I denne videoen lærer du om hvordan traumer hos barn påvirker utviklingen av tre viktige deler av hjernen, og om fem praktiske implikasjoner det har på barnets oppvekst.
Den som snakker på videoen er Mogens Allbæk, fagsjef ved Rvts Sør.
Har du egne erfaringer eller nyttig informasjon om det videoen omtaler? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Takk.
Kvaliteten på dine relasjoner påvirker din helse mer enn du kanskje aner. Mennesker med gode relasjoner og et godt sosialt nettverk har lavere risiko for sykdommer, er friskere og lever lengre enn mennesker uten et godt sosialt liv, påstår lege Lissa Rankin i sitt TEDx foredrag. I foredraget forteller hun om placeboeffekten og om legens påvirkning på pasientens helse gjennom kommunikasjon og egne holdninger. Se hennes bevisstgjørende foredrag og lær noe nytt om din helse. Jeg har lagt videoen nederst i artikkelen her.
Også den norske legen Audun Myskja påstår i sin artikkel Placeboeffekten og håpets fysiologi at relasjonen til din lege eller helsepersonell kan være av særlig stor betydning. Legens holdninger, og legen selv, er det kraftigst virkende placebo, skriver Myskja. Her kan du laste ned og lese Myskjas artikkel i PDF.
Det beste norske innlegget jeg har lest i en stadig pågående meningsutveksling rundt alternativ medisin og placebo er en kronikk i Aftenposten fra 2009 forfattet av sju leger, samtlige med minst ett professorat på universiteter og høyskoler rundt i Norge. De skriver blant annet om placebo og healing
Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon- og nerveaktivitet.
For lege Audun Myskja handler det ikke om alternativ medisin, men om integrert medisin. Audun Myskja skriver følgende i sin artikkel Integrert medisin – visjon og virkelighet:
Eksempelvis har vi i eldreomsorgen en rekke studier som viser at behandleres og familiemedlemmers syn på pasienten ikke bare påvirker trivsel og selvbilde, men også behandlingsresultatet. Et integrert perspektiv er derfor, i min forståelse, ikke bare knyttet til å unngå miljøfarlige stoffer, men å legge vekt på relasjoner og ressurser.
Myskja mener derfor at utvikling av det integrerte medisinske system på et sykehjem handler om å kartlegge ressursene som finnes der sett som et ”integrert system”, og så ta dem i bruk.
Ut fra dette perspektivet, sier Audun Myskja, er ikke essensen i integrert medisin primært å føre inn en rekke nye metoder i medisinen: Det innebærer en holdningsendring, i retning av å legge vekt på alle de sammenhenger et menneske står i og blir påvirket av, et genuint Integrert perspektiv. Jeg forstår Myskja slik at det å se helhetlig på fenomenet placebo må være en del av et slikt integrert perspektiv.
Det selvhelbredende systemet i vår kropp som Audun Myskja snakker om i sine artikler er det samme som lege Lissa Rankin snakker om i sitt TEDx foredrag, som du kan se nedenfor. En av hennes konklusjoner er også at gode relasjoner og dyp tilknytning til andre menneskser er enda viktigere for å holde seg frisk enn f.eks. å slutte å røyke. Figuren til høyre er helsemodellen hun beskriver i sin nyeste bok Mind over medicine, og som hun omtaler i foredraget på TEDx. Som du ser er både din indre pilot (ditt autentiske Selv), relasjoner og mening i liv og arbeid grunnstenene i modellen.
Nå kan du se Lissa Rankin sitt foredrag på TEDx.
PS!
Etterpå er det fint om du vil legge igjen en kommentar og dele dine tanker, følelser og erfaringer med oss andre. Takk.
Etter mer enn 25 år i ivrig tjeneste som sykepleier klarer ikke Cathrine Larsen mer. Hun har tatt et modig valg om å følge sitt hjerte. Ryggen har også et ord med i laget. Den vil ikke mer, og forteller henne nesten daglig at denne form for jobb ikke fungerer lenger. Cathrine har bestemt seg. Nå vil hun leve et annet liv. Dette er hennes historie om å leve autentisk – og fire viktige steg på veien.
Mange har gjort seg tanker om hvordan det må være å jobbe som sykepleier. Noen får opp romantiske bilder av å hjelpe mennesker i nød, andre har bilder preget mer av skrekk og gru. Med unntak av de som faktisk har lagt igjen blod, svette og tårer i sykehuskorridorene er det svært få som vet hva det egentlig vil si å være sykepleier.
– Mine pasienter forteller meg ofte at de nå vet SÅ mye mer om det å være sykepleier… og de fleste er imponerte, forteller Cathrine meg.
Hva er det du sitter igjen med etter alle disse årene som sykepleier?
– Jeg sitter først og fremst igjen med et hav av erfaringer, innsikt og kunnskap om mennesker i sykdom og krise, om alt som kan skje i livet som man ikke regner med. Og så har jeg utrolig mange sterke, vakre, grensesprengende, slitsomme, lærerike, ufattelige, takknemlige, forferdelige og nydelige opplevelser som sykepleier. Men noe av det aller viktigste jeg tar med meg etter alle disse årene er forståelsen av hvor viktig helse er, og takknemligheten for at jeg er frisk. Hver dag. Uten helse fungerer nemlig ingenting. Nada. Alt dette ønsker jeg nå å dele med den som vil ta imot.
Jeg opplever at Cathrine føler dypt og inderlig for et fag som handler om å hjelpe folk til å bli friske. Jeg tror det har vært viktig for henne å være der og å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner på et sykehus. Det er tydelig at hun brenner for oppgaven hun har valgt, noe mange av oss kan relatere oss til. Men livet er i stadig endring.
– Har du opplevd at noe i livet virkelig har engasjert deg? spør hun retorisk. At det har føltes så riktig å holde på med fordi det gir deg noe som er viktig for deg? Og så en dag stemmer det ikke lenger, men føles som det ikke lenger er det du skal?
– Det er der jeg er nå, med det å være sykehussykepleier, sier Cathrine. Det er flere år siden jeg kjente det første gangen, allikevel har jeg hengt med, fordi det har gitt meg en økonomisk sikkerhet jeg har ment var viktig. Men nå kan jeg altså ikke mer. HELE MEG stritter i mot. Jeg skal og MÅ gjøre noe annet.
Så hva ønsker en sykepleier som vil gjøre noe annet?
– Nå vil jeg jobbe med forebyggende helse. Utallige ganger har jeg tenkt, med disse svært syke menneskene mellom hendene, hva kunne vært gjort for 5, 10, 15, 20 år siden som kunne vært med å lindre eller forhindre dette? Det er MYE vi kan gjøre, på mange plan, som vil holde oss friske! Der vil jeg være. Jeg unner ingen å ha det slik mange sykehuspasienter har det.
– De siste årene har jeg tatt flere utdannelser som gjør at jeg har en hel del jeg kan sette i gang med. Mye har jeg delvis drevet med allerede, men nå blir det mer. Mye mer. For eksempel har jeg en stund drevet privat hjemmesykepleie. I tillegg til å være sykepleier er jeg utdannet co-active coach, jeg er sertifisert theta healer, utdannet auraformidler og Art of Living lærer. Jeg har undervist yoga, pusteteknikker og kunnskap om sinnet i mange år.
Det spruter av energi når Cathrine forteller. Jeg kan virkelig føle drømmen hennes om å starte en karriere hvor hun får hjelpe mennesker til å holde seg friske gjennom forebyggende aktiviteter i stedet for å reparere dem etter at de er blitt syke. Hun fortsetter å fortelle.
– Jeg vil bruke mine kreative sider som har ligget brakk i altfor mange år, men som nå ikke lenger lar seg holde tilbake. Jeg vil skrive, jeg vil synge, jeg vil male, jeg vil ta bilder og jeg vil LEVE, med frihet til selv å bestemme hva jeg gjør når, og med min samlede energi tilgjengelig for gode, livsbejaende, helsebringende oppgaver. Jeg har en plan!
En plan høres ut som en god idé. Min erfaring er at vi skaper vår egen fremtid gjennom en tydelig intensjon og klare bilder. Når vi i tillegg ”fargelegger” disse bildene med gode, varme følelser – for eksempel i en meditasjon – så skaper vi aktivt den virkeligheten vi ønsker oss. Hva er din plan, Cathrine?
