Categories
Samfunn i endring

Derfor mener Sir Ken Robinson vi må reformere skolesystemet (video)

RSA Animate med Sir Ken Robinson

I denne animerte videoen fra RSA Animate er det Sir Ken Robinson som snakker om to ulike grunner til å reformere vårt utdanningssystem bort fra den «industrielle» utdanningen vi har hatt siden 1800-tallet, og om sammenhengen mellom tre urovekkende trender.

Sir Ken Robinson holdt i 2006 en berømt tale på webTV-kanalen TED der han stilte spørsmålet om skolen dreper kreativiteten. Siden har han fulgt opp med talen “Bring on the learning revolution!” der han tar til orde for å gå bort fra den «industrielle» utdanningen og over til en mer personlig tilnærming. Sir Ken er en glimrende taler, og begge de to talene hans på TED er verdt å høre.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Å lære seg å leve med frykten

Leap, and the net will appear

Sist helg ble jeg utfordret av kjæresten min. Hun visste godt at jeg ikke er så glad i fjellvegger. Likevel ga hun meg et klatrekurs til jul. Jeg har hatt et par dårlige opplevelser med klatring i fjellvegger som har satt sine spor. Når min kjære nå ga meg et klatrekurs i gave var det godt ment. Hun vil meg vel, og jeg vet det. Dette var min sjanse til å overvinne frykten. Jeg grep den.

Når frykten setter seg

Første gang jeg fikk en skikkelig skrekkopplevelse i en fjellvegg var jeg ung, og kanskje dumdristig? Min bestevenn og jeg var på telttur i vakre omgivelser utenfor Bergen. På en av turene oppover i fjellet finner min venn en passende fjellvegg som han mente vi skulle klatre. Han hadde klatret en del med sin far så dette skulle gå fint. Veggen var neppe mer enn 5-6 meter høy, men så hadde vi heller ikke noe klatreutstyr. Med andre ord, for meg var det friklatring uten erfaring og uten opplæring. Nevnte jeg at jeg var ung og kanskje dumdristig? Halvveis oppe i fjellveggen står jeg skikkelig fast. Jeg ser ikke hvor jeg kan finne neste feste, og jeg klarer ikke å gå ned igjen til det forrige. Først blir jeg bare rådvill, leter etter en løsning, men gir ikke opp. Så begynner jeg å bli sliten. Armene dirrer og bena ”jazzer” hemningsløst. Jeg innser plutselig alvoret. Frykten tar meg og jeg blir skikkelig redd. Fortvilet roper jeg på hjelp fra vennen min som er høyere oppe i veggen. Han er rolig, gir meg noen tips, og uten at jeg overhodet kan huske hvordan, så fikk han meg opp den veggen. Alt jeg husker er at jeg var jævlig redd (unnskyld uttrykket). Har du først stått midt i en fjellvegg uten sikkerhetsutstyr og kjent frykten for å falle, muligheten for å dø, så setter det seg i kroppen. Og det sitter lenge.

Kroppen husker godt

Mange år senere var jeg igjen på guttetur med en god venn. Vi skulle rafte i Sjoa, og vi skulle rappellere og klatre i et fjell. Denne gang med sikkerhetsutstyr og instruktør på stedet. Dette kunne jo ikke gå galt. Allikevel kjente jeg en indre uro. Kroppen min husket noe jeg selv hadde forsøkt å glemme. Halvveis oppe i fjellveggen begynte musklene å bli slitne. Bena ”jazzet” og armene vibrerte som et massasjeapparat. Dette hadde jeg opplevd før. Og kroppen husket det. Den husket også følelsen knyttet til det. Frykten for å falle ned og dø! Jeg ble livredd, igjen. ”Få meg ned”, ropte jeg, og det gjorde de. Denne gangen var jeg festet i topptau, forskriftsmessig sikret, og egentlig aldri i noen reell fare. Men det visste ikke kroppen min. Den husket bare min tidligere erfaring og frykt fra en fjellvegg utenfor Bergen.

Å bygge tillit

Leap, and the net will appear”Alle er redd for å falle” konstaterte klatreinstruktøren. Kjæresten min og jeg sto lydhøre og spente. ”Det er et instinkt. Frykten for å falle holder oss i live og er derfor viktig” fortsatte han. Vi hadde fått en veldig god instruktør. En som kjente til fryktmekanismen og visste at tillit er nøkkelen til å leve med instinktiv frykt. Det er tilliten til sikkerhetsutstyret som skal hjelpe oss amatørklatrere til å våge å utfolde oss i klatreveggen, ta noen sjanser, strekke oss litt lenger og til å nå toppen. Tillit er nøkkelen til å ha glede av klatringen, akkurat som i resten av livet. Derfor trente vi på tillit, gradvis. Vi lærte å sikre hverandre, og vi lot oss falle ut fra veggen gang på gang for å kjenne at utstyret og klatrekompisen holdt oss trygge – hver gang. Jeg startet litt nervøst med å falle fra to meter opp i veggen etter at jeg hadde konstatert at klatrekompisen nede på bakken var klar. Så økte vi høyden. Til slutt kastet jeg meg ut fra veggen fra ni meters høyde uten å si ifra først, og det var greit. Jeg stolte på utstyret og på en fremmed kursdeltager på bakken. Tilliten var etablert. Nå var jeg fri.

Å leve med frykten

Det å lære seg å stole på utstyret og på gode hjelpere (klatrekompisen som står nede og sikrer) tar ikke bort den grunnleggende frykten for å falle. Den lille frykten er klatringens ”memento mori” – husk på døden. Den frykten holder deg skjerpet, fokusert og i kontakt med det du holder på med. Så lenge du ikke lar frykten overta kontrollen, slik den gjorde for meg i mine tidlige klatreopplevelser.  Å lære seg å ha tillit til utstyret, til omgivelsene, til livet, vil i seg selv ikke fjerne den grunnleggende frykten for å dø. Det gjør det mulig å leve med den.

Slik kan jeg også leve med annen frykt, for eksempel frykten for å gjøre noe dumt, for å bli avvist, for ikke å lykkes osv. Når jeg lærer meg å ha tillit til livet kan jeg lettere leve med frykten min. Jeg kan stole på at livet vil meg vel, at jeg bare får så mye motstand som jeg kan takle, at løsningene dukker opp når jeg bare våger å ta spranget. Enten jeg velger å klatre i en vegg, holde et foredrag jeg aldri før har holdt, si ”ja” til en ny jobb eller stole på et menneske jeg nesten ikke kjenner. I det daglige er denne tilliten til livet det sikkerhetsutstyret jeg trenger for å leve fullt og helt. For å kjenne at det bruser. For å virkeliggjøre mine drømmer, og for å utfolde mitt fulle potensial.

Hvis du savner slik tillit til livet kan det være en god idé å forsøke å trene den opp. Det er fullt mulig, og klatrekurs er bare én av mange mulige måter å gjøre det på. Men uansett hvordan du gjør det så vil det handle om å utfordre din komfortsone, og så huske på hver gang det går bra. Derfor er det alltid lurt å feire sine små og store seire. De gangene du har vært modig og gjort noe – stort eller smått – som utfordret din komfortsone og din frykt. Da bygger du tillit til livet.

Ha tillit til livet, og livet smiler til deg 🙂

 

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Dialog med livet. Om å gi slipp og leve i resonans.

Det finnes to fundamentalt ulike måter å forholde seg til livet på. Den ene er å stole på egne krefter, kjempe for det man har kjært, sikre seg og sine så godt som mulig, å delta i konkurransen om rikdom og innflytelse. Så vinner eller taper vi i ulikt monn.

Den andre måten er å stole på livet. Stole på at det er en mening med det hele, at vi er her for å lære noe og for å bidra til at verden går fremover. Da må vi gi slipp på det kjempende mennesket, på egoet og gå i dialog med livet.

For å følge denne veien må intensjonen være klar og positiv og jeg må være våkent til stede for de muligheter som åpner seg her og nå. Så lar jeg menneskene, mulighetene, ressursene og svarene på mine spørsmål komme til meg.

