Tag: relasjoner

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Den empatiske sivilisasjonen (video)

Er det mulig for oss å utvide vår empati til ikke lenger bare å gjelde vårt eget folk (nasjonen) eller de nærmeste (Europa), men til å gjelde alle mennesker og alle levende vesener (dyr, planter, organismer) på planeten jorden? Som det antydes i dette RSA Animate videoforedraget tror også jeg at det er det eneste som kan redde oss fra å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Den empatiske sivilisasjonen er det neste trinnet i vår utvikling der hele menneskeheten er enheten vi føler oss hjemme i. Vi er i bunn og grunn bare ett folk, og vi har bare én planet å bo på (inntil videre i alle fall).

Se denne flotte animerte videoen av et spennende foredrag om et viktig tema. Og hvis du liker det du ser og hører, del det gjerne med dine venner på sosiale medier. Takk.

 

Klikk for flere videoklipp Klikk for flere lydklipp

Likte du denne videoen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Når ord blir til sverd

Ord ble til sverd, dikt av Geir HagbergHar du opplevd den vonde følelsen etter en krangel med en du er glad i? Den følelsen av at ingen egentlig vant – denne gangen heller. Følelsen av mislykkethet. Anger. Etterfulgt av en vissthet om at det var noe som ikke gikk slik du egentlig hadde ønsket. Noe gikk faktisk tapt i kampen. Noe fint mellom dere ble borte. Nærværet ble borte. Erstattet av et iskaldt gufs som legger én ny murstein i saktebyggende mur mellom to sjeler.

Og du kjenner at det gjør vondt. Du vet at du burde gjøre noe med det, men det er så vanskelig å gå tilbake. Så vanskelig å si unnskyld.

Det er de gangene jeg vet at jeg har gått i “ego-fella”.
Jeg glemte å puste. Hun glemte å puste. Vi tapte begge to.

Brått ble det alvor.
Øynene ble smale og hjertet krympet seg.
Ord ble til sverd.
Utropstegn til bomber.
Ingen vant denne gangen heller.
Vi hadde glemt å puste.

Så vi går en runde rundt i huset, hver vår vei, og finner tilbake til pusten. Tilbake til oss selv. Tilbake til hjertet som rommer alt, så når vi finner hverandre igjen, kan vi se hverandre inn i øynene og si: – Unnskyld, jeg gikk i ego-fella. Jeg elsker deg! Kan vi starte på nytt?

Det er greit å gjøre en feil. Det er greit å gå i fella iblant.
Det er hvordan du retter opp feilen som sier noe om hvordan du velger å være.
Å ha kontakt med pusten din hjelper deg derfor til å være den du vil være.

 

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness Øvelser & Tips

Kan jeg få litt fred her?

Tommy og Marianne krangler. Glemte de øvelsen?

Tommy og Marianne krangler. Glemte de øvelsen?Til alle dere småbarnsforeldre, foreldre til hormonfylte tenåringer, foreldre til eksamensnervøse studenter og foreldre til stressede småbarnsforeldre: Her kommer redningen! Her kommer den endelige løsningen på all kranglingen, kjeftingen, irritasjonen, oppgittheten, sinnet og utilstrekkeligheten. Ja, hele sullamitten. Nå kan det endelig bli fred. Og den starter med deg.

Jeg tviler på at jeg er den eneste pappa i dette landet som, ikke rent sjelden, kjenner blodet koke og tålmodigheten nå sin yttergrense i ublide møter med egne barn? Når ord som “vil ikke”, “gidder ikke”, “ha’kke du no’ med” og “idiot” hagler mot meg som for å teste hva jeg står for. Eller når de trykker på akkurat de rette knappene som for å sjekke om jeg kan holde egoet mitt i sjakk eller om jeg går i “egofella”; “du er så slem pappa!”, “du burde ikke bo her”. Da er jeg glad jeg har noen enkle triks på lur.

Det er ikke triks for å “ta” guttungen eller for å manipulere ham. Nei, jeg har noen triks for å “lure” mitt eget sinn, mitt ego, min lyst og mitt behov for å gå i forsvar, sette ham på plass eller bare vise ham hvor skapet skal stå. Med mine små triks unngår jeg å gå i “egofella” og bidrar heller til å skape ro, harmoni og fellesskap så vi kan være det vi aller helst egentlig vil – både sønnen min og jeg – være venner.

Her er ett av mine små triks som tar meg ca. 30-60 sekunder (eller så lenge du vil) å bruke. Raskt nok til å kunne ta i bruk rett før jeg går inn i løvens hule og ber en av guttene mine om å rydde rommet sitt. Raskt nok til å rekke å gjøre innen en av dem har liret av seg det de kommer med og før jeg selv skal til å svare.

Slik gjør du:

  1. Pust sakte inn mens du sier inni deg ”Jeg er…”.
  2. Pust så sakte ut mens du sier ”…fred” inni deg samtidig som du tillater deg selv å føle fred. Kjenn at fred og kjærlighet strømmer ut fra deg som usynlige bølger som rører ved alt rundt deg.
  3. Gjenta dette så mange ganger du ønsker.

Når du gjør denne øvelsen blir du samtidig bevisst pusten din, kroppen din og din indre tilstand. Da er du i kontakt med hjertet ditt. Ta med deg det nærværet i deg selv når du går inn i møtet med andre mennesker, f.eks. dine barn, og observer hva som skjer.

Ha et fredfullt nå

PS!
Å si at denne enkle øvelsen er den endelige løsningen på alle dine vanskelige relasjoner er selvsagt litt enkelt. Men hvis du med litt trening klarer å gjøre den tilstanden som oppstår ved bruk av øvelsen til en livsholdning, så lover jeg at mye vil endre seg. Lykke til.

Les også
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Samfunn i endring

Transformasjonen har startet: En fantastisk reise (Del 3)

Photo from Stock.xchng, free stock photos

Vi er noe mye mer og større enn den kroppen og de følelsesstyrte tankene de fleste av oss til daglig opplever å leve i. Det samme er verden rundt oss. Allerede de store atomfysikerne i mellomkrigstiden oppdaget at den tilsynelatende bastante, tredimensjonale virkeligheten vi opplever gjennom hjernens tolkning av fysiske sanseinntrykk, er et særtilfelle, en forenkling av et mye større bilde.

Photo from Stock.xchng, free stock photosDet karakteristiske ved den fysiske verden er at alt har en avgrenset form, alt er tredimensjonalt, dette er atskilthetens verden. I en slik verden foregår all bevegelse fra et punkt til et annet, og fra et tidspunkt til et annet. Årsak og virkning er enkle og tydelige. Men dette er bare en delsannhet, det er ikke hele sannheten.