– Jeg har gitt mange noe jeg tidligere har kalt healing-massasje, men som jeg nå tilbyr under navnet anti-stress massasje. Dette er noe jeg vil bygge videre på. Planen er at mine kunnskaper og erfaringer skal komme mange mennesker til nytte, og hjelpe mange flere med å holde seg friske. Men det er jo når alt kommer til alt også et regnestykke dette. Tid og penger.
På nettsidene dine står det at du også kan lese energier og jobbe med blokkeringer. Det er liten tvil om at du vet hva du vil, Cathrine, og nå lurer jeg på hvordan du har tenkt å få det til?
– Jeg jobber nå i 100 prosent stilling på sykehuset. For å kunne trappe ned må jeg bygge opp ”på andre siden”. Fire anti-stress massasje klienter i uka gjør det mulig for meg å gå ned til 70 – 80 prosent stilling, noe som igjen frigjør tid til å bygge opp mer. Innen utgangen av 2014 jobber jeg ikke lenger på sykehus! Jeg trenger bare fire massasjeklienter i uka for å gjennomføre første skritt. Det er fullt mulig!
En viktig ting Cathrine har gjort er å be sine venner på Facebook om hjelp. Uten å vite hva det var hun trengte hjelp til var det 25 personer som sa ja til å hjelpe henne. Hun har etterpå bedt om hjelp til å spre nyheten om at hun nå tilbyr anti-stress massasje.
– Det å spørre om hjelp er SÅÅÅ verdt det. Alle vil gjerne hjelpe, jubler Cathrine.
Hun nådde målene sine for januar og flytter nå straks inn i eget kontor og behandlingsrom i Tønsberg. Hjemmesiden hennes er under rekonstruksjon og hun jobber på spreng mellom vakter i full stilling, barn og daglige gjøremål.
– Men jeg koser meg og kjenner at friheten jeg allerede føler smaker godt. Fra 3. mars går jeg ned i 80 prosent stilling på sykehuset, og alt jeg gjør utenom sykehuset føles ikke som jobb.
Energien og pågangsmotet til Cathrine er til å ta og føle på. Jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å få til det hun drømmer om. Det som gjør meg overbevist er at jeg ser hvordan hun følger fire tydelige steg på veien mot suksess. Her er de fire stegene jeg ser at hun følger:
Cathrine Larsen er en av stadig flere mennesker som utgjør en aldri så liten autentisk revolusjon. Mennesker som lytter til egne følelser og behov, får kontakt med sin lidenskap og tar bevisste valg. Det er mennesker som vil leve rett fra hjertet – ekte, nært og lidenskapelig – til beste for seg selv og for verden. Akkurat slik Cathrine vil.
PS!
Her finner du mer informasjon om Cathrine Larsen og om den omtalte anti-stress massasjen.
Helse er en av de største postene på Norges nasjonalbudsjett. Enorme summer og mye menneskelig energi brukes på å reparere. Langt mindre brukes på å forebygge. I dag vil jeg dele noen kilder til informasjon om hvordan vi selv kan bidra til bedre helse gjennom bruk av mindfulness og endret bevissthet.
Det er økende bevis for at en helhetlig bevissthet og oppmerksomt nærvær (mindfulness) har forebyggende effekt med positiv påvirkning på helsa vår. Nye forskningsstudier viser oss hvordan tankene og følelsene våre kan føre til molekylære endringer i genene og dermed påvirke helsen vår direkte.
Helhetlig helse er noe jeg har vært opptatt av en stund, og i 2010 skrev jeg artikkelen Sykdom og helse er hva du tror på? med blant annet en videosamtale mellom Dr. Wayne W. Dyer og Dr. Bruce Lipton. Den er fortsatt verdt å høre på.
I dag vil jeg rette oppmerksomheten mot en artikkel på TunedBody.com som omtaler en forskningsstudie publisert i journalen Psychoneuroendocrinology. Artikkelen inneholder også uttalelser av Dr. Bruce Lipton som forteller om sammenehengen mellom vår bevissthet, vår underbevissthet og hjernens oppgave med å tilpasse virkeligheten til vårt underbevisste trossystem. Vi styres 95-99% av vår underbevissthet, noe svært mange ikke er klar over.
Hvis det er underbevisstheten vår som styrer oss, kan vi da gjøre noe med det? Ja, min erfaring er at vi kan det gjennom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og ulike metoder for å transformere blokkeringer og begrensende overbevisninger i vår underbevissthet. Dette har jeg også selv snakket med Dr. Bruce Lipton om da han var i Norge for et par år siden.
Artikkelen på TunedBody.com heter “Scientists Finally Show How Your Thoughts Can Cause Specific Molecular Changes To Your Genes”
Her er et lite utdrag fra artikkelen:
“To the best of our knowledge, this is the first paper that shows rapid alterations in gene expression within subjects associated with mindfulness meditation practice,” says study author Richard J. Davidson, founder of the Center for Investigating Healthy Minds and the William James and Vilas Professor of Psychology and Psychiatry at the University of Wisconsin-Madison.
“Most interestingly, the changes were observed in genes that are the current targets of anti-inflammatory and analgesic drugs,” says Perla Kaliman, first author of the article and a researcher at the Institute of Biomedical Research of Barcelona, Spain (IIBB-CSIC-IDIBAPS), where the molecular analyses were conducted.
Klikk her for å lese hele artikkelen på TunedBody.com
Skal du velge økologisk for å unngå sprøytemidler? • Er kjemikalier i miljøet hovedårsaken til kreft? • Eller er helsen din forutbestemt av genene? • Gjør karbohydrater deg tykk? Ligger løsningen i mer protein? • Bør du passe mest på totalt fettinntak, eller er det viktigst å være forsiktig med mettet fett og transfett? • Er vitamintilskudd nødvendig? • Hva med fisk? Er du usikker? Du er ikke alene!
Interessen for kosthold er større enn noen gang. Ukeblader og aviser inneholder ernæringsråd, for ikke å snakke om programmer på TV og radio der man diskuterer mat og helse. Til tross for denne overfloden av informasjon: Er du trygg på at du vet hva du bør spise for å bedre helsen din? Boka The China Study gir svar på disse spørsmålene, i tillegg til mange flere. Boken er nå kommet i norsk utgave (Kinastudien) på Flux forlag. (affiliate)
The China Study ble utgitt i 2006, men er ikke mindre aktuell av den grunn. Stadig oppdages det noe nytt og viktig om kosthold. Det viktigste har vært kjent lenge. Bare ikke for alle. T. Colin Campbell, som har skrevet boka, har en doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologier, og ingen smågutt innen ernæring. I nesten femti år har han vært på høyeste nivå i amerikansk helseopplysning og forskning. Han har stått for design og gjennomføring av store forskningsprosjekter og har vært med å omsette enorme mengder forskningsmateriale til konkrete helseråd fra nasjonale ekspertpaneler.
Campbell vokste opp på en bondegård med melkekyr. Frokosten besto ofte av egg, bacon, pølse, friterte poteter og et par glass helmelk. Mye av hans tidlige karriere gikk også ut på å fremme dette kostholdet, blant annet ved å øke mulighetene for effektiv kjøttproduksjon. Noe senere var han engasjert i et prosjekt på Filippinene med underernærte barn. En del av prosjektet var å undersøke den høye forekomsten av leverkreft blant barna. Høyt inntak av aflatoksin, et muggiftstoff i blant annet peanøtter og mais, ble antatt å være den kreftfremkallende synderen, siden inntaket var langt over anbefalt nivå.
Målet med prosjektet var å sørge for et så høyt inntak av protein som mulig, spesielt fra animalske kilder, for å dekke det såkalte «proteingapet» i utviklingsland. Det var bred enighet om at underernæring og sykdom hos barn i utviklingsland skyldtes denne proteinmangelen. Men så oppdaget han en mørk sannhet: Barna som fikk i seg mest protein, hadde høyest risiko for å få leverkreft! De tilhørte de mest velstående familiene.
På den tiden dukket det opp ny og relevant kunnskap. En forskningsrapport fra India og tilsvarende studier han senere ledet på rotter i laboratoriet, ga oppsiktsvekkende resultater. Forskerne studerte to grupper rotter. Begge gruppene ble eksponert for like store doser av det høyst kreftfremkallende stoffet aflatoksin. Forskjellen bestod i mengden og typen av protein i kostholdet til rottene. Den totale kalorimengden var den samme, og rottene som fikk mindre protein, fikk isteden økt mengde karbohydrat.
