Jeg er opptatt av nærvær og anerkjennende kommunikasjon i relasjoner. For tiden underviser jeg i dialog og konflikthåndtering som frivillig kursholder i Oslo Røde Kors, ved siden av jobben min i Norges KFUK-KFUM-speidere.
Jeg er grunnlegger av LeveBevisst.no og ansvarlig for innholdet her.
La deg føre inn i dyp tilstedeværelse med Moojis rolige guiding og den vakre musikken i bakgrunnen på denne videoen (ikke levende bilder, kun lyd). Sett deg på et rolig sted. Bruk gjerne øreplugger. Lukk øynene og synk inn i deg selv. Søk stillheten i din egen tilstand av væren. Nyt øyeblikket.
God fornøyelse!
hjertelig hilsen
Lege Audun Myskja integrerer det beste fra alternativ medisin i sin legepraksis. Han har tretti års erfaring innen integrert medisin, og har arbeidet løpende med vanlig medisin, terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi. Fremtiden er mer enn medikamenter og kirurgi, mener han.
Audun Myskja var en av deltakerne på Framtidsfrøfestivalen i Hurdal på sensommeren. Der fortalte han hva han gjør for å møte den tiltagende kostnadskrisen i helsevesenet.
=> Les hele artikkelen skrevet av journalist Kari Bu på Flux.no
Jeg tenker at Audun Myskja står for en visdom og erfaring som er svært viktig å integrere i vårt såkalte moderne helsevesen. Visdommen om menneskets iboende helingskraft og de enkle og naturlige virkemidlene for å forsterke denne, slik som bruk av bvisst tiltedeværelse (mindfulness), pusten, musikk, bevegelse, anerkjennelse, osv.
Vi trenger å spille på lag med både den nyeste tilgjengelige vitenskap OG med de naturlige metoder vi har tilgjengelig. Vi har egentlig ikke råd til å avvise gammel erfaring og visdom i et overarbeidet, overbyråkratisert og alt for kostbart helsevesen. Derfor er vi også opptatt av integrert medisin her på LeveBevisst.no. Du finner artikler om dette under kategorien Helhetlig Helse.
Bli med og del dine egne erfaringer om norsk helsevesen, integrert medisin og ulike behandlingsformer i kommentarfeltet nedenfor.
Nå i helgen holdt jeg workshopen Vekk din indre LIVSKRAFT om kommunikasjon og lederskap fra hjertet. Det er nesten så jeg lurer på hvem som får mest igjen for det; deltagerne eller jeg?
Hver gang jeg deltar i denne flotte prosessen over tre dager blir jeg både takknemlig, ydmyk og lykkelig. Jeg tror ikke jeg kan finne en større glede enn å se mennesker jeg knapt kjenner bryte gjennom barrierer, transformere blokkeringer og gjenfinne sin livskraft på denne måten.
Én av de viktigste erfaringene mange gjør i løpet av disse dagene er å separere budskapet sitt og å lytte med hjertet. Din kommunikasjon kan transformere det som står i veien for den gode relasjonen til mennesker du bryr deg om, og som du kanskje skal jobbe sammen med mot felles mål. Derfor lærer jeg bort det vi kaller helhjertet kommunikasjon.
Helhjertet kommunikasjon er mer enn en metode. Det er en erfaring og visdom om å lytte like mye inn i seg selv som til den andre, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos begge partene i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger i relasjonen, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.
Jeg kunne sagt mye om hva helhjertet kommunikasjon er, hvordan det fungerer, hva du vil oppleve når du mestrer det osv, men faktum er at dybden i helhjertet kommunikasjon er vanskelig å forstå uten å erfare den. Og det gjør du best i en konkret situasjon sammen med dine kolleger, medarbeidere, partner eller andre kursdeltagere.
Jeg har hatt coacher på kurs som har innrømmet i plenum at de virkelig trodde de var gode lyttere – helt til de deltok i øvelser i helhjertet kommunikasjon. Det er forskjell på å lytte, og å lytte med hjertet. Og den forskjellen merker personen du kommuniserer med også. Hele relasjonen endres på en magisk måte og løftes til et nytt nivå – fra adskilthet til enhet. Det er denne enheten menneskene i organisasjoner som virkelig vil lykkes i dag trenger å erfare.
Den som faktisk tar lederskap starter med seg selv.
Mindfulness, eller oppmerksomhetstrening, er en måte å trene bevisstheten på. Det krever både fokus, vilje og øvelse. Altså krever det en viss innsats fra din side om du ønsker å oppnå fordelene ved mindfulness. Da er det bare rett og rimelig at du vil vite hva du får igjen for denne innsatsen. Her får du fire gode grunner til å trene på mindfulness.
Når du er bevisst til stede er du fokusert på den oppgaven du utfører her og nå. Vi tror ofte at vi er effektive fordi vi klarer å gjøre flere oppgaver samtidig (for eksempel snakke i telefonen samtidig som du går gjennom budsjettet for neste år). Vi kaller det multitasking, et magisk ord som liksom skal løse tidsklemma for oss. Men visste du at hjernen din bare kan ha oppmerksomhet på én ting av gangen? Så når du gjør to eller flere ting samtidig vil oppmerksomheten din hele tiden hoppe frem og tilbake mellom de ulike oppgavene. Ingenting av det du foretar deg får da din hele og fulle oppmerksomhet. Din oppmerksomhet, og din skaperkraft, blir fragmentert og hakkete. Og det blir også kvaliteten på det du utfører.
Ønsker du kvalitet i det du foretar deg er det altså lurt å trene seg i fokusert og villet oppmerksomhet – mindfulness – og monotasking i stedet for multitasking.