Astrofysikerne har regnet ut at den synlige delen av materien bare utgjør 4 % av den totale materien (se f.eks. Ervin Lazlo, Revolusjon i vitenskapen, Flux). Vi har knapt begynt utforskningen av alt det utenfor det som for oss er fysisk sansbart i tid og rom. Vi må legge ut på nye oppdagelsesreiser for å utforske nye verdener, slik europeerne gjorde ved starten av vår nåværende epoke.

Denne gangen starter reisen innover. Vi lukker øynene og vender oppmerksomhetsfeltet bort fra det som er manifestert i det fysiske 3D rommet (ref. artikkel 2 i denne serien – En større virkelighet). Da må vi starte med å forstå og beherske det i oss selv som ikke er fysisk synlig. Vi inngår selv i en større virkelighet og dette større Selvet er det som kan utforske den større virkeligheten.

Hjertemeditasjon

Vi kaller det meditasjon når vi i våken tilstand, på en systematisk måte vender oppmerksomheten bort fra den ytre, fysiske verden. Gjennom enkle teknikker som alle kan lære, går vi inn i en bevissthetstilstand ulik både søvn og våken tilstand (f.eks Frank Kinslow, Pure Awareness. MP3). Med en analogi til radio og TV kan vi si at vi stiller apparatet vårt inn på en annen stasjon. De elektromagnetiske svingningene i hjernen kan brukes som en indikator på hvilken bevissthetstilstand vi er i. Meditativ tilstand ligger normalt på 7 – 14 Hz, midt mellom søvn og våken dagsbevissthet.

Med denne innovervendte bevisstheten kan vi aktivisere hjertesenteret og gjennom det få kontakt med opplevelsen av enhet. Dette er selve nøkkelen til transformasjonen, opplevelsen av og innlevelsen i at egentlig er vi alle ett. Vi er bevissthetskjerner i et stort bevissthets- og energifelt. Portalen vi kan gå gjennom for å få kontakt med denne større virkeligheten er hjertesenteret. Vi kan havne der spontant også uten å vite hvordan det gikk til, men det er enklere når vi kjenner veien. Vær så snill kjære leser, å ikke tro på dette, eller mistro det for den del – undersøk det selv. Det du er invitert med på er en oppdagelsesreise.

Vitenskapen har bare så vidt begynt utforskningen av hjertesenteret. Verken bevissthet, kjærlighet eller selve livsenergien kan måles med naturvitenskaplige måleinstrumenter. Men elektromagnetiske energifelt er en indikator her, som de er det for hjernen. Det viser seg at den elektromagnetiske utstrålingen fra hjertet er 5.000 ganger sterkere enn den fra hjernen.

Kollektive felt

Et annet interessant funn er at når mange mennesker samtidig har sterke opplevelser, f.eks under TV-overføringen av åpningsseremonien for de olympiske leker, kan dette måles som endringer i det globale elektromagnetiske feltet. Og grupper kan påvirke andre grupper og personer uavhengig av geografisk avstand.

Når vi tenker etter har vi vel alle opplevd at vi inngår i kollektive bevissthets- og energifelt. Tydeligst er det når vi lar oss rive med av stemningen på en konsert, en fotballkamp eller når panikken brer seg i en flokk. Men når vi blir oss fenomenet bevisst, oppdager vi det også i stemningen rundt middagsbordet, på jobben, i klasserommet, på restauranten – der mennesker kommer sammen. Vi er bevissthetskjerner i kollektive bevissthets- og energifelt.

Vi mennesker er sosiale vesener. Når vi inngår i grupper kan vi både løfte oss til et nivå over det vi normalt er på individuelt, eller senke oss til et nivå under. Helt normale ungdommer kan trenes til å bli drapsmaskiner i militære avdelinger eller i terrortistgrupper. Heldigvis er det motsatte enda enklere, er man moden for det, krever det mindre trening. Sammen kan vi løfte oss slik vi gjør f.eks i kreative team, i terapigrupper – og i transformasjonsgrupper.

Kanskje er det slik at alle kvalitative sprang i vår kulturhistorie har skjedd på denne måten. At det starter i små grupper og sprer seg. I et berømt sitat fra den kjente antropologen Maraget Mead heter det:

Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has.

Transformasjonsgrupper

Transformasjonsgrupper tar et langt skritt videre fra det kreative teamet. Det som er felles med teamet er at det er en mindre gruppe som arbeider sammen over tid basert på systematisk bruk av positiv gruppeenergi. Begge bygger også på dialogisk samspill. Alle gir det beste de har av innsikter, ideer, intuisjoner og tanker til hele gruppen. Og hele gruppen har eierskap til det felles resultat.

Transformasjonsgruppene kombinerer gruppemeditasjon med påfølgende dialog. Først aktiviseres et sterkt felles, harmonisk bevissthets- og energifelt, deretter går vi gradvis over i dialog (kilde: Guidebok for møter i transformasjonsgrupper). Arbeidet i gruppene er en gruppereise til det indre, til en større verden som åpner seg gjennom kontakt med det store bevissthets- og energifeltet. Det gir en rask akslerasjon av deltakernes individuelle uvikling, men først og fremst danner det et mønster, en praksis, som gjør det lettere for andre å følge etter. Arbeidet bidrar til å oppgradere det kollektive bevissthetsfeltet.

Arbeidet i transformasjonsgrupper har i seg alle de tre fellestrekkene ved en transformasjonsprosess fra et kulturtrinn til det neste som ble skissert i den første av disse artiklene.

  1. Vi får et bevisst forhold til en større del av virkeligheten, et utvidet paradigme.
  2. Vi får nye ferdigheter som gjør det mulig  å nyttegjøre oss det nye paradigmet.
  3. Vi utløser store mengder menneskelig energi gjennom nye former for samspill.

Spranget til det vi har kalt det 5. trinnet, er et av de mest fundamentale vi noen gang har gjort. Det er overgangen fra det personlige til det transpersonlige, fra å oppleve oss som selvstendige, atskilte individer i evig konkurranse om det som kan sikre oss en trygg tilværelse, til å oppleve at egentlig er vi alle noe mye større, og egentlig er vi alle ett i et stort bevissthets- og energifelt. For første gang i historien etablerer vi systematisk grupper som ikke har noen De andre i motsetning til Vi som er i gruppen, som er annerledes enn oss, som tilhører en annen religion, rase, nasjon, samfunnsklasse, eller hva det nå er. Meditativt inkluderer vi alt levende, hele planeten.

Etter hvert som stadig flere grupper aktiviserer dette enhetsfeltet i seg, vil det transformere samfunnet. Det er dette som er kjernen i transformasjonsprosessens lyse side. Det er dette som kan overta etter hvert som det gamle faller sammen.

 

Denne artikkelen er del 3 av en serie på 3

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!

 

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Alle voksne har et ansvar for å melde fra

Photo by Doriana S. / Stock.xchng

Hva er det som går galt når barn og unge går for lut og kaldt vann hjemme grunnet foreldrenes rusproblemer, psykiske problemer eller samlivsproblemer? I mange tilfeller kunne barna vært hjulpet ved at noen andre voksne brydde seg, så dem og om nødvendig varslet barnevernet. Men litt for ofte skjer dessverre ikke det. Hvorfor er det slik?