I den indiske studien fikk den ene gruppen 20 prosent protein og den andre gruppen 5 prosent protein i kosten. Alle rottene i den første gruppen fikk kreft, mens ingen i 5 prosent-gruppen! Campbell gikk deretter disse resultatene nøye etter i sømmene i laboratoriet over en periode på til sammen 27 år, med solid økonomisk støtte fra blant annet Den amerikanske kreftforeningen. Da de oppnådde lignende resultater som i den indiske studien, endret de dosen med aflatoksin slik at denne var ulik mellom de to gruppene.
Men kreftveksten var nesten utelukkende forbundet med proteinandelen i kostholdet. Høy proteinandel var forbundet med sterk vekst, uavhengig av hvor mye aflatoksin rottene spiste. Ved å endre proteinandelen innen én gruppe rotter mellom 20 og 5 prosent, kunne man tilnærmet slå på og av kreftveksten som en lysbryter slår på og av lyset. Først når proteinandelen oversteg ca. 10-12 prosent, som er tilstrekkelig for optimal kroppsvekst, økte veksten av kreftceller dramatisk. Aflatoksin hadde kun kreftfremkallende effekt ved et kosthold med høy andel protein!
I alle disse forsøkene bestod proteinkilden av melkeproteinet kasein, som utgjør 87 prosent av proteinet i kumelk. Derfor testet man også forskjellige typer planteproteiner som gluten og soya. Men disse stimulerte ikke veksten av kreftceller slik melkeproteinet gjorde, selv ikke ved de høyeste dosene. Campbell og hans forskergruppe gjorde tilsvarende forsøk med hepatitt B-virus, som også kan fremkalle leverkreft, og fikk de samme resultatene.
En annen studie viste også at økt inntak av kasein fremmet utvikling av brystkreft hos rotter som hadde blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer spesifikke for denne kreftformen. Sammen med flere andre studier viser disse resultatene at ernæring er en mye viktigere faktor i forebygging av kreftutvikling enn kreftfremkallende stoffer i miljøet. Protein fra vegetabilske kilder er langt å foretrekke framfor animalsk protein som kasein, som tydelig fremmer utvikling av kreftceller.
Bokas navn, The China Study, tar utgangspunkt i et omfattende forskningsprosjekt på ernæring som Campbell var prosjektleder for i Kina. Sammen med en stor gruppe anerkjente forskere fra USA og Kina, organiserte han prosjektet som er blitt kjent for å være den mest omfattende studien av ernæring som noensinne er gjennomført.
The New York Times omtalte den som «epidemiologiens Grand Prix». Den inkluderte 2 400 fylker over hele Kina, forekomst av en rekke sykdommer typiske for fattige og rike land, flere hundre kostholds- og helsevariabler, spørreundersøkelser, blodprøver, urinprøver, direkte kartleggning av matinntak og analyse av mat fra lokale markeder. Prosjektet bød på en unik mulighet for å studere helserelaterte effekter av et hovedsakelig plantebasert kosthold. I tillegg hadde befolkningen en nokså lik genetisk bakgrunn.
I USA kommer 15-16 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og minst 80 prosent av dette kommer fra animalsk mat. I Kina kommer 9-10 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og kun 10 prosent av dette er fra animalske kilder. Kineserne har i tillegg mye høyere kaloriinntak, mindre fett, mer fiber og mye mer jern i kosten enn amerikanerne. Variasjonen i spisevaner og sykdomsforekomst i Kina er likevel stor, noe som gir en nødvendig forutsetning for sammenligning. I vesten sammenlignes nesten alltid kosthold som inneholder mye animalsk mat, med kosthold som inneholder veldig mye animalsk mat. I The China Study sammenlignet man kosthold som inneholdt mye plantebasert mat med kosthold som inneholdt veldig mye plantebasert mat.
Kolesterolnivået i blodet viste seg å være en av de aller tydeligste risikofaktorer for typiske vestlige sykdommer. Selv ved kolesterolnivåer som er langt innenfor det som anses som «trygt» i vesten, var kolesteroløkning i blodet forbundet med høyere forekomst av hjertesykdom, kreft og andre vestlige sykdommer! Kreftformene der denne sammenhengen ble påvist, var kreft i lever, endetarm, tykktarm, lunge, bryst, hjerne, mage, spiserør og blodkreft.
Kolesterol i kosten finnes kun i animalsk mat. Resultatene fra Kina viste at animalsk mat var forbundet med økt mengde kolesterol i blodet. Dette inkluderte kjøtt, melk, egg, fisk, fett og animalsk protein. Animalsk protein er faktisk mer «effektiv» i å øke blodkolesterolet enn inntak av mettet fett og kolesterol! Plantebasert mat hadde den motsatte effekten på blodkolesterolet, nemlig et redusert nivå. Det er viktig å huske på at denne effekten var tydelig til tross for at det i gjennomsnitt er et svært lavt
inntak av animalsk mat i Kina sammenlignet med vesten.
Når det gjelder brystkreft hos kvinner, finnes det flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for denne kreftformen: Lav alder ved første menstruasjon, høyt blodkolesterol, sen menopause og høyt nivå av kvinnelige kjønnshormoner. Resultatene fra Kina viste at alle disse faktorene er forbundet med høyt inntak av animalsk mat.
The China Study viste også at høyt inntak av fiber (som kun finnes i plantebasert mat) var forbundet med høyere jernlagre, høyere blodprosent og lavere risiko for kreft i endetarm og tykktarm. Antioksidanter hadde også gunstig påvirkning på en lang rekke sykdommer, i naturlig form riktignok, ikke som tilskudd! I tillegg viste det seg at et plantebasert kosthold er særdeles gunstig for å opprettholde en optimal kroppsvekt, sammenlignet med et kosthold med mye animalsk mat.
Campbells bok inneholder egne kapitler om hver av de viktigste sykdomsgruppene som rammer oss. Han tar for seg store deler av forskningen som er gjort innen det aktuelle emnet. 40 prosent av alle amerikanere vil miste livet på grunn av funksjonssvikt i hjertet og/eller i sirkulasjonssystemet. Hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt tar livet av flere mennesker enn noen annen sykdom eller skade. Kirurgi, medikamenter, elektroniske apparater og nye diagnostiske muligheter har i lang tid stjålet søkelyset fra det Campbell mener er roten til problemene: kostholdet. Bypassoperasjon og utblokking av kransarteriene til hjertet helbreder ikke sykdommen, de bare utsetter problemene, i beste fall!
Studier på pasienter gjort av spesielt Caldwell B. Esselstyn, jr., og Dean Ornish, viser at hjertesykdom kan forebygges og til og med reverseres. Hjertesyke pasienter som hadde gjennomgått flere tilfeller av hjerteinfarkt, angina (brystsmerter), slag og hjerteoperasjoner, ble satt på et primært plantebasert kost hold uten bruk av medisiner. Etter kort tid begynte kolesterolet å synke markant, brystsmerter forsvant og røntgenbilder viste at kransarteriene til hjertet åpnet seg mer og mer. En liten utviding av en slik arterie vil øke blodstrømmen betydelig. I den ene studien oppstod det ikke ett eneste nytt tilfelle av hjertesykdom i gruppen i løpet av de elleve årene studien varte.
Til sammenligning vil et typisk kosthold som anbefales av helsemyndigheter ofte føre til videre utvikling av sykdommen. 35 prosent av hjerteinfarkter i USA rammer mennesker som har et blodkolesterol mellom ca. 4 og 5 mmol/L, det vil si innenfor anbefalt nivå som er under 5 mmol/L. Et virkelig trygt kolesterolnivå er derimot under 3,8 mmol/L, skriver Campbell.
Forekomsten av type 2 diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. I tillegg til at sykdommen kan være svært upraktisk å leve med, kan den føre til alvorlige komplikasjoner på lang sikt. Det vil si hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, synstap, nyresykdom, sykdom i nervesystemet, tap av tenner med mer. Også denne sykdommen er åpenbart forbundet med en usunn livsstil og et høyt inntak av mat fra animalske kilder.
Japansk-amerikanske menn i staten Washington som var barn av japanske immigranter til USA, viste seg i en studie å ha fire ganger høyere forekomst av diabetes sammenlignet med jevngamle menn i Japan. Deres genetiske bakgrunn var identisk. Mennene som fikk diabetes var de som spiste mest animalsk protein, animalsk fett og mest kolesterol. Store mengder forskning viser det samme resultatet. Et kosthold bestående av mye fiber, uraffinerte karbohydrater og plantebasert mat beskytter mot diabetes, mens et høy fett-, høy protein- animalsk basert kosthold fremmer diabetesutvikling.