For å kommunisere tydelig må du klare å skille mellom hva som er fakta, hva som er dine forestillinger og fortolkninger, hva du føler i situasjonen og hvilke dype behov du trenger å bli møtt på. Vi kaller det å separere budskapet. Det klarer du bare å gjøre når du er bevisst til stede og oppmerksom på dine egne tanker, følelser og behov mens du kommuniserer. Når du ikke er til stede vil du blande sammen fakta, forestillinger og følelser i en smørje som du gjerne kaster ut som fakta; ”slik er det!”. Det skaper som regel motstand og utydelig kommunikasjon. I tillegg klarer du da sjelden å fange opp ditt egentlige behov i situasjonen. Mindfulness hjelper deg til å få kontakt med og hente ut informasjon fra dine egne følelser. Denne informasjonen sier noe om dine dype behov så du kan sette ord på dem, og bli møtt på dem.
Min erfaring etter å ha trenet mennesker i kommunikasjon i snart 15 år er at bevisst tilstedeværelse er selve nøkkelen til tydelig og helhjertet kommunikasjon, og til gode relasjoner. All verdens teknikker og modeller for god kommunikasjon er fånyttes uten tilstedeværelse. Dette alene burde være god nok grunn til å trene på mindfulness.
Har du prøvd å nyte en skogstur med familien, mens du hele tiden tenker på en uløst arbeidsoppgave på jobben? Hvor mye glede har du av den skogsturen da? Når tankene dine er et annet sted enn der du er, er du ikke egentlig til stede. Oppmerksomheten din er da rettet mot noe annet enn det som er her og nå, altså får du ikke med deg det fine som skjer nå. Da mister du noe av gleden ved livet. Det pågår så mange automatiske tankeprosesser i hodet vårt, og så mange følelser raser gjennom oss hele tiden, at vi ofte ikke får øye på de små fine detaljene i livet. De du bare kan oppdage – og nyte – når du er bevisst til stede i øyeblikket. Det kan være synet, smaken og lukten av et måltid tilberedt med kjærlighet – for deg. Det kan være det magiske lyset i overgangen mellom natt og dag. Det kan være den skjøre stillheten mellom to pust i en samtale. Eller freden i ditt eget indre midt i et skrålende barneselskap.
Listen er uendelig, og når du trener på mindfulness blir den bare lengere og lengere.
Det kan være ting du ønsker å endre på i livet ditt. Det betyr at du er oppmerksom på dem, og det er bra. Det kan også være ting ved livet ditt du ikke liker, men som du ikke vet hvorfor skjer. Du er kanskje ikke oppmerksom på hva som foregår i deg selv, hvilke automatiske tankemønstre du har, hva følelsene dine prøver å fortelle deg eller hvilke instinkter som påvirker dine handlinger. Da kan du heller ikke gjøre noe med det. Du kan bare endre de tankene og handlingene du er oppmerksom på, og du kan bare møte de behovene du er villig til å kjenne etter at du har.
Trening i mindfulness hjelper deg med å rette oppmerksomheten mot det som er her og nå, slik at du kan endre livet ditt i den retningen du ønsker. Det kan være verdt litt ekstra innsats.
Hvis disse fire grunnene har gitt deg nok motivasjon til å begynne å trene på mindfulness vil jeg oppfordre deg til å begynne nå. Listen nedenfor gir deg noen steder å starte.
Uansett hvilken vei du velger til mer bevisst tilstedeværelse i livet så ønsker jeg deg lykke til på reisen. Det er verdt innsatsen!
Det finnes ulike måter å tenke om bevissthet på, og flere måter å beskrive utviklingen av vår bevissthet. En måte er å beskrive fire nivåer, eller faser, slik jeg skal gjøre her. Dette er selvsagt bare en forenkling for å hjelpe oss til å bli oppmerksomme på hva vi er bevisst i dag. Teksten er oversatt fra engelsk med ukjent opphav. Jeg går likevel god for innholdet, slik jeg erfarer det.
Forfatteren av originalteksten mener at det finnes fire nivåer av bevissthet, og at de fleste mennesker aldri kommer seg ut av første nivå. De er dømt til å lide i dette selvpålagte helvete av en indre verden, mener forfatteren. Her er de fire fasene i utviklingen av din bevissthet:
I denne fasen er du ikke en gang klar over at du er ubevisst. Du tiltrekker deg negative hendelser i livet ditt i raskt tempo, som om du har utviklet en negativ energiball som ruller i utforbakke. Ingenting av det som skjer er din feil, og du ser alltid etter noen å legge skylden på.
Her er du bevisst dine negative tanker og de konsekvensene de kan medføre i livet ditt. Du ser kanskje dine negative mønstre, og har blitt bevisst hva det er du tiltrekker deg. Du liker kanskje ikke det du tiltrekker deg, men du har begynt å ta ansvar for det.
Du bestemmer deg med viten og vilje for å fokusere rene og positive tanker på det du ønsker, og på å fjerne all motstand mot at det kommer. Og sikkert nok, det kommer. Det kan være at du bruker din skaperkraft til noe så enkelt som å visualisere og ønske deg en ledig parkeringsplass der du trenger den. Du skaper den med bevisst intensjon, du tillater den å realisere seg for deg, og du anerkjenner skapelsen din når den oppstår.
Når du kommer til dette punktet trenger du ikke lenger jobbe så hardt for å skape det du ønsker i ditt liv. Du har tillit til hvordan du skaper med intensjon og følelser, og du bruker bevisst tid hver dag på å pleie din intensjon og skaperkraft. Nye skapelser kommer til deg raskt og lett. Du har laget deg en positiv energiball som fortsetter å rulle fremover til din fordel. Andre mennesker sier at ”du har flaks”.
Har du erfaringer eller andre kommentarer?
Du er velkommen til å benytte kommentarfeltet nedenfor. Takk.