Er vi ikke oppmerksomme nok?

Er det slik at vi ikke ser, hører eller merker om et barn i barnehagen, på skolen, i nabolaget eller i vårt eget barns vennekrets har det vanskelig? Er vi ikke nok oppmerksomme på hva som skjer med mennesker rundt oss i hverdagen? Eller er vi rett og slett for redde for å bryte inn i privatsfæren til en annen familien ved å bry oss? Drives vi her i større grad av frykt for å blande oss inn, enn av medmenneskelighet overfor det barnet som sårt trenger hjelp fra en ansvarlig voksenperson?

Jeg tenker at det alltid er noen som vet noe. Noen merker, føler på seg, har en anelse om at noe ikke er som det skal hjemme hos et barn de har en viss nærkontakt med gjennom lokalmiljøet. Men kanskje er ikke noen nok? Kanskje må vi bli flere som er oppmerksomme på hverandre på en god måte. Ikke for å vite alt mulig privat om hverandre, men for å bry oss om hverandre. For å passe på at alle har det godt. Det er lov å ikke ha det godt – hvis du velger det selv. Men det er ikke “lov” å overse et menneske som har det ufrivillig vondt, som for eksempel barn som ikke har mulighet til selv å velge sin livssituasjon.

Hjelpeapparatet trenger også hjelp

Kanskje har vi med økende grad av offentlige systemer og velferdsgoder mistet noe av det naturlige medansvaret for hverandre? I så fall er det på tide at vi gjør noe med det! Vi trenger både det naturlige medansvaret og et offentlig støtteapparat som kan tre inn der det trengs. Men for at sistnevnte skal kunne fungere optimalt må de offentlige aktørene først få vite at noe er galt – og særlig når det gjelder barn. For at det skal skje har alle voksne et ansvar for å melde fra når vi oppdager at noe ikke er som det skal med et barn vi kjenner til. Vi kan ytre vår bekymring til barnehagen, skolen eller til barnevernet som så kan finne ut mer. Før du melder fra kan det i noen tilfeller være naturlig å snakke med barnet først. Sørg for å se barnet og anerkjenn barnets situasjon. Vær klar over at mange barn vil beskytte sine foreldre og kanskje ikke si så mye. Anerkjenn barnets behov for det. Vær varsom og lytt med hjertet. Du må ikke gjøre situasjonen for barnet enda verre med et velmenende “forhør” hvis barnet ikke sier noe. Pust dypt og rolig, og følg intuisjonen din. Hodet kan ofte ta feil. Overlat videre undersøkelser til profesjonelle instanser som barnehage, skole og barnevern.

Det går an å sende inn en anonym bekymringsmelding til barnevernet, men anonyme meldinger må inneholde mer alvorlig informasjon før barnevernet begynner med undersøkelser. Hvis du kommer med en bekymringsmelding uten å være anonym, vil foreldre til barnet ha krav på å vite hvem som har varslet. Er det en regel som kunne vært lempet på slik at det var mulig å melde inn en bekymringsmelding til barnevernet under fullt navn uten at foreldrene behøver å få rett til å vite melderens navn? Det kunne kanskje gjort terskelen til å melde fra lavere for naboer og andre nære venner som ellers kvier seg for å “sladre”?

Et felles ansvar

Uansett hvordan vi melder fra, eller hva vi gjør, så har vi et ansvar for å gjøre noe når vi oppdager at ikke alt er som det skal være. Det ansvaret kan vi ikke løpe fra. Og som samfunn opplever jeg at vi heller ikke har råd til å løpe fra det. Det koster for mye lidelse, for mange tapte barndomsår, for mye uforløst potensial, for mange tårer og for mange liv.

Problemet med omsorgssvikt overfor enkelte barn har nok alltid vært der. Men i vårt moderne hektiske samfunn blir kanskje problemet enda mer usynlig enn tidligere. Det kan vi gjøre noe med. Og hver enkelt av oss må begynne med oss selv. Det handler om å ta lederskap der du er. Et lederskap helt uavhengig av tittel og posisjon, men et lederskap fra hjertet med et ansvar for en større helhet.

Om vi ikke er oppmerksomme nok, så kan vi øve oss på å bli det.
Start med oppmerksomhetsøvelser og mindfulness.
Om vi ikke kjenner på ansvaret, så kan vi øve oss på å åpne hjertene våre.
Bli med på Pusterom og få kontakt med hjertet.

Cathrines sterke historie

Les den sterke historien om Cathrine og hennes familie, og om dem som kunne gitt Cathrine en bedre barndom. Se også egen video på toppen av artikkelen hvor Cathrine selv forteller om deler av sin historie. Cathrines historie finner du i Bergens Tidende.

Det er nyttårsaften, snart blir det år 2000. Hjemme er det full nyttårsfest. Tiåringen tar på seg mørke klær og går stille ut. I en krapp sving legger hun seg i veibanen, med ansiktet ned i asfalten.

Aktuelle linker

Hva kan du gjøre nå?
Du kan hjelpe oss å spre dette budskapet til så mange som mulig på sosiale medier slik at flere voksne blir oppmerksomme på hva de kan se etter og hva de kan gjøre. Takk for at du bryr deg!

Categories
Mennesker

Med hjertet i hånda

Jeg er glad i skolen min

Jeg er glad i skolen minAv Kristin M. Botnmark
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

Så sto hun der foran klassen sin. Med store mandelformede øynene rettet mot gulvet og med skammens skjær over ansiktet.

Hun hadde latt seg rive med av en uoversiktig sitiuasjon hvor hun ikke kunne lese de sosiale kodene. Med sin utviklingshemming klarer hun ikke alltid å tolke omgivelsene og det menneskene rundt henne gjør.

Hun er klønete og snill som dagen er lang. Vel vitende om at noe er ugreit når hun bare får tenkt seg om litt lengre enn oss andre.

Sårbarhetens kraftfelt

“Jeg må si unnskyld”, sier hun til læreren sin.

Og så skjer det at Vesla stiller seg opp foran hele klasse 7c. Med fortvilelsen skrevet i alle ansiktstrekk, med hjertet i hånda og sårbarheten åpen for vær og vind.

Hun ber to av klassekameratene spesielt om unnskydning for det klønete hun gjorde. “Unnskyld, unnskyld, kjære vennene mine. Jeg er så glad i klassen min”, utbryter hun før gråten og redselen tar over.

Klassen med nestenfjortiser er beveget. Hvem av dem ville frivillig stått frem med en sånn sårbarhet? Kule som de er. «Ingen fare, Vesla – dette tåler vi», lyder responsen.