James Anderson studerte effekten av et primært plantebasert kosthold på en gruppe pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes. Etter kun tre uker med denne maten sank kolesterolnivået kolesterolnivået dramatisk, og 24 av 25 pasienter kunne slutte med insulininjeksjoner! Resultatene viser at type 2 diabetes kan forebygges og reverseres totalt. Det kan virke upraktisk å gi opp animalske matvarer, men hvor praktisk er det å være overvektig, ha diabetes og ta insulin flere ganger daglig, for ikke å glemme alle komplikasjonene?
Ved autoimmune sykdommer har kroppens immunforsvar «løpt løpsk», og kroppen angriper systematisk seg selv. Blant de vanligste autoimmune sykdommene er stoffskiftesykdommer, leddgikt, vitiligo (hudsykdom som gjør at pigmentene i huden flekkvis forsvinner), nyresykdom, MS og type I diabetes. Alle disse har lignende sykdomsmekanismer, og ofte har én person flere autoimmune sykdommer. En av de fundamentale mekanismene går ut på at enkelte av de fremmede stoffene immunforsvaret vårt angriper, som virus eller fremmede kostproteiner, ligner på våre egne celler. I noen tilfeller kan da immunforsvaret angripe alt som ligner på disse fremmede stoffene i kroppen vår. Studier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av melkeprotein og høy forekomst av blant annet MS og type
I diabetes, og mye tyder på at det er en årsakssammenheng. Ved både MS og type I diabetes har et mest mulig plantebasert kosthold også vist seg å ha særdeles gunstig effekt ved å dempe sykdomsutviklingen. Boka inneholder også egne kapitler om overvekt, kreft og sykdommer i skjelettet, nyrene, øynene og hjernen.
To egne kapitler tar for seg prinsipper for sunne mat- og helsevaner. Der skriver Campbell blant annet at det eneste tilskuddet man bør ta dersom man følger et primært plantebasert kosthold, er vitamin B12. Inntak av vitamin D er også nødvendig å passe på, men selv om dette er ekstra viktig når man ikke har animalske innslag i kosten, gjelder rådet uansett kosthold.
Du lurer kanskje på i hvor stor grad kostholdet bør være plantebasert? På dette spørsmålet svarer Campbell at jo færre innslag det er av animalske matvarer i kostholdet, jo gunstigere er det. Selv svært få innslag av animalske matvarer slår mer negativt ut på helsen, sammenlignet med et totalt plantebasert kosthold. I tillegg bør kostholdet være godt planlagt, variert og uten raffinerte karbohydrater. Til sist i boka er det flere kapitler om helsepolitikk og fallgruver man bør være oppmerksom på innen forskning på ernæring.
Skrevet av
Ole Andreas Stølen
Denne tekstversjonen er hentet fra Flux.no som har hentet artikkelen fra Sunnhetsbladet nr. 7/2012
Forskningssenteret The Institute of HeartMath har forsket på sammenhengen mellom hodet og hjertet i over 20 år. Institute of HeartMath forklarer coherence, som jeg oversetter med samstemthet, på følgende måte:
Samstemthet mellom hjerte og hjerne er en fysisk og psykisk tilstand i ditt kroppslige system. Du kan oppnå samstemthet ved å rette fokusert oppmerksomhet mot området rundt hjertet (hjertesenteret i brystet) samtidig som du skaper en følelse av takknemlighet og fred inni deg. Deretter holder du din oppmerksomhet der helt til kroppens rytme begynner å påvirke de hjerneprosessene som kontrollerer ditt nervesystem, din kognitive funksjon og dine følelser.
Samstemthet oppstår i løpet av kort tid, fra 1-3 minutter, noe som igjen påvirker både deg selv og dine sosiale relasjoner positivt. Dette erfarer jeg også selv, og alle som deltar på workshopen Lederskap fra hjertet erfarer det også. Institute of HeartMath sier følgende om effekten samstemthet har på deg.
Mer samstemte hjerterytmer påvirker hjernefunksjonene, og gir deg økt tilgang til din høyere intelligens, så du kan forbedre ditt fokus, din kreativitet og din intuisjon, og ta beslutninger på et høyere nivå. Når du har en samstemt hjerterytme presterer du på ditt beste – det idrettsutøvere kaller å være i sonen (the zone). Du føler deg selvsikker, positiv, fokusert og rolig, og likevel full av energi.
Når det er samstemthet mellom hjertet og hjernen øker vår tilstedeværelse og oppmerksomhet betraktelig, i følge forskningen til Institute of HeartMath. De har utviklet noe de kaller The Quick Coherence® Technique for Adults som du kan lese utfyllende om her. På samme siden kan du også laste ned en gratis 3 minutters mp3-guide for hvordan du kan oppnå samstemthet (coherence) på kort tid.
Her kan du se hele den norske filmen til Terje Toftenes / New Paradigm Films om vår levende helse. Filmen er nå tilgjenglig for streaming direkte fra LeveBevisst.no
Trykk på “Preview” for å se trailer eller trykk “Rent Movie” for å se hele filmen. Streaming koster 49 kroner, og du kan betale med kredittkort eller PayPal-konto. Når du ser filmen her, eller kjøper filmen fra lenke på denne siden, får LeveBevisst.no en liten provisjon som hjelper oss å holde driften av nettmagasinet igang. Takk for støtten – og kos deg med filmen.
Produksjonsår 2011
Varighet 70 minutter
Språk Norsk og Engelsk (med norsk teksting)
Vil du heller kjøpe en fysisk DVD til å ha i videohylla kan du gjøre det her (affiliate link)
For ikke lenge siden ble jeg tipset om et TED-foredrag med sosialpsykologen Amy Cuddy med tittelen: «Your body language shapes who you are». Det er vel verdt å bruke 21 minutter på, og jeg vil gjerne dele det med deg her.
Cuddy snakker om hvordan vår kroppsholdning har en direkte effekt på sinnet og på hormoner som har med dominans og stressnivå å gjøre.
Hun har selv vært med på å gjennomføre forsøk som viser at 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning («High-Power Pose») gir tydelige, målbare utslag. Det samme er tilfelle med kraftløse kroppsholdninger («Low-Power Poses»).
I videoen nedenfor ser du bilder med eksempler på ulike holdninger, og du får også høre Cuddys personlige historie, som gjør inntrykk.
Kun 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning – og du vil få en mer kraftfull tilstedeværelse som gjør deg bedre i stand til å vise hvem du er og hva du står for.
Enten det er snakk om en presentasjon, et jobbintervju, et foredrag, å komme med innspill på et møte, eller noe annet der du skal stå fram.
«Fake it ‘til you BECOME it.»
Lat som, og gjør det igjen og igjen (selv om du er vettskremt) inntil du BLIR det.
«Tiny tweaks can lead to big changes.»
Små forskjeller kan føre til store endringer.
Mitt ønske for deg er at du med kraft og trygghet kan stå fram som den strålende personen du er, og vise alt det gode du har å by på.
Beste hilsen
Anne Helene Grøntoft
Pust yoga er en yogaretning hvor jeg har tatt yoga tilbake til sine røtter. Yoga var opprinnelig et system for en oppvåkning. Innenfor yoga kalles dette for samadhi. Dette er det samme som nirvana for buddhister. Det betyr at man får tilgang til en større visdom etter hvert som man studerer og praktiserer yoga eller meditasjon. Etter vært som man finner denne roen så utvikler vår indre diamant seg gradvis og man får en større forståelse av sammenhenger. Dette er sammenhenger som må forstås og leves etter. Ofte så åpnes det opp for å kunne akseptere sitt dharma som tradisjonelt betyr veien. For meg betyr det å våge å følge sin indre veileder og indre stemme, samt å kunne gå på litt utradisjonelle veier for å finne sann livsvisdom.
Dessverre har mye yoga mistet denne dimensjonen og er blitt et treningssystem uten fokus på bevissthetsarbeid eller på å tilegne seg innsikter. Det er blitt mer en fysisk treningsform for kropp enn for å utvikle sin bevissthet og visdom.
Innen alle disse østlige tradisjonene er visdom noe annet enn kunnskap. Visdom er innsikt om å forstå sammenhenger i et større perspektiv. Kunnskap oppfatter jeg som mer innsnevret på et område, for eksempel til muskulatur eller til skjelett. For meg var møtet med utdanningsvesenet et lite sjokk, da jeg ikke opplevde at man lærte å sette årsaker til sykdom ut i fra et helhetlig perspektiv.
