Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.
Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:
Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner hos ulike mennesker. På www.globaldignity.org har de formulert fem verdighetsprinsipper som et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke ment som en definisjon av begrepet verdighet, men som et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.
Every human being has a right to lead a dignified life.
A dignified life means an opportunity to fulfill one’s potential, which is based on having a human level of health care, education, income and security.
Dignity means having the freedom to make decisions on one’s life and to be met with respect for this right.
Dignity should be the basic guiding principle for all actions.
Ultimately, our own dignity is interdependent with the dignity of others.
Nylig var Mayaindianerne på besøk i Norge, som ett av fire steder i verden de mener er viktig for utvikling av menneskeheten. Mayaindianerne var representert ved the Mayan Elders som bærer visdommen fra deres forfedre og en beskjed til oss alle om den tiden vi lever i nå. Jeg var så heldig å få overvære en rundebordskonferanse med the Mayan Elders i regi av Guatemalas ambasade i Norge og Norsk Taijisenter. Rundebordskonferansen varte i to timer og ble avholdt mandag 26. september 2011 på Norsk Taijisenter, i det vakre Havnelageret i Oslo.
Kort oppsummert er dette Mayaenes budskap til oss
Vi må koble oss til hverandre og til naturen (Moder jord) så vi gjenoppretter balanse. Når alt kommer til alt kan vi ikke spise penger!
Ditt første og viktigste ansvar er til deg selv. Det neste ansvaret er til din familie. Deretter til ditt samfunn, og til slutt til universet.
Vi må forlate den fryktkulturen vi nå lever i.
2012 vil bringe balanse, harmoni, kjærlighet og lykke.
Her har jeg også funnet en kort video med en melding fra en av the Mayan Elders.
Tradisjonell ildseremoni
Dagen etter rundebordskonferansen avholdt Mayaene sin tradisjonelle ildseremoni i Middelalderparken i Gamlebyen. Ildseremonien er et hellig rituale til ære for Pachamama (Moder jord) der vi alle fikk ofre blomster, frukt eller grønnsaker til jorden.
I følge Mayaindianerne selv er det andre gang i historien at denne hellige ildseremonien blir gjennomført utenfor deres eget land. Det føltes derfor som en stor ære å få overvære seremonien. Flere jeg kjenner kunne etterpå fortelle at de kjente utrolig sterke energier under seremonien, og at jorden bokstavelig talt pulserte kraftig når de la hendene på bakken. Dessverre satt jeg oppå en mur og hadde en liten gutt å holde fast, så jeg fikk ikke selv langt hendene på bakken. Kanskje neste gang…
Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bombe mot regjeringskvartalet og en grusom og meningsløs nedslakting av politisk og samfunnsengasjert AUF ungdom på sommerleir. Utøya blir aldri det samme stedet igjen. Vi blir aldri det samme folket igjen.
Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?
Vi er blitt vant til å tenke at evolusjon handler om “survival of the fittest”, som betyr at den med de sterkeste egenskapene overlever og får føre sine gener videre. Det er en kamp for å overleve. Denne tankemåten har ført oss inn i et samfunn som er preget av svært sterk konkurranse på nesten alle områder.
Hva om det ikke er slik det er? Hva om det er motsatt? At det ikke er de sterkeste som overlever, men de svakeste som bukker under? Da ville ikke kampen hver dag handle om å måtte bli størst, best, sterkest og mektigst, men om å unngå å havne blant de få som er aller svakest. Hvordan ville vår verden sett ut hvis det var det perspektivet som hadde vært rådende de siste 100 år? Jeg bare undres…
Se den banebrytende forskeren og forfatteren av “Biology of belief”, Bruce Lipton, Ph.D. snakke om Charles Darwin i hans siste video her.
De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.
Av Christer Gilje Gjesteskribent på LeveBevisst.no
Bob Geldof er EGENTLIG popstjerne, som han selv fortalte i sitt innlegg under ZERO10. Han fortalte det fordi som popstjerne er man vant til at når en ber om noe skjer det NÅ.