Raushetskompetanse

Denne klassen får en raushetskompetanse som er viktig for samfunnet. Deres evne til omtanke blir utfordret i det daglige ved å ha en medelev med utviklingshemming. Disse ungdommene lærer noe om toleranse og inkludering som setter varige spor. De erfarer at raushet bygger relasjoner. Relasjoner som gir samhandling og bringer frem det beste i andre mennesker.

Mangfold og raushet er vinn – vinn

Flytter vi oss ut av klsserommet til 7c og over på andre samfunnsarenaer, vet vi at slik kompetanse er etterspurt lederkompetanse. Fordi det er produktivt og gir konkurransemessige fortrinn for virksomheter som har blikket rettet mot fremtiden. Nettopp derfor vil noen av de fremste lederkandidatene i fremtiden komme fra klasse 7c.

 

Profilbilde: Kristin Molvik BotnmarkKristin Molvik Botnmark er toppleder i et internasjonalt industrikonsern og har ansvar for organisasjons- og lederutvikling, mennesker og kommunikasjon. Hun er opptatt av samfunnsspørsmål generelt og arbeidslivsspørsmål spesielt. Kristins har en datter med utviklingshemming. Dette former også hennes lederskap og gir mulighet til å undersøke og peke på ulike fenomener i vårt samfunn. Kristin har sin egen blogg her.

Kilde

Denne teksten ble opprinnelig publisert på blogg.botnmark.com, og er gjengitt her med tillatelse fra forfatteren.

 

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Ny økonomi Samfunn i endring

Video: Sacred economics med Charles Eisenstein

Sacred economics with Charles Eisenstein

Charles Eisenstein har skrevet en bok om det han kaller “sacred economics“. Tankene hans krever en endring av vårt økonomiske system, slik også Ross Jackson snakker om.

Eisenstein legger blant annet vekt på hvordan samfunn bygges og holdes sammen av en givermentalitet og det faktum at mye av det vi trenger egentlig er gratis. I et kapitalistisk marked er middelet for å oppnå suksess å gjøre det som er gratis og det vi tidligere ga til hverandre om til et produkt eller en tjeneste som nå omsettes i et marked. Da faller limet i samfunnet (communities) bort og vi føler enda større seperasjon enn tidligere.

Se denne kortfilmen med Charles Eisenstein hvor han forteller mer om sacred economics.

 

Relaterte artikler og linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker Mindfulness

Å lytte med hjertet – mer enn en metode

Trening i helhjertet kommunikasjo

Nå i helgen holdt jeg workshopen Vekk din indre LIVSKRAFT om kommunikasjon og lederskap fra hjertet. Det er nesten så jeg lurer på hvem som får mest igjen for det; deltagerne eller jeg?

Hver gang jeg deltar i denne flotte prosessen over tre dager blir jeg både takknemlig, ydmyk og lykkelig. Jeg tror ikke jeg kan finne en større glede enn å se mennesker jeg knapt kjenner bryte gjennom barrierer, transformere blokkeringer og gjenfinne sin livskraft på denne måten.

Helhjertet kommunikasjon

Én av de viktigste erfaringene mange gjør i løpet av disse dagene er å separere budskapet sitt og å lytte med hjertet. Din kommunikasjon kan transformere det som står i veien for den gode relasjonen til mennesker du bryr deg om, og som du kanskje skal jobbe sammen med mot felles mål. Derfor lærer jeg bort det vi kaller helhjertet kommunikasjon.

Helhjertet kommunikasjon er mer enn en metode. Det er en erfaring og visdom om å lytte like mye inn i seg selv som til den andre, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos begge partene i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger i relasjonen, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

Jeg kunne sagt mye om hva helhjertet kommunikasjon er, hvordan det fungerer, hva du vil oppleve når du mestrer det osv, men faktum er at dybden i helhjertet kommunikasjon er vanskelig å forstå uten å erfare den. Og det gjør du best i en konkret situasjon sammen med dine kolleger, medarbeidere, partner eller andre kursdeltagere.

Jeg har hatt coacher på kurs som har innrømmet i plenum at de virkelig trodde de var gode lyttere – helt til de deltok i øvelser i helhjertet kommunikasjon. Det er forskjell på å lytte, og å lytte med hjertet. Og den forskjellen merker personen du kommuniserer med også. Hele relasjonen endres på en magisk måte og løftes til et nytt nivå – fra adskilthet til enhet. Det er denne enheten menneskene i organisasjoner som virkelig vil lykkes i dag trenger å erfare.

Den som faktisk tar lederskap starter med seg selv.

Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Omtale av bøker

Raushetens tid – en bok du skal unne deg og dine venner

Kathrine Aspaas - Raushetens tid

Kathrine Aspaas har lenge hørt til elitelaget i norsk presse som finansjournalist og kommentator i Aftenposten. Så brøt hun og kom tilbake etter tre år med en gave til oss alle, boken Raushetens tid. Fra misunnelse til beundring.Kathrine Aspaas - Raushetens tid

Hun byr på en overflod av raushet og livsvisdom. Boken er like frodig, morsom og talentfull som Kathrine selv. Under boklanseringen nylig fikk vi til overmål glede oss over at hun er en habil jazzsangerinne og musiker.

“Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.” Kathrine Aspaas

Høydepunktet i boken er kapitlet om pressen. Hvorfor skal pressen alltid være ute etter å avsløre dritt? Hvorfor fremheve all negativiteten som samlet gir et falskt bilde av virkeligheten, et nyhetsbilde som er helt ute av proporsjoner? Les kapittel 5 og nyt det.

Svakheten i boken er at det mangler et kapittel om hjertet og den nye hjerteforskningen. Det ville ha moderert kapitlet om hjernen og hjerneforskningen. Men det er ikke så farlig, det hadde bare gitt ytterligere argumenter for bokens hovedpoeng.

Raushetens tid er ikke en dyptpløyende bok og den bringer lite nytt for dem som har fulgt godt med, men den gir oversikt og innsikt. Dette er først og fremst en bok om åpenhet, om lettelsen og friheten som bor i åpenheten. Boken er glitrende og rampete skrevet, men først og fremst personlig, ærlig og klok.

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

 Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Omtale av bøker

Dialog – en praktisk veileder

Bokomslag - Dialog, en praktisk veileder

Bokomslag - Dialog, en praktisk veilederMarjorie Parker og Lise Hannevig har skrevet boken ”Dialog – en praktisk veileder” som kom ut på Flux forlag våren 2012. Boken er som den lover en svært god praktisk veileder for innføring av dialog i en virksomhet. Jeg liker boken av flere grunner og fant egentlig bare én ting jeg savner ved den.

Boken er liten i format og kort i sidetall. Det er faktisk en styrke for en bok som kaller seg en praktisk veileder. For det gjør den praktisk, rett på sak, veldig konkret og enkel å ta med seg for eventuell referanse i det praktiske arbeidet med dialog. Språket i boken er godt og ukomplisert. Teksten er krydret med små sitater i begynnelsen på hvert kapittel og enkelte korte historier fra forfatternes eget arbeid for å illustrere poengene i teksten. En beskjeden, men god bruk av sammenstillinger i tabeller og punktlister gjør teksten også oversiktlig og lett tilgjengelig.