Det kan høres passivt ut, men er det ikke. Forskjellen er at aktiviteten skjer ut fra et større perspektiv. Velger jeg å leve på denne måten er utgangspunktet ikke lenger det lille, atskilte individet som står i en alles kamp mot alle. Utgangspunktet er at vi alle inngår i en stor meningsfull sammenheng, at jeg er aktiv i et samspill med denne store enheten som jeg selv inngår i. Jeg opplever at min aktive påvirkning skjer som en resonans i det store enhetsfeltet, at jeg lever i en dialog med livet.

Følger jeg denne veien stiller jeg et spørsmål, et viktig spørsmål – og venter på svar. Svaret kan komme gjennom andre mennesker, muntlig eller gjennom noe de har skrevet. Det kan komme gjennom fysiske hendelser eller som en intuisjon. Jeg sender ut spørsmålet – og stoler på at svaret kommer. Uten å fokusere på det, har jeg ”radaren” på for å fange opp svaret. Observerer du prosessen nøye, vil du oppdage at egentlig er det slik det skjer for oss alle. Sannheten er noe som kommer til oss, det er noe vi oppdager, innsikter er noe vi får, ikke noe vi skaper. Poenget ved å gjøre det bevisst er å få flere og større innsikter.

Følger jeg denne veien er metoden å sende ut kjærlighet, tilgivelse og forståelse for at alle gjør så godt de kan. Jeg ser sannheten om hva som skjer, nøkternt og objektivt, samtidig som jeg ser på menneskene med kjærlighetsfull forståelse. Det er stor kraft i en kjærlig tanke. Den sender ut en bølge av positiv emosjonell energi som forplanter seg som en resonans i det felles bevissthetsfeltet.

Det kjempende mennesket opplever at det er et selvstendig individ og egentlig ikke har noe valg. Dette er også den rådende oppfatning i samfunnet. Vi må alle sørge for å sikre oss selv og våre nærmeste så godt som mulig. Vi må hevde oss så godt vi kan i arbeidsmarkedet, ekteskapsmarkedet, boligmarkedet osv.

For å komme fra denne posisjonen til å tjene livet, må vi utvide perspektivet og våge å gi slipp på å hevde oss som individer. De som er modne for det og våger spranget oppdager at egoet ikke er en trygg festning, det er et fengsel. Når vi går fra det personlige til det transpersonlige blir vi større, ikke mindre, sterkere, ikke svakere. Vi opplever oss som friere og mer selvstendige enn noen gang. De som klarer å gi slipp på kontrollen og stoler på livet, oppdager at de havner i en flow, at utviklingen akselererer.

Men det er ikke lett. Vi må først gi slipp på det som til nå har vært vårt faste holdepunkt, før vi kan lande på en ny og høyere plattform. Tanken om at jeg på egenhånd skal forlate mitt gamle ego for å inngå i noe større som jeg ikke selv har erfart, høres ut som den kommer fra et kjempende menneske.

Den naturlige måten å overskride egoet på er å gjøre det i flokk. Samarbeider vi i grupper av mennesker med felles intensjon, kan vi sammen oppleve den nye plattformen gang på gang. Overgangen er en ferdighet som kan oppøves, et løft vi kan gjøre i flokk. Det oppleves som et løft til noe større og bedre. Prosessen i seg selv gir trygghet og glede.

Resonanseffekten i det kollektive bevissthetsfeltet (tilsvarende det biologene kaller morfisk resonans) forsterkes også kraftig dersom vi danner en gruppe med et felles harmonisk felt. Slike felt skaper en synergieffekt til glede både for gruppen og for verden.

Grupper av denne type, i ulike varianter, dannes nå over hele kloden. Et fundamentalt skifte er i emning. Vi kaller det Transformasjonen. Transformasjon til Enhet er et nettverk av slike grupper som nå sprer seg fra en kjerne i Oslo.

 

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Et skifte fra “meg” til “vi”

vignett - Nipun Mehta video

Nipun Mehta er grunnlegger av Service Space i California som inspirerer til og promoterer frivillig arbeid. På denne videoen deler Nipun Mehta noen refleksjoner rundt hvordan vår kultur får mennesker til å tro at de trenger å skaffe seg ting for å føle seg fullkomne. Han minnes en eldgammel ide om at ved å gi blir du fullkommen. Har vi noe å lære her?

Filmen er hentet fra Global Onesss Project og gjengitt under Creative Commons lisens

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Ernæring og aktivitet med lavkarbo (radiointervju)

Kanal 1 - Radiointervju med Anita Breivold

Hvorfor lavkarbo? – får vi bedre helse og en gladere kropp med naturlig fett og mindre sukker? Tidligere ernæringsskribent i magasinet Mat & Helse, Anita Breivold, deler her sine tanker og erfaringer med deg.

Radiointervju med Anita Breivold

Radiointervjuet er gjort av lokalradioen Kanal 1 under inBalance HelseCruise på Stena Saga i september 2011. Anita Breivold holdt der foredraget “Lavkarbo i praksis – ernæring og aktivitet?”. Intervjuer er Knut Jeppsson, ansvarlig redaktør i Kanal 1. LeveBevisst.no ved Geir Harald Hagberg var initiativtaker til dette arrangementet og gjengir her intervjuet i sin helhet.

Klikk her for å høre intervjuet med Anita Breivold (TID: 4:09)

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Suicidal kapitalisme

Hammurabi, øverste del av stentavle med han lover

Opplever vi starten på kapitalismens selvmord, eller er krisen i verdensøkonomien bare én av de mange forbigående kriser? Er finanskapitalismens suicidale tilbøyeligheter redningen for miljøet? Kapitalismen vil uansett ikke overleve dette hundreåret.

Professor Kalle Moene hadde nylig en viktig artikkel i DN (5. januar) der han pekte på den sannsynlige sammenhengen mellom krisen i verdensøkonomien og den raskt økende ulikheten mellom de rikeste og folk flest. De siste 25 årene eller så, har de få aller rikeste blitt ekstremt mye rikere, mens middelklassen både i USA og det meste av Europa har stagnert og kompensert dette med å øke sin gjeld. Sammenhengen mellom disse to faktorene er det vel mange av oss som har tenkt på, det nye er at økonomiprofessorene fremhever den.

Pengemengden, eller mer presist tallene i bankenes og finansinstitusjonens computere, vokser uhemmet, kolossale formuer hoper seg opp hos noen få, men debet og kredit skal balansere, andres gjeld må pumpes opp tilsvarende. Derfor har bankene gitt ut stadig mer tvilsomme lån.  Men økt gjeld kan du i lengden bare leve med dersom du har økt inntekt, det krever økonomisk vekst, ellers får du renters rente som gjør at gjelden til slutt kveler økonomien din. Så når den kunstig oppblåste økonomien stagnerer, kommer gjeldskrisen.

Hammurabi, øverste del av stentavle med han lover
Bilde hentet fra Wikipedia

Problemstillingen er ikke ny, og regnestykket er enkelt. Med syv prosent rente vil en gjeldpost fordoble seg på ti år – og igjen på nye ti år. Det kanskje mest interessante bidraget til å løse problemet kommer fra Hammurabi som styrte Babylon 1700 år før Kristus. Han anbefalte jubelår da all langsiktig gjeld ble ettergitt, så kunne man starte spillet på nytt. Det var mulig den gang fordi Hammurabi var lovgiver og regjerte over en relativ avgrenset og selvstendig økonomi. I dagens globale økonomi er radikale politiske løsninger i praksis en umulighet.

Erfaringen viser at et kapitalistisk marked som ikke er regulert innenfor politiske rammer fører til store ulikheter og etter hvert grov utnytting. Det skjedde i Europa i industrialiseringens tidlige fase. Men den gang var økonomiene nasjonale. Arbeiderne kunne organisere seg, få politisk makt og sette juridiske og økonomiske rammer som sikret en sosialt bærekraftig økonomisk vekst. I dagens globale marked finnes intet globalt parlament til å fatte slike lover og ingen global regjering til å gjennomføre dem.

Den geopolitiske situasjonen er i dag, ut fra vanlig sunn fornuft, slik at de nødvendige politiske rammer for en økonomisk utjevning og en sosialt bærekraftig økonomi ikke vil komme i overskuelig fremtid. Det kreves en fundamental endring av rammebetingelsene for det politiske spillet. Den kan bare komme fra folket, fra en verdensopinion. Endringen må bestå i at vi slutter å beundre rikdom, at grådighet blir sett på som et negativt avvik, en psykiatrisk diagnose. En slik holdningsendring er nok mulig i Norge, men er den mulig i USA eller i de raskt voksende nye industrilandene?