For 5-6 år siden fikk jeg en bok lagt i hånden med beskjed om å lese den. Den var viktig. Den handlet om vår utvikling mot et nytt samfunn. Han som lånte meg boken hadde til og med merket av i innholdsfortegnelsen hvilke kapitler og sider jeg måtte lese, og hva jeg kunne hoppe over. Jeg tror jeg leste det meste – for boken var spennende – og den viste seg å bli ganske viktig for min videre bevissthetsreise. Boken heter Det 5. Trinn og er skrevet av samfunnsviter og forfatter av flere bøker, Dag Andersen.
Boken vekket egentlig min interesse allerede da den kom i 2003. Da arrangerte vi et medlemsmøte i Siviløkonomforeningen med foredrag av Dag Andersen. Han snakket seg gjennom de fire første kulturtrinnene og la opp til det femte trinn. Boken kunne vi kjøpe bakerst i salen etter foredraget. Ung og forventningsfull som jeg var, ble jeg så skuffet over at han ikke fortalte mer om den fremtiden jeg ønsket å høre om, at jeg droppet å kjøpe boken. Da jeg fikk låne boken noen år senere ble jeg svært engasjert og følte på meg at denne mannen har jeg lyst til å jobbe med en dag.
Her kan du høre et radiointervju med Dag Andersen der han deler sine tanker og erfaringer rundt utviklingen mot et nytt kulturtrinn. Intervjuer er Astrid Brekken i dokumentarprogrammet På livet laus på NRK P2.
Programmet ble sendt på høsten 2003, rett etter utgivelsen av Det 5. Trinn.
Dag Andersen på NRK P2 (Tid: 28:42)
Jeg har lært meg at det som er ment å skje gjerne kommer tilbake til meg som en mulighet helt til jeg griper den. I 2011 traff jeg Dag Andersen tilfeldig (hvis noe slikt som tilfeldigheter finnes?) på et foredrag om forskning på mindfulness. Jeg grep muligheten og snakket med ham i pausen, fortalte hvordan jeg jobber med kommunikasjon og lederskap fra hjertet, og inviterte ham med på seminar. Dag Andersen var interessert, og slik startet vårt samarbeid på veien mot et nytt kulturtrinn. Det er jeg takknemlig for.
Fra neste uke kommer Dag Andersen til å være fast bidragsyter på LeveBevisst.no. Han vil primært skrive om samfunn og transformasjon, men vil også bidra med sitt engasjement på flere måter. På Dags initiativ har vi nemlig sammen startet en transformasjonsbevegelse som vi kaller Transformasjon til Enhet. Hva denne transformasjonsbevegelsen går ut på, og hvordan du kan være med, kommer vi til å fortelle mer om her på LeveBevisst.no i tiden fremover.
Dag Andersen er født i Kristiansand i 1947. Han er utdannet cand. polit. og har de siste 15 årene virket som rådgiver, foredragsholder, foreleser, forsker og forfatter. Han har bl.a. utgitt bøkene Det 5. Trinn – Veien til et nytt samfunn og Emosjonell Kompetanse – Innsikter og ferdigheter. Du finner bøkene hans her.
Han har tidligere vært daglig leder av Institutt for byutvikling, INBY, kulturhuset Gamle Logen og Lithuania Norway Corporation. Han var rådgiver for president Landsbergis under Litauens løsrivelse fra Sovjetunionen. De senere årene har han ledet den nasjonale idédugnaden 100-årsmålene og startet kompetansesenteret Norsk Dialog. Hans nyeste initiativ er forprosjektet til bevegelsen Transformasjon til Enhet.
Kontaktinformasjon til Dag Andersen finner du på www.femtetrinn.no
Marjorie Parker og Lise Hannevig har skrevet boken ”Dialog – en praktisk veileder” som kom ut på Flux forlag våren 2012. Boken er som den lover en svært god praktisk veileder for innføring av dialog i en virksomhet. Jeg liker boken av flere grunner og fant egentlig bare én ting jeg savner ved den.
Boken er liten i format og kort i sidetall. Det er faktisk en styrke for en bok som kaller seg en praktisk veileder. For det gjør den praktisk, rett på sak, veldig konkret og enkel å ta med seg for eventuell referanse i det praktiske arbeidet med dialog. Språket i boken er godt og ukomplisert. Teksten er krydret med små sitater i begynnelsen på hvert kapittel og enkelte korte historier fra forfatternes eget arbeid for å illustrere poengene i teksten. En beskjeden, men god bruk av sammenstillinger i tabeller og punktlister gjør teksten også oversiktlig og lett tilgjengelig.
”Dialog, slik vi forstår og bruker ordet i denne boken, handler om å invitere en gruppe mennesker til en form for samtale der den enkelte og gruppen får anledning til å utforske og overskride vante tankemønstre og bevege seg ned på et dypere samtaleplan som åpner for innovative strategier. […] Dialog, slik vi her bruker begrepet, handler om å nyttiggjøre seg gruppens samlede kraft og innsikt.”
(Dialog – en praktisk veileder, s. 18)
Forfatterne har også lagt ved en fyldig litteraturliste bakerst i boken for den som ønsker å fordype seg ytterligere.
For de aller fleste vil nok denne praktiske lille boken være nok for å komme i gang med dialog i sin organisasjon – rent teoretisk. For i praksis kan det være godt å få starthjelp av noen som har gjort det før. Det er nemlig ikke det å vite teoretisk hva en dialog bygger på som er det vanskelige, men å skape det rommet hvor dialogen kan få blomstre og utfolde kreativitet og visdom. All min erfaring tilsier at det er én portal til gode dialoger – og det er bevisst tilstedeværelse, også kalt oppmerksomt nærvær eller mindfulness. Det kunne boken lagt mer vekt på, selv om ordet tilstedeværelse er nevnt én gang. Uansett så vil oppmerksomt nærvær ikke være noe du leser deg til. Det må erfares og deretter trenes inn. Til det kan det være godt å få litt guiding.