Jeg skriver det fordi han selvsagt FRAMSTÅR som en popstjerne også når han holder innlegg om fattigdom og klimaspørsmål. Å sitte fire meter fra Sir Bob når han blir engasjert river deg med, kan jeg love.
Ute er det mørkt, men mildt. Klokken er bare fem om ettermiddagen. Vi har tent et par lykter og satt ut et lysende gresskar. En glassbolle er fylt opp med godteri og står klar på kjøkkenet. Vi vet at det er like før det braker løs, og vi liker det ikke helt. Denne kvelden har en guffen bismak. I kveld er det halloween.
Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften. Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallow Even, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld» (ref. Wikipedia).
Etter min mening ser det ikke ut som det er så mye “hellig” igjen av denne feiringen slik den fremstår i det moderne Norge i dag. Fører vår feiring av halloween i 2010 noe godt med seg i det hele tatt, eller er hele
Har du noen gang stilt deg selv spørsmålene: Hvorfor lever jeg akkurat nå? Hvorfor ikke før, eller siden? Og hva er min rolle i akkurat den tiden vi lever i nå?
Kanskje er dette spørsmål som opptar deg. Eller kanskje har du ikke tenkt på dem i det hele tatt? Uansett, så er dette spørsmål jeg tror du vanskelig finner svar på ved å sitte å tenke. For å bruke et uttrykk fra den kjente filosofen Pascal: Hjertet har sine grunner som fornuften ikke forstår.
Da jeg var en ung gutt hadde jeg ofte en uforklarlig fornemmelse av at verden ikke var klar for meg og det jeg ville formidle eller bidra med. Jeg trakk selv den konklusjonen at jeg var født i feil tid. Jeg følte at jeg var født for tidlig. Dette var en så underlig fornemmelse at jeg aldri fortalte det til noen – jeg bare visste det var slik.
Nå – flere tiår senere, og med en lang og spennende reise innover i meg selv – har jeg skjønt at jeg ble født på helt riktig tidspunkt i historien. Akkurat tidsnok til å rekke å erfare og lære alt det jeg trenger for den viktige tiden vi nå står overfor.
Akkurat nå er en fantastisk tid å leve i
Nå er tiden moden for å inspirere mennesker til å våkne opp og leve mer bevisst med oppmerksomhet på det livsviktige samspillet mellom mennesker og naturen vi er en del av. Nå er tiden moden for å forlate våre liv i frykt, og skape våre liv i kjærlighet. Nå er tiden moden for å transformere og heale det vi har båret med oss i generasjoner så vi kan utfolde våre fulle potensialer og leve i glede og storhet. Nå er tiden for det som av mange omtales som det største paradigmeskiftet i menneskehetens historie.
Tiden er rett for meg, for det jeg har å bidra med og for det jeg fortsatt skal lære. Det gir livet mitt all den mening jeg trenger og kan ønske meg.
For å finne svaret på hvorfor du lever akkurat nå, må du søke innover i deg selv – med hjertet, i stedet for med fornuften. Å finne sin livsoppgave eller sin lidenskap i livet, utløser en magisk kraft og glede. Det gir livet mening!
Min lærer i Awakening Coaching, Arjuna Ardagh, stilte flere fremtredende personer på The Transformational Leadership Councils samling i mai 2010 følgende spørsmål: Why is now a great time to be alive? Her får du høre hva de svarte.
Jeg håper du finner disse korte intervjuene inspirerende og oppløftende.
Kanskje får de deg til å kjenne etter hvorfor akkurat nå er en fantastisk tid å leve i, og hva din rolle er i dette bildet? Verden trenger deg akkurat nå! Og her er videoen
I dag har jeg hatt gleden av å være sammen med ungdommer fra klasse 1 E på Grefsen videregående skole i Oslo. Det var ikke lenge vi hadde sammen, ca. to timer totalt hvorav én time med denne klassen alene i deres klasserom. Akkurat i dag, 20. oktober, har elever og frivillige veiledere – slik som meg – gjennomført Global Dignity Daypå videregående skoler over hele Norge, og i 40 andre land verden over. Det er et stort prosjekt og et stort løft for å heve bevisstheten blant ungdom om et viktig tema: Verdighet.