Jeg er utdannet fysioterapeut og jeg ser at mer og mer av behandlingen går på et krav om rask fiks. Det betyr at man ikke lærer seg å lytte til sin egen smerte og å prøve å forstå hva den forteller deg. Det er et paradoks at helsevesenet bruker mer og mer penger på kurativ behandling og medisiner istedenfor å gi ulike kurs innen mindfullness og PUST yoga støtte. Her vil de kunne lære seg å å ta ansvar, samt å forstå sine smerte og på sikt frigjøre seg fra dem. Det betyr ikke at man ikke skal få behandling og den kvikke fiksen, men at man prøver å bruke smerten som brekkstang til å skape endringer og leve mer i balanse med seg selv og ikke drive rovdrift.
“Pain is a blessing in disguasie” sa Buddha.
Hvorfor prøver vi ikke å reflekter litt over hva dette betyr?
Jo det betyr at smerten er vår venn. Den forteller oss noe. Dessverre så vil de fleste av oss ikke gå inn i dette. Vi er redd for smerten og har lagd et helsevesen som i for stor grad dyrker opp under denne redselen. Alle smerter skal kureres så fort som mulig.
Dette fungerer på lik linje som å få en smertestillende tablett. Dette gir ingen innsikt eller visdom i den enkelte. Det bare frarøver dem en mulighet til å kunne forstå sammenhenger mellom det livet man lever og de sykdommer som ofte oppstår. Dette er et stort paradoks som helsemyndigheten bør gripe tak i. Det er også noe du bør reflektere litt over.
Den følgende historien om Buddha kan kanskje forklare på en enkel måte hva jeg mener er forskjellen på kunnskap og visdom. En gang kom Buddhas tilhengere til ham og sa at noen hellige menn kranglet om hva som var den rette tro. Buddha fortalte dem denne lignelsen:
Det var en gang en konge. En dag inviterte han mange blinde menn til slottet sitt, så lot han tjeneren føre inn en elefant. “Sånn er en elefant”, sa han til dem og ba hver enkelt av dem å ta på den. Hver av dem undersøkte sitt område. Alle hadde sin oppfattelse av hva elefanten var. De begynte å fortelle de andre om hvordan sannheten var. Snart begynte de å krangle. En sto med øret og kalte den er kornsil. En annen ved støttannen og kalte den for en stolpe. Den tredje sto ved halen og var helt sikker på det han kjente var en malekost. Buddha sa så at den som påstår at de har den rette sannheten, er akkurat som disse blinde mennene. Alle tror de at en liten del av elefanten var det samme som helheten.
Slik opplever jeg også dagens mange ”kloke hoder” som mister noe av helheten i sitt menneskesyn. Det å ha kunnskap på et snevert område er ikke nødvendigvis visdom.
Sann visdom handler om å kunne sette ting sammen, samt det å forstå sammenhenger. Når jeg sier dette så mener jeg allikevel at vestlig helsevesen har og bidrar med mye god behandling av syke. Men hovedfokus er på å kurere istedenfor å forebygge. Hvorfor er det slik? Under 1 % av alle de økonomiske helsemidlene blir brukt til å forebygge fremtidige helseproblemer.
Jeg opplevde i min utdannelse at man var mest opptatt av de fysiske bestanddelene og finne årsaken til sykdom i materien og på et lite område. Fokus på helhet var dessverre underprioritert.
Jeg opplevde å miste noen av årsakssammenhengene på et mer helhetlig og menneskelig plan. Fokuset er også rettet for mye på kurativ behandling, eller det å behandle folk etter at man har fått en skade eller smerte på det fysiske og mentale plan. Dette mener jeg fremdeles er en utfordring innenfor det vestlige helsevesenet.
Derfor er PUST yoga basert på å utvikle en form for indre våkenhet og klarhet som kan gi den enkelte forståelse i sine egne livsprosesser. Først når man har hjulpet seg selv via innsikt, kan man virkelig hjelpe andre i de samme prosessene. Hvorfor? Jo, fordi innsikt eller visdom kommer via erfaring og gjennom å tenke, samt å kunne observere og sette ting sammen.
Et eksempel på dette er om man ha kurert sin vonde rygg med rolige puste- og yogaøvelser, som jeg gjorde tidlig i min yogakarriere. Det betyr at man har fordypet seg i seg selv for og virkelig kunne observere sammenhenger i egen kropp og deretter lært seg teknikker for å hjelpe seg selv ut av problemet. Da vil man lettere kunne kjenne igjen smerten på et tidligere tidspunkt å gjøre de tiltak som hjelper.
Jeg vil også si at kunnskap har vært en stor bidragsyter til å skape økonomisk vekst og redusere lidelse, men allikevel føler jeg at vi har mistet en dimensjon i forhold til det å kunne ivareta helheten og det enkelte menneskes verdi og mulighet til innsikt. PUST metoden er nettopp en metode for dette.
Om forfatteren
Alexander Skari er fysioterapeut fra Mensendieck Høgskolen i Oslo og PUST Yoga lærer. Han har praktisert yoga i 15 år, de siste 11 år som yogalærer, og har grunnlagt PUST metoden ut i fra egen erfaring og utdannelse. Les mer om Alexander og Pust yoga på www.pustyoga.com
Hvorfor lavkarbo? – får vi bedre helse og en gladere kropp med naturlig fett og mindre sukker? Tidligere ernæringsskribent i magasinet Mat & Helse, Anita Breivold, deler her sine tanker og erfaringer med deg.
Radiointervjuet er gjort av lokalradioen Kanal 1 under inBalance HelseCruise på Stena Saga i september 2011. Anita Breivold holdt der foredraget “Lavkarbo i praksis – ernæring og aktivitet?”. Intervjuer er Knut Jeppsson, ansvarlig redaktør i Kanal 1. LeveBevisst.no ved Geir Harald Hagberg var initiativtaker til dette arrangementet og gjengir her intervjuet i sin helhet.
Klikk her for å høre intervjuet med Anita Breivold (TID: 4:09)
På denne korte videoen forklarer forfatteren Gregg Braden og den verdensberømte biologen og forskeren Bruce Lipton om kraften i samstemthet mellom hjertet og hjernen. Visste du at hjertet har et 5.000 ganger sterkere elektromagnetisk felt enn hjernen. Dette er inspirerende viten, og påvirker hva vi definerer som å leve bevisst. Å leve bevisst er ikke bare å være oppmerksom på det som er, men også å leve fra hjertet.
Lege Audun Myskja integrerer det beste fra alternativ medisin i sin legepraksis. Han har tretti års erfaring innen integrert medisin, og har arbeidet løpende med vanlig medisin, terapeutisk berøring, terapeutisk stemmebruk og musikkterapi. Fremtiden er mer enn medikamenter og kirurgi, mener han.
Audun Myskja var en av deltakerne på Framtidsfrøfestivalen i Hurdal på sensommeren. Der fortalte han hva han gjør for å møte den tiltagende kostnadskrisen i helsevesenet.
=> Les hele artikkelen skrevet av journalist Kari Bu på Flux.no
Jeg tenker at Audun Myskja står for en visdom og erfaring som er svært viktig å integrere i vårt såkalte moderne helsevesen. Visdommen om menneskets iboende helingskraft og de enkle og naturlige virkemidlene for å forsterke denne, slik som bruk av bvisst tiltedeværelse (mindfulness), pusten, musikk, bevegelse, anerkjennelse, osv.
Vi trenger å spille på lag med både den nyeste tilgjengelige vitenskap OG med de naturlige metoder vi har tilgjengelig. Vi har egentlig ikke råd til å avvise gammel erfaring og visdom i et overarbeidet, overbyråkratisert og alt for kostbart helsevesen. Derfor er vi også opptatt av integrert medisin her på LeveBevisst.no. Du finner artikler om dette under kategorien Helhetlig Helse.
Bli med og del dine egne erfaringer om norsk helsevesen, integrert medisin og ulike behandlingsformer i kommentarfeltet nedenfor.
Journalist Jonas Brække i Dagsavisen skrev nylig et kritisk innlegg om supermat. John Opsahl i Supernature mener innlegget er både harselerende og mangler innsikt i hva supermat er. Opsahl har derfor skrevet et svar på Brækkes innlegg som vi mener våre lesere kan ha glede og nytte av. Svaret er gjengitt nedenfor med tillatelse av Supernature AS som også har sendt en kortere versjon til Dagsavisens papirutgave.
Av John Opsahl
Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.
Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.
Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. “La din mat være din medisin, og din medisin være din mat”. Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.
“Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.” skriver Jonas Brække.
Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er “matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.”
Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.
Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.
Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.
Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.
Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.
I VG kunne vi nylig lese at “Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.” Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.
Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.
De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.
Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.
La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.
Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.
Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:
Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.
Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse, både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.
Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.
Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan. Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)
Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære. I tillegg forsterker den effekten av dopamin. Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.
Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis. Resultatet er en generell euforisk følelse.
Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)
Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.
Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes. Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.
Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…
Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.
Jonas Brække henviser også til programmet “Hellstrøm rydder opp hjemme” som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.
I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.
Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.
Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.
Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.
Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.
Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.
“EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.”
Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.
Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.
Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.
Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.
Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring, vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.
Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.
John Opsahl, en av verdens lendende autoriteter på vibrasjonell medisin og ansvarlig for forskning og utvikling av produkter hos Supernature AS ifølge nettsiden deres.
John Opsahl blogger på blogg.super-nature.no
Denne artikkelen er opprinnelig publisert på blogg.super-nature.no hvor du også finner en rekke linker til kilder og bakgrunnsstoff til artikkelen. Gjengitt på LeveBevisst.no med tillatelse av forfatteren.
Jeg må komme med en innrømmelse; jeg liker ikke treningsstudioer!
Ok, jeg vet hvor viktig fysisk aktivitet er for kropp og sjel, men jeg har bare ikke funnet den treningsmetoden jeg liker på et treningsstudio. Jeg kan ikke fordra å gå rundt fra maskin til maskin og gjøre repetetive øvelser. Det er litt bedre å trene sammen i sal, men spinning ble aldri helt min greie og yoga på treningsstudio er som regel helt blottet for den helhetlige dimensjonen som jeg vil ha med. Nei, da synes jeg det er mye bedre å være ute og hugge ved på hytta eller grave en grøft. Men det skjer jo ikke akkurat tre ganger i uka heller…
Men så dukket denne herlige videoen opp! Og kanskje er dette løsningen?
Det ser i alle fall morsomt ut.
Og det er en uteaktivitet.
Og det er stor sjanse for å treffe noen nye bekjentskaper også.
Bedre enn å snakke til en treningscomputer på et helsestudio, synes jeg da.
Hvis du liker det du ser så fortell om det i kommentarfeltet. Kanskje vi kan starte en ny treningsbølge sammen!?
God fornøyelse!
VI BEKLAGER – DENNE VIDEOEN ER BLITT FJERNET FRA YOUTUBE
Av Maiken McCormick
Gjesteskribent på LeveBevisst.no
MAJOBO prosjektet samler et nettverk av 1000 økologiske hager i sesongen 2012. Hvorfor det? Vi ønsker å sette fokus på økologisk og kortreist mat og vise hvor mange vi er som ønsker å bidra til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. I skrivende stund har vi passert 200 påmeldte. Vi er fortsatt på utkikk etter flere nye og gamle kjøkkenhagehelter som kan dele av sin kunnskap og mangel på det, for da lærer vi alle.
Du som leser dette vet nok at økologisk og kortreist mat er sunt for både mennesker og miljø. Mange som er opptatt av helse er bevisste på hva levende og økologisk mat gjør for kroppen. Men har du tenkt over hva det gjør med deg å få jord under neglene?
Det å dyrke selv, jobbe med jorda og få ting til å spire og gro har god helseeffekt. Det er ikke tilfeldig at hagearbeid blir brukt i terapiøyemed.
Går du med en liten gartner i magen men er usikker på om du kan få det til? Mitt svar til deg er i så tilfelle: Hopp i det! Gjør det enkelt! Start i det små. Alle kan få det til. Det er lov til å feile. Faktisk så er det å feile det viktigste, for da lærer du mest.
Selv var jeg livredd da jeg skulle ta det første steget og dyrke mine egne grønnsaker. Det var den mentale sperren som sto i veien mellom meg og den fantastiske meditasjonen det er å dyrke egne grønnsaker. Jeg var så redd for at jeg skulle drepe noe at jeg ikke torde å prøve å få noe til å spire og gro. For å ta steget ut og komme i gang har jeg vært avhenging av kunnskap fra andre. Jeg vil derfor dele noen tips som kan hjelpe deg til å komme ut av grønnsaksskapet:
Ønsker du å bli mer inspirert? Trenger du enda en sesong før du vil ta steget ut? Eller ønsker du bare å støtte prosjektet uten nødvendigvis å dyrke selv? Uansett er du hjertelig velkommen til å bli med i MAJOBO nettverket! – og ikke minst, kom og hør meg fortelle mer om mat og jord, der du bor, om permakultur og gleden ved å dyrke selv på det åpne arrangementet Tenk om… som holdes tirsdag 5. juni 2012. Adressen er: Fredensborgveien 24D, Oslo.
Så langt har MAJOBO hatt tre spennende og lærerike nettverksmøter i Oslo. Det har også vært nettverksmøte i Horten. Nå står Skien og Porsgrunn for tur og deretter Kragerø. Vi har allerede fått MAJOBO ambassadører flere steder rundt om i Norges land, så følg med, kanskje det snart blir et nettverksmøte nær deg.
Har du ikke anledning til å delta på møter kan du følge oss på Facebook. Vil du være enda mer aktiv kan du delta i gruppen vår MAJOBOS venner, på Facebook den også.
Med ønske om en grønn sommer!
Maiken McCormick
For noen få år siden oppdaget hjertespesialister at den virkelige årsaken til hjerte- og karsykdommer er betennelser (inflammation) i arterie veggene, ikke kolesterol som tidligere antatt.
Dette forteller den amerikanske hjertekirurgen Dr. Dwight Lundell i en informativ artikkel som jeg fant på Sott.net via Facebook. Han mener også at denne kunnskapen nå sakte fører til et paradigmeskifte i hvordan hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser vil bli behandlet. Det ville i så fall
Denne flotte dokumentarfilmen laget av BBC Horizon vil trolig både forundre deg, overraske deg og forhåpentligvis engasjere deg i forhold til et helhetlig syn på helse. Det disse forskerne kan fortelle oss om arvelighet og våre gener vil forandre nesten alt vi har trodd om hva som former oss selv og de sykdommene vi får. Det handler ikke bare om hvilke gener du arver, men hvorvidt disse genene er skrudd av eller på. Det gir et vannvittig spekter av muligheter. Men hva er det som gjør at et gen skrus av eller på? Det forteller denne filmen noe om. Ytre påvirkning som du blir utsatt for vil ikke bare ha effekt på ditt eget liv, men også på dine barn, barnebarn og oldebarn.
Filmen varer i 49 minutter og kan sees i sin helhet nedenfor.
PS! Vi beklager at videoen er fjernet fra YouTube pga opphavsrettigheter.
Biology stands on the brink of a shift in the understanding of inheritance. The discovery of epigenetics — hidden influences upon the genes — could affect every aspect of our lives.
At the heart of this new field is a simple but contentious idea — that genes have a ‘memory’. That the lives of your grandparents — the air they breathed, the food they ate, even the things they saw — can directly affect you, decades later, despite your never experiencing these things yourself. And that what you do in your lifetime could in turn affect your grandchildren. (teksten fortsetter under filmen)
The conventional view is that DNA carries all our heritable information and that nothing an individual does in their lifetime will be biologically passed to their children. To many scientists, epigenetics amounts to a heresy, calling into question the accepted view of the DNA sequence — a cornerstone on which modern biology sits.
Epigenetics adds a whole new layer to genes beyond the DNA. It proposes a control system of ‘switches’ that turn genes on or off — and suggests that things people experience, like nutrition and stress, can control these switches and cause heritable effects in humans.
In a remote town in northern Sweden there is evidence for this radical idea. Lying in Överkalix’s parish registries of births and deaths and its detailed harvest records is a secret that confounds traditional scientific thinking. Marcus Pembrey, a Professor of Clinical Genetics at the Institute of Child Health in London, in collaboration with Swedish researcher Lars Olov Bygren, has found evidence in these records of an environmental effect being passed down the generations. They have shown that a famine at critical times in the lives of the grandparents can affect the life expectancy of the grandchildren. This is the first evidence that an environmental effect can be inherited in humans.
In other independent groups around the world, the first hints that there is more to inheritance than just the genes are coming to light. The mechanism by which this extraordinary discovery can be explained is starting to be revealed.
Professor Wolf Reik, at the Babraham Institute in Cambridge, has spent years studying this hidden ghost world. He has found that merely manipulating mice embryos is enough to set off ‘switches’ that turn genes on or off.