Forfatternes egen definisjon av dialog

”Dialog, slik vi forstår og bruker ordet i denne boken, handler om å invitere en gruppe mennesker til en form for samtale der den enkelte og gruppen får anledning til å utforske og overskride vante tankemønstre og bevege seg ned på et dypere samtaleplan som åpner for innovative strategier. […] Dialog, slik vi her bruker begrepet, handler om å nyttiggjøre seg gruppens samlede kraft og innsikt.”

(Dialog – en praktisk veileder, s. 18)

Boken er delt inn i sju korte kapitler

  1. Dialog – en aktuell møteform
  2. Holdninger og handlemåter som fremmer dialog
  3. Hvilke spørsmål egner seg for dialog?
  4. Hvordan komme i gang med dialogmøtene
  5. Hvordan støtte opp om dialogen
  6. Avrunding av et dialogmøte
  7. Ringvirkninger av dialog

Forfatterne har også lagt ved en fyldig litteraturliste bakerst i boken for den som ønsker å fordype seg ytterligere.

Et lite savn

For de aller fleste vil nok denne praktiske lille boken være nok for å komme i gang med dialog i sin organisasjon – rent teoretisk. For i praksis kan det være godt å få starthjelp av noen som har gjort det før. Det er nemlig ikke det å vite teoretisk hva en dialog bygger på som er det vanskelige, men å skape det rommet hvor dialogen kan få blomstre og utfolde kreativitet og visdom. All min erfaring tilsier at det er én portal til gode dialoger – og det er bevisst tilstedeværelse, også kalt oppmerksomt nærvær eller mindfulness. Det kunne boken lagt mer vekt på, selv om ordet tilstedeværelse er nevnt én gang. Uansett så vil oppmerksomt nærvær ikke være noe du leser deg til. Det må erfares og deretter trenes inn. Til det kan det være godt å få litt guiding.

Les boken og prøv i praksis

Alt i alt vil jeg anbefale boken for deg som ønsker å utforske dialog som metode for bedre møter, større kreativitet og et dypere fellesskap i din organisasjon. Boken får du kjøpt her. Les den og prøv ut i praksis – for den som intet våger, intet vinner!

PS! Har du erfaringer med bruk av dialog eller har lest boken selv? Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor. Takk.

Kjøp boken din her og støtt LeveBevisst.no

Aktuelle lenker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mennesker

Jeg har begynt å gi livet mening

What is the meaning of life?Skrevet av Tor Bertil Namskau
Gjesteskribent på LeveBevisst.no

I søken etter meningen med livet, har jeg kommet til at jeg antagelig aldri vil finne meningen med livet. Jeg har derfor begynt å gi livet mening. For meg og kanskje for andre.

I forsøket på å gi mening til mitt og andres liv, ser jeg at det å gjøre noe for andre kanskje er det viktigste for meg. Når det jeg gjør har betydning for andre, da får jeg en betydning i en verden av utfordringer og muligheter.

Jeg har innsett at mine og andres utfordringer gir meg uante muligheter. Jeg blir ofte skremt og redd av både utfordringene og mulighetene, men jeg føler stor glede når jeg klarer å bekjempe min frykt, og går noen skritt inn i det ukjente, ut i en verden av muligheter.

Når jeg ser hvor stor betydning det har for meg at jeg får anledning til å bety noe for andre, ønsker jeg å bidra til at flere kan få oppleve det samme. Kanskje kan vi sammen bety enormt mye for et enkelt menneske, eller kanskje for mange enkeltmennesker?

Categories
Mennesker

Våger du å be om hjelp?

It is ok to ask for help - Carol Finlayson

Så vidt jeg har erfart finnes det ingen fasit for livet, ikke noe rett svar for hvordan ting skal skje. Men det finnes mindre gode, og gode, måter å håndtere det vi møter på.

Å møte livets nedturer med motstand, fornektelse og lukkethet kan fort føre galt av sted. Det har jeg selv erfart. Den erfaringen var viktig for meg. Den lærte meg å lytte mer til hjertet. Og den lærte meg å be om hjelp.

Å møte livets motgang med kjærlighet kan være å våge å si: “Jeg trenger hjelp!” Det er helt ok. Det er en anerkjennelse av at du har det vanskelig. Alt du fornekter vil vedvare. Derfor er anerkjennelse en vesentlig ingrediens i å snu situasjonen.

Det motsatte av å møte livet med kjærlighet er å møte livet med frykt. Da overtar ditt ego styringen av livet ditt. Egoet har en tendens til å ville overbevise deg om to myter:

  1. Å be om hjelp gjør meg sårbar, og dermed utrygg
  2. Det er bare mislykkede mennesker som ber om hjelp

Det er greit å huske på at ditt egos oppgave er å beskytte deg, altså holde deg trygg så du overlever. Det er en god egenskap. Men det hender at egoet er så ivrig i sin jobb at det motsatte skjer, og du avstår fra å be om hjelp som du trenger nettopp for å føle deg trygg. En annen side ved ditt ego er at det hjelper deg å føle stolthet over det du får til. Ulempen er at denne stoltheten kan bli så sterk at du føler nederlag ved å be om hjelp som du egentlig trenger.

Hvis du har lyst til å lese mer om de to mytene ved å be om hjelp kan jeg anbefale denne bloggen til Carol Finlayson.

Og en liten ting til slutt:
Jeg tror ikke vi er skapt for å klare alt selv. Det er kanskje derfor vi er så mange til å hjelpe hverandre her på jorden..?

Categories
Mennesker

Da var det slutt. Nå begynner det.

Photo by Geir Hagberg

Da var det slutt. På ferien altså. Jeg er tilbake i byen med hele familien, og jeg tror vi er så klare for en ny høst som vi kan bli. Klare for det ukjente, det nye, det skumle og det spennende. Det er tid for å utfolde noe nytt, oppdage nye sider ved virkeligheten, ta bevisste valg og skape det vi ønsker oss. Jeg vet ikke sikkert, men jeg har tillit til at det vil gå bra.

Rom for å utfolde sitt potensial

Minstemann er på plass i barnehagen igjen. Han er alene nå. Uten storebror i betryggende nærhet. Flere andre venner har også sluttet i barnehagen denne sommeren. Med tårevåte øyne sier han at han savner dem alle sammen, og at storebror fortsatt er hans beste venn. Slik får han én av de mange erfaringer av å miste som livet vil gi ham, samtidig som han på sin måte uttrykker kjærlighet til storebror og vennene. Jeg er glad for at denne erfaringen for ham preges mer av kjærlighet enn av frykt. Denne høsten vil kanskje lære ham noe viktig om å klare seg på egenhånd og om å bygge nye relasjoner. Men fremfor alt er dette hans mulighet til å utfolde sitt potensial utenfor rammen av å være lillebror. Han skjønner nok ikke selv hva det innebærer, men allerede første dagen tilbake i barnehagen så vi noe vokse frem i ham. Noe som vi bare har sett konturene av tidligere. Uredd som han er, går han inn i det ukjente med et åpent sinn. Dette kan bli hans høst. Nå begynner det.