Alt i alt vil jeg anbefale boken for deg som ønsker å utforske dialog som metode for bedre møter, større kreativitet og et dypere fellesskap i din organisasjon. Boken får du kjøpt her. Les den og prøv ut i praksis – for den som intet våger, intet vinner!
PS! Har du erfaringer med bruk av dialog eller har lest boken selv? Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor. Takk.
Jeg må komme med en innrømmelse; jeg liker ikke treningsstudioer!
Ok, jeg vet hvor viktig fysisk aktivitet er for kropp og sjel, men jeg har bare ikke funnet den treningsmetoden jeg liker på et treningsstudio. Jeg kan ikke fordra å gå rundt fra maskin til maskin og gjøre repetetive øvelser. Det er litt bedre å trene sammen i sal, men spinning ble aldri helt min greie og yoga på treningsstudio er som regel helt blottet for den helhetlige dimensjonen som jeg vil ha med. Nei, da synes jeg det er mye bedre å være ute og hugge ved på hytta eller grave en grøft. Men det skjer jo ikke akkurat tre ganger i uka heller…
Men så dukket denne herlige videoen opp! Og kanskje er dette løsningen?
Det ser i alle fall morsomt ut.
Og det er en uteaktivitet.
Og det er stor sjanse for å treffe noen nye bekjentskaper også.
Bedre enn å snakke til en treningscomputer på et helsestudio, synes jeg da.
Hvis du liker det du ser så fortell om det i kommentarfeltet. Kanskje vi kan starte en ny treningsbølge sammen!?
God fornøyelse!
VI BEKLAGER – DENNE VIDEOEN ER BLITT FJERNET FRA YOUTUBE
Da jeg gikk en tur i dag passerte jeg en park. Den lå badet i høstsol og gyllent løv. Midt i parken sto en tom benk og kalte på meg: ”Kom og sett deg da vel, her er godt og varmt”. Jeg var ikke vond å be.
Jeg satte meg, trakk pusten dypt og senket skuldrene. Ah, helt alene i en park… her kunne jeg sittet lenge. Jeg tok inn alt rundt meg. Jeg kjente vinden, hørte ungene leke på en skole i nærheten, jeg så løvet som dalte sakte ned fra det store treet. Og med ett kjente jeg at jeg var slett ikke alene. Jeg var ett med alt. Alt var levende. Jeg var levende.
Akkurat slik Eckhart Tolle opplevde da han satt på en benk i en park hver dag i to år. Den historien kan du høre fra ham selv i videoen jeg deler her i dag. Den varer en stund, men du blir så rolig av å se den at det er verdt hvert minutt. Nyt Eckhart Tolles store visdom i hans egen rolige presentasjon.
Takk til LivingLuminariesMovie.com for en flott film.
Neste gang du selv sitter på en benk i en park, vær bevisst til stede og nyt alt som ER.
I dag har jeg lyst til å dele en erfaring med deg. Kanskje kjenner du deg igjen? Kanskje har du ikke tenkt på det før? Eller kanskje synes du det høres ut som rent tøv? Det er opp til deg å kjenne på. For meg er det en realitet som jeg har erfart flere ganger.
Flere ganger i livet har jeg kjent et indre behov for en større forandring i form av personlig vekst, nye relasjoner eller at noe nytt får utfolde seg i livet mitt. Samtidig kan det kjennes som om jeg sitter litt fast i gamle mønstre, rutiner og energier som holder på det som er. Da har jeg ofte erfart at utfoldelse av det jeg ønsker krever en ytre forandring for å manifistere seg skikkelig. Ved å gjennomføre en parallell ytre endring gir jeg både et signal til meg selv og til omverdenen om at noe er i forandring i livet mitt. Selv om den største endringen egentlig skjer inni meeg, og ikke utenfor. I Korea er det ikke uvanlig at kvinner klipper håret ved større endringer i livet, har jeg hørt. En slags ytre manifestasjon på at noe indre er i ferd med å utfolde seg.
Selv opplever jeg at fysisk forflytning, enten ved å bytte bosted (flytte), skifte jobb eller bare bytte kontor, eller å dra ut på reise alene hjelper til med å frembringe den indre vekst eller transformasjon jeg ønsker – og trenger. Det kan ha noe å gjøre med at jeg blir hengende fast i energier og mønstre knyttet til de steder, mennesker og rutiner jeg omgir meg med. Når jeg fysisk flytter på meg dannes lettere nye mønstre. Energiene rundt meg får flyte friere igjen. Dermed påvirkes min indre vekst og utvikling ved at “gamle” energier og mønstre skiftes ut og noe nytt tilpasset en ny epoke i mitt liv kan forløses. Slik erfarer jeg det, gang på gang.
Jeg tror på å utfolde vårt potensial gjennom transformasjon av det som stopper oss i å være den vi ønsker å være. Det finnes en rekke flotte metoder for å gjøre det. En av dem har jeg beskrevet her. Å bytte ut noen av de ytre rammene du lever i kan være viktig for å behjelpe manisfestasjonen av det du ønsker skal skje, og i mange tilfeller vil valget om å endre de ytre rammene komme som følge av at du allerede har transformert noen av dine indre blokkeringer. Alt henger sammen i en dynamisk prosess som vi kaller livet.
PS!
Det er ikke alltid du kan skifte de ytre rammene ved å bytte jobb eller bosted, men kanskje kan du reise alene til et nytt sted, dra på en retreat eller i det minste klippe håret?