I dagens videoblogg er det temaet verdighet og prosjektet Global Dignity Daymed Kronprins Haakon som frontfigur, som har fått min oppmerksomhet.
Hvilke tanker, følelser eller bilder dukker opp i deg når du tenker på verdighet? Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.
Videoutfordringen uke 1
Dette er første uke av prosjektet videoutfordringen som du kan lese mer om her. Videoen spilles inn på direkten, uten manus og uten redigering. Rett fra hjertet.
Erfaringer og lærdom i dag
Jeg tror jeg har fått til litt bedre lyd på dagens video enn på introduksjonsvideoen i går. Men det er fortsatt kun iPhone og et selvbygget LEGO stativ som gjør fotojobben. Og så ser jeg at jeg har litt å gå på i forhold til å få til en skarpere presentasjonsform, men skit la gå.
I dag står det 10. oktober 2010 – eller 10.10.10 – på kalenderen vår.
Hva betyr det for oss? Hva vil vi det skal bety?
Det er igjen helt opp til oss alle. Og helt opp til deg!
Her kommer en video du må se! Og spre!
Kan vi endre verden på fire år? Ja, hvis også du blir med.
Det er publisert så mye forskning i fagfellevurderte tidsskrifter – det strengeste kriteriet for vitenskapelig publisering – om hvilke følger dagens levesett vil ha på vår fremtid og vår eksistens, at det er vanskelig å overse. Hver enkelt av oss har hørt om de ulike krisene vi står overfor – energikrise, finanskrise, miljøkrise, massiv utrydning av dyrearter og biologisk mangfold, utrensking av fiskeriressursene, mangel på rent vann, urettferdighet, sult, terror, krig, folkevandringer osv. Men har du tenkt på at alle krisene henger tett sammen og forårsaker hverandre? Har du tenkt på hva som skal til for å snu utviklingen?
Forskerne mener vi har et mulighetsvindu på fire år (fra 2010) til å skape et vippepunkt som snur utviklingen fra den krisen vi ikke ønsker oss, til en fremtid vi kan leve med. Klarer vi det ikke står vi overfor en økologisk og sosial kollaps på denne planeten. Hvis du fortsatt betviler dette – eller lukker øynene for det – ber jeg deg være så snill å oppdatere deg på fakta.
Hva skal til for å endre retning?
Konvensjonell tenkning ser ut til å mene at vi ikke kan forvente at noe vil skje før smertene og skadene av en slik kollaps blir så store at vi blir skremt til å gjøre noe. Problemet er bare at da er det trolig allerede for sent. Derfor kan vi ikke vente! Vi må våkne opp nå! Vi må gjøre noe nå!
For å unngå en slik kollaps trenger vi at flest mulig mennesker våkner opp til en ny bevissthet og er villig til å forplikte seg til å gjøre sitt for å endre retning. Det gjelder også organisasjoner selvfølgelig. Det er ikke lenger nok å tro at våre politikere skal løse dette for oss. Vi må alle gjøre vårt for å endre vår kollektive bevissthet. Det er det kampanjen Four Years. Go. gjør noe med. Fire år er ikke lenge. Men fire år er nok til å endre retning hvis vi alle går inn for det – sammen.
Mitt bidrag er bl.a. å være redaktør og skribent på Levebevisst.no, mitt arbeid som lederutvikler med Lederskap fra hjertet og mitt virke som livsutfolder der jeg støtter mennesker i å leve mer bevisst, utfolde sitt potensial, vokse åndelig og bli i stand til å transformere sine og andres blokkeringer. I tillegg vil jeg spre kampanjen Four Years. Go – og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!
Se videoen nå.