Å se forbi det vi ser og hører

Storebror er stolt som en hane av sin nye skolesekk. Tre uker på aktivitetsskolen – som SFO nå heter – gir ham en rolig tilpasning til sin nye tilværelse før undervisningen starter. Som foreldre er vi like spent som ham. Dette blir en lærerik høst på så mange måter. Lese og skrive kan han allerede, så det skal gå greit. Men han har andre utfordringer som vi er smertelig klar over.

Det viktigste vi har lært oss er å forsøke å se forbi det vi ser og hører og i stedet se etter intensjonen bak hans atferd. Hva er det egentlig han vil? Hva er det egentlig han trenger fra oss? Som når han brått begynner å tulle og tøyse midt i et gjøremål, eller plutselig skal kose i stedet for å gjøre det han ble bedt om, eller blir illsint og hyler når han skal gjøre noe nytt og noen ganger helt dagligdags. Hva er det da som skjer? Vi skjønner det ikke alltid, men vi forsøker å vise ham respekt ved å se én gang til før vi gjør noe (re-spektare; (latin) å se igjen, se tilbake). Vi prøver å gripe intensjonen bak hans handlinger. Det krever at vi er 100% til stede i situasjonen uten at våre egne egoer får lov til å overta styringen. Det er ikke alltid like lett når det går en kule varmt, men når vi klarer det oppdager vi som regel at han ikke er fjollete, vanskelig eller rampete. Det er bare hans måte å vise sin fortvilelse eller be om hjelp når han ikke får til noe akkurat slik han vil at det skal være. For han stiller høye krav til hva han skal få til, og vil helst klare det perfekt med en gang. Det er slik han er, og det må vi leve med.

Denne atferden skaper noen utfordringer i hverdagen, og kan gjøre det vanskelig for ham i skolen. Mine velmenende formaninger om at han selv velger om ting skal være lett eller vanskelig, at ingen ting er umulig og at han kan få til alt det han velger å få til hvis han øver, ser ikke ut til å nå helt inn hos ham. Ikke nå. Samtidig husker jeg selv hvor tøffe tilbakemeldingene og ”dommen” fra medelever kan være. Akkurat det gjør litt vondt i en fars hjerte. Men det er hans liv. Han må erfare det selv. Alt jeg kan gjøre er å være der for ham når det kommer, og ikke minst; hjelpe ham til å finne tydeligere måter å be om hjelp på. Klarer vi det sammen kan dette bli hans høst. Nå begynner det.

Et bevisst valg

Kjæresten min, og guttenes mor, går også inn i noe nytt denne høsten. Det siste hun gjorde før sommeren var å si opp en krevende forskerstilling og hoppe ut i det ukjente. Det ligger et bevisst valg til grunn for denne handlingen. Ved å lytte til sin indre stemme og ta hensyn til egne følelser, ønsker og behov kan hun følge sin inspirasjon på en måte som kjennes rett for henne. Hun vil ha mer tid og overskudd til seg selv, til familien og ungene, til det som kjennes viktig – til å være. Kort sagt mer overskudd til å leve det livet hun ønsker.

Jeg tror det er mange som drømmer om å gjøre det samme. Slik jeg ser det handler det om å ta seg tid til å kjenne etter hva som kjennes rett for deg – og så våge å ta et valg. Du kan aldri sikre deg helt. Du kan aldri bli helt klar for det ukjente. Men du kan følge det som kjennes riktig for deg, og så ha tillit til at resten ordner seg. Et zen ordtak jeg liker sier: ”Jump, and the net will appear”. Min kone har tatt sitt valg og hoppet. Nå begynner det.

Slipp skaperkraften løs

Jeg slipper ikke unna omveltninger denne høsten jeg heller. Hvorfor skulle jeg? Det er få ting jeg lærer mer av! Det er for øvrig en overbevisning som i seg selv er med på å skape nettopp den virkeligheten. Når jeg ikke lenger er tjent med den vil jeg skifte overbevisning…

Rett før sommeren gikk luften ut av et par prosjekter jeg jobber med. Samtidig fikk jeg vite at et årelangt, lærerikt og svært givende samarbeid nå er over, eller i alle fall går over i en helt annen form. Det føltes et øyeblikk som om verden raste litt sammen rundt meg. Men en slik følelse varer sjelden mer enn noen timer hos meg. Da har jeg kjent skikkelig på følelsene og tatt ut informasjonen i dem. Så løfter jeg blikket og begynner å se nye løsninger. Gode løsninger passer til de eksisterende behov. Noen behov er logiske og rasjonelle, slik som behovet for inntekt, men de fleste er litt mindre åpenbare. Derfor søker jeg også innover for å kjenne etter hva som er viktig for meg akkurat nå. Det gjør jeg blant annet gjennom meditasjon. Og så minner jeg meg selv om mine kjerneverdier så de alltid står klart for meg. Mine kjerneverdier har jeg funnet frem til gjennom den samme gode prosessen som jeg tilbyr mine samtaleklienter. Med klarhet i kjerneverdiene er det mye lettere å styre i tråd med grunnfjellet i meg selv når jeg står i et veiskille som nå.

Engasjement har jeg aldri manglet, men erfaring har lært meg at prosjektene jeg engasjerer meg i må stemme med den jeg er. Derfor forlater jeg av og til gode prosjekter som ikke stemmer overens med mine verdier og behov. La heller andre realisere dem. Jeg opplever at stadig flere mennesker tar slike bevisste valg og forlater arbeidsplasser og prosjekter som ikke stemmer overens med deres verdier og drømmer om et godt liv. Jeg har mine egne drømmer og visjoner. De vil jeg virkeliggjøre sammen med mennesker som vil hverandre vel og som deler visjonen om en verden styrt mer av kjærlighet enn av frykt. Dette blir en spennende høst. Nå begynner det.

En kollektiv transformasjon?

Denne sommeren markerer slutten på noe og starten på noe nytt for alle i min familie. Men kanskje er vi bare et bilde på noe mye større? Kanskje markerer tiden vi nå er inne i slutten på et helt samfunn, slik vi kjenner det, og begynnelsen på noe nytt – for oss alle? Jeg velger å tro det. Jeg håper det. Men jeg tror ikke det skjer uten at mange nok enkeltindivider velger å leve bevisst med oppmerksomhet på hva vi tenker, hvilke følelser vi sender ut og hvilke behov vi egentlig har – både materielle og åndelige – og at vi deler dem, snakker om dem og anerkjenner dem hos oss selv og hverandre. Da kan vi se forbi det vi ser og hører. Da kan potensial få utfolde seg. Da kan vi ta bevisste valg, og la skaperkraften slippe løs til samfunnets beste. Det er det jeg tror på. Og jeg kjenner at det blir bra.