Denne uken er det høstferie her i Oslo. Mange familier benytter anledningen til å reise sammen til et sted de liker og hvor de finner ro. Noen finner ro på fjellet, noen ved sjøen, andre i utlandet på spennende reisemål. Jeg finner ro på hytta på Nesodden. Der skal jeg tilbringe de neste tre dagene helt alene i total stillhet (håper jeg). Kone og barn får ikke være med denne gangen. De må bli i byen med barnehage, aktivitetsskole og jobb frem til fredag ettermiddag. Da gjenforenes vi – og stillheten rundt meg brytes.
Jeg gleder meg til den totale stillheten på hytta. Bare meg, peisen og naturen. Kanskje en nabo som hilser på ute ved veien, men ingen gjester, ingen telefoner, ikke internett. Bare meg – og stillheten. Jeg lurer på hva stillheten vil gjøre med meg denne gangen? Jeg er nysgjerrig på hva jeg vil lære om meg selv, hva jeg kommer til å kjenne på og hvilken visdom som vil komme til meg. For noe vil skje gjennom tre dager med meditasjon og fokus på pusten. Det er jeg overbevist om. Stillheten vil forvandle verden, som Eckhart Tolle sier.
Har du selv lyst til å kjenne på stillhet, harmoni og indre fred gjennom bevisst tiltedeværelse og meditasjon? Da kan du bli med meg på et åpent Pusterom i høst, eller du kan delta på en flott helgeworkshop hvor du virkelig får kontakt med stillheten, visdommen og livskraften i deg selv. Du kan også finne deg en øvelse i mindfulness som du kan bruke i hverdagen på egenhånd. Velg det som kjennes riktig for deg, så kan det ikke bli feil.
Med ønske om en god og harmonisk høstferie.
Hvordan kan vi skape en økonomi som gir arbeid og velferd for alle uten å overskride jordas økologiske tålegrenser? Dette var spørsmålet som skulle besvares på et dagsseminar på Litteraturhuset 18. september 2012. Seminaret var i regi av Grønn Hverdag og Dialogforum for ny økonomi. Jeg var der, og det var mye interessant, fascinerende og oppløftende å høre. Men fikk vi noe klart svar på spørsmålet? Kanskje ikke! Og kanskje er det ikke noe klart og enkelt svar på det, men en rekke gode tiltak som tilsammen vil gi oss et svar i fremtiden?
En som både tegnet opp en skisse over dagens situasjon og forsøkte å komme med noen løsninger var den Canadiske systemanalytiker, aktivist og tidligere valutamekler Ross Jackson. Han har nylig skrevet boken Occupy World Street som blant annet skisserer et forslag om at små stater som Norge går foran og etablerer globale Gaia-institusjoner. Gjennom demokratisk styring av kapitalen vil slike institusjoner muliggjøre globalt samarbeid for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet, suverene nasjonalstater og levende lokalsamfunn. Det er dette Jackson kaller The Gaian League.
Tanken om Norge som et foregangsland i en slik Gaian League er edel nok, men responsen fra salen var klar; Norge som nasjon og våre politikere er ikke klare for en slik oppgave – ennå. Ross Jackson måtte innrømme at det han hadde fått av tilbakemeldinger i Norge de siste 48 timer hadde fått ham til å tenke at hans idé om Norge var feil. Det kan være han har rett i det.
Nedenfor har jeg giengitt Ross Jackson sin egen tekst oversatt til norsk.
av Ross Jackson
For vanlige samfunnsborgere verden over blir det klarere for hver dag at det neoliberale økonomiske/politiske system som har dominert i verden de siste 30 år ikke fungerer for størsteparten av menneskeheten. Kjernen i systemet er fri flyt av kapital og varer samt deregulering og privatisering. Dette fungerer utmerket for det Occupy Wall Street bevegelsen kaller de “1%”, hvis inntekt i USA økte med 200% (inflasjonsjustert) i perioden fra 1979-2007, mens de 90% på bunnen økte med kun 1%. Men for resten av oss betyr det konkursrammede land og et ødelagt økosystem som truer vår eksistens.
Det folk flest ikke er så klar over er at dette resultatet er nøyaktig det som var målet da det “Neo-Liberale prosjektet” (som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz har kalt mere “religion” enn “økonomi” ) ble lansert i verden av den rike Amerikanske høyrefløyen på 1980 tallet. Idag ropes det verden rundt etter et alternativ til det rådende systemet som er basert mere på menneskelige behov enn de store selskapenes behov. Men det vil ikke komme noen slike forslag fra de som har makten i USA, og indirekte i hele verden, nemlig den amerikanske “korporasjonsmakten”, som har, i praksis, tatt over kongressen med støtte i amerikansk høyesterett, og som tilsynelatende er fornøyd med å se global sivilisasjon (inklusive USA) gå under, så lenge den beholder makten.
I min nye bok, Occupy World Street, prøver jeg å gå rett på dette problemet med en kritikk av det gjeldende økonomiske systemet, et konkret alternativ og en plan for å igangsette den. Alternativet er det jeg kaller Gaiansk Økonomi, som består av 2 hovedkomponenter. Først en økonomisk/politisk filosofi som definerer miljøvern og menneskerettigheter som øverst på regjeringens prioriteringsliste – foran økonomisk vekst, arbeidsplasser, produktivitet… foran alt. Vi snakker om å kunne overleve her! I praksis betyr det en gjennomført innføring av økologisk økonomi, en veletablert men marginalisert gren av økonomien.
For det andre må vi etablere nye internasjonale institusjoner som kan erstatte WTO, IMF og Verdensbanken, fordi disse er alle skapt for å gjennomføre neoliberal økonomi, og er derfor en del av problemet. Jeg kaller denne nye organisasjonen for Gaian League. Medlemmer skal avgi sin suverenitet til Gaian League på to og bare to områder; miljøpolitikk og menneskerettigheter. Alt annet er desentralisert i en verden med et mangfold av uavhengige stater, hver i kontroll av sin egen økonomi og prioriteringer.