Del den med alle du kjenner via Facebook, Twitter og annet. Benytt delemuligheten nedenfor. Vær med å gjør en forskjell.
Det gjelder vår fremtid. Vi har fire år på oss til å snu utviklingen. GO!
BI-professor Torger Reve definerer verdiskaping på NRK P2 Nyhetssendingen (Foto er hentet fra Teknisk Ukeblad)
Nyhetssendingen på NRK P2 fulgte i dag morges opp saken om hvor i landet den største verdiskapingen skjer – i de store byene (les: Oslo) eller i distriktene. I går kunne vi høre en indignert sunnmøring uttale at den ordentlige verdiskapingen skjedde i distriktene (og da særlig på Sunnmøre forsto jeg ham rett) der det var produksjon av både båter, maskiner, møbler og en stor fiskeindustri.
Det er vanskelig å være uenig i at produksjon slik han nevner er verdiskaping. Og at mye av den skjer på Sunnmøre. Absolutt.
Men måten han avviste et IT-selskap i Nydalen som noe tull fordi det ikke er
Jeg liker ikke å krisemaksimere.
Noen kriser er det likevel vanskelig å komme utenom: Finanskrise, energikrise, miljøkrise (forurensning og artsmangfold), global oppvarming, vannkrise (rent drikkevann er ikke en selvfølge utenfor Norge), økende politikerforakt, galopperende sykefravær, osv. Kanskje alle krisene prøver å fortelle oss noe? Kanskje det er på tide med ny bevissthet? Jeg tror det er på tide med mer lederskap fra hjertet!
Enhver krise holder på et stort potensial. Det er derfor vi trenger kriser og problemer – for å kunne utløse potensialet som ligger i dem. Nå er krisene så mange og så globale at vi også trenger nytt lederskap. Det er jeg overbevist om! Vi trenger et lederskap som evner å forholde seg til det som er virkelig her og nå, og til å transformere motstand til ressurser.
Hjertets kraft, eller kjærlighet om du vil, er den sterkeste vekstfaktor som overhodet eksisterer. Derfor er lederskap fra hjertet så mye mer effektivt, resultatskapende, nyskapende og konkurransedyktig enn frykt- og kontrollbasert lederskap. Menneskers fulle potensial kan bare utløses når det møtes med glede, omsorg, entusiasme og respekt. Eller kort og godt – kjærlighet. Det krever bevisst tilstedeværelse med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå.
Jeg vet at ordet kjærlighet ikke er det mest vanlige og brukte ordet i norsk næringsliv – ennå. Ikke ordet hjerte heller, for den saks skyld. Men du kan like godt venne deg til dem, for jeg tror du vil komme til å høre mye mer av dem i årene som kommer.
Vi står overfor et paradigmeskifte i menneskets bevissthet. Kort fortalt har bevissthetens evolusjon begynt å utløse potensialet i vår intuitive kraft. Av enkelte forskere blir det omtalt som “det største paradigmeskiftet i menneskehetens historie”. Min erfaring er at det stemmer.
Det påvirker oss alle. Det endrer vårt fokus på hva vi mener er viktig, hva vi ønsker oss ut av livet, hva vi krever av våre omgivelser, våre politikere og våre ledere, og ikke minst, hva vi krever for våre omgivelser, medmennesker, naturen, mangfoldet og universet som helhet. Men aller viktigst; Det endrer vår måte å forholde oss til livet på ved å gi oppmerksomhet til det som er virkelig her og nå.
Verden skriver dagsorden! Det har du helt sikkert erfart allerede! Som leder må du tilpasse deg selv og bedriftens evne til å møte markedets nye krav basert på markedets nye bevissthet. For å oppnå ekstraordinære resultater i dette paradigmet må du ta i bruk ekstraordinære metoder. Hele organisasjonens bevissthet må endres. Og det hele begynner med deg selv. Er du klar for å lede fra hjertet?
Jeg mener oljeindustrien er ganske skitten. Punktum.