Er problemet løsningen?

Innenfor rammen av en kapitalistisk økonomisk logikk er løsningen på det aller meste økonomisk vekst, og da på sikt realøkonomisk vekst, hvilket betyr økt forbruk. Det er dette alle nå streber etter for å unngå gjeldskrise, arbeidsledighet og i neste omgang sosial uro. Men samtidig vil denne veksten, om den kommer, føre til en økologisk katastrofe i siste halvdel av dette hundreåret. Det som på kort sikt er løsningen er på lang sikt problemet.

Dessverre tyder tallene på at selv en global depresjon bare vil gi oss en marginal utsettelse på klimaendringene. Jørgen Randers har i boken 2052, A global Forecast for the Next Forty Years, (side 251) pekt på at selv en dyp global depresjon som varer i 5 år ikke vil utsette jordoppvarmingen med mer enn ett år. Og sist gang det skjedde bidro det til politiske prosesser som endte i 2. Verdenskrig.

Problemet er bare løsningen dersom det fører til en holdningsendring, dersom grådigheten avslører sitt grimme ansikt og sine ødeleggende konsekvenser, for oss alle, de rike inklusive.

Kapitalismens død

Kapitalismen er et økonomisk system som er baser på vekst, materiell vekst. Så vet vi at vekst i all evighet innenfor et avgrenset system som f eks en planet er en umulighet. Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt og det kan forstås ut fra vanlig teknisk innsikt og sunn fornuft. Det er bred enighet blant forskere om at veksten er i ferd med å møte den økologiske veggen. Et økonomisk system basert på vekst må uansett avvikles i løpet av dette hundreåret. Vi tvinges til å gå over fra et vekstbasert system til et kretsløpsbasert system. Det kan skje gjennom et sammenbrudd eller gjennom en transformasjon.

Spørsmålet er ikke om kapitalismen dør, men hvordan den dør. Går den under eller går den over, klarer den en relativt myk overgang til bærekraftig system?

Kapitalismen er styrt av markedsloven – overfor markedet må selv den grådigste og rikeste bøye seg. Skal kapitalismens død bli en himmelfart, at den opphøyes til noe nytt og bedre, krever det at markedet endrer seg. Til syvende og sist handler vår fremtid om en eneste ting: bevissthet – økt bevissthet.

 

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Video: Er vi alene i universet?

vignett - the rabbit hole

La deg inspirere av vakre bilder og forbløffe av noen fantastiske fakta presentert av Dr. Deepak Chopra, verdenskjent lege, forfatter og åndelig inspirator.

Se flere inspirerende filmer? Gå til Lyd & Bilde

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Kan jeg få litt fred her?

Tommy og Marianne krangler. Glemte de øvelsen?

Tommy og Marianne krangler. Glemte de øvelsen?Til alle dere småbarnsforeldre, foreldre til hormonfylte tenåringer, foreldre til eksamensnervøse studenter og foreldre til stressede småbarnsforeldre: Her kommer redningen! Her kommer den endelige løsningen på all kranglingen, kjeftingen, irritasjonen, oppgittheten, sinnet og utilstrekkeligheten. Ja, hele sullamitten. Nå kan det endelig bli fred. Og den starter med deg.

Jeg tviler på at jeg er den eneste pappa i dette landet som, ikke rent sjelden, kjenner blodet koke og tålmodigheten nå sin yttergrense i ublide møter med egne barn? Når ord som “vil ikke”, “gidder ikke”, “ha’kke du no’ med” og “idiot” hagler mot meg som for å teste hva jeg står for. Eller når de trykker på akkurat de rette knappene som for å sjekke om jeg kan holde egoet mitt i sjakk eller om jeg går i “egofella”; “du er så slem pappa!”, “du burde ikke bo her”. Da er jeg glad jeg har noen enkle triks på lur.

Det er ikke triks for å “ta” guttungen eller for å manipulere ham. Nei, jeg har noen triks for å “lure” mitt eget sinn, mitt ego, min lyst og mitt behov for å gå i forsvar, sette ham på plass eller bare vise ham hvor skapet skal stå. Med mine små triks unngår jeg å gå i “egofella” og bidrar heller til å skape ro, harmoni og fellesskap så vi kan være det vi aller helst egentlig vil – både sønnen min og jeg – være venner.

Her er ett av mine små triks som tar meg ca. 30-60 sekunder (eller så lenge du vil) å bruke. Raskt nok til å kunne ta i bruk rett før jeg går inn i løvens hule og ber en av guttene mine om å rydde rommet sitt. Raskt nok til å rekke å gjøre innen en av dem har liret av seg det de kommer med og før jeg selv skal til å svare.

Slik gjør du:

  1. Pust sakte inn mens du sier inni deg ”Jeg er…”.
  2. Pust så sakte ut mens du sier ”…fred” inni deg samtidig som du tillater deg selv å føle fred. Kjenn at fred og kjærlighet strømmer ut fra deg som usynlige bølger som rører ved alt rundt deg.
  3. Gjenta dette så mange ganger du ønsker.

Når du gjør denne øvelsen blir du samtidig bevisst pusten din, kroppen din og din indre tilstand. Da er du i kontakt med hjertet ditt. Ta med deg det nærværet i deg selv når du går inn i møtet med andre mennesker, f.eks. dine barn, og observer hva som skjer.

Ha et fredfullt nå

PS!
Å si at denne enkle øvelsen er den endelige løsningen på alle dine vanskelige relasjoner er selvsagt litt enkelt. Men hvis du med litt trening klarer å gjøre den tilstanden som oppstår ved bruk av øvelsen til en livsholdning, så lover jeg at mye vil endre seg. Lykke til.

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Hjernen er ikke alene

Medielege Henrik Vogt. Foto: Axel BauerNevroimmunologi; merk deg ordet. Ny forskning på sammenhenger mellom hjernen og immunforsvaret er noe av det mest oppsiktsvekkende innen moderne medisin. Medielege Henrik Vogt skriver om dette i sin blogg Hjernen er ikke alene, som jeg kan anbefale for den helseinteresserte leser.

I en av kommentarene til Vogts blogg referes det til de siste 20 års forskning på forholdet mellom hjertet og hjernen hos Institute of HeartMath i USA. Jeg tolker Henrik Vogts sitt svar til den kommentaren som at dette er forskning han ikke kjenner til, og som han delvis avviser i sitt svar. Jeg har selv ingen faglig kompetanse for å vurdere hvem som har mest rett, og det er nok heller ikke noen mening i å gjøre. Dette er et fagfelt som jeg tror vil utfolde seg og vise oss mye nytt i årene som kommer. Det gjelder bare å være åpen og nysgjerrig på hva vi kan finne og hva det kan bety for våre liv og vår helse.

Intuitivt tror jeg Institute of HeartMath er på sporet av noe veldig viktig – hjertets rolle som en egen hjerne sentralt plassert i kroppen vår. Den som selv har erfart å leve fra hjertet, praktisere hjertemeditasjon eller skape resultater bevisst med intensjon (hodet) + følelser (hjertet) i en tilstand av harmoni og koherens (samstemthet) mellom hjerte og hjerne vet hva jeg tenker på. Dette har vi delt en video om tidligere her på LeveBevisst.no Jeg vet ikke hvor norske forskere står i utforskningen av sammenhengen mellom hjerte og hjerne, eller hva de eventuelt har funnet, men jeg er veldig interessert i å få vite det om du skulle ha noen tips.

Personlig tror jeg vi i årene fremover vil oppdage stadig nye sammenhenger mellom hjerte og hjerne, mellom kropp, sinn og sjel, som vil påvirke hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi forholder oss til liv og helse. Ifølge Mayakalenderen sies 2013 å være starten på en lysere tid. Jeg tror den tiden er hjertets tid.

Les også:
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution

Poster for Occupy Love

I dag formidler vi en tekst av Velcrow Ripper, regisør av filmer som Scared Sacred, Fierce Light og Occupy Love. Sistnevnte film inkluderer intervjuer med Charles Eisenstein (Sacred economics) og Rupert Sheldrake som vi kjenner fra før her på LeveBevisst.no.