La en ny tid komme.
Det er Nå det begynner!

Categories
Mennesker Utvalgte artikler

Og vi er alt som er akkurat nå

Jeg erfarer det igjen og igjen,
når jeg retter oppmerksomheten
mot det lille skjøre øyeblikket som er nå,
at uro blir snudd til fred,
og ønsket om å gjøre
blir snudd til gleden ved å være;

som når jeg sitter ved sengekanten
og holder hånden til en liten gutt
som stille sovner inn i natten.

Hvordan kunne jeg ønske å være et annet sted?
Hva kan overhodet være viktigere
enn å holde denne lille hånden i kveld?

Jeg kan redde verden i et annet øyeblikk, tenker jeg.
Dette øyeblikket er hans – og mitt.
Vi er ett.
Og vi er alt som er akkurat nå.

Det holder for meg.
Det holder for ham.

Jeg kjenner takknemlighet.

 

Liknende artikler

Categories
Mennesker Samfunn i endring

Når er våre følelsesutbrudd en overreaksjon?

Debatten rundt terroren vi opplevde 22. juli 2011 har gått inn i en ny fase. Ap og Frp beskylder nå hverandre for å innta offerroller i kjølvannet av de grusomme hendelsene i sommer.

Jeg skal ikke gå inn i en analyse av saken og de politiske uttalelser som har falt fra Stortingets talerstol, det har Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, allerede gjort på en utmerket måte. Derimot er det kommentaren fra en leser av Lerøs analyse som i dag inspirerte meg til å skrive om samfunnets syn på utløp for følelser. Setningen nedenfor er hentet ut fra leseren Stian N. sin kommentar:

Continue reading “Når er våre følelsesutbrudd en overreaksjon?”
Categories
Mennesker

Slik håndterer du late kolleger

Late kolleger?

Late kolleger?Er du en av dem som opplever kolleger som tar lange lunsjpauser, bruker mye tid på Facebook eller lurer seg unna arbeidsoppgaver? Slapp av! Det finnes råd.

Stever Robbins er ekspert på produktivitet og entreprenørskap. I magasinet Forbes gir han tips om hvordan du kan håndtere situasjoner med late kolleger. Til noens skuffelse går ikke rådene ut på å få andre til å endre seg.

Robbins første tips er rett og slett at du ikke skal la deg distrahere. Du vinner mye på å ignorere at kollegaer bruker store deler av dagen på Facebook eller iPhone. Stever Robbins konstaterer imidlertid at vi mennesker er rare når det kommer til dette punktet. Han sier til Forbes at mange er villige til å bruke mer tid på å irritere seg over at kollegaer ikke gjør jobben sin enn på å gjøre sin egen jobb.

Et annet tips er å ikke ta etter. Det er lett å tenke at hvis kollegaen kan være lat i arbeidstiden, så kan du også være det. Men er det egentlig det du vil?

Å ikke la seg irritere og påvirke er én side av saken. Det er imidlertid heller ikke lurt å dekke en kollega som lurer seg unna. Ikke lek barnevakt, råder Robbins.

La oss utdype Robbins sine gode tips

Robbins første tips er i grunnen en øvelse i å være bevisst til stede i nået (mindful). Du observerer dine egne tanker og følelser knyttet til din kollegas unnasluntring som, ja nettopp, dine egne tanker og følelser. Så anerkjenner og rommer du dine tanker og følelser, uten å dømme. Det med ikke å være dømmende er et vesentlig poeng i mindfulness. Deretter slipper du tankene og følelsene og fortsetter med det du skal gjøre.

En slik tilstedeværende atferd gjør det mulig for deg å følge Robbins andre tips. Det gir deg nemlig anledning til å kjenne etter hva ditt eget behov er i sakens anledning, og følge det. Og ditt egentlige behov er kanskje ikke å gjøre det samme som du misliker at din kollega gjør?

Når vi bruker tid og krefter på å irritere oss over andres opptreden er vi ikke til stede i situasjonen – vi agerer ut fra ego. Det er lite konstruktivt og skaper stress.

Når du er bevisst til stede i livet og tar ansvar for det som er ditt, følger du Robbins tredje tips om ikke å leke barnevakt. Å påta seg ansvar for andre menneskers atferd, enten det er familie, venner eller kolleger, tapper deg bare for energi og skaper stress. Konsentrer deg heller om å ta ansvar for det som er innenfor din kontroll. Det betyr deg selv.

Bevisst tilstedeværelse, ansvarlighet, tydelighet og fokusert handlekraft er alle viktige elementer i å lede fra hjertet. Peter F. Drucker er tydelig når han sier at den eneste personen en leder egentlig trenger å lede, er seg selv. Nettopp derfor startet jeg og min kollega lederutviklingsprogrammet Leadership by Heart. Samfunnet vårt er i endring, og lederskap fra hjertet er lederskap for en ny tid.

Ha et godt nå!

Aktuelle linker
Categories
Samfunn i endring

Dette vil Mayaindianerne at du skal vite

Mayan Ceremony in Oslo
Klikk for større bilde

Nylig var Mayaindianerne på besøk i Norge, som ett av fire steder i verden de mener er viktig for utvikling av menneskeheten. Mayaindianerne var representert ved the Mayan Elders som bærer visdommen fra deres forfedre og en beskjed til oss alle om den tiden vi lever i nå. Jeg var så heldig å få overvære en rundebordskonferanse med the Mayan Elders i regi av Guatemalas ambasade i Norge og Norsk Taijisenter. Rundebordskonferansen varte i to timer og ble avholdt mandag 26. september 2011 på Norsk Taijisenter, i det vakre Havnelageret i Oslo.

Kort oppsummert er dette Mayaenes budskap til oss

  • Vi må koble oss til hverandre og til naturen (Moder jord) så vi gjenoppretter balanse. Når alt kommer til alt kan vi ikke spise penger!
  • Ditt første og viktigste ansvar er til deg selv. Det neste ansvaret er til din familie. Deretter til ditt samfunn, og til slutt til universet.
  • Vi må forlate den fryktkulturen vi nå lever i.
  • 2012 vil bringe balanse, harmoni, kjærlighet og lykke.

Her har jeg også funnet en kort video med en melding fra en av the Mayan Elders.

Tradisjonell ildseremoni

Dagen etter rundebordskonferansen avholdt Mayaene sin tradisjonelle ildseremoni i Middelalderparken i Gamlebyen. Ildseremonien er et hellig rituale til ære for Pachamama (Moder jord) der vi alle fikk ofre blomster, frukt eller grønnsaker til jorden.