Å etablere en ny overnasjonal organisasjon er ingen enkel oppgave. I praksis ser jeg for meg at de første medlemmene vil være relativt få, kanskje bare 6 eller 7 land, hvor andre blir medlemmer senere. Dette er måten alle store internasjonale organisasjoner begynte (e.g. League of Nations, FN, EU). Grunnleggerne må innføre økologisk økonomi som statlig politikk, og etablere et antall nye institusjoner som tar avgjørelser. Det er kritisk at de presenterer prosjektet til verden som en struktur som er formet for å imøtekomme behovene til hele verdenssamfunnet, og ikke bare deres egne behov. Mitt forslag inkluderer 8 nye institusjoner: en handelsorganisasjon, en clearing union, en utviklingsbank, et Kongress, en rettsinstans, et direktorat, en ressurs styre og en valgt råd med “vise eldre”.
Som nevnt, har USA i praksis gitt opp enhver form for globalt lederskap, og følger sine egne kortsiktige interesser uansett konsekvensene. EU, riktignok mere oppmerksom på bærekraft, følger i praksis USAs håpløse politikk med å fremme videre økonomisk vekst som en løsning istedenfor å se det som problemet som forårsaker overutnyttelse av økosystemet. Globalt lederskap må komme fra et annet sted på nåværende kritiske tidspunkt. Jeg foreslår at det kan komme fra noen mindre, mere fleksible utviklingsland og noen av de mindre industrialiserte land, som samarbeider om å etablere Gaian League.
I min bok nevner jeg Norge som et land som har alle de nødvendige egenskapene til å kunne ta ledelse – en høyt utviklet global bevissthet, en klar forståelse av behovet for miljøvern og å beskytte menneskerettighetene, og en hang til uavhengighet i internasjonale saker. Svært viktig er det også at Norge ikke er medlem av EU. Mitt adopterte land – Danmark – som også kan virke som en ideell kandidat ved første blikk, kan ikke like lett ta på seg rollen som grunnlegger pga dansk EU medlemskap. Utfordringen for Danmark er at som grunnlegger av Gaian League måtte de melde seg ut av både WTO og EU, fordi begge disse organisasjonene forbyr bruk av kapital kontroll og proteksjonisme, som er nødvendige betingelser for at medlemmer skal bli bærekraftige (dvs. de må kunne ekskludere produkter som er produsert til en lavere miljøstandard, og de må kunne styre private investeringer inn og ut av landet).
Verden roper etter ansvarlig lederskap i en tid hvor menneskehetens overlevelse er truet. Det er mitt håp at noen få av de mindre uavhengige landene vil høre ropet, og ta lederskap på vegne av 7 billioner verdensborgere.
Goder og byrder er ujevnt fordelt i de fleste samfunn. Slik har det kanskje alltid vært uten at det nødvendigvis rettferdiggjør en slik skjevfordeling. I Matteusevangeliet i Bibelen står det: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har” (Matteus 25, 29). Opphopning av goder blir derfor ofte kalt Matteusprinsippet.
Så vidt jeg har erfart finnes det ingen fasit for livet, ikke noe rett svar for hvordan ting skal skje. Men det finnes mindre gode, og gode, måter å håndtere det vi møter på.
Å møte livets nedturer med motstand, fornektelse og lukkethet kan fort føre galt av sted. Det har jeg selv erfart. Den erfaringen var viktig for meg. Den lærte meg å lytte mer til hjertet. Og den lærte meg å be om hjelp.
Å møte livets motgang med kjærlighet kan være å våge å si: “Jeg trenger hjelp!” Det er helt ok. Det er en anerkjennelse av at du har det vanskelig. Alt du fornekter vil vedvare. Derfor er anerkjennelse en vesentlig ingrediens i å snu situasjonen.
Det motsatte av å møte livet med kjærlighet er å møte livet med frykt. Da overtar ditt ego styringen av livet ditt. Egoet har en tendens til å ville overbevise deg om to myter:
Det er greit å huske på at ditt egos oppgave er å beskytte deg, altså holde deg trygg så du overlever. Det er en god egenskap. Men det hender at egoet er så ivrig i sin jobb at det motsatte skjer, og du avstår fra å be om hjelp som du trenger nettopp for å føle deg trygg. En annen side ved ditt ego er at det hjelper deg å føle stolthet over det du får til. Ulempen er at denne stoltheten kan bli så sterk at du føler nederlag ved å be om hjelp som du egentlig trenger.
Hvis du har lyst til å lese mer om de to mytene ved å be om hjelp kan jeg anbefale denne bloggen til Carol Finlayson.
Og en liten ting til slutt:
Jeg tror ikke vi er skapt for å klare alt selv. Det er kanskje derfor vi er så mange til å hjelpe hverandre her på jorden..?
For en stund tilbake kom jeg over en fantastisk flott webbasert tjeneste omtalt i et nyhetsbrev fra Storebrand. Men det var først i dag at jeg sjekket den nærmere og tok “action” som det heter.
Jeg blir rett og slett så glad for denne flotte tjenesten at jeg må dele informasjonen om den med deg.
Bak tjenesten står Kiva.org, en non-profit organisasjon med hovedkvarter i San Fransisco, California. De har satt opp et system som lar meg gi små lån på $25 og oppover til fattige mennesker rundt om i verden uten tilgang til vanlige banktjenester. Disse menneskene kan nå få låne kapital til å starte eller utvide en virksomhet de kan livnære seg og sin familie på. Her ser du hvem jeg har lånt penger til så langt.
En rekke mikrofinans institusjoner over hele verden sørger for administrasjon av lånene ved hjelp av de pengene mennesker som deg og meg stiller til rådighet via Kiva. Hver eneste dollar jeg låner ut via Kiva går uavkortet til lånetakeren. Kivas drift finansieres av donasjoner, sponsorer og støtte fra fond og stiftelser.