Ripper er aktiv i Occupy-bevegelsen som vi også har referert til tidligere her på LeveBevisst.no

Her er Velcrow Rippers anmodning til oss

Poster for Occupy Love2013 is upon us! Love’s evolution is my resolution, my revolution, my solution. There’s nowhere else I’d rather be than right here, right now, in this incredible time of chaos, challenge, transition and possibility. If you like surprises, stay tuned! Anything could happen. There is a global awakening blooming all around this trembling earth. A thirst for justice, for equality, for sustainability, for compassion — for love. And it cannot be stopped. It’s a Tsunami of transformation, and the time is now.

A naturally arising methodology of participatory democracy, of shared power, rooted in compassion, rooted in interdependence is arising. We have no interest in the tired old ideologies of days gone by — don’t come to this movement with the answers. Come with questions, come with an open heart. This (r)evolution is a process, not a product. We are Occupying with Love.

I’m inviting you — me, we — to celebrate the astounding goodness of our essential beings, the goodness of this gorgeous miraculous unsurpassable earth. I’m inviting us to return to our true journey, to align our hearts and our minds and even our bellies with the unfolding evolutionary adventure, to break free from these dark dark ages and help to bring in a new era, an era of empathy, of harmony, of co-operation, of shared power, of meaning, of purpose.

It will be messy, we will stumble in our awakening, hit the snooze button, fall back asleep, wake up again. And again. And again. Make no mistake about it. There will be more suffering on the journey — perhaps a great deal more. But the time has come. It’s time to let go the petty profane existence the greed machine is relentlessly selling us.

It’s time to take hold of your birthright. To discover your true calling. Wake up to your true Self. As the Zen prayer goes — don’t squander your life. Wake up!

I’m not asking you to crawl on your knees in acts of service and supplication. I am inviting you to be of service, but in a way that is joyous for you. I’m inviting you to discover your bliss — not your ego’s bliss, but the bliss of your true Self. Ask yourself this — are you a gift to the planet? Are you a gift to your community? Are you a gift to your family, your friends, your lover, your true Self? Are you a gift to the whole damn universe?

If you aren’t, then you’re missing out. Because when you become a true Giver and not just a taker, you will discover the incredible power of reciprocity. The real Secret is that the more you give, the more you receive. You cannot lose when you lead a life of love. It’s as simple as opening your heart. It’s as natural as breathing.

Can you spare some compassion? Some creativity? Some action? Some Love? Some love in action? In the end, it all comes down to love. Love is the bedrock of the universe, of the planet. We are part of an incredibly complex system of systems, systems within systems within systems, all relying on each other in a web of checks and balances, of co-operation, of community.

Love is a verb, it’s the creative life force of the universe unfurling in real time. This is who we are — beautiful, brilliant, and interdependent. We need each other, we need the universe, and more than that, nothing is more deeply deeply meaningful, more fulfilling, than plugging into this process, this unimaginably powerful process. This love.

It’s time to wake up. Wake up! This is the moment — right now. There’s no better place to be than right here, in this moment, right now. Welcome to life in the fire of change. Heart by heart, we can transform this world, from the bottom up. We aren’t waiting around, we aren’t asking for permission. We are doing this. Now. With love. Let your fierce love shine.

~ Velcrow Ripper, regisør av filmen Occupy LOVE

Les mer om filmen Occupy LOVE her

 

Categories
Planeten vår

Fascinerende video om vårt solsystem som en spiral

vignett - solsystemet en spiral

Dette er en fascinerende og vakker liten video som varer i ca. 3 1/2 minutt. Len deg tilbake og bli med på reisen. PS! Mot slutten av videoen dukker det opp en link til Part 2 i øverste venstre hjørne. Se gjerne den også.

 

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Si ja til det du vil ha. Godt nytt år!

Geir Ålien og førerhunden Bonny

Geir Ålien og førerhunden BonnyMed disse verselinjene fra vår venn Geir Ålien ønsker vi alle våre lesere velkommen til et inspirerende og givende 2013.

Vi deler Geir Åliens filosofi fullt og helt; si ja til det du vil ha, og la resten gå. Gjerne med et smil.

Godt nytt år!

2013

Vi flyter inn i et nytt år
Ingen stor forskjell fra i går
Det åpner seg opp litt og litt
Ta i mot det som er ditt

Ikke alt det nye er bra
Si ja til det du vil ha
Det andre kan du la gå
slik at du det gode kan få

– Geir Ålien

Du kan følge Geir Ålien på Facebook for flere visdomsfulle dikt

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Overgangen til 2013 – med håp i sikte!

God jul og godt nytt år

Vignett - Ord fra hjertet med Geir HagbergDet er kun få dager igjen til jorden går under – hvis du velger å tro Hollywood versjonen av Mayakalenderens profetier. Jeg velger å tro at livet vil fortsette i beste velgående også etter 21. desember 2012. Det er datoen mange kobler til Mayaindianernes flere tusen år gamle kalender som mange mener slutter nettopp i disse dager. Men så vidt jeg har forstått, og tror, så indikerer ikke Mayakalenderen slutten på jorden, men slutten på en epoke som de kaller ”den mørke tiden”. En epoke preget av våre voksende egoer og gjennomsyret av frykt og seperasjon. Det har gitt oss noen tusen år med mye krig, vold, grådighet og begjær. Det kan se ut som det hele nå er i ferd med å toppe seg, og at verden har fått nok. Systemene vi har bygget opp i denne epoken er i ferd med å kollapse, mennesker over hele verden reiser seg i opprør mot makthaverne, enten de er politiske, militære eller kapitalistiske. Til og med naturen skriker etter forandring, ellers trues vi av selvutslettelse og mangel på de basisgodene vi trenger for å leve, som mat og rent vann.

Heldigvis er det håp i sikte. Også Mayakalenderen forutsier det. Etter denne mørke epoken kommer ”den lyse tiden” preget av større bevissthet, samhold, kjærlighet og enhet, i følge Mayaene. Altså en fantastisk ny og bærekraftig virkelighet. Det ønsker jeg velkommen! Samtidig forventer jeg ikke å våkne opp 22. desember i år til en totalt endret verden. Transformasjonen tar nok litt tid, selv om den allerede har startet.

Mange jobber hver på sin måte med å spre mer kjærlighet og glede i verden, og slik bidra til at samfunnet vårt stadig endres i den retningen Mayaene har forutsagt. Om vi samler våre krefter for å endre bevisstheten i samfunnet blir effekten enda større – og raskere. Bevegelsen Transformasjon til Enhet er et slikt initiativ som nå jobber med å samle grupper av mennesker over hele landet til en praksis bestående av hjertemeditasjon og dialog. Ved å endre vår egen bevissthetstilstand til en indre tilstand av fred og harmoni, og med felles intensjon gi næring til det store bevissthetsfeltet vi alle er en del av, skaper vi mer av det gode vi ønsker oss og gir rom for samfunnets potensial til å utfolde seg. Ikke ved å fornekte det mørke, men ved å romme det i lyset fra våre hjerter. Det er en vakker prosess som gir håp for en bedre fremtid. Og jeg tror det virker. Ja, faktisk tror jeg det i bunn og grunn er det eneste som faktisk virker – at vi ER den endringen vi ønsker oss. I små selvstendige grupper på 7-10 mennesker praktiserer vi nå den form for samvær og kommunikasjon som vi er overbevist om at ”den lyse tiden” trenger for å vokse frem. For å skape fred rundt oss, ER vi fred i oss selv. Målet er også metoden. Det kjennes godt, og det gir stor mening.

Jeg gleder meg til 2013. Jeg gleder meg til en ny og lysere epoke i menneskenes historie. Og jeg vil fortsette å gjøre alt det jeg kan for å bidra til at overgangen fra et fryktbasert til et kjærlighetsbasert samfunn går så fort som mulig. Jeg vet ikke når det vil skje. Jeg vet ikke hvordan det vil se ut. Men jeg vet at jeg vil bidra med mitt. Det håper jeg du også vil gjøre, ved å være den endringen du ønsker å se rundt deg.

Med de beste ønsker om en fredfull desember
og et lyst og kjærlighetsfullt nytt år!

