor disponerte vi er for nedstemthet og depresjon, samt hvor lenge vi lever.
I norge har Eldri Steen og Liv Haugli skrevet boken “Når livet setter seg i kroppen” (aff.) om hvordan vår helse påvirkes av vår bevissthet og tilstedeværelse, noe de dokumenterte i sin doktoravhandling med samme navn som boken.
Jeg tror det er på tide vi begynner å tenke nytt og annerledes om hva som gjør oss syke og hvordan vi holder oss friske. En helt ny bevissthet er på vei på dette området, og det er ikke lenger bare tro – det støttes av stadig flere vitenskapelige funn.
Akkurat nå kan du starte med å la deg inspirere av Dr. Wayne W. Dyer og Dr. Bruce Lipton i disse to videoene. De varer ca. 8 min hver. SE BEGGE TO! Det kan være viktig informasjon om din helse og din tro.
Se også del 2 om The power of the mind.
Del gjerne dine tanker og erfaringer med oss nedenfor! Og om du likte denne artikkelen og videoene er det fint om du deler dette med dine venner på sosiale medier også. Hjelp oss å spre budskapet. Takk.