Det kommer jeg til å mene helt til bransjen kan overbevise meg om noe annet. Selv om jeg har snakket med mennesker i oljeselskaper som påstår at bransjen er svært flink til å rense, kvalitetssikre, ta hensyn osv. så er jeg fortsatt ikke overbevist om at den er annet enn skitten for miljøet. Samtidig som den er nødvendig. Vi trenger energi. Men må vi tømme oljen før vi finner alternativer?
Deepwater Horizon i brann i Mexicogulfen
Akkurat nå står USA overfor en enorm oljekatastrofe i Mexicogulfen. Det er 11 døgn siden plattformen Deepwater Horizon eksploderte. Etter å ha brent i et par døgn sank den. Plattformen er eiet av britiske BP, som forøvrig påstår at Beyond Petroleum summerer opp hva de står for. Vi kunne jo håpet at det betyr at BP sikter mot en tid etter oljen, men det gjør det ikke ifølge dem selv.
Akkurat nå renner det ut ca. 100.000 fat olje hver dag fra den havarerte plattformen Deepwater Horizon. Forsøk på å stoppe sølet har ikke lyktes, og det vil ta minst 90 dager å bore en avlastningsbrønn som kan stoppe lekkasjen. Det vil i mellomtiden gi enorme miljøskader. På BP sine nettsider kan vi lese hva selskapet sier de står for:
We help the world meet its growing need for heat, light and mobility. We strive to do that by producing energy that is affordable, secure and doesn’t damage the environment.
Akkurat nå tror jeg BP sliter litt med å innfri den siste delen av det de står for.
Oljeindustriens Tsjernobyl-ulykke
Interessant nok mener Fredrick Hauge i Bellona at denne oljekatastrofen i Mexicogulfen kan gi samme effekt på synet på oljeutvinning til havs som ulykken i Tsjernobyl hadde på atomkraft. Atomreaktor ulykken i det tidligere Sovjetunionen gjorde atomkraft politisk umulig i mange år. Denne oljekatastrofen bør dermed også få følger for våre hjemlige beslutninger om oljeutvinning i nordområdene.
Et annet svært skittent oljeprosjekt er det vårt eget Statoil som står for Det gjelder utvinning av olje fra tjæresand i Canada. Etter hva jeg har forstått er dette det skitneste og mest miljøskadelige oljeprosjektet noe sted i verden.
Bli med på aksjonen “Vi eier Statoil – og vil ha Norge ut av tjæresanden!”
Aksjonen “Vi eier Statoil” på Facebook er satt igang av WWF og Greenpeace og har allerede fått over 2000 tilhengere. Målet er å påvirke generalforsamlingen i Statoil til å vedta å trekke seg ut av tjæresandprosjektet. Men statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt en tillit til at styret i Statoil på best mulig måte forvalter statens interesser og ønsker derfor ikke å blande seg inn i selskapets tjæresandaktiviteter. Det er synd, for ting tyder på at Statoil ikke klarer å ta inn over seg de moralske dilemmaene knyttet til tjæresandutvinningen og klimaforpliktelser, og derfor ikke er kapable til å ta de rette beslutningene, sies det på aksjonens side på Facebook.
Jeg mener det ville være tegn på et bevisst valg med sikte på en større helhet og flere verdier enn kun bunnlinjen og Statens oljeinntekter om Statoil tok ansvar og trakk seg ut nå. Du kan også støtte aksjonen på Facebook og få bilde med hjelm.
Navn for fremtiden
Det er ikke lenge siden vi hadde en navnestrid i Norge om hva det sammenfusjonerte selskapet Statoil-Hydro skulle hete. Det lå et enormt potensial i situasjonen. Et potensial for å velge et navn som pekte fremover, ut av oljealderen og inn i en bærekraftig fremtid med fornybar energi. Et nytt navn kunne gitt et nytt løft for selskapet, et håp og et løfte til omverden om en renere fremtid. Et annet navn kunne kanskje forpliktet selskapet på en annen måte i tjæresandprosjektet også? Men våre politikere er ikke særlig visjonære – for å si det veldig forsiktig. De er rett og slett trege, driftsorientert og feige. De valgte å kalle selskapet Statoil. Back to square one.