 

PS! Vil du ta del i bevegelsen Transformasjon til Enhet gjennom deltagelse i en lokal gruppe eller ved å starte din egen? Kontakt oss for mer informasjon:

Aktuelle linker
Categories
Samfunn i endring

Video: The end of the world

Video - the end of the world

LeveBevisst.no deler Rob Bryantons humørfylte optimisme i forhold til dommedagsprofetier spunnet ut fra Mayakalenderen. Frykt ikke, verden går nok ikke under likevel. Som Bryanton synger: “The end of the world, often predicted, never realized”. Her får du Rob Bryantons egen sang om temaet.

God fornøyelse – og god jul!

Rob Bryanton er en utrolig skrue som forteller og formidler sine vitenskapelige teorier om et multidimensjonalt univers gjennom video og tegninger – og i tillegg skriver og synger han sanger med vitenskapelig innhold. En kuriositet bare det.

 

Categories
Planeten vår

Hvem betaler prisen for julegavene du kjøper?

Framtiden i våre hender har aksjon i bergen

Framtiden i våre hender har aksjon i bergenFor noen dager siden hadde Framtiden i våre hender en aksjon i Bergen sentrum. Aksjonistene «besvimte» utenfor H&M-butikken – akkurat slik mange av tekstilarbeiderne i Kambodsja dessverre gjør mens de syr klærne som bl.a. selges hos H&M. Tekstilarbeiderne besvimer pga dårlige arbeidsforhold. “Nå må H&M og andre kleskjeder våkne og sørge for skikkelige arbeidsforhold og lønn til arbeiderne!”, uttaler Framtiden i våre hender.

Men hva vil det bety for deg og meg om tekstilarbeiderne i Kambodsja og andre land skal få leve og jobbe under bedre forhold? Betyr ikke det at prisen på klærne vi liker å kjøpe vil gå opp?

Jo, det betyr det. Prisen for en verden der alle mennesker lever og jobber under anstendige forhold er at du og jeg må betale det varene faktisk koster. Når vi betaler en svært lav pris så skyldes det noe som kalles “externalizing cost”, som betyr at den reelle kostnaden ved å produsere varen er skjøvet over på de som utnyttes for å produsere varen, det miljøet som blir ødelagt i produksjonen osv. Noen andre betaler prisen for at vi skal kunne kjøpe mer og mer billigere og billigere. Det må det bli slutt på. Og jeg mener vi har råd til å betale litt mer. Det er liten grunn til at rike nordmenn skal spare noen få kroner på bekostning av helsen og  levestandarden til våre brødre og søstre i andre deler av verden.

Jeg mener ikke å gi deg dårlig samvittighet når du nå er ute og handler julegaver, men det kan være verdt å tenke seg litt om når du handler. Jo mer bevisste vi blir som forbrukere og jo mer vi sier fra om hva vi mener, jo mer må kleskjedene, elektronikkforhandlerne og andre lytte til oss og ta ansvar for måten deres produkter blir produsert, fraktet og solgt på. Som forbrukere har vi makt, men vi må velge å bruke den. Aktivt.

Hva kan du gjøre?

Husk! Verden endrer seg ikke hvis ikke noen gjør noe. Vær én av noen!

The Story of Stuff

The Story of Electronics

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: En fantastisk reise (Del 3)

Photo from Stock.xchng, free stock photos

Vi er noe mye mer og større enn den kroppen og de følelsesstyrte tankene de fleste av oss til daglig opplever å leve i. Det samme er verden rundt oss. Allerede de store atomfysikerne i mellomkrigstiden oppdaget at den tilsynelatende bastante, tredimensjonale virkeligheten vi opplever gjennom hjernens tolkning av fysiske sanseinntrykk, er et særtilfelle, en forenkling av et mye større bilde.

Photo from Stock.xchng, free stock photosDet karakteristiske ved den fysiske verden er at alt har en avgrenset form, alt er tredimensjonalt, dette er atskilthetens verden. I en slik verden foregår all bevegelse fra et punkt til et annet, og fra et tidspunkt til et annet. Årsak og virkning er enkle og tydelige. Men dette er bare en delsannhet, det er ikke hele sannheten.

Astrofysikerne har regnet ut at den synlige delen av materien bare utgjør 4 % av den totale materien (se f.eks. Ervin Lazlo, Revolusjon i vitenskapen, Flux). Vi har knapt begynt utforskningen av alt det utenfor det som for oss er fysisk sansbart i tid og rom. Vi må legge ut på nye oppdagelsesreiser for å utforske nye verdener, slik europeerne gjorde ved starten av vår nåværende epoke.

Denne gangen starter reisen innover. Vi lukker øynene og vender oppmerksomhetsfeltet bort fra det som er manifestert i det fysiske 3D rommet (ref. artikkel 2 i denne serien – En større virkelighet). Da må vi starte med å forstå og beherske det i oss selv som ikke er fysisk synlig. Vi inngår selv i en større virkelighet og dette større Selvet er det som kan utforske den større virkeligheten.

Hjertemeditasjon

Vi kaller det meditasjon når vi i våken tilstand, på en systematisk måte vender oppmerksomheten bort fra den ytre, fysiske verden. Gjennom enkle teknikker som alle kan lære, går vi inn i en bevissthetstilstand ulik både søvn og våken tilstand (f.eks Frank Kinslow, Pure Awareness. MP3). Med en analogi til radio og TV kan vi si at vi stiller apparatet vårt inn på en annen stasjon. De elektromagnetiske svingningene i hjernen kan brukes som en indikator på hvilken bevissthetstilstand vi er i. Meditativ tilstand ligger normalt på 7 – 14 Hz, midt mellom søvn og våken dagsbevissthet.

Med denne innovervendte bevisstheten kan vi aktivisere hjertesenteret og gjennom det få kontakt med opplevelsen av enhet. Dette er selve nøkkelen til transformasjonen, opplevelsen av og innlevelsen i at egentlig er vi alle ett. Vi er bevissthetskjerner i et stort bevissthets- og energifelt. Portalen vi kan gå gjennom for å få kontakt med denne større virkeligheten er hjertesenteret. Vi kan havne der spontant også uten å vite hvordan det gikk til, men det er enklere når vi kjenner veien. Vær så snill kjære leser, å ikke tro på dette, eller mistro det for den del – undersøk det selv. Det du er invitert med på er en oppdagelsesreise.

Vitenskapen har bare så vidt begynt utforskningen av hjertesenteret. Verken bevissthet, kjærlighet eller selve livsenergien kan måles med naturvitenskaplige måleinstrumenter. Men elektromagnetiske energifelt er en indikator her, som de er det for hjernen. Det viser seg at den elektromagnetiske utstrålingen fra hjertet er 5.000 ganger sterkere enn den fra hjernen.

Kollektive felt

Et annet interessant funn er at når mange mennesker samtidig har sterke opplevelser, f.eks under TV-overføringen av åpningsseremonien for de olympiske leker, kan dette måles som endringer i det globale elektromagnetiske feltet. Og grupper kan påvirke andre grupper og personer uavhengig av geografisk avstand.

Når vi tenker etter har vi vel alle opplevd at vi inngår i kollektive bevissthets- og energifelt. Tydeligst er det når vi lar oss rive med av stemningen på en konsert, en fotballkamp eller når panikken brer seg i en flokk. Men når vi blir oss fenomenet bevisst, oppdager vi det også i stemningen rundt middagsbordet, på jobben, i klasserommet, på restauranten – der mennesker kommer sammen. Vi er bevissthetskjerner i kollektive bevissthets- og energifelt.

Vi mennesker er sosiale vesener. Når vi inngår i grupper kan vi både løfte oss til et nivå over det vi normalt er på individuelt, eller senke oss til et nivå under. Helt normale ungdommer kan trenes til å bli drapsmaskiner i militære avdelinger eller i terrortistgrupper. Heldigvis er det motsatte enda enklere, er man moden for det, krever det mindre trening. Sammen kan vi løfte oss slik vi gjør f.eks i kreative team, i terapigrupper – og i transformasjonsgrupper.

Kanskje er det slik at alle kvalitative sprang i vår kulturhistorie har skjedd på denne måten. At det starter i små grupper og sprer seg. I et berømt sitat fra den kjente antropologen Maraget Mead heter det:

Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has.