Se denne korte introduksjonsvideon til hvordan Kiva virker. Det er enkelt for deg og meg, men kanskje livsnødvendig for mottakeren.
Jeg håper du nå er motivert til å låne ut litt penger til noen som virkelig trenger det. For deg og meg er det snakk om lite penger. 25 USD tilsvarer ca. 150 norske kroner. Og du får høyst sannsynlig alt tilbake igjen. Men renter får du ikke, og det trenger du neppe heller.
Siden menneskets opprinnelse tror jeg vi har forsøkt å finne svar på det evige spørsmålet: Hvorfor er vi her? Jeg vet ikke om det finnes noe fasitsvar på et så stort spørsmål, men jeg vet at mange har forsøkt å formulere noe om det.
Noen ganger får vi noe vi ikke har bedt om. Og takk for det. Jeg fikk en gratis DVD tilsendt som bonus da jeg tegnet et helårsabonnement på magasinet Ildsjelen. Filmen het Himmelske samtaler og handler om den verdensberømte forfatteren Neal Donald Walsch og hans samtaler med Gud. Jeg var ikke en gang kjent med at denne filmen fantes – før nå.
Filmen er basert på Neal Donald Walsch sin egen sanne historie og hans boksuksess Conversations with God, som på norsk heter Himmelske samtaler. Boken har fungert som veileder for millioner av mennesker verden over.
I sommer har jeg lest boken Bevissthetsskiftet mot 2012 og videre. Det spesielle med denne boken er at den kombinerer vitenskapelige funn, undersøkeler, og ellers ganske alternative teorier med Lilli Bendriss sine egne kanaliseringer. Ifølge forfatterne, Camillo Løken og Lilli Bendriss, er dette en unik bok i så måte.
Da var det slutt. På ferien altså. Jeg er tilbake i byen med hele familien, og jeg tror vi er så klare for en ny høst som vi kan bli. Klare for det ukjente, det nye, det skumle og det spennende. Det er tid for å utfolde noe nytt, oppdage nye sider ved virkeligheten, ta bevisste valg og skape det vi ønsker oss. Jeg vet ikke sikkert, men jeg har tillit til at det vil gå bra.
Minstemann er på plass i barnehagen igjen. Han er alene nå. Uten storebror i betryggende nærhet. Flere andre venner har også sluttet i barnehagen denne sommeren. Med tårevåte øyne sier han at han savner dem alle sammen, og at storebror fortsatt er hans beste venn. Slik får han én av de mange erfaringer av å miste som livet vil gi ham, samtidig som han på sin måte uttrykker kjærlighet til storebror og vennene. Jeg er glad for at denne erfaringen for ham preges mer av kjærlighet enn av frykt. Denne høsten vil kanskje lære ham noe viktig om å klare seg på egenhånd og om å bygge nye relasjoner. Men fremfor alt er dette hans mulighet til å utfolde sitt potensial utenfor rammen av å være lillebror. Han skjønner nok ikke selv hva det innebærer, men allerede første dagen tilbake i barnehagen så vi noe vokse frem i ham. Noe som vi bare har sett konturene av tidligere. Uredd som han er, går han inn i det ukjente med et åpent sinn. Dette kan bli hans høst. Nå begynner det.
Storebror er stolt som en hane av sin nye skolesekk. Tre uker på aktivitetsskolen – som SFO nå heter – gir ham en rolig tilpasning til sin nye tilværelse før undervisningen starter. Som foreldre er vi like spent som ham. Dette blir en lærerik høst på så mange måter. Lese og skrive kan han allerede, så det skal gå greit. Men han har andre utfordringer som vi er smertelig klar over.
Det viktigste vi har lært oss er å forsøke å se forbi det vi ser og hører og i stedet se etter intensjonen bak hans atferd. Hva er det egentlig han vil? Hva er det egentlig han trenger fra oss? Som når han brått begynner å tulle og tøyse midt i et gjøremål, eller plutselig skal kose i stedet for å gjøre det han ble bedt om, eller blir illsint og hyler når han skal gjøre noe nytt og noen ganger helt dagligdags. Hva er det da som skjer? Vi skjønner det ikke alltid, men vi forsøker å vise ham respekt ved å se én gang til før vi gjør noe (re-spektare; (latin) å se igjen, se tilbake). Vi prøver å gripe intensjonen bak hans handlinger. Det krever at vi er 100% til stede i situasjonen uten at våre egne egoer får lov til å overta styringen. Det er ikke alltid like lett når det går en kule varmt, men når vi klarer det oppdager vi som regel at han ikke er fjollete, vanskelig eller rampete. Det er bare hans måte å vise sin fortvilelse eller be om hjelp når han ikke får til noe akkurat slik han vil at det skal være. For han stiller høye krav til hva han skal få til, og vil helst klare det perfekt med en gang. Det er slik han er, og det må vi leve med.
Denne atferden skaper noen utfordringer i hverdagen, og kan gjøre det vanskelig for ham i skolen. Mine velmenende formaninger om at han selv velger om ting skal være lett eller vanskelig, at ingen ting er umulig og at han kan få til alt det han velger å få til hvis han øver, ser ikke ut til å nå helt inn hos ham. Ikke nå. Samtidig husker jeg selv hvor tøffe tilbakemeldingene og ”dommen” fra medelever kan være. Akkurat det gjør litt vondt i en fars hjerte. Men det er hans liv. Han må erfare det selv. Alt jeg kan gjøre er å være der for ham når det kommer, og ikke minst; hjelpe ham til å finne tydeligere måter å be om hjelp på. Klarer vi det sammen kan dette bli hans høst. Nå begynner det.