I følge Mayaindianerne selv er det andre gang i historien at denne hellige ildseremonien blir gjennomført utenfor deres eget land. Det føltes derfor som en stor ære å få overvære seremonien. Flere jeg kjenner kunne etterpå fortelle at de kjente utrolig sterke energier under seremonien, og at jorden bokstavelig talt pulserte kraftig når de la hendene på bakken. Dessverre satt jeg oppå en mur og hadde en liten gutt å holde fast, så jeg fikk ikke selv langt hendene på bakken. Kanskje neste gang…

 

Aktuelle linker
Likte du denne artikkelen?
Del den med dine venner på sosiale medier og hjelp oss å spre budskapet. Takk!
Categories
Mindfulness

Hva vil det si å møtes i sannhet?

Å være helt ærlig betyr for meg å fortelle om virkeligheten slik jeg opplever den. Jeg kan ikke fortelle om noe slik det er – objektivt sett – fordi det kanskje ikke finnes noen objektiv sannhet? Jeg kan bare fortelle om noe slik det er for meg – subjektivt sett – fordi alt som er oppleves individuelt.

Å fortelle sannheten er da å være ærlig om mine egne opplevelser, om min versjon av virkeligheten.

Å møtes i sannhet er å være helt ærlig om mine opplevelser i møtet med et annet menneske. Det er å ta ansvar for det som er mitt – mine observasjoner, mine tanker, mine følelser og mine behov, som oppstår i møtet med den andre. Og så sette ord på det uten å vurdere eller dømme den andre.

Å møtes i sannhet opplever jeg å ha transformerende kraft.
Det gjør noe med relasjonene mellom oss.
Det gjør noe med situasjonen vi befinner oss i.
Det utløser kreativ energi og forløser potensial fordi det løser opp i de energiblokkeringene som våre undertrykte følelser og behov skaper.

Å møtes i sannhet er begynnelsen til å skape den verden vi alle ønsker oss.
Og det hele begynner hos deg.

Er du klar for å møte dine venner, din livspartner, dine barn, dine kolleger og sjefen i sannhet?

 

PS! Denne teksten er inspirert av Jon Schau sin bok Jons bok 2, som jeg har omtalt her. Ordene er likevel mine, og det er mine egne refleksjoner og erfaringer jeg beskriver. Og så er det bare sant hvis det er sant for deg…

Bildet har jeg lånt her

 

Hvis du likte denne artikkelen vil du kanskje også like:

 

Categories
Mindfulness Utvalgte artikler Øvelser & Tips

Slik rommer du andres følelser

Jeg opplever ganske ofte at når jeg setter ord på følelser som romsterer inni meg, så blir jeg møtt med meninger, motargumenter, forklaringer eller løsninger til mine følelser. Da blir det fort veldig vanskelig.

Dessverre opplever jeg alt for ofte at det er slik vi møter hverandre. Vi klarer ikke å lytte til hverandres følelser uten å blande inn det som er vårt eget. Vi skal helst mene noe om det den andre sier. Eller så har vi løsningen for den andre. Og selvsagt har vi ikke spurt hva den andre trenger fra oss – hva det egentlige behovet er. Dermed er det bare vårt eget ego som får møtt sitt behov for å komme til orde eller ha rett.

Det kan være vondt å bli analysert, fortolket, misforstått og bedømt. Særlig hvis det skjer ofte. Da er det lettere å tie om det jeg føler. Legge et lokk på det, eller i alle fall holde det for meg selv. Det er synd.

For det ligger mye potensial i følelsene våre. Det ligger mye uforløst kreativitet og kraft i følelser det ikke blir satt ord på.

Jeg har ofte bare behov for å få sette ord på det jeg føler – uten at det skal analyseres, tolkes, besvares eller følges opp med forslag til løsning. For det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger å få uttrykke følelsene fordi det hjelper meg selv i å få tak i informasjonen som ligger i dem. Og den informasjonen hjelper meg til å få kontakt med mine dypeste behov slik at jeg kan ta bevisste valg i vanskelige valgsituasjoner i livet mitt.

Det jeg trenger er anerkjennelse for det jeg føler her og nå.

Det betyr ikke at det vil være slik for bestandig.
Det betyr ikke engang at det behøver å være slik om fem minutter fra nå.
Men det er slik for meg akkurat nå.
Det holder!

Slik kan du romme andres følelser på en måte som vil forløse potensialet i situasjonen

  1. Mens du lytter til den andre retter du samtidig oppmerksomheten mot din egen pust. Husk du skal fortsatt lytte til den andre.
  2. Se for deg at du på hvert innpust trekker alle tankene dine og alle følelsene dine inn gjennom ditt eget hjerte. Alle tankene og følelsene som oppstår i deg mens du lytter til den andre er velkommen inn i hjertet ditt.
  3. Tenk deg at hjertet ditt anerkjenner og velsigner alle tankene og følelsene dine for akkurat det de er; dine tanker og følelser her og nå.
  4. På hvert utpust ser du for deg at du slipper alle tankene og følelsene ut igjen fra hjertet ditt, tilbake dit de kom fra, med hjertets velsignelse.
  5. Gjenta dette i en rolig pusterytme, mens du hele tiden lytter til det den andre deler med deg.
  6. Kjenn hvordan du kan romme alt det den andre sier, akkurat slik det er, uten behov for å mene noe om det. Slik anerkjenner du den andres følelser.

Vær åpen for hva som skjer videre. Følg intuisjonen og hjertet ditt.
Alt er som det skal være.
La det skje som skjer.

Lykke til
hjertelig hilsen
signatur GeirKlikk for flere øvelser & tips

Har du prøvd denne øvelsen?
Del dine erfaringer med nye lesere (bruk kommentarfeltet). Takk for at du deler!
Categories
Mindfulness

Å møtes på ordentlig

For noen uker siden holdt jeg en workshop sammen med Jon Schau fra Hippe Media. Workshopen ble holdt på Miruja i Morgedal der ca 25 mennesker var samlet for å møtes på ordentlig. Utover tittelen på workshopen – Å møtes på ordentlig – visste jeg ingen ting om hva som skulle skje i løpet av de to dagene vi skulle være sammen. Deltagerne visste heller ikke hva som skulle skje. Ikke Jon heller. Det ga noen spennende muligheter.

Continue reading “Å møtes på ordentlig”
Categories
Mennesker

God jul med færre forventninger

Du ønsker å være lykkelig i jula, gjør du ikke? Kanskje har du store forventninger til hvordan alt skal være, hva som skal skje og hvordan folk skal ha det, eller ta det?

Desember måned gir mange av oss forventninger om godt samvær, god mat, glede og julefred. Paradoksalt nok er min erfaring at mange forventninger nettopp er det som kan gjøre oss mindre lykkelige. Og da tenker jeg selvfølgelig på alle de brutte forventningene. For ting blir veldig ofte ikke slik vi hadde forventet eller forestilt oss at de skulle bli.

Continue reading “God jul med færre forventninger”