Transformasjonsgrupper

Transformasjonsgrupper tar et langt skritt videre fra det kreative teamet. Det som er felles med teamet er at det er en mindre gruppe som arbeider sammen over tid basert på systematisk bruk av positiv gruppeenergi. Begge bygger også på dialogisk samspill. Alle gir det beste de har av innsikter, ideer, intuisjoner og tanker til hele gruppen. Og hele gruppen har eierskap til det felles resultat.

Transformasjonsgruppene kombinerer gruppemeditasjon med påfølgende dialog. Først aktiviseres et sterkt felles, harmonisk bevissthets- og energifelt, deretter går vi gradvis over i dialog (kilde: Guidebok for møter i transformasjonsgrupper). Arbeidet i gruppene er en gruppereise til det indre, til en større verden som åpner seg gjennom kontakt med det store bevissthets- og energifeltet. Det gir en rask akslerasjon av deltakernes individuelle uvikling, men først og fremst danner det et mønster, en praksis, som gjør det lettere for andre å følge etter. Arbeidet bidrar til å oppgradere det kollektive bevissthetsfeltet.

Arbeidet i transformasjonsgrupper har i seg alle de tre fellestrekkene ved en transformasjonsprosess fra et kulturtrinn til det neste som ble skissert i den første av disse artiklene.

  1. Vi får et bevisst forhold til en større del av virkeligheten, et utvidet paradigme.
  2. Vi får nye ferdigheter som gjør det mulig  å nyttegjøre oss det nye paradigmet.
  3. Vi utløser store mengder menneskelig energi gjennom nye former for samspill.

Spranget til det vi har kalt det 5. trinnet, er et av de mest fundamentale vi noen gang har gjort. Det er overgangen fra det personlige til det transpersonlige, fra å oppleve oss som selvstendige, atskilte individer i evig konkurranse om det som kan sikre oss en trygg tilværelse, til å oppleve at egentlig er vi alle noe mye større, og egentlig er vi alle ett i et stort bevissthets- og energifelt. For første gang i historien etablerer vi systematisk grupper som ikke har noen De andre i motsetning til Vi som er i gruppen, som er annerledes enn oss, som tilhører en annen religion, rase, nasjon, samfunnsklasse, eller hva det nå er. Meditativt inkluderer vi alt levende, hele planeten.

Etter hvert som stadig flere grupper aktiviserer dette enhetsfeltet i seg, vil det transformere samfunnet. Det er dette som er kjernen i transformasjonsprosessens lyse side. Det er dette som kan overta etter hvert som det gamle faller sammen.

 

Denne artikkelen er del 3 av en serie på 3

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!

 

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Alle voksne har et ansvar for å melde fra

Photo by Doriana S. / Stock.xchng

Hva er det som går galt når barn og unge går for lut og kaldt vann hjemme grunnet foreldrenes rusproblemer, psykiske problemer eller samlivsproblemer? I mange tilfeller kunne barna vært hjulpet ved at noen andre voksne brydde seg, så dem og om nødvendig varslet barnevernet. Men litt for ofte skjer dessverre ikke det. Hvorfor er det slik?

Er vi ikke oppmerksomme nok?

Er det slik at vi ikke ser, hører eller merker om et barn i barnehagen, på skolen, i nabolaget eller i vårt eget barns vennekrets har det vanskelig? Er vi ikke nok oppmerksomme på hva som skjer med mennesker rundt oss i hverdagen? Eller er vi rett og slett for redde for å bryte inn i privatsfæren til en annen familien ved å bry oss? Drives vi her i større grad av frykt for å blande oss inn, enn av medmenneskelighet overfor det barnet som sårt trenger hjelp fra en ansvarlig voksenperson?

Jeg tenker at det alltid er noen som vet noe. Noen merker, føler på seg, har en anelse om at noe ikke er som det skal hjemme hos et barn de har en viss nærkontakt med gjennom lokalmiljøet. Men kanskje er ikke noen nok? Kanskje må vi bli flere som er oppmerksomme på hverandre på en god måte. Ikke for å vite alt mulig privat om hverandre, men for å bry oss om hverandre. For å passe på at alle har det godt. Det er lov å ikke ha det godt – hvis du velger det selv. Men det er ikke “lov” å overse et menneske som har det ufrivillig vondt, som for eksempel barn som ikke har mulighet til selv å velge sin livssituasjon.

Hjelpeapparatet trenger også hjelp

Kanskje har vi med økende grad av offentlige systemer og velferdsgoder mistet noe av det naturlige medansvaret for hverandre? I så fall er det på tide at vi gjør noe med det! Vi trenger både det naturlige medansvaret og et offentlig støtteapparat som kan tre inn der det trengs. Men for at sistnevnte skal kunne fungere optimalt må de offentlige aktørene først få vite at noe er galt – og særlig når det gjelder barn. For at det skal skje har alle voksne et ansvar for å melde fra når vi oppdager at noe ikke er som det skal med et barn vi kjenner til. Vi kan ytre vår bekymring til barnehagen, skolen eller til barnevernet som så kan finne ut mer. Før du melder fra kan det i noen tilfeller være naturlig å snakke med barnet først. Sørg for å se barnet og anerkjenn barnets situasjon. Vær klar over at mange barn vil beskytte sine foreldre og kanskje ikke si så mye. Anerkjenn barnets behov for det. Vær varsom og lytt med hjertet. Du må ikke gjøre situasjonen for barnet enda verre med et velmenende “forhør” hvis barnet ikke sier noe. Pust dypt og rolig, og følg intuisjonen din. Hodet kan ofte ta feil. Overlat videre undersøkelser til profesjonelle instanser som barnehage, skole og barnevern.

Det går an å sende inn en anonym bekymringsmelding til barnevernet, men anonyme meldinger må inneholde mer alvorlig informasjon før barnevernet begynner med undersøkelser. Hvis du kommer med en bekymringsmelding uten å være anonym, vil foreldre til barnet ha krav på å vite hvem som har varslet. Er det en regel som kunne vært lempet på slik at det var mulig å melde inn en bekymringsmelding til barnevernet under fullt navn uten at foreldrene behøver å få rett til å vite melderens navn? Det kunne kanskje gjort terskelen til å melde fra lavere for naboer og andre nære venner som ellers kvier seg for å “sladre”?

Et felles ansvar

Uansett hvordan vi melder fra, eller hva vi gjør, så har vi et ansvar for å gjøre noe når vi oppdager at ikke alt er som det skal være. Det ansvaret kan vi ikke løpe fra. Og som samfunn opplever jeg at vi heller ikke har råd til å løpe fra det. Det koster for mye lidelse, for mange tapte barndomsår, for mye uforløst potensial, for mange tårer og for mange liv.

Problemet med omsorgssvikt overfor enkelte barn har nok alltid vært der. Men i vårt moderne hektiske samfunn blir kanskje problemet enda mer usynlig enn tidligere. Det kan vi gjøre noe med. Og hver enkelt av oss må begynne med oss selv. Det handler om å ta lederskap der du er. Et lederskap helt uavhengig av tittel og posisjon, men et lederskap fra hjertet med et ansvar for en større helhet.

Om vi ikke er oppmerksomme nok, så kan vi øve oss på å bli det.
Start med oppmerksomhetsøvelser og mindfulness.
Om vi ikke kjenner på ansvaret, så kan vi øve oss på å åpne hjertene våre.
Bli med på Pusterom og få kontakt med hjertet.

Cathrines sterke historie

Les den sterke historien om Cathrine og hennes familie, og om dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom. Se også egen video på toppen av artikkelen hvor Cathrine selv forteller om deler av sin historie. Cathrines historie finner du i Bergens Tidende.

Det er nyttårsaften, snart blir det år 2000. Hjemme er det full nyttårsfest. Tiåringen tar på seg mørke klær og går stille ut. I en krapp sving legger hun seg i veibanen, med ansiktet ned i asfalten.

Aktuelle linker

Hva kan du gjøre nå?
Du kan hjelpe oss å spre dette budskapet til så mange som mulig på sosiale medier slik at flere voksne blir oppmerksomme på hva de kan se etter og hva de kan gjøre. Takk for at du bryr deg!

Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Video: One-moment meditation

vignett - One moment meditation

Meditasjon trenger ikke være vanskelig. Det trenger heller ikke ta lang tid. Du kan gjøre det på et minutt, eller du kan gjøre det på et øyeblikk – med litt trening. Start med ett minutt. Denne videoen er en glimrende guide som også får deg til å smile 🙂

Nyt øyeblikket. Nå, og nå, og nå, og nå…

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: En større virkelighet (Del 2)

En større virkelighet

En større virkelighet

Både verden og vi selv er mye mer enn det fysisk synlige

I flere hundre år har vi i den vestlige verden vært opptatt av å forstå og beherske det fysisk materielle. Det har, isolert sett, vært et meget vellykket prosjekt. De siste hundre årene eller så har også emosjonelt materiale – det stoffet drømmer, visjoner og kunst er laget av – blitt industrialisert og big business. Filmproduksjonen i Hollywood er det mest slående eksemplet, i dag er kanskje TV-serier og dataspill like viktige. Populærmusikken er en annen form for emosjonelt materiale, den har vært identitetsskapende for flere generasjoner av ungdom.

Et annet aspekt ved virkeligheten er energi. Energi og materie er to aspekter av den samme virkelighet. Vi husker Einsteins berømte formel om hvordan fysisk materie og energi forholder seg til hverandre, E=mc2 . Bruk av fossile energikilder og de miljømessige konsekvensene av dette er et av vår tids største problemfelt.

De siste 20 – 30 årene har også emosjonell energi, våre følelser og emosjonelle reaksjonsmønstre, blitt et sentralt fagfelt. Det henger bl a sammen med at humankapitalen, menneskene i bedriftene og det som driver dem, er blitt viktig i økonomien – og at det er emosjonelle faktorer som avgjør våre valg som kunder. Det er også knyttet til at økt bevissthet i befolkningen har gjort selvutvikling til en raskt voksende bransje. Vi har begynt å forstå at det er emosjonelle energier som er historiens drivkraft, både verdenshistoriens og din og min private historie.

Den fysiske verden og den emosjonelle verden er svært ulike. Emosjonalitetens lovmessigheter er noe nær det motsatte av fysikkens (ref. www.femtetrinn.no). Men begge har tre aspekter, uløselig knyttet sammen. Energi og materie er tidligere nevnt, det tredje aspektet er bevissthet. Og det virkelig grensesprengende nye som er i ferd med å skje er at vi får et bevisst forhold til bevissthet.

Vi har lært at datamaskinene, mobiltelefonene og alle de andre smarte maskinene våre må ha maskinvare (fysisk materie) og elektrisk strøm (fysisk energi). I tillegg må de ha programvare – bevissthetsaspektet i maskinen. Så har vi oppdaget at også mennesker og dyr har programmer som styrer våre organer og våre reaksjonsmønstre. Noe av det er medfødt, noe innlært, uansett er analogien til de smarte maskinenes programvare slående.

Både mennesker, dyr og de mest avanserte maskinene kan lære av erfaring.

Det menneskene er alene om er evnen til å reflektere over dette, til å se oss selv og vår egen måte å fungere på, utenfra. Det krever modenhet og trening, men det gir store gevinster.

Atskilthet og frykt eller enhet og kjærlighet

Vi mennesker har to grunnleggende følelser: frykt og kjærlighet, negativ og positiv emosjonell energi. Så har vi en hel serie emosjonelle reaksjoner på disse. Både sinne, grådighet og sjalusi er emosjonelle reaksjoner på frykt. Gleden over å vinne over andre er heller ikke drevet av kjærlighet.

Identifiserer vi oss med kroppen vår, med de emosjonelle reaksjonene på ting som skjer i våre omgivelse eller på tankene som surrer og går – så opplever moderne mennesker seg som atskilte individer. Til syvende og sist er jeg alene i en evig konkurranse med alt og alle. Vi konkurrerer i arbeidsmarkedet og i ekteskapsmarkedet. Vi posisjonerer oss så godt vi kan sosialt og faglig. Vi prøver å sikre oss økonomisk. Noen er mer ambisiøse enn andre, men uansett hvilken strategi vi velger, er veldig mye av det vi gjør motivert av ønsket om å sikre oss mot usikkerheten, mot den underliggende frykten. Både marked og demokrati er systemer som er etablert for å redusere frykten i en form for sivilisert alles kamp mot alle.

Kjærlighet derimot bunner i opplevelsen av enhet, av å være ett med. Det kan vi oppleve i nære familierelasjoner, i forhold til venner, til hjemstedet, til nasjonen og mye annet. Hva enn objektet for vår kjærlighet er, så bunner det i noe inkluderende, omfavnende, noe vi identifiserer oss med, føler oss ett med.

Både frykt og kjærlighet og alle de emosjonelle reaksjonene på dem, opplever vi alle spontant. De kommer av seg selv som reaksjoner på noe som skjer oss, ubevisst lar vi oss rive med av dem. Det er menneskelige reaksjoner som vi alle har. Men vi kan også bruke vår menneskelige bevissthet til selv å bestemme hva vi vil identifisere oss med, atskilthet eller enhet.

To viktige nøkler

Bevisstheten, slik den fungerer hos mennesket, har tre elementer:

  1. For det første har vi et oppmerksomhetsfelt. Som en lyskjegle retter vi vår oppmerksomhet i en eller annen retning. Det er ofte begivenheter utenfor oss selv, men forbausende ofte har vi det meste av vår oppmerksomhet rettet mot dagdrømmer, fantasier og spekulasjoner av ulike slag. Vi kan også systematisk rette vår oppmerksomhet mot kroppen og hvordan den fungerer. Og vi kan rette oppmerksomheten innover mot våre tanker og følelser.
  2. For det andre har vi, som nevnt, en programvare vi bruker til å tolke det vi har innenfor oppmerksomhetsfeltet. Den viktigste programvaren er språket, vi setter merkelapper på det vi opplever: stygt/pent, varmt/kaldt, bil/båt, hus/hytte osv. Ut fra tidligere erfaringer har vi programmer som raskt sorterer i liker/liker ikke, tror/tror ikke.
  3. For det tredje har vi et punkt som vi retter vårt oppmerksomhetsfelt fra, vi har hva vi kan kalle bevissthetskjernen, et ståsted, et utgangspunkt for vår oppmerksomhet. Som regel opplever vi dette punktet som lokalisert et sted mellom og litt bak øynene, men vi kan flytte det. Det er mulig å flytte punktet til en posisjon utenfor oss selv, slik at vi kan være oss bevisst hvordan vi selv fungerer i den aktuelle situasjonen der og da. De fleste har opplevd det spontant , ”her står jeg og opplever dette”, og evnen til dette kan trenes opp.

Dette apparatet, bevisstheten vår, kan vi bruke til å utvikle oss selv og gjennom det våre omgivelser. Det er nøkkelen til å svare på spørsmålet: Hvem er jeg? Er jeg rollene mine? Er jeg kroppen min? Er jeg følelsene mine? Er jeg tankene mine?

I den utstrekning vi identifiserer oss med noe av dette, lar oss rive med av følelsene eller går helt opp i rollene våre, er vi i atskiltheten. Men dersom vi flytter oppmerksomhetskjernen vår litt ut slik at vi får noe avstand og dermed opplever at: Jeg er den som bor i denne kroppen, som har disse følelsene og tenker disse tankene – da har vi åpnet døren til en økt bevissthet, vi har tatt det først skritt ut av atskiltheten.

Nøkkel nummer to er den oppdagelsen vi alle kan gjøre av at atskiltheten sitter i hodet med dets fysiske sanser (syn, hørsel, lukt og smak) og hjernen som tolker alt dette, og den sitter i magen der de emosjonelle reaksjonene på atskiltheten slår inn. Alle har vi opplevd at frykt slår inn som et stikk eller sug i magen. Mange er seg bevisst at de gjør valg ut fra magefølelsen, ut fra hvordan de reagerer emosjonelt.

Opplevelsen av enhet og kjærlighet er knyttet til hjertet. Egentlig har det ikke så mye å gjøre med muskelen som pumper blod, det ville være riktigere å snakke om et energisenter i brystregionen. Dette er gammel innsikt som tradisjonelt er symbolisert med hjertet.