Kjæresten min, og guttenes mor, går også inn i noe nytt denne høsten. Det siste hun gjorde før sommeren var å si opp en krevende forskerstilling og hoppe ut i det ukjente. Det ligger et bevisst valg til grunn for denne handlingen. Ved å lytte til sin indre stemme og ta hensyn til egne følelser, ønsker og behov kan hun følge sin inspirasjon på en måte som kjennes rett for henne. Hun vil ha mer tid og overskudd til seg selv, til familien og ungene, til det som kjennes viktig – til å være. Kort sagt mer overskudd til å leve det livet hun ønsker.
Jeg tror det er mange som drømmer om å gjøre det samme. Slik jeg ser det handler det om å ta seg tid til å kjenne etter hva som kjennes rett for deg – og så våge å ta et valg. Du kan aldri sikre deg helt. Du kan aldri bli helt klar for det ukjente. Men du kan følge det som kjennes riktig for deg, og så ha tillit til at resten ordner seg. Et zen ordtak jeg liker sier: ”Jump, and the net will appear”. Min kone har tatt sitt valg og hoppet. Nå begynner det.
Jeg slipper ikke unna omveltninger denne høsten jeg heller. Hvorfor skulle jeg? Det er få ting jeg lærer mer av! Det er for øvrig en overbevisning som i seg selv er med på å skape nettopp den virkeligheten. Når jeg ikke lenger er tjent med den vil jeg skifte overbevisning…
Rett før sommeren gikk luften ut av et par prosjekter jeg jobber med. Samtidig fikk jeg vite at et årelangt, lærerikt og svært givende samarbeid nå er over, eller i alle fall går over i en helt annen form. Det føltes et øyeblikk som om verden raste litt sammen rundt meg. Men en slik følelse varer sjelden mer enn noen timer hos meg. Da har jeg kjent skikkelig på følelsene og tatt ut informasjonen i dem. Så løfter jeg blikket og begynner å se nye løsninger. Gode løsninger passer til de eksisterende behov. Noen behov er logiske og rasjonelle, slik som behovet for inntekt, men de fleste er litt mindre åpenbare. Derfor søker jeg også innover for å kjenne etter hva som er viktig for meg akkurat nå. Det gjør jeg blant annet gjennom meditasjon. Og så minner jeg meg selv om mine kjerneverdier så de alltid står klart for meg. Mine kjerneverdier har jeg funnet frem til gjennom den samme gode prosessen som jeg tilbyr mine samtaleklienter. Med klarhet i kjerneverdiene er det mye lettere å styre i tråd med grunnfjellet i meg selv når jeg står i et veiskille som nå.
Engasjement har jeg aldri manglet, men erfaring har lært meg at prosjektene jeg engasjerer meg i må stemme med den jeg er. Derfor forlater jeg av og til gode prosjekter som ikke stemmer overens med mine verdier og behov. La heller andre realisere dem. Jeg opplever at stadig flere mennesker tar slike bevisste valg og forlater arbeidsplasser og prosjekter som ikke stemmer overens med deres verdier og drømmer om et godt liv. Jeg har mine egne drømmer og visjoner. De vil jeg virkeliggjøre sammen med mennesker som vil hverandre vel og som deler visjonen om en verden styrt mer av kjærlighet enn av frykt. Dette blir en spennende høst. Nå begynner det.
Denne sommeren markerer slutten på noe og starten på noe nytt for alle i min familie. Men kanskje er vi bare et bilde på noe mye større? Kanskje markerer tiden vi nå er inne i slutten på et helt samfunn, slik vi kjenner det, og begynnelsen på noe nytt – for oss alle? Jeg velger å tro det. Jeg håper det. Men jeg tror ikke det skjer uten at mange nok enkeltindivider velger å leve bevisst med oppmerksomhet på hva vi tenker, hvilke følelser vi sender ut og hvilke behov vi egentlig har – både materielle og åndelige – og at vi deler dem, snakker om dem og anerkjenner dem hos oss selv og hverandre. Da kan vi se forbi det vi ser og hører. Da kan potensial få utfolde seg. Da kan vi ta bevisste valg, og la skaperkraften slippe løs til samfunnets beste. Det er det jeg tror på. Og jeg kjenner at det blir bra.
La en ny tid komme.
Det er Nå det begynner!
Livet er godt, når jeg tillater det å være det. Det betyr ikke at livet er uten smerte og motgang. Det betyr bare at jeg selv velger hvordan jeg møter det som skjer meg. Akkurat det er fint å huske på de gangene det ikke føles slik. For det gjør det ikke alltid. Men valget er mitt.
Denne pinsen har jeg vært på hytta med familien. Det var som vanlig et godt avbrekk fra hverdagen, og stort sett var det enkelt å legge fra seg problemene fra jobb og ulike prosjekter. Stort sett, men ikke hele tiden.
Flere ganger har jeg stoppet meg selv midt i en tankerekke om noe som slett ikke handlet om her og nå, og stilt meg selv spørsmålet: Har jeg egentlig et problem akkurat nå?
Jo, fordi jeg lett kan bruke mye energi på, og bli stresset av, problemer som ikke er virkelige her og nå. At de ikke er virkelige betyr bare at de ikke egentlig er et problem jeg kan løse akkurat nå i dette øyeblikket. Kanskje er det en oppgave jeg vet jeg vil komme til å måtte løse neste uke, men som opptar tankene mine nå. Dermed klarer jeg ikke å være fullt og helt til stede der jeg er. Da kan denne øvelsen hjelpe meg tilbake dit jeg er – til øyeblikket her og nå.
Slik gjør du:
Hvis svaret er NEI – bare fortsett å være her og nå.
Hvis svaret er JA – håndter problemet nå ved å forholde deg til det som er virkelig i øyeblikket. Hvis du da oppdager at problemet likevel ikke kan løses her og nå (fordi problemet f.eks. egentlig er i morgen) så gjenta hele øvelsen en gang til.
Ha et godt NÅ!