Jeg mener vi bør sette mye mer penger, forskning og innsats inn på å forlate oljealderen så fort som mulig. Norge har til og med både penger og kompetanse til det. Men har vi viljen? Verden går videre. Vår kunnskap om effektene av en oljedrevet verden blir stadig mer åpenbare. Global oppvarming. Forurensning av lokalmiljøet. Ødelagt natur. Utryddelse av dyrearter, m.m. Verden trenger stadig mer energi. Olje kan ikke løse problemene for oss, og bør det kanskje heller ikke.
Menneskene forlot ikke steinalderen fordi det var tomt for stein!
Når skal vi forlate oljealderen?
Noen ganger ser jeg eller hører jeg noe som virkelig gjør meg engasjert. Noe jeg mener er viktig og verdt å dele. Mat er viktig. Kunnskap om mat er enda viktigere! Og en som gjør noe med det er Jamie Oliver.
I kveld har jeg hørt Jamie Oliver fortelle lysende engasjert i et rasende tempo om vår ubevissthet rundt mat og våre matvaner. Jamie har en glød og en faglig tyngde når han snakker om våre matvaner og hvordan han vil endre dem. En glød som er verdt en pris. Og en pris har han fått. 10. mars 2010 mottok han den prestisjetunge TED Prize i Long Beach, California. TED står for Technology, Entertainment, Design og er et non-profit community bestående av noen av verdens mest innflytelsesrike tenkere og gjennomførere.
In his wish, Jamie called for the foundation to inspire a nutrition revolution through communication, education, social networking and by challenging corporate America and the food industry to help transform the culture of junk food into a culture of healthy eating.
“I wish for the TED community to create a movement to educate every child about food, inspire families to cook again and bring people together everywhere to fight obesity,” said Jamie. “My hope is that millions more people will learn, as so many have already, that it is a happier, healthier life that is built around eating good food, together with family and friends.”
Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.
Tenk deg at Charles Darwin ikke hadde kommet med sin evolusjonsteori slik vi kjenner den. Tenk deg at det var en annen person som lanserte teorien i stedet, og at hans versjonen hadde et litt annerledes perspektiv enn det Darwin lanserte. Hva om perspektivet var helt motsatt?
De siste ukene har jeg fulgt nøye med i debatten i norske medier om hva som er godt lederskap. Debatten ble startet av BI-rektor Tom Colbjørnsen på BI Kompetanseforum og fulgt opp av blant annet Choice-eier Petter Stordalen i ulike medier. Siden har flere meldt seg på i den pågående meningsutvekslingen i blant annet Dagens Næringsliv. Og det er bra! Jeg mener vi trenger stor oppmerksomhet på temaet lederskap fordi vårt lederskap former vårt samfunn. Og akkurat nå er verden i støpeskjeen og i overgangen til noe nytt. Jeg har lyst til å dele noen egne betraktninger om lederskap uten å si så mye mer om Colbjørnsen, Stordalen eller noen andre. De får stå for sitt. Jeg tar ansvar for mitt.
Av Christer Gilje
Ute er det mørkt, men mildt. Klokken er bare fem om ettermiddagen. Vi har tent et par lykter og satt ut et lysende gresskar. En glassbolle er fylt opp med godteri og står klar på kjøkkenet. Vi vet at det er like før det braker løs, og vi liker det ikke helt. Denne kvelden har en guffen bismak. I kveld er det halloween.
I dag har jeg hatt gleden av å være sammen med ungdommer fra klasse 1 E på Grefsen videregående skole i Oslo. Det var ikke lenge vi hadde sammen, ca. to timer totalt hvorav én time med denne klassen alene i deres klasserom. Akkurat i dag, 20. oktober, har elever og frivillige veiledere – slik som meg – gjennomført 
