LeveBevisst.no

Journalist Jonas Brække i Dagsavisen skrev nylig et kritisk innlegg om supermat. John Opsahl i Supernature mener innlegget er både harselerende og mangler innsikt i hva supermat er. Opsahl har derfor skrevet et svar på Brækkes innlegg som vi mener våre lesere kan ha glede og nytte av. Svaret er gjengitt nedenfor med tillatelse av Supernature AS som også har sendt en kortere versjon til Dagsavisens papirutgave.

Av John Opsahl

Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.

Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.

Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. “La din mat være din medisin, og din medisin være din mat”. Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.

“Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.” skriver Jonas Brække.

Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er “matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.”

Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.

Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.

Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.

Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.

Mer gift i maten vår

I VG kunne vi nylig lese at “Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.” Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.

De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.

Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.

Eksemplet kakao

La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.

Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.

Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:

Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.

Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse, både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.

Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.

Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan. Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)

Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære. I tillegg forsterker den effekten av dopamin. Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.

Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis. Resultatet er en generell euforisk følelse.

Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)

Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.

Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes. Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.

Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…

Trenger du å spise supermat?

Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.

Jonas Brække henviser også til programmet “Hellstrøm rydder opp hjemme” som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.

I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.

Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.

Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.

Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.

Bløffmakere og svindlere?

Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.

Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.

“EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.”

Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.

Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.

Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.

Kommet for å bli

Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.

Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring, vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.

Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.

 

---

John Opsahl, en av verdens lendende autoriteter på vibrasjonell medisin og ansvarlig for forskning og utvikling av produkter hos Supernature AS ifølge nettsiden deres.

John Opsahl blogger på blogg.super-nature.no

---

 

Kildehenvisning

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på blogg.super-nature.no hvor du også finner en rekke linker til kilder og bakgrunnsstoff til artikkelen. Gjengitt på LeveBevisst.no med tillatelse av forfatteren.