Det viktigste med denne oppdagelsen er at den er nøkkelen til å endre vår opplevelse av oss selv og verden, til valget mellom å oppleve atskilthet eller enhet.

 

 Denne artikkelen er del 2 av en serie på 3

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: Et dramatisk hundreår (Del 1)

Transformasjonen til det neste kulturtrinn har startet. Det blir det femte i rekken etter at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorden. Oldtiden var det andre kulturtrinnet, middelalderen det tredje og dagens trinn det fjerde. Slike transformasjonsprosesser har alltid hatt to sider. Den mørke, dramatiske siden er det gamle som forvitrer og bukker under. Den lyse siden er det nye som vokser frem. Både den mørke og den lyse siden er godt synlige i dag for dem som er villige til å se.

Jørgen Randers, 2052 A Global Forecast for the Next 40 YearsDen mørke siden støyer mest i mediene i form av dramatiske enkelthendelser og ulike mer eller mindre varslede kriser. Den mest alvorlige krisen, miljøkrisen, med klimaendringer, vil for alvor bli dramatisk i siste halvpart av hundreåret (ref. 2052,  A Global Forecast for the Next Forty Years). Finanskrisen, som egentlig er kapitalismens krise, er under full utvikling. Et sted inne i mellom disse to vil demokratikrisen bli tydelig slik den allerede er det i Hellas. Alle disse tre krisene er utslag av et felles grunnproblem, de er symptomer på den samme syken. Derfor er også den lyse siden, de nye løsningene dersom de er reelle, svaret på det samme grunnleggende problemet. Eller mer presist: Den grunnleggende svakheten som er innbygget i dagens system.

Dessverre er det tydelig at det etablerte systemet ikke er i stand til å endre seg grunnleggende nok og raskt nok til å unngå at vi nå er tolv år inne i et hundreår som kommer til å bli svært dramatisk. Den geopolitiske situasjonen er slik at det ikke er mulig å bli enige om tilstrekkelig radikale tiltak, for ikke å snakke om å gjennomføre dem. Det må bli mye verre først. Desto viktigere er det å arbeide med den lyse siden, å utvikle og forberede det nye som må komme.

Vekst og missvekst

Mennesket har behov for vekst, for fremgang og utvikling, det er et fundamentalt trekk ved menneskeheten. Likevel er grunnproblemet i dag, krisenes dypeste årsak, veksten. Økonomisk vekst er i dag alle bedrifters og alle regjeringers selvfølgelig mål. Det vil si fysisk, materiell vekst, større forbruk. På kort sikt kan da også økonomisk vekst være løsningen på dagens økonomiske problemer, men på lang sikt er det veksten som er problemet. Vår sivilisasjon er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. Det som var vår styrke, evnen til materiell vekst, blir til vår svakhet, vår undergang, om vi ikke legger om kursen i tide.

Det kan bevises både matematisk og eksperimentelt at vekst innenfor et avgrenset system som for eksempel en planet, ikke kan vare evig. Egentlig forstår vi det med vanlig sunn fornuft. For hundre år siden lå denne begrensningen så langt frem i tid at det for alle praktiske formål var noe man kunne se bort fra, nå har vi allerede passert grensen for å snu uten store skadevirkninger. Av skadevirkningene synes jordoppvarmingen å bli den mest kritiske, den er godt i gang og krisene har startet.

Alle ledende forskere og forskningsmiljøer er enige om at to grader celsius global temperaturøkning i forhold til førindustriell tid fører til at permafrostområdene i nord vil begynne å tine, slippe ut klimagasser som igjen øker oppvarmingen og fortsette med dette til alt er tint. Det vil i så fall føre til en dramatisk oppvarming med fatale følger for vår sivilisasjon. Mye taler for at tipping point ligger lavere enn 2 grader. Så langt er den globale temperaturen økt med 0,8 grader.

Forskerne har regnet ut at vi sannsynligvis kan slippe ut ytterligere 565 gigatonn CO2 til atmosfæren innen 2050 før vi passerer to grader oppvarming. Fossilindustriens kjente funn av kull, olje og gass, det som nå er planlagt utvunnet, utgjør 2 795 gigatonn. Vi har altså fem ganger så mye på lager som det forskerne mener kan brukes med rimelig sjanse for å unngå katastrofen! (Kilde: www.carbontracker.org gjengitt i kronikker i Aftenposen 07.09.12 og 12.11.12 samt IEA World Economic Outlook 12.11.12). Og forsatt borer vi på spreng for å finne mer olje og gass.

Nå er det mange som håper og tror på en eller annen teknologisk quick fix som gjør at vi kan fortsette som før. Men det ville i beste fall føre til en utsettelse til neste krise. Grunnproblemet er ikke av teknologisk art. Vi har allerede teknologien som skal til for å løse miljøproblemene.

Problemets kjerne

Problemets kjerne er vår kulturepokes ensidige fokus på det materielle. Den moderne epokens store prosjekt har vært å forstå og beherske det fysisk materielle. Slik vi har definert denne oppgaven har vi lykkes over all måte. Vitenskaplige, teknologiske, industrielle og økonomiske revolusjoner har kommet på rekke og rad. Men nå er denne suksessen i ferd med å bli vår bane. På det fysiske plan må vi bygge om til et stabilt og bærekraftig system. Først da kan vi fortsette veksten – på andre felt.

Da må vi starte med å utvide vårt perspektiv. Vi må legge bak oss det paradigmet, den begrensede virkelighetsoppfatningen som sier at egentlig finnes bare det fysiske, det vi kan se med våre fysiske øyne og ta på med våre hender. Det vi kan kjøpe og selge. I dag er materialismen både som virkelighetsoppfatning og verdisystem innebygget i hele samfunnet. All økonomisk tenkning er basert på denne reduksjonismen. Skolemedisinen ser på tanker og følelser som biprodukter av fysiske prosesser.

Vanlig sunn fornuft sier oss at verden og livet er noe mer enn det som fremkommer av økonomiske og naturvitenskaplige beregninger, men dette forenklede fokuset er bygget inn i hele samfunnsstrukturen og er gjennom det den herskende virkelighetsoppfatning.

For å optimalisere effektiviteten i systemet og dermed den økonomiske veksten har vi innført markedsmekanismer på nær sagt alle felt. Vi har gjort det fordi markedet kan være uovertruffent effektivt. Men det karakteristiske ved markedet er at de store valgene blir til som summen av de mange små. Det som isolert sett er fornuftig når vi gjør våre valg i hyllene er ikke nødvendigvis fornuftig når vi ser det i et stort og langsiktig perspektiv. Sannheten er at det markedsstyrte samfunnet er et samfunn som kjører på autopilot. Og for tiden kjører vi på autopilot rett mot stupet.

Transformasjonenes fellstrekk

Når vi studerer de store linjer i historien, ser vi at overgangen fra et kulturtrinn til det neste hver gang har hatt noen felles trekk (ref. boken Det 5. Trinn, www.femtetrinn.no):

  1. Et nytt, utvidet paradigme. Vi får et bevisst forhold til en større del av virkeligheten.
  2. Nye ferdigheter og ny teknologi som gjør det mulig å utnytte det utvidede paradigmet.
  3. Menneskelig energi blir frigitt gjennom nye måter å samvirke på.

Disse tre faktorene henger organisk sammen og styrker hverandre.

Det fjerde trinns prosjekt har vært å forstå og beherske fysisk energi og materie. Det femte trinns prosjekt blir å forstå og beherske bevissthet. Så la oss begynne der.

Denne artikkelen er del 1 av en serie på 3
Aktuelle linker

 

Categories
Omtale av bøker Samfunn i endring

Video: Rupert Sheldrakes foredrag i Oslo

vignett - Rupert Sheldrake video

I november holdt biokjemiker og forfatter Rupert Sheldrake et foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Da salen var fullstatt gikk køen fortsatt ut på gaten. Mange fikk derfor ikke med seg Sheldrake sitt foredrag der han presenterte hovedtrekkene i sin nye bok “Vitenskapen vrangforestillinger”. Se hele foredraget her!

Rupert Sheldrake under boklanseringen på Litteraturhuset 22. november 2012. Arrangementet var i regi av Flux forlag. Videoproduksjon er ved Terje Toftenes i New Paradigm Films.

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!