For mothers like Stephanie Mullins, who had her first child by in vitro fertilisation, this has profound implications. It means it is possible that the IVF procedure caused her son Ciaran to be born with Beckwith-Wiedemann Syndrome — a rare disorder linked to abnormal gene expression. It has been shown that babies conceived by IVF have a three- to four-fold increased chance of developing this condition.
And Reik’s work has gone further, showing that these switches themselves can be inherited. This means that a ‘memory’ of an event could be passed through generations. A simple environmental effect could switch genes on or off — and this change could be inherited.
His research has demonstrated that genes and the environment are not mutually exclusive but are inextricably intertwined, one affecting the other.
The idea that inheritance is not just about which genes you inherit but whether these are switched on or off is a whole new frontier in biology. It raises questions with huge implications, and means the search will be on to find what sort of environmental effects can affect these switches.
After the tragic events of September 11th 2001, Rachel Yehuda, a psychologist at the Mount Sinai School of Medicine in New York, studied the effects of stress on a group of women who were inside or near the World Trade Center and were pregnant at the time. Produced in conjunction with Jonathan Seckl, an Edinburgh doctor, her results suggest that stress effects can pass down generations. Meanwhile research at Washington State University points to toxic effects — like exposure to fungicides or pesticides — causing biological changes in rats that persist for at least four generations.
This work is at the forefront of a paradigm shift in scientific thinking. It will change the way the causes of disease are viewed, as well as the importance of lifestyles and family relationships. What people do no longer just affects themselves, but can determine the health of their children and grandchildren in decades to come. “We are,” as Marcus Pembrey says, “all guardians of our genome.”
Jeg har prøvd noe nytt, artig og deilig! Yoga for late mennesker, kombinert med massasje. Eller som det egentlig heter: Yogamassasje. Her deler jeg mine erfaringer og det jeg nå vet om yogamassasje.
Yogamassasje er helt perfekt for deg som aldri får meldt deg på en yogaklasse, men kjenner at du trenger å bli myket opp. Slik som min kropp som har passert 40 år og får alt for lite trening. Det er også perfekt for deg som liker velværen i å få deilig massasje og god behandling av et dedikert og dyktig menneske. Den dedikerte og dyktige personen jeg fikk treffe var friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta. Hun har praksis på Briskeby i Oslo. Etter behandlingen tok jeg opp en samtale med henne om hva vi hadde gjennomgått. Lydopptaket finner du nederst i artikkelen.
Under hele behandlingen ligger eller sitter jeg på en madrass på gulvet, mens Åse Dagny hjelper min kropp å finne tilbake til sin naturlige flyt og harmoni ved hjelp av massasje og yogainspirerte tøyninger som hun utfører på meg. Jeg gjør i grunnen ikke så mye, annet enn at jeg hele tiden blir oppfordret til å jobbe med pusten. Det gjør meg veldig til stede og oppmerksom på kroppen – og det føles godt. Til tider er jeg så avslappet at jeg ikke kjenner min egen kropp lenger. Jeg har en opplevelse av at noen gjør noe med kroppen, men lurer samtidig på om det er min kropp? Jeg kjenner at jeg ikke ER den kroppen, men den er en del av Meg. En veldig interessant opplevelse.
Etter 90 minutter i Åse Dagnys omsorgsfulle varetekt svevde jeg ut av lokalet som et nytt og avslappet menneske. Jeg tror det vil være vanskelig å komme ut fra en slik behandling uten å være fri for stress og bekymringer, og kanskje noen nye sanseerfaringer. Om du trenger hjelp til å få kroppen til å slappe av kan jeg anbefale en time med yogamassasje.
Etter min nye opplevelse spør jeg friskvernskonsulent Åse Dagny Sletta om hva jeg egentlig har opplevd.
Klikk her og hør min samtale med Åse Dagny Sletta
I tillegg kan jeg nevne at yogamassasje er en urgammel healing teknikk som opprinnelig oppsto i India. Kusum Modak i India har utviklet metoden, fra kunnskap om Ayurveda og iengar yoga. I en liten grønn brosjyre kan jeg lese at yogamassasje er en behandlingsform som virker dypt i bindevevet, og løser opp spenninger og blokkeringer i kroppens muskulatur. Det er en helhetlig behandling som virker både på det fysiske, psykiske og energetiske nivå av mennesket, kan Åse Dagny fortelle meg. Selve behandlingen er en blanding av massasje og yogainspirerte tøyninger som terapeuten utfører på klienten.
Jeg hadde nylig gleden av å treffe Bruce Lipton, PhD – en av verdens ledende cellebiologer og kjent fra filmen The Living Matrix – under et arrangement i Oslo Konserthus. Arrangementet var i regi av HippieMedia, og Lipton holdt foredrag om hvordan våre gener og vår helse hele tiden påvirkes av impulser fra våre omgivelser. Signalene fra omgivelsene former våre grunnleggende overbevisninger – både forsterkende og begrensende overbevisninger – som Lipton kaller ”beliefs”. Slik jeg oppfatter det vil et annet ord for begrensende overbevisninger være blokkeringer. Det er fascinerende vitenskap Bruce Lipton fremlegger. Det er vanskelig ikke å bli både engasjert og påvirket. Jeg vil her forsøke etter beste evne å gjengi noe av det han snakket om i Oslo.
Lipton startet med å fortelle oss litt om de to delene av hjernenen vår; den bevisste som utgjør 5% av totalen og den underbevisste som utgjør 95%. I tillegg til størrelsen er det noen andre svært viktige forskjeller på de to delene av hjernen.
Den bevisste delen ligger i det som kalles frontallappen (bak pannen) og er den kreative og skapende delen av hjernen. Det er den som setter oss i stand til å løse nye problemer, skape fremtidsbilder, forestille oss hvordan vi vil at ting skal være osv. Men denne delen av hjernen er ikke så rask (40 neuro impulser / sekund) og det krever vår tilstedeværelse for å få tilgang til den. Så nå skjønner du hvorfor tilstedeværelse som jeg snakker mye om på LeveBevisst.no er så viktig for å forme vårt eget liv slik vi ønsker.
Den underbevisste delen av hjernen, kunne Lipton fortelle, er en million ganger raskere enn den bevisste delen (40 millioner neuro impulser / sekund). Denne delen har lagret alle våre automatiske programmer, vaner og overbevisninger (eng; beliefs). Den underbevisste hjernen vår lagrer alt vi opplever med sansene våre, både hendelser, erfaringer, det du har lært, det noen har fortalt deg som barn, osv. Fordelen med dette er at vi sliper å lære alt mulig på nytt hver gang vi trenger det. Derfor kan du kle på deg hver morgen uten å tenke på det, kjøre bil uten å være bevisst tilstede hele tiden osv. Du har sikkert opplevd flere ganger at du har kjørt et stykke og så tenkt ”oj, jeg har ikke lagt merke til veien de siste fem minuttene! Hvordan kom jeg hit?”. Da er det et automatisk program fra underbevisstheten din som har tatt styringen for deg, mens du kanskje var opptatt i telefonen? Det skumle med denne underbevisstheten er at den kanskje styrer mye annet i livet ditt også uten at du er oppmerksom på det, eller kanskje en gang vet om det? Mesteparten av denne programmeringen skjer fra unnfangelsen og til barnet er ca. 6 år gammelt. Noe av det våre overbevisninger styrer er, ifølge Bruce Lipton, våre gener og vår helse. Ut fra dette har det oppstått et nytt fagfelt som kalles epigenetics. Epi betyr over, altså det som styrer over (beyond) genene.
Visste du at du har ca. 50 trillioner celler i kroppen din? Bruce Lipton fortalte oss hvordan hver eneste celle i kroppen din har alle de samme basisfunksjonene som et helt menneske har. Derfor mener han at ved å forstå cellen kan vi forstå oss selv. Det er dette Bruce Lipton har viet sitt liv til helt siden han som en av de 5-6 første forskerne i verden startet med stamcelleforskning for en god del år siden.
Kanskje har du, akkurat som meg, lært at DNA’et i genene våre kan fortelle oss nøyaktig hvilke sykdommer vi vil få og hvilke egenskaper vi har? Det er vel og bra, bortsett fra at det ifølge Bruce Lipton er helt feil. Forskning foretatt av både Lipton og andre forskere slår fast at dette ikke er tilfellet. Dersom genene våre var bestemt ved arv, og de samtidig la hele grunnlaget for hvem vi er og hvordan helsa vår vil være, så hadde vi levd i en helt deterministisk verden der genene hadde full kontroll over oss. Vi ville vært et offer som trengte ”noen” til å redde oss, slår Bruce Lipton fast. I et slikt bilde blir ”noen” gjerne helsevesenet og farmasiselskapene med sine medisiner, mens vi selv blir fratatt ansvaret og muligheten til å helbrede oss selv. Men hvis ikke genene våre styrer oss, hva styrer oss da?
Tidligere har forskere trodd at cellekjernen som inneholder genene våre var selve hjernen (the brain) i cellen. Nå viser det seg at dette ikke stemmer, og at genene ikke styrer hva som skal skje med oss. Genene er rett og slett bare arbeidsskisser som beskriver alle mulighetene for hva som kan skje med oss. Hva som skal skje bestemmes et annet sted. Det bestemmes av cellens overflate, også kalt membranen, som derfor har fått navnet mem-brain (membran hjernen). Når membranen på cellen tar inn signaler fra sine omgivelser – på samme måte som vi tar inn signaler gjennom huden og sansene våre – bestemmer mem-brainen hvilke signalstoffer den skal utskille og sende inn til cellekjernen hvor genene sitter. Ulike signalstoffer iverksetter ulike muligheter i genene våre. Det er altså informasjonen cellen fanger opp fra sine omgivelser som avgjør hvilke gener som skal aktiveres. Våre tanker, følelser og overbevisninger er slik informasjon. Fordi et menneske på det fysiske plan er et “samfunn” av 50 trillioner celler betyr det at det er disse tankene, følelsene og overbevisningene våre som former cellene våre, og dermed oss, ikke genene, sier Bruce Lipton.
Hva får denne kunnskapen å si for vår forståelse av hvem vi er og hvilke muligheter vi har til å påvirke våre liv? Ganske mye tenker jeg. Det betyr nemlig at hvordan vi har det, hvordan helsa vår er og hva som hindrer oss fra å være i balanse og i kontakt med våre fulle ressurser, er bestemt av våre overbevisninger og hva vi tror er sant, og ikke våre gener. Det setter oss som mennesker i førersetet igjen. Det gir oss full kontroll over våre liv, vår helse og hva vi får til. I alle fall i teorien. Å få det til i praksis krever litt mer enn å bare vite at det er slik det fungerer. Det krever at vi lever mer bevisst med oppmerksomhet på det som er virkelig her og nå, både inni oss (våre tanker og følelser) og rundt oss i omgivelsene våre. Så nå har du forhåpentligvis fått en god grunn til å trene på bevisst tilstedeværelse i hverdagen? Du kan jo starte med noen av øvelsene du finner her.
PS!
Etter arrangementet i Oslo Konserthus gikk foredragsholdere, noen utvalgte gjester og arrangøren Hippie Media på DS Louise for en øl og prat. Der ble jeg sittende å prate med Bruce Lipton og prinsesse Märtha om arbeidet til Bruce. Da delte han en enkel teknikk med oss som jeg vil dele videre i en annen blogg. Så følg med!
Mat er viktig!
Det er noe vi alle vet ut fra et rent overlevelsesperspektiv.
I tillegg mener jeg at mat er et viktig tema med tanke på hvordan vi dyrker maten, hva slags mat vi putter i oss, hvordan vi tilbereder maten, hvordan vi fordeler maten mellom oss i verden, vår takknemlighet for maten – og hvilke gleder vi skaper med mat og god drikke.
Det er mye å si om alt dette. Mye mer enn jeg rekker å nevne i denne bloggen. Derfor vil det bli flere blogger fremover om mat. Også av gjestebloggere som
I går morges fikk jeg kontakt med noe i meg som vekket følelser så tårene begynte å trille. Ikke noe galt med det. Det er både greit og helt naturlig. Følelser holder på informasjon og den informasjonen ønsket jeg å få tak i. Derfor satte jeg meg et stille sted og kjente etter i kroppen. Jeg var åpen, nærværende og oppmerksom på den intuitive informasjonen som måtte komme til meg. For når jeg jobber med å transformere mine blokkeringer jobber jeg alltid gjennom mitt intuitive sanseapparat.
Det dukket veldig raskt opp et bilde av en veibom. En hvit bom med røde skråstreker på. Bildet var helt tydelig for meg, som et holografisk bilde av blokkeringen. Noe som sto i veien for at jeg kunne være alt det jeg vil være. Slik er det jo med blokkeringer. Men jeg vet at den egentlig vil meg vel.
Det første jeg gjør er derfor å møte blokkeringen med kjærlighet og anerkjennelse for det den prøver å gjøre for meg. Kjærlighet er den sterkeste vekstfaktor for alt som lever og har bevissthet. Merk dere det alle foreldre, lærere og ledere som ønsker utvikling, læring og vekst. Mine blokkeringer er også levende entiteter med sin egen bevissthet. Å transformere en blokkering handler derfor om å skape rom for at blokkeringen selv kan modne og utvikle sin bevissthet – og på den måten utfolde sitt fulle potensial.
Det neste jeg gjør er å kommunisere med blokkeringen. Jeg spør den rett og slett “hva er det du vil?”. Akkurat som jeg gjør med mine barn når de “slår seg vrang”. Jeg sørger for at jeg er fullt og helt til stede og har fred i meg selv, møter dem med kjærlighet og respekt, og spør hva de vil. Akkurat som barna gir også blokkeringen svar. Svaret jeg får fra den hvite bommen med de røde skråstrekene er at den vil være kritisk og hindre andres innspill. – Hva gir det deg? spør jeg. – Da slipper jeg forstyrrelser, svarer den. – Hva oppnår du da? – Da får jeg jobben gjort, svarer den. – Så når jobben er gjort, hva får du da? – Da kjenner jeg fred, sier blokkeringen. Til slutt spør jeg: Når du har fått all den fred du kan ønske deg, hva er din egentlige positive intensjon? – Det er å få være meg selv, avslutter blokkeringen.
Det er nå vi kommer til selve transformasjonen. Og det går lynfort. Jeg spør den hvite bommen med de røde skråstrekene om den kan vise meg hvordan det ville se ut om den fikk modne seg og vokse opp til sitt fulle potensial og være helt seg selv. På et blunk forvandlet den hvite bommen seg. Først kom det gress og planter ut rundt bommen, så ble bommen til en fin gammel buet trebro, og på den andre siden vokste gresset og plantene frodig. Mitt på broen sitter det plutselig en gutt med beina dinglene ned mot elven og med en fiskestang i hånda. Han smiler og ler til alle og alt som passerer på broen. Åpenheten, freden og lekenheten er til å ta og kjenne på. Det er virkelig. Alt forandret seg. Og legg merke til en veldig viktig ting: Jeg har ikke jaget bort, trykket ned, gått rundt eller truet og skremt blokkeringen. Jeg har møtt den med kjærlighet og latt blokkeringen selv transformere seg til sitt fulle potensial.
Siste fase i denne prosessen er å integrere det hele i meg. Jeg og mine blokkeringer lever i en tett relasjon. På samme måte som samfunnet vårt består av et system av levende individer, består kroppen min av et system av levende entiteter. Nærmere bestemt rundt 5 milliarder levende organismer. Mine blokkeringer er en del av dette samfunnet, og alt har bevissthet. Jeg spør derfor den transformerte blokkeringen (broen og gutten) om den vil kommunisere med meg hver dag og være en guide for meg når jeg trenger det? – Ja, svarer den. Videre spør jeg om den vil hjelpe meg i alle situasjoner i alle tider, fortid, nåtid og fremtid? – Ja, det vil den. Så spør jeg om den vil hjelpe meg og støtte meg i alle dimensjoner av virkeligheten? – Ja, det vil den også.
Helt til slutt spør jeg alltid den transformerte blokkeringen om den har en beskjed til meg, noe den vil jeg skal gjøre eller ta hensyn til? Som regel har den det, men beskjeden jeg fikk denne gangen vil jeg beholde for meg selv.
En viktig del av integreringen er å sørge for at den transformerte blokkeringen har modnet seg gjennom alle de seks iboende utviklingstrinnene som all bevissthet går gjennom. Disse trinnene vil jeg fortelle mer om i en senere blogg.
Nå vil jeg gjerne høre dine erfaringer med møtet med dine blokkeringer. Hvordan gjør du det? Hva er lett? Hva er vanskelig? Hva tenker du om det jeg har beskrevet og hvordan stemmer det evt. med dine erfaringer? Bruk kommentarfeltet nedenfor og del sine erfaringer med oss andre.
La potensialet få utfolde seg!
hjertelig hilsen
